Måned: september 2018

Nytt magasin ute nå!

To ganger i året oppdaterer vi informasjonen du kan finne i vårt magasin, og nå er tiden her igjen!

Den 7. utgaven av vårt magasin er ute. Du kan finne det ved våre stander på boligmesser i Østfold, Vestfold, Akershus og Drammen-området, eller lese vår digitale utgave her.

I denne utgaven kan du blant annet lese om Rolf Henry Thomassen som selv har jobbet med oljefyrer i 50 år, men nå har valgt å gå over til et mer miljøvennlig alternativ og har kjøpt en varmepumpe.

Du kan også lese om da miljøministeren kom på storfint besøk til Anita Loe, som skulle fjerne sin oljetank etter 48 år under bakken.

Les vårt magasin her

 

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg erstattet oljefyren med bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg gikk fra oljefyr til bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg ble vigslet i 1958 og er et flott skue der den ligger plassert på hjørnet av Sandefjordgaten og Botnegaten. Da kirken nylig feiret 60-års jubileum 2.september var det ikke lenger oljefyren som sørget for varmen i lokalet, men en bergvarmepumpe fra Energiverket AS.

I likhet med mange andre bygninger i Norge, blir også St. Olav Katolske Kirke rammet av oljefyringsforbudet som trår i kraft 1.januar 2020. Med gode støtteordninger fra Enova, samt et ønske om bedre varmekomfort i kirkerommet, besluttet ledelsen å erstatte den gamle oljefyren med en moderne NIBE bergvarmepumpe. Besparelsen vil være på godt over 100.000,- per år i tillegg til at man får et langt bedre innemiljø enn hva man hadde tidligere.

Viktig å få gjort tiltaket nå

Det var to primære årsaker til at vi valgte å gjøre dette nå, forteller Erling Dahle, et av medlemmene i kirkens finansråd. Vi må ta hensyn til økonomien og visste at oljefyren har langt større energikostnader enn f.eks en bergvarmepumpe, samt at Enovas støtteordninger vil gradvis lavere frem mot 2020. Men, vi opplevde også at varmebehovet ikke ble opprettholdt med en oljefyr i kombinasjon med to luft/luft-varmepumper i kirkerommet, som var altfor små. Man merket nesten ikke de sto der engang, sier Dahle.

Løsningen ble å bore en energibrønn som i kombinasjon med en NIBE 1345 bergvarmepumpe sørger for varmt vann og oppvarming. For å spre varmen ble det satt inn to viftekonvektorer i menighetslokalet og radiatorer i gang og kontor.

Tilbakemeldingene har vært akkurat som vi håpet på

– Det medlemmene har lagt mest merke til er hvordan komforten i hele kirkebygget har blitt betraktelig bedre. Nå er det riktig temperatur året rundt, uavhengig av årstiden. Anlegget ble virkelig prøvd den første vinteren som det stod ferdig. Som mange husker var fjorårets vinter både ekstra kald og lang. Heldigvis hadde vi ingen problemer av noe art og det er vi utrolig fornøyd med.

Vi som har fått opplæring på anlegget vil også nevne hvor brukervennlig og oversiktlig anlegget er. Til tross for at det er fra en helt annen tidsalder enn oljefyren, har ikke terskelen for å styre anlegget vært noe problem.

Erling Dahle, hos St. Olav Katolske Kirke, er godt fornøyd med hele prosessen og trekker også frem brukervennligheten på displayet til NIBE-pumpen som et viktig element

Energiverkets rørleggere får skryt for arbeidet

– Avslutningsvis vil jeg også skryte av Energiverkets rørleggere. Dette på bakgrunn av hvordan de har tatt oss gjennom prosessen med å erstatte oljefyren med bergvarmepumpe. Kommunikasjonen har vært meget god hele veien hvilket har gitt oss trygghet og god oversikt. Vi har derfor ingenting å utsette på noen av delene ved prosessen, avslutter Dahle.

Merker større pågang vedrørende større bygg

Daglig leder på Energiverkets avdeling i Vestfold, Thor Egil Fure Hansen, opplever at stadig flere eiere av større bygninger nå begynner å hoppe ned fra gjerdet. – Mens forespørslene fra boligeiere har økt jevnt og trutt de siste årene, har utviklingen blant næringsbygg og sameier først tatt av den siste tiden. Mye av årsaken tror jeg ligger på kunnskapen rundt forbudet og hva det vil si for den enkelte. Nå som 2020 rykker stadig nærmere og de store mediene i økende grad har viet temaet oppmerksomhet, ser vi at det skjer ting. St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg er bare en av flere større prosjekter vi har jobbet og jobber med i disse dager.

Har du også et større bygg som står ovenfor samme utfordringer som St. Olav Katolske Kirke?

Kontakt oss for gratis befaring og energivurdering

Tåler alle gulv vannbåren gulvvarme?

Seng på gulv med vannbåren gulvvarme

Vannbåren gulvvarme egner seg godt med de fleste gulvtyper, så lenge visse forutsetninger er fulgt. Unntaket er gulv av lønn og bøk som ikke anbefales å bruke til gulvvarme overhodet.

Stadig flere nordmenn ønsker å installere gulvvarme i boligene sine. Vannbåren varme har blitt den metoden flest velger når hus skal rehabiliteres. I tillegg viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at omtrent hver fjerde nye enebolig bygges med vannbåren gulvvarme. Men er det slik at alle gulv tåler gulvvarme?

Ikke gulvvarme under lønn eller bøk

Selv om gulvvarme generelt passer godt med de aller fleste gulvtyper, er det to tresorter man skal holde seg unna, ifølge Kristine Johnsen, produktsjef hos laminatgulvprodusenten BerryAlloc. På grunn av at tresortene bøk og lønn beveger seg mer enn andre tresorter, passer de dårlig med gulvvarme.

Med bevegelse menes det at treet trekker seg sammen og utvider seg. Gulvvarme bidrar til å tørke ut gulvet, og det fører til mer sammentrekning i treet. 
Om det er kaldt og tørt inne, kan det føre til sprekker mellom staver og bord. Man bør derfor velge en annen tresort eller ta utfordringene på eget ansvar.

Forutsetninger for at andre treslag skal tåle gulvvarme

Utenom lønn og bøk, tåler andre tresorter elektrisk og vannbåren gulvvarme – så lenge man følger visse forutsetninger. Disse er at gulvvarmen ikke må stige over 27 grader, at varmen fordeles jevnt utover gulvet og at man legger en fuktsperre. Om man ikke gjør dette, kan man oppleve problemer også med andre tresorter.

Skader i gulvet over 27 grader

Om man ønsker å benytte seg av elektrisk eller vannbåren gulvvarme, skal ikke temperaturen på gulvet stige over 27 grader. Høyere temperaturer enn dette kan føre til skader i gulvet. Da vil ikke gulvet nødvendigvis falle innenfor akseptable grenser for sprekker, konkavitet og stavslipp.

Denne grensen på 27 grader gjelder også ved bruk av gulvtepper eller dekkende møbler. Med dette i rommet må man være ekstra forsiktige, siden temperaturen under for eksempel gulvtepper fort stiger over det som er akseptable grenser.  For å løse dette kan man bruke ikke-tette tepper. Man bør også sette på en forhåndsinnstilling som gjør at gulvtemperaturen ikke stiger over dette.

Vannbåren gulvvarme gir jevn temperatur

Vannbåren gulvvarme blir ofte anbefalt av eksperter, fremfor elektrisk gulvvarme. Det er fordi sirkulasjonen av vann under gulvet fører til jevn varme. Da unngår man at det blir for varmt på visse områder av gulvet. Med vannbåren varme får man derfor også innfridd til forutsetningen om at varmen må være jevnt fordelt.

Selv om vannbåren gulvvarme altså oftest er anbefalt av fagfolk, poengterer Kristine Johnsen at det ikke er typen gulvvarme man velger som er viktigst. Det viktigste er altså at varmen fordeles jevnt over.

Bevegelse i tregulv og fukt

Man bør også huske et par andre ting når man skal velge gulvvarme. Som nevnt tidligere bør man huske at det ofte er tresorter man velger til gulv, og disse tresortene beveger seg. Tre er et levende materiale som sveller og krymper når luftfuktigheten endrer seg. Uheldigvis blir disse bevegelsene forsterket i et rom med gulvvarme. Man bør derfor ta hensyn til dette ved blant annet å gi gulvet god klaring mot veggen.

Man bør også huske at gulvet kan slå sprekker i vintermånedene når luftfuktigheten faller. Disse månedene kan det lønne seg å installere en måler og tilføre rommet ekstra fuktighet med en luftfukter for å unngå at gulvet sprekker.

Den siste forutsetningen er at man må huske å montere en fuktsperre. Den må på plass for å unngå at fukt trekker opp fra undergulvet og forårsaker skader på gulvet.

 

Hvilken romtemperatur bør du ha hjemme?

avslapning i rom med god romtemperatur

Vi bør ideelt ha en romtemperatur på 20-22 grader i hjemmets oppholdsrom. Likevel er det viktig å ta hensyn til hva man synes er komfortabelt.  

Noen liker kalde oppholdsrom, andre liker varme. Samtidig viser forskning at mennesker, kanskje særlig fra Norden, bør ha en romtemperatur på 19-22 grader for at kroppen skal ha det best mulig. Gradene som er nevnt i den følgende teksten gjelder hovedsaklig for fyringsperioden.

For høy eller lav romtemperatur påvirker funksjonsevnen

På tross av at det er anbefalt med temperaturer på 20-22 grader, avhenger denne anbefalingen noe av påkledning og aktiviteter. Sitter man stille er 20-22 grader ideelt, men ved mye aktivitet kan temperaturen være noe lavere. Det er likevel viktig å være klar over at med feil temperatur under rolige aktiviteter kan man oppleve nedsatt funksjonsevne.

Ved å ha en romtemperatur på 26-27 grader vil man risikere å redusere arbeidsevnen, konsentrasjonen og hukommelsen med så mye som 15-20%. Samtidig vil det å oppholde seg i for kalde rom kunne føre til reduserte fingerferdigheter, presisjon og tempo.

Kalde og varme rom kan gi mugg eller avgassing

I tillegg til at høye eller lave temperaturer i hjemmet kan påvirke yteevnen vår, vil det også kunne påvirke helsen. Blant annet kan høy romtemperatur føre til en økning i avgassing fra kjemikalier i hjemmet. I likhet er det heller ikke helsemessig positivt med for kalde rom, da dette kan føre til fuktskader og mugg, noe som kan være farlig å bli utsatt for over tid. Likevel anbefaler mange eksperter at soveromstemperaturen bør holdes noe kaldere enn de andre oppholdsrommene for å få bedre søvnkvalitet.

I motsetning har danske forskere i frykt for fuktskader og mugg uttalt at man helst bør holde romtemperaturen tilnærmet lik i alle rom. Dessuten bør egentlig ikke temperaturen falle under 18 grader. Om man likevel skulle ønske å senke strømforbruket kan man redusere temperaturen i rom man ikke bruker som oppholdsrom. Da bør man holde seg over 16 grader.

Nordmenn enig i beste romtemperatur

En undersøkelse gjennomført blant nordmenn, viser at majoriteten trives best i en romtemperatur på nettopp 20-22 grader, noe som lover godt for helsen og ytelsen. Dette gjelder på tvers av kjønn, selv om undersøkelser tydelig viser at det som oftest er kvinner som ønsker høyere temperaturer i hjemmet.

Forøvrig kan temperaturen man oppfatter som mest behagelig avhenge av hvilket temperaturnivå man er vant med på det gitte tidspunktet. På sommeren vil nok de fleste tolerere høyere romtemperaturer enn hva de ville gjort om vinteren.

Det viktigste er å finne en romtemperatur man er komfortabel med

Selv om det altså finnes tips og forskning om hvilken romtemperatur kroppen vår har best av, trekkes det ofte frem at det aller viktigste er å velge en temperatur man selv er komfortabel med. Det bør derfor alltid være rom for tilpasning. De færreste får god helse av å oppholde seg i temperaturer man ikke er komfortabel i over en lengre periode.

Slik kan temperaturen i huset påvirke deg:

Denne listen over romtemperaturer og hvordan de kan påvirke helsen din, er hentet fra en artikkel av ABC-nyheter:

  • 8 grader eller mindre – fare for nedkjøling (hypotermi)
  • 9-12 grader eller over 24 grader – kan gi økt risiko for slag eller hjerteinfarkt
  • 12-16 grader – kan forårsake luftveissykdom
  • 18-21 grader – behagelig temperatur
  • 22-24 grader eller 16-18 grader – kan gi lettere ubehag

Informasjonsmøte for oljefyreiere med ny dato

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Oljefyringsforbudet trår i kraft 2020 og nærmer seg med stormskritt. Ut 2018 får du dobbel støtte fra Enova for å erstatte oljefyr og fjerne oljetanken med en fornybar energikilde. Velkommen til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr og parafinkamin.

Fortsatt har flere hundre husstander i Lier, Drammen og Krokstadelva parafin- og oljefyranlegg som må erstattes. Enda flere har fortsatt en oljetank stående enten nedgravd eller over bakkenivå, og tanker som ikke er i bruk bør fjernes for å eliminere risikoen for miljøskadelig og kostbare lekkasjer.

Gratis informasjonsmøte for oljefyr- og parafinovneiere

Energiverket AS inviterer til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr eller parafinkamin, for å informere alternativer innen vannbåren varme, hva du kan søke støtte hos Enova og hvordan du går frem for å gjøre dette.

Vi tilbyr gratis hjemmebesøk hvor vi går gjennom boligen din og energibehovet du har, for deretter å kunne gi deg et skreddersydd tilbud på varmeløsning tilpasset deg og din bolig.

Energiverket AS erstattet flest oljefyrer i 2017

Energiverket AS er Norges største og ledende aktør på varmepumper for vannbåren varme. Vi er en av få spesialister som kun jobber med varmeanlegg, noe som også har gitt sterke resultater. De to siste årene er vi tildelt Klimaprisen fra Enova for arbeidet vårt, hvor Enova blant annet uttalte følgende:

– Antallet registreringer fra boligeiere som har benyttet seg av Energiverket AS er veldig høyt, men det er ikke det eneste juryen har tatt med i vurderingen. Kundetilfredshet og evnen til å skape oppmerksomhet om energi- og klimatiltak har også blitt vektlagt. Energiverket skårer godt på alle vurderingskriteriene, og vant alt i alt ganske suverent etter å ha lagt ned en formidabel innsats. Vi er imponert og gratulerer med prisen, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

Tid og sted for informasjonsmøtet

Du er hjertelig velkommen til informasjonsmøtet. Vi har flyttet infomøtet til førstkommende mandag 17.september. Møtet er helt gratis og du melder deg på ved å sende en mail til daglig leder Richard Granskogli på rg@energiverket.no. Vi ser frem til en hyggelig prat.

Når: Mandag 17.september 2018 kl. 18:30

Adresse: Ilebergveien 3, 3011 Drammen

Agenda på møtet:

– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin
– Hvordan søke Enova om støtte
– Hvilken støtte Enova gir for ulike tiltak

 

Infomøte på Langhus 13.september

Dette er veldig relevant for deg som skal erstatte oljefyren med varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging?

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du kan velge mellom og hvordan disse vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020, og høyest vil støttebeløpet i år ettersom Enova har doblet oljefyrstøtten ut 2018!

KLIKK FOR Å LASTE NED GUIDER: Den ultimate Oljefyrguiden og Varmeguiden for nybyggere

Energiverket inviterer til gratis informasjonsmøte på Langhus torsdag 13.september 2018

På vårt informasjonsmøte informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få. Enova annonserte i sommer at det etableres nye støtteordninger som også gjelder både nye boliger og helårsboliger. Vi fikk nylig klimaprisen fra Enova for å ha erstattet flest oljefyrer med varmepumpe og for å stå bak flest registrerte Enova-søknader. Til nå har vi installert over 1.000 anlegg.

Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

LES OGSÅ: Raksting vant varme for 100.000,-

Infomøte 13.september:
Onsdag 13.april kl. 18:00 på Energiverkets kontor i Berghagan 7, 1405 Langhus

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Tore Bekken
Mobil: 47 67 10 25
E-post: tb@energiverket.no

Øyvind Søvik
Mobil: 940 83 411
E-post: os@energiverket.no

 

 

 

 

Bergvarmepumpe – hva er det og hvordan fungerer den?

bilde av sol som skaper bergvarme

En bergvarmepumpe er den vanligste væske-til-vann varmepumpen vi har i Norge, men hvordan og av hva skaper den varme?

Det er mye å sette seg inn i når man ønsker å installere en varmepumpe i hjemmet. Hvilke muligheter man har avhenger av området man bor i, noe som gjør det enda vanskeligere å få oversikt på egenhånd. I denne teksten kan du derfor lese mer om den vanligste væske-til-vann-varmepumpen og hvordan den kan gi oss varmt vann til oppvarming av boliger.

En bergvarmepumpe utnytter varme fra solenergi

Når solen lyser på bakken over tid, fylles bakken med energi. Denne solenergien gjør at temperaturen mange meter under bakken holder seg stabilt varm, selv på de kaldeste dagene av året. Denne varmen, også kjent som grunnvarme eller bergvarme, kan vi utnytte ved hjelp av en bergvarmepumpe. Det betyr at bergvarme kan gjøres om til varmtvann til radiatorer, gulvvarme eller den viktige morgendusjen.

Bergvarmen kan ikke brukes direkte til oppvarming. Den må først behandles slik at temperaturen får en egnet varme for oppvarming av boliger. Samtidig er man avhengig av vannbåren varmedistrubisjon i bygg for å sende varmen ut. En bergvarmepumpe løser disse begrensningene ved bergvarmen.

«Bergvarmepumpe» brukes ofte som samlebegrep

På grunn av dens vannbårne egenskaper, kan en bergvarmepumpe også kalles en væske/vann varmepumpe. Egentlig består væske/vann av fire kategorier med varmepumper som fungerer svært likt i praksis. Disse er bergvarmepumper, sjøvarmepumper, jordvarmepumper og grunnvannsvarmepumper. Av disse står bergvarmepumpen for de fleste anleggene i Norge.

Det finnes noen uklarheter blant folk om bruken av begrepene «væske/vann» og «bergvarmepumpe».  Derfor blir sistnevnte ofte brukt som et samlebegrep for pumper som henter ut energi fra under bakken eller sjøen.

En bergvarmepumpe fører oppvarmet væske fra bakken

Noen av de viktigste delene på en bergvarmepumpe er frostvæske, kollektorer, energibrønner og en kompressor. Frostvæske blir varmet opp under bakken, pumpet opp til jorden med varme til en kompressor og deretter sendt ned i bakken igjen for å hente ny varme.

Frostvæsken som fører med seg varme opp til kompressoren, føres gjennom lange plastslanger som kalles kollektorer. Disse kollektorene ligger inne i energibrønner som er boret ned i bakken. Brønnene strekker seg vanligvis mellom 100 og 200 meter ned i bakken, hvor bergvarmen holder jevn temperatur. Siden varmen under jorden i prinsippet ikke forsvinner, blir en bergvarmepumpe mindre væravhengige enn hva andre varmepumper er.

illustrasjon av bergvarmepumpe fra Enova
Illustrasjon fra Enova 

Bergvarme varer lengst

Bergvarme er en gratis energikilde som fornyer seg selv. På grunn av at man i Norge utnytter denne energien uten noen alvorlige inngrep i naturen, gir en bergvarmepumpe oss mulighet til å varme opp boligen på en billig og miljøvennlig måte. Siden mesteparten av omgjøringsprosessen dessuten foregår innendørs, vil denne pumpemodellen være mindre utsatt for vær og vind. Det betyr at varmepumpen kan vare i opp til 30 år, noe som er dobbelt så lenge som mange andre pumper. Dessuten så kan en energibrønn vare i opptil 100 år om den behandles riktig.