Måned: februar 2018

Novap lanserer egen varmepumpepris for større anlegg

Et smoltanlegg, et meieri og en energisentral basert på kloakk kjemper om prisen for større varmepumpeanlegg. Med en ny klasse er finaleheatet for årets varmepumpepriser større enn noensinne.

Til nå har Norsk Varmepumpeforening delt ut to årlige priser: Årets varmepumpepris og Årets varmepumpekommune. For 2018 blir det varmepumpepris for bygg, for større anlegg og for kommuner.

– Vi ser at det er et ganske stort spenn fra varmepumper i boliger, skoler og enkeltbygg til store systemer i energisentraler, prosessindustri eller nær- og fjernvarme. Derfor synes vi det er riktig å dele varmepumpeprisen i to, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen.

Juryen består av Enova og Norsk Varmepumpeforening, og har nominert disse tre kandidatene i klassen større varmepumpeanlegg:

Smolten AS
Rørosmeieriet AS
Triangulum Stavanger

Smolten AS

På Innhavet i Hamarøy kommune bygger Nordlaks sitt datterselskap Smolten AS et av verdens største landanlegg for smoltproduksjon. Riktig temperatur er avgjørende for å få fisken til å vokse.

Tre ammoniakk-varmepumper med 1.270 kW varmeeffekt er allerede i drift, og hver varmer opp 7.000 – 8.000 liter vann i minuttet. Disse varmepumpene dekker eksisterende anlegg som har gjennomstrømming.

Råvann inn i anlegget forvarmes først i en avløpsveksler, og deretter av varmepumpene. Vannet heves fra to-tre grader til 14 °C, og det betyr supergunstige forhold for varmepumper. Effektfaktor for selve pumpene er ca. 10, og medregnet veksleren er effektfaktoren opp mot 30.

Fra før har Smolten fire ammoniakkvarmepumper i Mørsvikbotn cirka 4 mil lengre sør, og de har vist seg å være både driftssikre og effektive. Ammoniakk gir veldig høy effektfaktor ved temperaturområdet i anleggene.

Med sju like varmepumper har Smolten valgt å ha fullt reservelager, siden driftsstans i anleggene kan koste opp mot 100.000 kr i døgnet. En fjerde varmepumpe skal installeres i 2018. Den vil hente energi fra sjøvann for å varme vann i det nye resirkuleringsanlegget på ca. 140.00 m² som bygges nå.

Varmepumpene er levert av FrioNordica AS.

Rørosmeieriet AS

Energibehovet ved Rørosmeieriet handler energibehovet først og fremst om å kjøle ned, men meieriet har også et stort behov for varmtvann til pasteurisering.

Tidligere skjedde dette ved å bruke strøm til kjøling via tradisjonelle kjølemaskiner, og oljekjel til å varme opp varmtvann. Nå har det økologiske meieriet fått to miljøvennlige og effektive CO₂-varmepumper som løser oppgavene på en langt smartere måte.

På kald side leverer CO₂-varmepumpen -5 °C til glykoltanken som dekker kjølebehov. Varmeoverskuddet fra denne nedkjølingen kan utnyttes direkte, siden CO₂-varmepumper kan levere varmtvann på over 80 °C. Av HMS-hensyn løfter varmepumpen nå nettvannet fra 5 °C til 76 °C.

Forskjellen mellom kjølebehov og varmebehov balanseres med energilagring: På varm side med 12 akkumulatortanker, totalt 4800 liter vann på 76 °C, på kald side med glykoltank (nå 6.000 liter ved -4 til -8 °C) og en isbank. Under full produksjon på ukedagene er effektfaktoren for løsningen hittil rundt 4. Kapasiteten i anlegget er foreløpig ikke fullt utnyttet.

Produksjonen vil øke når meieriets avdeling på Tolga kommer tilbake til Røros om halvannet år, og anlegget vil bli optimalisert. CO₂-anlegget er produsert i Trøndelag og levert av Cadio AS.

Triangulum Stavanger

Stavanger kommune har etablert en ny energisentral som et av delprosjektene til EU-prosjektet Triangulum i Horizon 2020-programmet.

NOMINERT: Den nye energisentralen basert på kloakk ligger i kjelleren i Stavanger svømmehall, og henter energi fra avløpstunnelen like ved. (Foto: EU-prosjektet Triangulum)
NOMINERT: Den nye energisentralen basert på kloakk ligger i kjelleren i Stavanger svømmehall, og henter energi fra avløpstunnelen like ved. (Foto: EU-prosjektet Triangulum)

Målet var å redusere klimagassutslipp med 75 % sammenlignet med den gamle energisentralen. Den lå i kjelleren til Stavanger svømmehall, og brukte gass og strøm. Den nye sentralen henter hovedsakelig varme fra kloakk, med biogass fra Lyse som spisslast. Biogassen produseres fra den samme kloakken.

I det ferdige utviklede byområdet var kloakk den eneste energikilden som kunne gi ønsket energi- og effektdekning til akseptabel kostnad.

To varmepumper på 250 kW hver henter varme fra kommunens avløpstunnel like ved, med indirekte varmeopptak. Varmevekslere er plassert i bunnen av tunnelen. Varmepumpene er dimensjonert for årlig energileveranse på ca. 2 millioner kWh. I tillegg kan de settes i kjøledrift om sommeren og dumpe overskuddsvarmen til kloakken.

Kuldemediet er R-1234ze som har lavt globalt oppvarmingspotensial. De første åtte månedene med drift hadde varmepumpene gjennomsnittlig effektfaktor på 3,8 med utgående temperatur opp mot 60 °C. Stavanger kommune har vært byggherre, Norconsult AS har hatt prosjekteringsansvar, mens varmepumpene er levert av Klimaservice AS.

Slik skal Enova få fart på energieffektiviseringen av bygg

Nå utlyser Enova en konkurranse for å få fram ideer til forretningsmodeller som kan få fart på markedet. Samtidig varsler de endringer i støttetilbudet til eksisterende bygg.

Til tross for at mange tiltak er lønnsomme går det for tregt med energieffektiviseringen av bygg. Nå utlyser Enova en konkurranse for å få fram ideer til forretningsmodeller som kan få fart på markedet. Samtidig varsler de endringer i støttetilbudet til eksisterende bygg.

– Bygg står for en stor del av energi- og effektbehovet i Norge. Samtidig ser vi at overgangen til lavutslippssamfunnet vil kreve et sikkert, effektivt, og så godt som hundre prosent fornybart energisystem. Vi vil derfor være tjent med å finne lønnsomme forretningsmodeller som kan frigjøre energi fra bygg- og eiendomssektoren, sier utviklings- og markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Enova lanserer derfor en konkurranse for å finne nye forretningsmodeller for ulike energitjenester som kan utløse det store potensialet vi har for redusert energi- og effektbruk i norske bygg. De beste forslagene kan få inntil 1 million kroner for å videreutvikle sitt konsept.

– Vi vet at det er et stort potensial for lønnsom energieffektivisering som ikke blir tatt ut. Vi vet også mye om hvorfor dette ikke skjer: Mange byggeiere mangler kompetansen til å etterspørre energieffektive tiltak, den økonomiske gevinsten kan fremstå som liten for den enkelte leietaker og byggeier, og rehabilitering og oppussing kan oppleves som en krevende prosess med alt det medfører av planlegging og koordinering med leverandører og leietakere. Spørsmålet blir da: Hvordan kan vi sørge for at de lønnsomme tiltakene likevel blir gjort?

Åpen konkurranse

Enova mener løsningen ligger i å stimulere de aktørene som ser forretningsmuligheter i å få ned energibruken i bygg- og eiendomsmarkedet.

– De som knekker koden vil potensielt kunne ta del i et marked på mange milliarder kroner i året, bare ved å gjennomføre det som fremstår som bedriftsøkonomiske lønnsomme tiltak. Og det finnes aktører med forretningsmodeller som har lykkes allerede. Vi ser for eksempel at flere norske kommuner har redusert energibruken sin med 30 prosent gjennom såkalte energisparekontrakter, samtidig som firmaene som har påtatt seg å gjennomføre tiltakene sitter igjen med en rimelig fortjeneste.

Konkurransen Enova nå utlyser har som formål å få fram flere løsninger og forretningsmodeller som på sikt kan gi oss et livskraftig energitjenestemarked.

– Digitaliseringen og framveksten av ny teknologi, og det økte fokuset på energi og klima fra både myndigheter og finansbransjen gjør at det er store muligheter nå. Vi vil komme i kontakt med de som ønsker å gripe disse mulighetene. Nøyaktig hvilke løsninger og forretningsmodeller som er de beste, vet vi rett og slett ikke. Det er derfor vi etterspør nye forslag.

Søknadsfristen for konkurransen er 30. mai.

Beste tilgjengelige teknologi

Enova vil fortsatt tilby økonomisk støtte til energieffektivisering av eksisterende bygg, men framover vil de rette støtten inn mot de som tar i bruk beste tilgjengelige teknologi ved rehabilitering og oppgradering.

– Ved å stimulere flere til å ta i bruk de beste løsningene blir energioppgraderingene av bedre kvalitet. Samtidig vil det bidra til at de beste løsningene vinner frem i markedet og etter hvert kan utkonkurrere det som i dag er hyllevare. Slik vil de på sikt endre markedsstandarden for rehabilitering og oppgradering, sier Leistad.

Han viser til at dette også har vært en viktig effekt av Enovas støtte til byggsektoren tidligere. Blant annet har Enova sett at U-verdien til vinduer har blitt stadig lavere. Et annet eksempel på markedsutviklingen er kjølediskene i dagligvareforretningene som tidligere var uten deksler og lokk, og dermed svært lite energieffektive. Nå ser du ikke slike gammeldagse løsninger nesten i en eneste butikk.

– Vi skal fortsette å flytte standarden. Da må vi prioritere de aktørene som strekker seg lenger enn å bruke tradisjonell hyllevare. Da får vi varig markedsendring raskere, sier Leistad.

I sum mener Enova at de grepene som nå tas vil ta byggsektoren raskere mot lavutslippssamfunnet.

– Vi tror det er helt nødvendig å tenke nytt på dette området, og vi skal få med oss innovative aktører i energitjenestemarkedet og ambisiøse byggeiere slik at vi lykkes med den nye strategien, sier Leistad.

Klima og effekt

Samtidig som Enova retter fokuset mot økt bruk av beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg, utvider de listen til å gjelde flere typer tiltak. Mens satsingen tidligere kun har konsentrert seg om energieffektivisering og konvertering fra fossil til fornybar energi, vil det etter hvert også bli mulig å få støtte til tiltak for effektutjevnende og alternative tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslipp.

– Selv om de direkte klimagassutslippene fra norske bygg er begrenset og vil bli tilnærmet null etter innføringen av forbudet mot oljefyring, er byggsektoren en kilde til klimagassutslipp gjennom hele byggets livsløp, fra byggeprosessen med materialbruk og transport, og rehabilitering, riving og avhending. Vi vil bidra med støtte til de som ønsker å gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere disse utslippene, sier Leistad.

I første omgang vil det bli gitt støtte til klimatiltak på byggeplass, men målet er også å inkludere materialbruk på tiltakslisten.

Enova varsler også justeringer i kartleggingsstøtten til eksisterende bygg. For å få flere til å gjennomføre tiltak senkes kravet til areal som må kartlegges fra 50.000 til 15.000 kvadratmeter. Samtidig vil det bli satt krav om innføring av energiledelse og energioppfølgingssystem eller inngåelse av energitjenestekontrakter med forpliktende energi- og effektresultater.

De nye programmene blir lansert i løpet av første halvår. Siste frist for å søke investeringsstøtte og kartleggingsstøtte etter dagens kriterier er 15.mars.

Boliger med oljefyr er mindre attraktive

Myndighetene har innført et forbud mot oppvarming av boliger med fossil olje og parafin med virkning fra 2020. Dette presser boligeierne til å gjøre et tiltak med oljefyren sin. Men, det er ikke det eneste som presser på, for folk flest synes nemlig boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger.

En oljekjel slipper ut like mye CO2 tilsvarende 4-8 personbiler i løpet av et år. Dette er ikke spesielt appellerende til nordmenn som er på boligjakt. I en undersøker YouGov har gjennomført for Enova, oppgir 63 % at de anser oljefyr som lite attraktive. Det kan fort få økonomiske konsekvenser for deg som planlegger å selge huset og foreløpig ikke har gjort noe tiltak med oljefyren.

LES OGSÅ: Energiverket AS erstattet flest oljefyrer med varmepumpe

Eiendomsmegler bekrefter nordmenns skepsis mot oljefyrer

Eiendomsmegler i Eie Fredrikstad og leder i Østfold Eiendomsmeglerforening, Amund Tvete Hermansen, bekrefter langt på vei at dette er høyst relevant. – Når du kjøper et hus så er det mye følelser involvert og folk flest er trygghetssøkende. Man vil sikre seg mot det usikre. Alt fokuset på oljefyren, det forestående forbudet, ansvarsforhold, hva som vil skje osv, er noe mange tenker på under kjøpsprosessen. Dette er med å bidra til at boliger med oljefyrer blir mindre attraktive.

– Mange vet ikke hva konsekvensene av forbudet innebærer. Mange tror de må bryte opp alt av gulv, bytte ut rør og alt mulig annet som gjør at prosessen blir sett på som stor og uhåndterlig. Folk blir mindre betalingsvillige når man ikke vet hva den kommende kostnaden vil være.

Eiendomsmegler i Eie Fredrikstad, Amund T. Hermansen. Foto: Eie Eiendomsmegler

Energikostnader er viktig for mange boligkjøpere

Erfarne huskjøpere er flinkere til å tenke på totaløkonomien enn de mer uerfarne. Det er jo ingen tvil om at energikostnadene er viktig for aller fleste da det påvirker totaløkonomien gjennom året, men uerfarne huskjøpere glemmer fort denne utgiftsposten eller tenker ikke på det. De som tenker helhetlig er flinke til å gå gjennom alle elementene som påvirker totaløkonmien.

– Et typisk eksempel er at huskjøper er veldig opptatt av om de kan oppnå en besparelse på renten med 0,1 % eller 0,2 %, men om de sparer eller må ut med 10-15.000 i året i energikostnader vektlegger man ikke. På sikt vil dette da bli en meget stor utgiftspost.

Eiendomsmeglerens råd om du skal selge bolig med oljefyr

Folk på boligjakt tenker ofte at det koster mye mer enn hva det faktisk koster å gjennomføre det ønskede tiltaket med oljefyren. Som boligselger bør du derfor innhente tilbud fra leverandører som Energiverket for erstatning av oljefyren, eller andre tiltak som gjør at man går klar av forbudet i 2020. Kartlegg hva kostnaden vil være slik at potensielle kjøpere reduserer risikoen. Da øker også betalingsvilligheten for boligen din.

Vi merker også en tendens til at boligkjøpere etterspør i oftere grad boliger med en fremtidsrettet og bærekraftig varmekilde, slik som vannbåren varme.

LAST NED: Gratis Oljefyrguide for deg som vurderer å erstatte oljefyren med varmepumpe

Enorme konsekvenser ved oljelekkasje fra oljetanken

Oljelekkasje kan føre til uante konsekvenser - og huseieren sitter med ansvaret

Det anslås at det fortsatt er ca 300 000 nedgravde oljetanker i Norge, og bruken av fyringsolje blir snart forbudt. Som huseier er det du som sitter med ansvaret for oljetanken og de skadene som kan oppstå ved en lekkasje. Og konsekvensene av lekkasjer kan bli fatale for både naturen og lommeboken din.

Over hele landet lekker det olje ut i grunnen fra tusenvis av gamle oljetanker, som burde vært fjernet for lenge siden. Likevel har bare 4 av 10 kommuner oversikt over nedgravde oljetanker i sitt område, viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort. Når kommunen ikke har oversikt og dermed ikke får varslet og påminnet tankeierne er det skummelt. Noen huseiere har glemt bort den gammel tanken, andre kan ha kjøpt en bolig uten å være klar over at dette mens andre igjen ikke bryr seg noe om å fjerne den.

OLJEFYREIER? LAST NED GRATIS OLJEFYRGUIDE

Enorme kostnader som ikke dekkes av forsikringen

– Folk blir både sjokkerte og nervøse når vi forteller dem at lekkasjer fra oljetanken er deres ansvar, og at skadene ikke alltid blir fullt dekket av forsikringen. Dette uttalte kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet, Martin M. Brandtzæg, i et tidligere intervju med ViiVilla.

– Om det går riktig ille, kan du gå personlig konkurs. Det er bedre å ta kostnaden på 20 000 for å få opp tanken fra bakken, enn å få en regning på 600 000 når det smeller. Bare i Oslo har vi 100 lekkasjer i året. En skikkelig lekkasje kan føre til at oljen trekker ned i jordsmonn, grunnvann og i husets grunnmur. Hvis det siste skjer, må huset stort sett rives, advarer han videre.

En liter olje er nok til å forurense opptil 1 00o 000 liter grunnvann. Og regningen for rensing av hage og grunnvann er det du som blir sittende med, for i de fleste tilfeller dekker bare forsikringen selve huset. Sprer lekkasjen seg over til naboens tomt, blir du økonomisk ansvarlig også for dette.

Mange tanker gravd ned mellom 1950 og 1980

Fra 1950-tallet og frem til 1980-tallet var det vanlig å bruke olje til oppvarming av hus. Oljefyren ble festet til en oljetank, som ofte ble gravd ned i nærheten av huset eller i kjelleren. Mange selskap tilbød gratis oljetanker til husholdninger, mot at de kjøpte olje fra dette selskapet. Oljetankene som ble gravd ned har en levetid på cirka 30 år. Etter den tiden øker faren for lekkasje fra tankene, som gjør at olje lekker ut i grunnen.

Det finnes en flere profesjonelle aktører som er dyktige til å sanere og fjerne oljetanken for en avtalt fastpris.

Nye regler skal gi likhet for alle

Miljødirektoratet foreslo i oktober en lovendring i forurensningsforskriften slik at alle nedgravde tanker som ikke brukes må tømmes og graves opp, uansett hvor stor tanken er. Lovendringen skal også klargjøre hvilket ansvar man har om man er eier av en slik tank.

«Nå blir det lik for alle. Tidligere måtte forskriften vedtas av kommunene, men ikke alle kommuner har gjort dette. Derfor var kravene ulike fra kommune til kommune», sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet på deres nettsider.

4 steg for å fjerne tanken

Oljefri.no kommer med 4 steg til hvordan du går frem for å fjerne oljetanken.

Innhent mest mulig informasjon om tanken – hvor gammel den er, hvilken type tank (stål eller glassfiber er mest vanlig) og hvilken tilstand den er i.
Finn et sertifisert firma som kan rense og fjerne tanken for deg.
Graveren lokaliserer tanken og får den opp fra jorda, før den tømmes og rengjøres grundig. Så løftes den opp og fraktes bort. Hullet fylles med singel og matjord, slik at det er enkelt å så ny plen der tanken har ligget.
Rapporter til kommunen om at tanken er fjernet og levert til godkjent mottak. De fleste tilbydere gjør dette for deg, men husk at du har det endelige ansvaret for at rapporteringen skjer.

Økte omsetningen med over 50 % i 2017

Økte omsetningen med 50%, men er bekymret for konsekvensene som fyringsforbudet kan føre til

Juni 2017 ble det ventede forbudet mot fyring med fossil olje og parafin en realitet. Forbudet viser seg effektivt og stadig flere velger å erstatte oljefyren med varmepumpe. En av aktørene som drar fordel av dette er Energiverket AS som økte omsetningen med over 50% i 2017, fra 24 millioner til over 37 millioner.

Til tross for stor økning kommer daglig leder i Energiverket AS, Richard Granskogli, med et skremmeskudd for både oljefyreiere og varmepumpebransjen. Etter nærmere 20 år i bransjen vet han hva han snakker om.

– De siste årene har man installert mellom 5 000 og 6 000 varmepumper for vannbåren varme i Norge. Naturvernforbundet anslår at det fortsatt finnes opptil 80 000 oljefyrer i Norge, og om brorparten av disse skal konvertere til varmepumpe innen forbudet i 2020, slik tendensen har vært til nå, snakker vi 35 – 40 000 installasjoner i året. Det vil bli et kjør uten like og kan bety problemer både med leveringssikkerhet og for seriøsiteten i bransjen.

– En av risikoene er at det kommer useriøse aktører på banen. Vi opplevde dette da luft/luft-varmepumpene kom for fullt på starten av 2000-tallet. De første årene ble det solgt noen tusen i året, men i 2003 eksploderte markedet. Dette året innførte Enova økonomisk støtte til innkjøp av luft/luft, og det ble solgt 55.000 slike pumper. Etterspørselen var enorm og det var knapphet om kvalifisert montasjekapasitet, og heller ingen krav til kompetanse for å få lov til å installere. Dette resulterte i mye feil og dårlige installasjoner og løsninger for kundene – varmepumper ble solgt over en lav sko. Varmepumper for vannbåren varme er langt mer komplekse enn luft/luft, det blir derfor spennende å se hvordan bransjen utvikler seg de neste årene.

Fem tips til hva du bør se etter hos leverandøren du skal velge

Granskogli har noen konkrete ting du bør se etter hos forhandleren for å være mest mulig sikker på at prosjektet er i trygge hender.

Spør om 10 – 20 referanser på akkurat det med å bytte ut oljefyr
Sjekk at installatør har Sentral godkjenning og at produktet er godkjent
Sjekk regnskapet, det siste du vil er at anlegget streiker og forhandleren er konkurs
Se etter Novap-godkjenning og F-gass godkjenning
Følg magefølelsen din, det er en viktig investering du står ovenfor

Rigger seg mot videre vekst

Energiverket AS er Norges største forhandler av varmepumper for vannbåren varme. Med flere avdelingskontor rundt Oslofjorden og 5 nye prikker på kartet er Energiverket godt i gang med å bygge en landsdekkende kjede. Vi økte omsetningen med over 50% i fjor skal fortsette veksten i årene som kommer, men vi skal ikke vokse for enhver pris. Det tar tid å finne de rette folkene, sørge for skikkelig opplæring og la de nye få tid til å kjenne kulturen og bransjen. Vi skal fortsatt ansette 4-5 nye rørleggere og montører i løpet av de neste månedene.

Bakgrunnen for den ekspansive veksten er det nevnte fyringsforbudet, kombinert med at stadig flere bygger bolig med vannbåren varme.

Energiverket lanserer den ultimate Oljefyrguiden

Den ultimate Oljefyrguiden - en guide for deg med oljefyr og som vurderer varmepumpe

Det er omlag 60.000 – 80.000 oljefyrer i norske hjem i dag. Disse blir påvirket av forbudet mot oppvarming med fossil olje og parafin som trår i kraft om under 2 år. Energiverket lanserer derfor nå Oljefyrguiden, en guide for deg som skal erstatte oljefyren med varmepumpe.

Markedssjef i Energiverket AS, Rune Solbrekke, mener guiden vil hjelpe mange oljefyreiere som nå står ovenfor forbudet. – Når man har hatt oljefyren i en årrekke, er det mange som tenker “hva skal vi gjøre nå”? Forbudet nærmer seg med stormskritt og snart kan man ikke utsette et tiltak lenger. De færreste er eksperter på varmepumper, og derfor har vi laget denne guiden som tar deg gjennom prosessen fra A-Å når man skal erstatte oljefyren med varmepumpe.

KLIKK HER FOR Å LASTE NED OLJEFYRGUIDEN

Alt du trenger å vite – nesten

Oljegyrguiden består av 18 sider med en rekke temaer du som oljefyreier må ta stilling til. Formålet er å gi deg en god innføring i hvorfor forbudet kommer og hva det går ut på, hva en varmepumper er, hvordan den fungerer, hvordan installasjonsprosessen foregår og hva du kan forvente av varme. Vi har også tatt for oss kostnadsspørsmålet og sett på regnestykker som viser hvilke besparelser man kan forvente.

Selvom det står mye informasjon her, er det likevel viktig at du får en god og grundig befaring før du investerer i varmepumpe. Det er en rekke faktorer som påvirker hvilke type varmepumpe som passer boligen din best. Unngå derfor den klassiske tabben med å kjøpe den første og rimeligste varmepumpen du kommer over. Dersom den ikke dekker varmebehovet for bolig og varmtvann må du raskt investere i en ny.

KLIKK HER FOR Å LASTE NED OLJEFYRGUIDEN

Informasjonsmøte om varmepumper og Enovas støtteordninger – Drøbak

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Energiverket AS inviterer til informasjonsmøte på Rådhuset i Drøbak, onsdag 14.februar fra kl. 18.00.

Har du en oljefyr som skal byttes, et hus som skal renoveres eller kanskje du skal bygge nytt? Da er det viktig at du kjenner til hvilke løsninger du kan velge mellom og hvordan disse vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020, og høyest vil støttebeløpet være i 2018!

KLIKK FOR Å LASTE NED GRATIS: Den ultimate Oljefyrguiden

På vårt informasjonsmøte informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få. Vi fikk nylig klimaprisen fra Enova for å ha erstattet flest oljefyrer med varmepumpe og for å stå bak flest registrerte Enova-søknader. Til nå har vi installert over 1.000 anlegg.

Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

Les også: Raksting vant varme for 100.000,-

Dato:
Onsdag 14.februar kl. 18:00

Sted:
Rådhuset i Drøbak, Kommunestyresalen. Rådhusveien 6, 1405 Langhus.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Linda H. Nilsen, 459 66 330
lhn@energiverket.no

Øyvind Søvik, 940 83 411
os@energiverket.no

Informasjonsmøte om varmepumper og Enovas støtteordninger – Rakkestad

Energiverket var på plass på Boligmessa i Drammen

Energiverket AS inviterer til informasjonsmøte på Kulturhuset i Rakkestad, onsdag 14.februar fra kl. 18.00.

KLIKK FOR Å LASTE NED GRATIS: Den ultimate Oljefyrguiden

På vårt informasjonsmøte informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få. Vi fikk nylig klimaprisen fra Enova for å ha fjernet flest oljefyrer og for å stå bak flest registrerte søknader. Til nå har vi installert over 1.000 anlegg. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

PS: Seksjonsleder Espen Jordet fra Rakkestad Kommune informerer om ansvarsforhold og sanering av olje- og parafintanken.

LES OGSÅ: Raksting vant varme for 100.000,-

Dato:
Onsdag 14.februar kl. 18:00

Sted:
Kulturhuset i Rakkestad, Kommunestyresalen. Rådhusveien 8, 1890 Rakkestad.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Glenn Pettersen, 459 63 773
gp@energiverket.no

Kamil Bowski, 47 29 00 06
kb@energiverket.no

Bjørn Korsmo, 479 27 488
bk@energiverket.no

Østfold langt etter med å utvikle nye Enova-prosjekter

Enova med ny oversikt over hvilke prosjekter de har støttet i 2017

Enova har nylig sluppet tallene for 2017 med oversikt over hvilke prosjekter som er gitt økonomisk støtte de siste 12 måneder. Her kan vi også se hvilke fylker som står bak de ulike søknadene, hvor stor pengestøtten er og hvor mye energireduksjon prosjektet vil gi. Det er enorme forskjeller blant de beste og de dårligste.

I oversikten er det totalt 653 prosjekter som Enova har gitt pengestøtte i 2017. Listen er komplett med unntak av støtte til privathusholdninger. Totalt har Enova delt ut 1,86 milliarder til de ulike prosjektene og samtlige fylker er representert med søknader. Søkerne er private aktører, fylkeskommuner og kommuner som har søkt blant de totalt 37 støtteprogrammene som er opprettet.

Fire prosjekt over 100 millioner

For å ta det største først så er det fire prosjekter som har fått innvilget støtte på mer enn 100 millioner. Størst av samtlige er Yara Norge AS (Porsgrunn, Telemark) som er innvilget totalt 133 600 000,- for prosjektet “Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi”. Dette prosjektet går ut på å utvikle verdens første helelektriske- og helautonome containerskip. Prosjektet skal vise at det er mulig å laste, losse og frakte gods til sjøs elektrisk og uten bemanning. Dette prosjektet vant forøvrig Enovaprisen i januar.

Nummer to på listen Teekay Norway AS (Stavanger, Rogaland) som har fått 132 977 000,- i støtte til å utvikle to nye transportskip som skal sette en helt ny standard for drivstoffutslipp og CO2-forbruk. Nummer tre er Silva Green Fuel AS (Hurum, Buskerud) som har fått tett oppunder 117 millioner til pilotering av ny energi- og klimateknologi i industrien. Den fjerdestørste posten er til Tønsberg Kommune (Vestfold) som har fått 114 millioner til utvidelse av et biogassanlegg.

Oslo Kommune med flest prosjekt – Finnmark med færrest

Oslo er fylket som har desidert flest innvilgede søknader med totalt 70 prosjekter som har fått støtte for tilsammen 180 millioner kroner. Nummer to er Hordaland som står bak totalt 58 prosjekt, mens Rogaland tar tredjeplassen med 54 prosjekt. I bunnen finner vi Finnmark (14), Aust-Agder (16), Sogn og Fjordane (18), Telemark (19) og Østfold (20).

Det er kanskje ikke overraskende med de 4 nederste fylkene da dette er 4 av de 5 minste fylkene i landet. At Østfold derimot, som er Norges sjette største fylke med nær 300 000 innbyggere og totalt 59 400 foretak, står for så lite som 20 prosjekter (av 653) og med en total støtte på kun 30 av totalt 1 860 000 millioner er overraskende. Hva kan årsaken til dette være?

Ringvirkningene med å få økonomisk støtte til å gjennomføre store og omfattende prosjekter er mange. Økt læring, økt energibesparelse, økonomisk besparelse, flere arbeidsplasser, økt aktivitet og omsetning i lokal økonomi er noen viktige momenter. De virkelig store prosjektene vil også kunne føre til globale ringvirkninger, slik som f.eks Yara som utvikler verdens første helelektriske- og helautonome containerskip. Prosjektet skal erstatte 40.000 årlige vogntogturer ved at containerne fraktes sjøveien med det nye skipet.

Rogaland med størst reduksjon

I følge statistikken til Enova er det Rogaland som er den soleklare vinneren når det gjelder energireduksjon. Totalt vil prosjektene i Rogaland bidra til en energireduksjon på 0,271 TWh (271 millioner kilowattimer). Mye av årsaken til dette er det tidligere omtalte prosjektet til Teekay Norway som både har fått en massiv økonomisk støtte og som alene vil stå for en reduksjon på 0,152 TWh. Altså mer enn halvparten av den samlede energireduksjonen i fylket.

Stor reduksjon i energiforbruk samlet sett

Samlet sett er det beregnet at disse 653 prosjektene vil føre til en reduksjon i energiforbruket på 1.438 TWh. Dette tallet gir deg kanskje ikke så mye, men en terrawattime er en milliard kilowattimer. I følge kommunekraft.no er dette omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt cirka 130 TWh i 2015. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året.

Fordeler vi 1.438 TWh på snittforbruket til et bolighus (25.000 kilowattimer) ser vi at den samlede besparelsen er like stor som 57.520 bolighus. I tillegg vet vi at det er søkt om mange prosjekter som ikke har fått støtte, men som like fullt vil kunne bidra til ytterligere reduksjon. Enova har også et støtteprogram for privathusholdninger som ikke er med i denne oversikten.

Enovas støtteprogram spiller med andre ord en stor rolle i det grønne skiftet som Norge er på vei til. De bidrar til at både pilotprosjekter blir i igangsatt som som vil utvikle mye ny lærdom, samt at man får byttet ut store anlegg med høyt forbruk, med energieffektive løsninger.

Vi heier på nøkkelpersoner og foretak som går foran og tråkker opp løypa for en bedre fremtid for våre etterkommere.

Glenn Pettersen ny daglig leder hos Energiverket Østfold

Glenn Pettersen er ny daglig leder for Energiverket Østfold.

Energiverket AS har i dag 4 avdelinger rundt Oslofjorden som dekker henholdsvis Østfold, Follo, Søndre Buskerud og Vestfold. Fra 1.januar 2018 ble Glenn Pettersen (39) forfremmet til daglig leder hos Energiverket Østfold, som er den foreløpig største avdelingen i Energiverket-kjeden.

Vi er glade for å meddele at Glenn Pettersen er ny daglig leder på Energiverkets Østfold-avdeling. Han har jobbet hos oss de siste tre årene og kommer fra stillingen som salgsleder og har levert gode resultater. Vi vet at dette er rette mann for å lede avdelingen til videre vekst i årene som kommer. Nå gleder han seg til å ta fatt på nye oppgaver.

– Energiverket er en fremoverlent organisasjon i en spennende bransje som har opplevd en stor vekst de siste årene. Men, til tross for gode produkter kjenner ofte sluttbrukeren for lite til løsningene for vannbåren varme og solenergi. Her føler jeg vi har gjort en god jobb, men potensialet er fortsatt mye større. Energiverket har vokst jevnt og trutt siden oppstarten og nådde milepælen som største forhandler i Norge for første i 2016. Målet mitt er å sørge for videre vekst her i Østfold i årene som kommer.

– 2018 blir et veldig spennende år hvor vi allerede merker økt pågang fra kunder med oljefyr/oljekjel. Ettersom det blir et forbud mot fyring med fossil olje og parafin om under to år, og Enova i tillegg har doblet oljefyrstøtten til de som installerer varmepumpe i løpet av 2018, hopper stadig flere av gjerdesitterne ned for å gjøre noe.

Den gode salgsopplevelsen ligger i ryggmargen

Glenn er ekte mossing og bor i dag på Sperrebotn som er 10 minutter kjøretur fra Moss. Han har jobbet med salg hele livet og har vært en viktig bidragsyter for at Energiverkets avdeling i Østfold har inntatt den ledende posisjonen innen varmepumper for vannbåren varme. Før stillingen i Energiverket jobbet han på salgsavdelingen til Get i 10 år, hvorav de siste 5 som teamleder i Oslo.

– Jeg har alltid jobbet med salg og relasjonsbygging til andre mennesker. Steget fra salgsleder til daglig leder blir spennende, men jeg kjenner alle kollegene her og gleder meg til fortsettelsen.

Klar for det grønne skiftet

– Vi er godt rigget for vekst, og har flere spennende prosjekter på gang. I tillegg til at mange oljefyreiere nå har fått et press på seg fra myndighetene, har vi også planer om å rulle ut en helt ny varmeløsning for alle boligeiere. Da utvider vi markedet også til de som ikke har vannbåren varme. I tillegg leveres alle varmeløsningene våre med muligheter for oppkobling mot både smarthus-løsninger og solenergi. Nå har vi montert flere solanlegg og har ytterligere i bestilling, det er enda et spennende marked for oss.

Målgruppene våre er oljefyreiere, boligeiere som rehabiliterer og privatperson som bygger bolig, i tillegg til profesjonelle boligutviklere.

– Vi er svært godt fornøyd med at Glenn har sagt ja til å stillingen som leder i Energiverket Østfold. Vi går inn i en supertravel tid frem mot fyringsforbudet i 2020, og vi er helt sikre på at Glenn er rett mann til å lede avdelingen til videre vekst, sier daglig leder i Energiverket AS, Richard Granskogli.