Måned: august 2018

Nedgravd oljetank – vanlige spørsmål

Nedgravd oljetanr - ofte stilte spørsmål

Har du en nedgravd oljetank hviler det et stort ansvar på deg som eier av tanken. Miljødirektoratet har laget en fin oversikt over ofte stilte spørsmål fra boligeiere som har en nedgravd oljetank. Husk at det kan variere fra kommune til kommune hvilke regler som gjelder.

1. Hvilke krav gjelder for en nedgravd oljetank i min kommune?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir krav for å motvirke forurensning fra boliger med nedgravd oljetank. Den enkelte kommune må imidlertid vedta bestemmelsene i en lokal forskrift for at disse kravene skal gjelde. Forskriften gjelder i utgangspunktet bare for tanker over 3200 liter, men kommunen kan i sin lokale forskrift bestemme at den også skal gjelde for mindre tanker.

Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravde oljetanker som fortsatt er i bruk, oppgraving (eventuelt igjenfylling) av tanker som ikke lengre er i bruk samt registrering av opplysninger om tanken.

Dersom din hjemkommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder i stedet forurensningsloven § 7. Dette gjelder også for nedgravde oljetanker som ikke omfattes av virkeområdet til lokale forskrifter (i praksis ofte tanker under 3200 liter).

Etter forurensningsloven § 7 har tankeier blant annet en plikt til å unngå forurensning og til å treffe tiltak dersom forurensning oppstår. Bestemmelsen gjelder for så vidt også i kommuner med lokal forskrift om oljetanker, men pliktene blir konkretisert i forskriften, slik at tankeier normalt vil overholde kravet til forebygging av fare for forurensning dersom forskriften følges.

For å finne ut om din hjemkommune har fastsatt lokal forskrift om nedgrave oljetanker, bør du ta kontakt med kommunen. De fleste lokale forskrifter er tilgjengelig på lovdata.no.

Uavhengig av om kommunen har vedtatt en lokal forskrift eller ikke, er kommunen uansett forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker. Det innebærer at kommunen fører tilsyn med tankene, og med hjemmel i forurensningsloven, kan stille krav til håndtering av disse ved fare for forurensning.

Kommunens myndighet til å følge opp tankeiers plikter er nærmere omtalt på Miljøkommune.no. Selv om kommunen ikke har stilt krav, er du som tankeier uansett ansvarlig for din egen tank og forurensning som måtte oppstå fra denne.

2. Hva må jeg, som tankeier, gjøre mens tanken fortsatt er i regelmessig bruk?

Lokale forskrifter om nedgravde oljetanker stiller krav til regelmessig tilstandskontroll av tanken, der kontrollintervallene avhenger av tankens type og alder.

I kommuner uten lokal forskrift, og for nedgravde tanker som ikke reguleres i lokal forskrift, anbefaler vi å følge samme rutine for tilstandskontroll, slik dette er angitt i forurensningsforskriften kapittel 1. Dette vil normalt være tilstrekkelig til å forebygge fare for forurensning i tråd med plikten i forurensningsloven § 7.

3. Hva må jeg, som tankeier, gjøre når tanken ikke lengre brukes?

I kommuner med lokal forskrift, følger kravene direkte av denne. Tanken skal som hovedregel tømmes og graves opp.

I kommuner uten lokal forskrift følger kravene av den generelle plikten i forurensningsloven § 7 til å gjøre tiltak for å hindre forurensning. Selv om det for disse tankene ikke er et krav om at de tømmes og graves opp, anbefaler vi at dette gjøres fordi det normalt vil være det beste tiltaket for å forebygge utlekking og forurensning

Tankene vil alltid inneholde restolje, og selv tanker som er «fyrt tomme» vil i snitt inneholde 100 liter restolje per kubikkmeter av tankens totale volum. For å unngå søl og uhell er det viktig at tanken tømmes før den løftes opp av bakken.

Vi anbefaler også at tanken rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

4. Hva hvis det blir vanskelig å grave opp tanken?

I tillegg til at alle tanker inneholder restolje, kan det også være oljesøl innunder tanken som følge av allerede oppståtte lekkasjer, tidligere overfyllinger og liknende. Denne oljen kan spre seg over tid.

Det er bare ved å grave opp tanken at du kan være helt sikker på å unngå forurensningsfare i framtiden. Imidlertid vil det, i særlige tilfeller, kunne bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter.

I kommuner med lokal forskrift er vedtatt, kan du i slike særlige tilfeller søke kommunen om unntak fra kravet om oppgraving, for i stedet å rengjøre og fylle igjen tanken med stabile masser.

I kommuner uten lokal forskrift, må du selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen.

5. Hvilke masser kan brukes til å fylle igjen oljetankene med?

I kommuner med lokal forskrift kan kommunen gjøre unntak fra kravet til oppgraving ved å tillate at tanken i stedet kan fylles igjen med «sand, grus o.l.». Dette omfatter naturlige løsmasser som det ikke er knyttet noen forurensningsfare til.

Slike masser kan suges ut av tanken igjen dersom den må fjernes på et senere tidspunkt. Dette letter jobben med å løfte opp tanken fra grunnen samt videre avfallsbehandling av tanken.

Kommunen kan ikke tillate bruk av andre masser enn det forskriften åpner for.

I kommuner uten lokal forskrift anbefaler vi å benytte samme type fyllmasser.

6. Er det krav til hvem som kan tømme, rengjøre og grave opp eller fylle igjen nedgravde oljetanker?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir ingen formelle kompetansekrav, og Miljødirektoratet driver heller ingen form for sertifisering eller godkjenning av de enkelte aktørene.

Plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning innebærer likevel et indirekte krav til at arbeidet må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Dette krever at aktøren har tilstrekkelig kompetanse på feltet.

Tømming, rengjøring og fjerning av oljetanker er ikke en jobb for hvem som helst. Den som påtar seg slikt arbeid kan også bli sittende igjen med ansvar dersom noe går galt og oljesøl oppstår. Vi er kjent med flere tilfeller der uforsvarlig håndtering av tankene ved fjerning har ført til lekkasjer, forurensning av grunnen og skader på bolig – blant annet ved at tankene ikke tømmes for all olje før de løftes opp fra bakken.

Restoljen vil være farlig avfall, som må leveres til lovlig mottak. Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til avfallsmottak. Dette følger av avfallsforskriften kapittel 11.

Andre regelverk enn det som Miljødirektoratet og kommunen er myndighet for, kan også stille andre krav til dem som håndterer nedgravde oljetanker. Dette kan for eksempel være knyttet til sikkerhet, brann- og eksplosjonsfare. Blant annet har Arbeidstilsynet en forskrift som stiller krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker.

Enkelte deler av håndteringen av nedgravde tanker kan imidlertid tankeier lettere gjøre selv. Dette kan være å grave fram til tanken før tanksaneringsfirma ankommer. Dette bør gjøres i samråd med den innleide aktøren som skal tømme og fjerne tanken.

7. Hvor skal oppgravde tanker leveres?

Oppgravde tanker skal leveres til et lovlig avfallsmottak.

Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved avfallsmottaket som skal ta imot tanken, kan det være at avfallsmottaket vil stille spesifikke krav til for eksempel forbehandling eller dokumentasjon knyttet til tanken og dens innhold ved levering. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med avfallsmottaket i forkant.

8. Hvilken betydning får forbudet mot fyring med mineralolje fra 2020?

Alle nedgravde oljetanker tilknyttet oljefyranlegg som er omfattet av oljefyrforbudet, vil i utgangspunktet bli å anse som «ute av bruk» fra 2020. Dette utløser kravene til slutthåndtering av tanken som er beskrevet i punkt 3 over.

Fram til og med 2019 kan du få støtte fra Enova til å fjerne oljetanken din, dersom dette gjøres i forbindelse med fjerning av oljefyren og installering av en klimavenning varmekilde.

Oljefyrforbudet er ikke til hinder for å konvertere oljefyr og -tank til videre bruk med biobrensler. Dersom tanken konverteres og brukes regelmessig videre med biobrensler, vil ikke tanken være å anse som «ute av bruk».

9. Forslag til endringer i regelverket

Miljødirektoratet har foreslått flere endringer i forslag til forurensningsforskriften kapittel 1 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker overfor Klima- og forurensningsdepartementet.

Forslaget er enda ikke ferdig behandlet, og følgelig ikke vedtatt. Det er dermed uvisst når endringer i kapittel 1 vil vedtas, og hvilke endringer i forskriften som da til slutt vil bli gjort.

10. Hva med oljetanker som ikke er nedgravd?

Krav til mindre oljetanker som ikke er nedgravd, er ikke regulert i forskrift. For disse tankene gjelder plikten til å unngå forurensning i forurensningsloven § 7. Det er stilt spesifikke krav til hvordan dette skal gjøres for større overgrunnstanker med olje – større enn 10 kubikkmeter (m3) – i forurensningsforskriften kapittel 18.

Miljødirektoratet eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet for oljetanker som ikke er nedgravd.

Andre myndigheter kan også ha bestemmelser om oppbevaring av oljeprodukter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har regelverk og krav knyttet til oppbevaring av farlig stoff.

Hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet etter 2020?

hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet

På lik linje med at oljefyrer som bruker fossil olje skal utfases fra 2020, gjelder dette også parafinovner og oljekaminer. Svært mange har allerede faset ut dette i boligen sin, men fortsatt gjenstår ca 100 000 oljefyrer og parafinovner rundt om i landet. Hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet etter 2020?

Tirsdag 21.august holdt Miljødirektoratet et webinar om hva som blir kommunenes oppgave når de skal følge opp forbudet fra og med 1.januar 2020. Med kun ett år igjen til forbudet trer i kraft begynner nå kjørereglene å bli klare, noe som er veldig viktig for alle parter.

LAST NED GRATIS: Den ultimate oljefyrguiden for deg som vurderer varmepumpe 

Mange ulike tiltak før forbudet kommer

Stortinget varslet allerede i 2012 at de jobbet med et forbud mot oppvarming av boliger og varmtvann med fossil olje. På veien frem mot forbudet som kom i fjor, er det brukt flere virkemidler for å øke konverteringen fra fossilt til fornybar energi. Blant annet ble det innført en CO2-avgift som økte prisene på oljen, Enova har etablert ulike støtteordninger for oljefyreierne, samt at mange kommuner også har/har hatt egne støtteordninger.

Forbudet er med andre ord siste trinn på stigen blant på veien mot mer energieffektiv og miljøvennlig oppvarming i Norge. I følge Miljødirektoratet vil besparelsen i utslipp ligge på 340.000 CO2 per år som følge av forbudet.

Stadig færre boliger fyrer med olje

Siden 1990 har det vært en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser fra oppvarming av boliger på 62,5%, og bare fra 2016 til 2017 var reduksjonen på hele 6,5%. Dette viser at det er fortsatt god takt i konverteringen fra fossile oppvarmingsanlegg til fornybare varmeanlegg.

Hvem har ansvaret for å følge forbudet?

Både eier og bruker har ansvar for at forbudet overholdes. Det er med andre du selv som må innrette deg etter lovverket. Dernest vil kommunen være den instansen som skal følge opp at ingen bryter forbudet. Først og fremst må de jobbe med god informasjon til dem det gjelder i forkant, slik at ingen havner i denne situasjonen.

Et av (de enkleste) tiltakene kommunene vil kunne gjøre er å innhente kundelister fra oljeselskaper, følge forurensningsloven § 49 . Da får de full oversikt over hvem som har aktive oljefyrer og parafinovner og kan snakke direkte med dem det gjelder. Kommunen er pliktet å bruke bestemmelsen med varsomhet ettersom de kan kreves uten hensyn til taushetsplikt.

Hva skjer om du bryter forbudet?

Men, hva skjer om feieren på et av sine rutinebesøk oppdager at noen bryter oljefyringsforbudet etter 2020, ved å bruke fossil olje til å varme opp bolig og varmtvann? Miljødirektoratet opplyser sin veiledning at kommunen både har mulighet til og er forpliktet til å be innbyggerne rette seg etter forbudet. Om ikke dette skjer vil kommunen i ytterste konsekvens kunne varsle tvangsmulkt. Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller plikter fastsatt med hjemmel i loven, i dette tilfelle forurensningsloven § 73.

Hvem er Energiverket AS?

Klimaprisen fra Enova ble utdelt til Energiverket AS for andre år på rad

Hvert år velger tusenvis av nordmenn å investere i en varmepumpe for vannbåren varme, og enda flere vurderer om dette er noe som kan passe til sin bolig. Energiverket AS er en av aktørene mange av disse vil komme borte i når de leter etter leverandør, og her kommer litt informasjon om hvem vi er.

*Største forhandler og installatør i Norge, samt første aktør som tildeles Enovas Klimapris 2 år på rad*

Lang erfaring og sterk kompetanse

Energiverket AS ble etablert i 2010, men har erfaring som strekker seg flere tiår tilbake. Administrerende direktør, Richard Granskogli, har jobbet i varmepumpebransjen siden 1990 og var salgssjef for NIBE før Energiverket ble etablert. Med sterk faglig kunnskap kombinert med salgsteft, er det bygget en effektiv organisasjon med sterkt kundefokus og høy produktkompetanse. Dette er også noe vi har fått mange tilbakemeldinger om, og som vi har blitt tildelt en nasjonal bransjepris fra Enova for.

Vi leverer anlegg til flere ulike kundegrupper. Svært mange anlegg går til de som velger å erstatte oljefyren med varmepumpe for vannbåren varme, dernest er det også mange som rehabiliterer som den gode komforten man får av vannbåren varme i tillegg til en del nye boliger.

Størst i landet

Resultatene har også kommer på bakgrunn av dette, og de siste årene har Energiverket AS vært den største forhandleren og installatøren av varmepumper for vannbåren varme i Norge. Ettersom vi leverer mange anlegg, hjelper vi også mange kunder med søknaden til Enova slik at de får pengestøtten de har krav på. Ut ifra dette arbeidet, antall varmeanlegg, produktløsninger og høy kundetilfredshet, har vi de siste 2 årene blitt tildelt Enovas nasjonale Klimapris «Årets Enovatilskudd-bedrift». Det er vi svært stolte av.

Avdelinger rundt Oslofjorden

I dag har vi 4 avdelingskontor som alle ligger med strategiske plasseringer rundt Oslofjorden. I Østfold har vi en sentral plassering i Råde hvor det er kort vei til E6 og de andre byene i fylket. I Follo finner du oss på Langhus, hvor kontoret betjener søndre del av Akershus og Indre Østfold. Hovedkontoret vårt ligger også i Råde.

I Drammen har vi avdelingskontor i sentrum hvor vi dekker et område på ca 1 times radius, noe som innebærer blant annet Hurumlandet, Svelvik, Drammen, Øvre/Nedre Eiker, Kongsberg, Svelvik, Asker og Bærum. I Vestfold ligger avdelingskontoret vårt i Sandefjord, med umiddelbar nærhet til E18 som enkelt gir oss tilgang til de andre byene i distriktet. Vi har også levert flere anlegg i Skien og Porsgrunn.

Hvorfor velge Energiverket AS

Du må trene mye for å bli virkelig god
Vi mener at det du gjør ofte blir du også veldig god på. Hos Energiverket AS finner du spesialister på varmepumper for vannbåren varme. Vi jobber med dette hver eneste dag, våre rørleggere monterer ikke dusjer, toalett og kjøkken innimellom varmepumpeinstallasjonene slik tradisjonelle VVS-firma gjør. Hyppige installasjoner både minimerer feil og installasjonstiden hos kunden. Her kan du lese om noen av våre referansekunder.

Produkter du kan stole på
Det holder ikke bare å kunne produktet godt, du må også levere et godt produkt. Energiverket AS installerer NIBE varmepumper, et svensk selskap med 50 års kompetanse og som kjenner til det skandinaviske klimaet godt. Utvalget av varmepumper for bergvarme, luft/vann og avtrekk/ventilasjon er bra, med flere testvinnere og markedsledende produkter. NIBE har tett opptil 50% markedsandel i Sverige, og bortimot det samme i Norge.

Enklere prosess som styres av prosjektkoordinator
Gjennom en installasjonsprosess av et vannbårent varmeanlegg er det flere ledd som er aktive, blant annet sanering av olje/parafintank, elektriker, brønnborere og rørlegger/montør. Vi vil styre alle leddene i prosessen for å gjøre installasjonen så effektiv og smidig som mulig for deg som kunde.

Store innkjøp gir deg som sluttkunde gode priser
På bakgrunn av markedsposisjonen vår er vi også i stand til å gi deg gode priser på varmeanlegg. Ta kontakt med oss i dag så kommer vi hjem til deg på en gratis og uforpliktende befaring hvor du får et skreddersydd tilbud ut ifra behovet du har.

KONTAKT OSS FOR GRATIS BEFARING

Ulike energikilder for varmepumper

Ulike energikilder som kan benyttes til varmepumpen

Varmepumper kan hente varme fra mange ulike energikilder. Hvilken du velger, påvirker hvordan varmepumpeanlegget skal utformes og hvor effektivt det vil bli. Jo høyere og mer stabil temperaturen på varmekilden er gjennom året, jo mer får du ut av varmepumpen.

Noen overordnede krav til en aktuell varmekilde er at den:

  • ligge så nær varmepumpen som mulig
  • ha mest mulig stabil temperatur
  • må være tilgjengelig i størst mulig del av fyringssesongen, og ha høy nok temperatur i fyringssesongen
  • være minst mulig korrosiv og forurenset
  • ikke gi frost- eller rimproblemer

De vanligste energikildene for varmepumper i Norge er uteluft, bergvarme, jordvarme og sjøvann.

Uteluft

Uteluft finnes over alt, og er den vanligste varianten av energikilder for varmepumper i Norge. Investeringskostnadene er lavere enn for andre varmekilder. Ulempen med uteluft er først og fremst at temperaturen går ned når boligenes varmebehov går opp.

Bergvarme

For å utnytte bergvarme borer vi energibrønner i bakken, noe som er kostbart sammenlignet med å bruke luft som energikilde. Til gjengjeld er temperaturen i bakken nokså stabil gjennom hele året, og det gir høyere ytelse for varmepumpen.

Les mer om bergvarmepumper

Jordvarme

For å utnytte jordvarme graver vi ned kollektorslanger i jord eller myr, på 1 – 1,5 m dybde. Kollektorslangene er fylt med væske som henter ut varmeenergien som blir lagret i det øvre jordlaget om sommeren. Høy fuktighet er gunstig for varmeopptaket, og derfor er myrjord den beste varmekilden for jordvarme

Les mer om jordvarmepumper

Ventilasjonsluft

Brukt luft i boliger (avtrekksluft) kan også utnyttes som varmekilde for varmepumper. En av fordelene er at lufta har jevn og høy temperatur hele året. I boliger med avtrekksventilasjon er brukt luft en fin varmekilde for en avtrekksvarmepumpe. Det krever heller ikke store inngrep i bygningskroppen. Varmen kan brukes både til romvarme og til varmt tappevann. Men siden luftmengden er begrenset, er det grenser for hvor mye varmepumpen kan levere.

Les mer om avtrekksvarmepumper

Sjøvann

Langs store deler av kysten vår finnes sjøvann med relativt høye og ganske stabile temperaturer gjennom hele året. Temperaturen i overflatevannet kan svinge nokså mye i løpet av året, men på dyp større enn 30-50 meter er det liten forskjell over året. Lokal sjøvannstemperatur er relativt godt kartlagt langs hele kysten vår.

Andre varmekilder

Mindre vanlige varmekilder som kan utnyttes ved hjelp av varmepumper, er:

  • Ferskvann og elvevann: I mange elver og innsjøer er det svært lave temperaturer vinterstid, men i store, dype innsjøer og elver er det mulig å hente ut varme. Temperaturen ligger rundt 4 grader store deler av fyringssesongen.
  • Grunnvann: Dypere enn 10-15 meter er temperaturen på grunnvann nokså jevn året rundt. Temperaturen varierer fra sted til sted, og ligger vanligvis mellom 3 og 7 °C i Norge. Grunnvannet kan utnyttes som varmekilde. Da trenger du to brønner: En for å pumpe vann opp til varmepumpen, og en annen hvor det avkjølte vannet sendes ned igjen.

Kilde: Varmepumpeinfo.no