Måned: oktober 2018

Hva har en god energimerking å si for boligverdien?

god energimerking på bolig kan ha mye å si for boligverdi

Energimerking sier noe om oppvarmingsmetode og energibehov i en bolig. Å skaffe en slik attest er blitt obligatorisk for de fleste som skal selge eller leie. Og en god karakter KAN bidra til en høyere salgssum ved salg.

Siden sommeren 2010 har det vært obligatorisk for alle som vil selge eller leie ut en bolig på mer en 50 kvadratmeter å skaffe en energiattest. Dette attesten, også kalt energimerking skal benyttes ved markedsføringen av boligen og gir en indikator på boligens oppvarmingstilstand. En god karakter er et godt utgangspunkt for å slippe unna med lavere oppvarmingskostnader i fremtiden.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Hva er energimerking?

Obligatorisk energimerking er en del av et EU-direktiv, og attesten består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren går fra A til G, hvor en C eller B regnes som en generelt god karakter. Energikarakteren bestemmes ut ifra levert energi til boligen. En god karakter betyr at boligen er energieffektiv, noe som tilsier at det er lettere å holde en stabil innetemperatur samt få lavere strømregninger. Det forventes generelt en høyere karakter på nyere boliger.

Oppvarmingskarakteren er en femdelt fargeskala fra rød til grønn, hvor grønn er best. Den rangerer boligen etter hvilken oppvarmingsmetode som brukes. Miljøvennlige løsninger slik som fjernvarme, sol, ved eller varmepumper gir en høyere karakter enn oppvarming ved hjelp av olje, gass eller elektrisitet.

Kan ha noe å si for boligverdien

Da kravet til energimerking var nytt, trodde man at et hopp på skalaen ville medføre markant økning i boligverdien. Å si at det skjedde blir å ta i, men en god karakter KAN bidra til en høyere salgspris.

Amund Hermansen fra Eie Eiendomsmegling i Fredrikstad forklarer at en eldre bolig som har gjennomført markante endringer, og derfor kan vise til en god energimerking, kan gi et godt inntrykk på potensielle kjøpere. Det er vanligere å få dårlig energimerking på en eldre bolig, og en bedre karakter skiller seg positivt ut.

For å øke sjansen for å få en god energimerking, kan det på eldre boliger lønne seg å fylle ut en avansert energimerking. Den fanger i større grad opp informasjon om markante endringer slik som etterisolering. Slik informasjon ville falt fra med en enkel energimerking.

Skiller mellom enkel og avansert energimerking

Hermansen forklarer at man skiller mellom en enkel og avansert energimerking. Den enkle benyttes av de fleste, fordi man i større grad klarer å gjennomføre utfyllingen på egenhånd. Den krever nemlig mer standardisert informasjon.

Det er flere som velger å ikke gjennomføre den mer avanserte utfyllingen, som burde gjøre det. I stedet for å legge inn noen få opplysninger om boligen, krever den mer avansert informasjon slik som byggetekniske detaljer. På grunn av dette er det mange som må søke hjelp fra profesjonelle, noe som kan koste flere tusen kroner. Likevel anbefaler Hermansen at noen gjør denne investeringen.

– Om det er gjort mange eller store endringer på boligen siden den ble bygget, kan det lønne seg å fylle ut den mer avanserte energiattesten. Vi vil anbefale å gjøre dette fordi i alle fall for eldre boliger kan en god merking bidra til et positivt inntrykk på en kjøper eller leietaker, sier Hermansen.

Selv om en god energimerking ikke automatisk gir en høyere boligverdi, vil mange boliger skille seg ut. Det kan føre til et bedre inntrykk, økt interesse og om man er heldig, en høyere boligpris ved et salg.

Hva er forskjellen på varmekilder av høy og lav kvalitet?

høy og lav kvalitet varmekilde varmepumpe

Å velge riktig varmekilde for seg og sine behov, er en viktig del av det å gå over til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Selv om samme varmekilde ikke alltid passer for alle, skilles det ofte mellom høy- og lavkvalitets varmekilder til varmepumper. Jørn Stene, foreleser ved NTNU forklarer dette nærmere.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Hva vil det si at en varmekilde er av høy eller lav kvalitet?

Det er mange ulike varmekilder man kan benytte seg av om man ønsker en varmepumpe. Det som i stor grad er med og avgjør om en varmekilde ansees som høy eller lav kvalitet, er hvorvidt varmekilden klarer å holde en jevn temperatur hele året, og at det holder en så høy temperatur som mulig.

For å bli sett på som en høykvalitets varmekilde, bør varmekilden altså være tilgjengelig med en tilfredsstillende og høy gjennomsnittstemperatur også gjennom fyringssesongen. Det er her varmekilder av lav kvalitet faller fra. Varmepumper som bruker dette vil nemlig ofte ikke klare å hente ut varme på de kaldeste dagene, på tross av at det er nettopp da man har størst behov for varmen.

Luft omtales som en varmekilde av lav kvalitet

Luft er en varmekilde med mange fordeler. Likevel er det denne kilden mange omtaler som lav kvalitet. Jo kaldere uteluften er, desto mindre energi kan man hente ut for å bruke til oppvarming. Det vil si at når det er kaldt ute, og luften ikke lenger inneholder plussgrader, vil varmepumpen ikke fungere som den skal og vi må supplere med ekstra oppvarming – såkalt spisslastvarme.

Behovet for å bruke mer strøm om vinteren, gjør at besparelsen synker noe i forhold til en varmepumpe som vil fungere like godt hele året.

Hva er varmekilder av høy kvalitet?

Jørn Stene, som er førsteamanuensis ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU,  skriver i en artikkel at høykvalitets varmekilder er grunnvann, berg, sjøvann, jord, avtrekksluft og gråvann, også kjent som avløpsvann. Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) nevner i tillegg at man kan bruke kloakk. Stene poengterer at varmepumper som benytter disse kildene av høy kvalitet, har tilnærmet full varmeeffekt selv på de kaldeste dagene.

Det er likevel viktig å bemerke seg at det ikke er mulig å grave etter kilder av høyere kvalitet over alt, og da kan luft være et godt alternativ.

Luft er ikke en dårlig varmekilde

På tross av å bli kategorisert som «lav kvalitet», vil det ikke si at luft/luft eller luft/vann-varmepumper er dårlige. Faktisk er det dette flest i Norge har. Luft har mange klare fordeler, hvor kanskje den største er at luft er kilden som er lettest tilgjengelig. Som nevnt kan man ikke grave etter for eksempel bergvarme alle steder, men en luftpumpe kan installeres tilnærmet overalt.

Kjenner du en rørlegger? Da kan du vinne weekend tur!

Gdansk storby premie for tips om ansettelse rørleggere

Vi premierer tips som fører til ansettelse

Har du en rørlegger i familien, vennegjengen eller kanskje en god nabo som vurderer nye utfordringer, oppmuntrer vi deg til å tipse vedkommende om å søke hos Energiverket AS. Vi premierer tips som fører til ansettelse med en storby-weekendtur for to personer til kr 7.500 (i stedet for at vi bruker pengene på annonsering).

Kundene er de beste ambassadørene våre og vi synes det er veldig hyggelig å gi noe tilbake når vi hører nye ansatte si at «jeg fikk høre om dere via …». Overraskende ofte er det nemlig ikke stillingsannonsen som er hovedkilden som førte til at man ville søke, men omgangskretsen. Les mer om hvilke ledige stillinger vi har her.

 Kjenner du en rørlegger vi bør møte? – mail oss på rg@energiverket.no

Vi utvider – ansetter flere rørleggere og montører

Energiverket AS har vokst mye de siste årene og bare i 2018 har vi ansatt nærmere 20 nye medarbeidere, hvorav mer enn halvparten er rørleggere og montører. En rørlegger er ekspert på rørtekniske installasjoner, og som rørlegger i Energiverket AS blir du i tillegg spesialist innen varmefaget. Gode arbeidsbetingelser, hyggelig arbeidsmiljø og trygg arbeidsplass er noen av flere nøkkelord.

Salgsøkningen betyr også at vi trenger flere hender på avdelingene til å installere varmeanleggende. Administrerende direktør, Richard Granskogli, fremhever også viktigheten av dyktige rørleggere.

– Rørleggerne og montørene våre er fantastiske og det viser også tilbakemeldinger fra kundene. Det tyder på at kombinasjonen med ansvarsbevisste og serviceinstilte mennesker, kombinert med markedsledende produkter er en god oppskrift.

– Vi ansetter langt i fra alle som søker hos oss, men de som blir ansatt har flere ting til felles. Det viktigste for meg i møte med jobbsøkeren er hvorfor de ønsker å jobbe hos oss, hva de brenner for og hva de ønsker å oppnå. Ikke alle har som mål å bli forfremmet til eksempelvis montasjeleder, men det er viktig at man har andre mål i forhold til arbeidsplassen sin. Mange av våre ansatte ønsker rett og slett å bli best på montasjer – og det er veldig inspirerende og noe vi premierer. Gode kundeevalueringer er derfor et viktig mål for alle våre ansatte.

Derfor mener våre ansatte du bør søke hos Energiverket AS

En av rørleggerne våre, Kenneth, sier dette til deg som vurderer å søke som rørlegger hos Energiverket.

– Hvis du har lyst til å jobbe i en bedrift som er i vekst og som både satser på egne ansatte og jobber med produkter i toppsjiktet er dette den riktige bedriften for deg. Å jobbe med varmepumper og vannbårne varmeanlegg er fremtidsrettet, miljøvennlig og ikke minst interessant. Man har en variert hverdag, man er selvstednig, man får gode kollegaer, tillit og ikke minst får man sykt god peiling på varmepumper.

Kjenner du en rørlegger vi bør møte? – mail oss på rg@energiverket.no

Enova – hva er det og hvorfor gir de støtte til klimatiltak?

Enova støtter klimavennlige tiltak

Mange har hørt om Enova. Kanskje fordi du allerede har fått støtte av dem, eller fordi du vurderer å søke. Men hva er egentlig Enova, hvorfor deler de ut støtte til klimatiltak og hvor kommer pengene som deles ut fra?

Enova er en statlig støtteordning

Enova SF (Statsforetak) ble opprettet i 2001 under Olje- og energidepartementet, men har i dag blitt flyttet til Klima- og miljødepartementet. Dette gjør Enova til et statlig organ som har som mål å bidra til en omlegging av energiforbruk og energiproduksjon.

Norge, så vel som alle andre land, har fremdeles langt å gå for å kunne kalle seg livskraftige lavutslippsland. For at Norge llikevel skal nå dette målet, har Stortinget bestemt at Enova skal være et viktig virkemiddel i utviklingen av lavutslippssamfunnet og framtidens energisystem.

Hva er Enovas mål?

Enova er opptatt av at Norge skal nå sine klimamål. For at det skal skje, holder det ikke at våre utslipp flyttes ut av landet, fordi de må faktisk kuttes. For å nå dette er deres tilbud til markedet rettet mot lavere klimautslipp, innovasjon og teknologiutvikling. De arbeider også for en sikker tilgang til elektrisk kraft.

Enova bidrar til å gjøre ny teknologi og nye løsninger for å nå målet om lavutslippssamfunnet økonomisk levedyktige. Dette fordi det ikke holder at de bare er bærekraftige. De bidrar til dette ved å gjøre det enklere for bedrifter å ta i bruk ny og klimavennlig teknologi ved å redusere kostbarheten. For privatpersoner har Enova 15 ulike tiltak for mer klimavennlige løsninger, blant annet for de som ønsker å investere i varmepumper eller gulvvarme Disse er rettet mot nybygg, renoveringsprosjekter og eksisterende hus.

Viktig bidrag for å nå målet om lavutslippssamfunnet

I Norge har vi hatt et mål om å bli et lavutslippsland innen 2050, noe som er nødvendig for at temperaturen ikke skal fortsette å stige. Ifølge tidligere rapporter fra FN må utslippene i verden reduseres med mellom 40 og 70% innen 2050 for å begrense den kritiske globale oppvarmingen til to grader. Nå viser derimot en rapport fra oktober at vi har enda dårligere tid, og at vi må redusere klimagassutslippene med rundt 45% innen 2030. Hva denne kritiske endringen vil ha å si for Enova og oss forbrukere er enda uklart.

Et lavutslippsland vil si at samfunnet kutter ned karbonutslippet uten å begrense landets utviklingsmuligheter. Det ultimate målet er at man kun skal produsere så mye karbon som naturen klarer å absorbere, slik at vi blir karbonnøytrale.

Hvor kommer pengene fra?

Som man har sett, bruker Enova store summer på å støtte våre nødvendige klimatiltak, både for bedrifter og privatpersoner. Men hvor kommer disse pengene fra? Svaret er delt.

Enova fikk fra 2017 og frem til 2020 ansvaret for å forvalte pengene i Energifondet. Energifondet er et statlig fond med hensikt å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Pengene fra fondet stammer fra avkastningene fra et annet fond som dekker klima, energiomlegging og fornybar energi– Klimateknologifondet.

En liten del av pengene kommer fra et lite kostpåslag på folks strømregning (nettariffen) og årlige bevilginger fra statsbudsjettet. Budsjettet er på omtrent 2,5 milliarder kroner.

Kjetil Skogheim ny daglig leder for Energiverket Drammen

Kjetil Skogheim er ansatt som ny daglig leder hos Energiverket Drammen

Kjetil Skogheim er ansatt som ny daglig på Energiverkets avdeling i Ilebergveien i Drammen. – Vi girer nå opp og jeg har allerede startet prosessen med ansettelser av flere rørleggere, montører og salgsapparat.

Trigges av det store potensialet i bransjen

– Varme og energibransjen er en utrolig spennende og ikke minst fremtidsrettet bransje. Her får jeg muligheten til å kombinere å jobbe med salg/mennesker og teknologi på en måte som jeg synes er svært spennende. Bransjen har et enormt vekstpotensialet og mulighetene til å være med å påvirke dette i årene fremover er noe jeg har veldig lyst til.

Stor erfaring med salg og ledelse

Skogheim er 41 år gammel, opprinnelig fra Hønefoss, men har bodd i Bærum siden 2012. På hjemmebane er han godt etablert med kone og tre små barn. Fritiden går med på å følge opp barna på aktiviteter samt svært interessert i fotball og sykling, golf og friluft.

Kjetil kommer nå fra en lederstilling i Birger N Haug i Asker.

Kjetil Skogheim, ny daglig leder hos Energiverket Drammen

Avdelingen skal vokse – girer opp med flere ansettelser

– Det er ikke noe tvil om at Energiverket står godt rustet både for markedene selskapet for øyeblikket jobber i, og ikke minst hva fremtiden kommer til å by på. Posisjonen Energiverket har er unik, og jeg er veldig glad for å kunne være med å ta del i denne spennende reisen i årene fremover. Vi har en stor ordrereserve og jeg merker allerede at trykket fra kunder som skal bygge nytt og de som skal bytte ut oljefyr er meget stort.

– Vi girer nå opp og jeg har allerede startet prosessen rundt ansettelsene av både rørleggere, montører og salgsapparat. Dette er en fremtidsrettet bransje som gir både selgere og rørleggere spennende og meningsfylte utfordringer. Vi er stolte av å kunne bidra med flere arbeidsplasser innen klima og miljø i Drammensområdet og tror dette er noe rørleggerne vil jobbe med.

Også administrerende direktør i Energiverket AS, Richard Granskogli, er strålende fornøyd med ansettelsen. – Kjetil har det som skal til for å heve avdelingen i Drammen – han har gjort et meget godt inntrykk på oss og har de kvalitetene og erfaringen vi er på jakt etter. Drammen og omegn er et viktig område for oss, og vi gleder oss til å følge med utviklingen til Kjetil og teamet fremover.

Kan vi gå tom for bergvarme?

sol som varmer opp bakken og skaper bergvarme

Bergvarme har trolig eksistert siden jordklodens opprinnelse, og nå har mennesker lært seg å utnytte denne energien. Men kan vi gå tomme? Svaret er ikke helt svart-hvitt.

Vi kjenner til prinsippet om at noe som er fornybart har en konstant tilførsel av energi, og ikke kan tømmes. I likhet blir bergvarme stadig fornyet ved hjelp av solenergi. Likevel vil man ved en kombinasjon av overforbruk og underdimensjonering av systemene for å hente opp varmen, risikere at det går tomt. I alle fall midlertidig.

Hva er bergvarme?

Bergvarme består av varme fra solen som transporteres ned i bakken, og varme fra jordens indre som strømmer mot overflaten. Mesteparten av bergvarmen kommer fra sola, men jordens indre kommer altså med et lite bidrag.

Bergvarmen er lavtemperert energi i grunnen, slik som fjell, grunnvann, jord og løsmasser, og holder seg stabilt på noen plussgrader gjennom hele året. Denne varmen kan blant annet en varmepumpe benytte seg av for å skape varme til bygninger. I Norge har vi et stort oppvarmingsbehov, og siden bergvarme er tilgjengelig de fleste steder, har det stort potensiale.

Hvis en stor del av bygg i Norge skal benytte seg av bergvarme, vil man risikere at det går tomt?

Kan gå midlertidig tom for bergvarme

Ifølge Store norske leksikon vil man i teorien kunne dekke alle norske byggs oppvarmings- og kjølingsbehov med bergvarme.

– Bergvarme som stammer fra jordens indre består delvis av varme fra jordens dannelse for 4.6 milliarder år siden, og delvis av varme fra nedbryting av radioaktive isotoper. Så det enkle svaret er nei, så lenge solen skinner og vi har radioaktive isotoper som brytes ned, vil ikke jorden gå tom for varme, forklarer Trond Slagstad geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det er likevel mulig å gå midlertidig tom, fortsetter Slagstad. Når man henter ut bergvarme, benytter man seg av borehull som er maks noen få hundre meter dype. Dersom man ikke erstatter varmen som hentes ut, vil temperaturen rundt borehullet gå ned og begrense varmeuttaket. Det kan skje dersom systemet for å hente ut varmen til bergvarmepumpen er underdimensjonert, altså at borehullet ikke er dypt nok, og trekker mye energi fra et for lite område.

– I forhold til praktisk og økonomisk utnyttelse av bergvarme, er det altså mulig å gå tom. Midlertidig i alle fall, sier Slagstad.

Sørg for et borehull og energibrønn som er riktig dimensjonert

Da bergvarmepumpeteknologien var i introduksjonsfasen, var kunnskapen innen dette området liten. Det har ført til tilfeller her til lands hvor folk har gått tom for bergvarme. For å spare kundene penger, boret man iblant midre hull og antok at dette ville holde lenge. I dag er kunnskapen større og analyseverktøy og informasjonstilgangen lang bedre, noe som gjør at man unngår slike problemer.

Man kan altså gå tom for varme ved å benytte et system som ikke er dimensjonert for kundens behov. Derfor er det viktig å forhøre seg med en troverdig kilde som har erfaring med varmepumper, slik at de kan beregne hvor dypt man bør bore i bakken for å unngå ovrebelastning.

– Uten at jeg har veldig mye kjennskap til uttak av grunnvarme, vil jeg tro at et riktig dimensjonert borhull som utnyttes på riktig måte kan vare bortimot i det uendelige, avslutter Slagstad.

Parallellimport – billigere men ikke bedre

illustrasjonsbilde av import eller parallellimport

Å spare penger gjennom parallellimport kan høres fristende ut, men hva kan være konsekvensene?

Ved kjøp av visse produkter kan man lett la seg friste av lavere priser fra parallellimportører. De hopper over et mellomledd i distribusjonen, noe som gjør at de kan tilby merkevare til en billigere penge. Men om det plutselig skulle være noe galt med produktet kan problemene fort hope seg opp.

Parallellimport hopper over et mellomledd

Parallellimport er enkelt og greit at man importerer en vare, som oftest en ekte merkevare, inn til Norge, men at varen kommer utenom varemerkeinnehaverens egne distribusjonsnett. Man kan også si at det er en innføring av produkter gjennom mellomledd som ikke er godkjent av produsenten.

Når en merkevareinnehaver selger sitt produkt innenfor EU/EØS, eller går med på å gjennomføre et slikt salg, mister de kontrollen over varemerket. Da kan selgeren fritt selge produktet videre uten merkehaverens enerett. På grunn av at det som regel er ekte merkevarer som hentes inn, går ikke dette under kategorien piratkopiering. Parallellimport er derfor som regel lovlig.

Ikke autoriserte forhandlere

Selv om en parallellimprtør kan selge merkevareproduktet videre, kan han ikke utgi seg for å være en autorisert forhandler. For å bli det, er man nødt til å innfri visse krav fra varemerkeleverandøren. Man må altså være klar over at man ikke handler gjennom autoriserte forhandlere, noe som kan by på problemer om noe skulle gå galt. Man tar derfor en risk.

Parallellimport sikrer ikke en trygg kundeopplevelse

Fordi parallellimporterte produkter hentes inn utenfor produsentenes egne distribusjonskanaler, kan man altså få problemer etter kjøpet. Det er fullstendig lovlig å kjøpe disse produktene, men produktet er ikke nødvendigvis tilpasset det norske markedet eller klimaet.

Man kan ofte være uheldig og miste retten på service, fordi merkevareholderne for eksempel ikke har reservedeler til forbrukere som ikke har handlet gjennom offisielle kanaler. Det på tross av at noen kjøpere blir lurt til å tro at man har krav på mye av den samme hjelpen.

I stedet kan man risikere å blant annet måtte søke hjelp fra produktets opprinnelsesland, hvor man ikke forholder seg til norsk reklamasjonsrett. Man kan altså få problemer med å få tilstrekkelig hjelp hvis noe skulle skje med et produkt kjøpt gjennom parallellimport.

Autorisering og kvalitetskrav gir forbrukerne trygghet

Grunnet krav til sikkerhet og merkevarebeskyttelse, settes det ofte høye krav til de som er godkjente forhandlere, og del av merkevarens offisielle distribusjonsnett. Det kan være krav om en viss kompetanse, kursing, logistikk, reservedelslager, teknisk support og liknende. De som ønsker å kalle seg selv autoriserte forhandlere må innrette seg etter disse kravene.

Som forhandler er man også pliktet til å følge kundene opp etter gjeldende norsk lov. Det inkluderer blant annet 5 års reklamasjonsrett gjennom Forbrukerkjøpsloven.

Oppsummering: 
Selv om det kan friste å spare noen kroner, bør man vite at man kan miste viktig ekstraservice ved å benytte parallellimport. Man kan risikere å motta et produkt som passer dårlig til norske forhold, eller feilaktig informasjon. Hvis man skulle være uheldig og det er noe galt med produktet, kan man også risikere å ikke få hjelp. Det fordi man ikke lenger har krav på samme servicen som man har ved å kjøpe gjennom autoriserte forhandlere.

Man må derfor vurdere hvorvidt det å spare noen kroner er verdt det, hvis man skulle være uheldig og ikke produktet lever opp til forventningene.

 

Varmeeffekt – er den like god på luft/vann som på bergvarmepumper?

varmeeffekt luft/vann varmepumpe og bergvarmepumpe

Varmeeffekt på varmepumper kan sammenlignes ved hjelp av målingene COP og SCOP, men likevel skal man ikke se blindt på dette. Varmeeffekten kan være nesten like god, men besparelsen blir forskjellig ettersom noen typer er mer avhengig av strøm på de kaldeste dagene.

Bergvarme er mer stabilt enn luft

Bergvarmepumper er den varmepumpen som har størst investeringskostnad, men er også den med høyest varmeeffekt og besparelse. En bergvarmepumpe er mer stabil enn andre varmepumper, og kan gi varme selv på de kaldeste dagene. I motsetning til andre varmepumper som ikke lenger klarer å gi varme når det blir for kaldt, men må ty til økt strømforbruk.

– En luft-til-vann eller luft-til-luft varmepumpe vil dekke en mindre andel av årlig varmebehov og oppnå lavere varmeeffektivitet (mildere årsvarmefaktor – SCOP) enn et varmeanlegg som benytter en mer høykvalitets varmekilde, som for eksempel berg eller fjell, forteller Jørn Stene, førsteamanuensis ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.

Bergvarme henter oppsamlet varme fra under fjellet. I motsetning vil blant annet en luft-til-vann varmepumpe være mer væravhengig, siden det ikke alltid er plussgrader i luften. Derfor vil man måtte supplere med strømoppvarming på de dagene man trenger varmen mest. En bergvarmepumpe kan derfor sies å ha høyere varmeeffekt.

– Gjennomsnittlig temperatur på varmekilden er høyere for bergvarme enn for uteluft, og selv når det er som kaldest ute vil fjellet fortsatt ha en temperatur over 0 °C. Dermed opprettholdes varmeytelsen selv når det er kaldt ute, og varmeeffekten blir bedre, sier Stene.

Vanlige måleenheter for varmeeffekt er årsvarmefaktor og varmefaktor

For å få informasjon om varmepumpens varmeeffektivitet, benytter vi oss som regel av begrepene COP (varmefaktorverdi) og SCOP (årsvarmefaktor). Disse målingene blir ofte oppgitt under produktspesifiseringene på varmepumpeprodusentenes produktsider. På den måten kan man benytte seg av de oppgitte verdiene for å sammenlikne med andre varmepumpemodeller eller typer.

Varmefaktor – COP

Varmefaktorverdien (COP) kan fortelle oss noe om en varmepumpes varmeeffekt under gitte forhold. Verdien måles når det er +7 grader ute eller +20 grader inne, under optimale driftsforhold for varmepumpen. Man bør forøvrig vite at COP-verdien ikke er så god på å vise forventet besparelse gjennom et år, fordi den ikke tar hensyn til værforandringer.

En COP på 5 betyr at man kan forvente å få omtrent 5 ganger mer tilbake enn hva den forbruker av strøm. Desto høyere tall denne verdien står oppgitt med, jo bedre kan man anta at varmepumpen er. Hvis produsenten oppgir COP´en ved lave temperaturer, bør man undersøke hvor god pumpen er under relevante værforhold for deg.

Årsvarmefaktor – SCOP

Årsvarmefaktoren (SCOP) tar hensyn til værforandringer og gir derfor et bedre inntrykk av hvor effektiv man kan forvente at varmepumpen er i løpet av et år. Igjen gjelder regelen om at jo høyere verdi, desto bedre kan man forvente at varmepumpen vil yte. Forøvrig vil man fra Stene sin uttalelse kunne se at en bergvarmepumpe generelt har en høyere varmeeffekt enn andre varmepumper.

SCOP-verdien varierer med klimaet varmepumpen installeres i. Europa er delt inn i tre klimasoner og Norge er i den kaldeste. Man bør derfor sammenlikne verdiene i den sonen som er relevant for deg, for å få den mest relevante informasjonen. Likevel skal man ikke se seg blind på disse verdiene, siden det alltid kan være andre målinger som er mer relevante for deg og din bolig. Forøvrig bør man også være klar over at varmepumpeprodusentene bare må oppgi verdiene for klimasonen i midten.

 

Hva er fordelene ved gulvvarme?

bare føtter på gulv med gulvvarme

At det er behagelig med gulvvarme kan nok de fleste være enig i, men å ha gulvvarme installert i hjemmet har også mange andre helsefordeler.

Gulvvarme blir stadig mer populært i norske hjem. Faktisk installeres det vannbåren gulvvarme i så mye som hver fjerde nybyggede enebolig her i landet. Det er generelt sett vannbåren som anbefales av eksperter, men uansett om man finner ut at elektrisk eller vannbåren gulvvarme passer best for sine behov, er det mange fordeler ved å installere denne oppvarmingsmetoden.

1: Kanskje helhetlig den viktigste varmekilden i huset

For at kroppen skal ha det best mulig, bør varmen som tilføres rommet komme nedenfra. Det kan man oppnå med gulvvarme, og det er kanskje derfor den viktigste varmekilden man kan ha i et hus. Man får også en jevnere varme enn med mange andre oppvarmingsmetoder, fordi den fordeles utover bunnen av rommet. På denne måten blir det samtidig varmere på gulvet der behovet er størst.

Man kan si at «om føttene er varme, blir hele kroppen glad». For mennesker er den ideelle varmefordelingen at man har varme føtter og et svalt hode. Hodet bør helst være i en temperatur på rundt 18-20 grader, mens føttene har godt av 23-24 grader. Denne optimale varmefordelingen kan man kun oppnå ved hjelp av gulvvarme.

2: Gulvvarme er nesten usynlig

Nordmenn er i stor grad opptatt av at det skal være pent i hjemmene sine. Faktisk er det ingen andre i Europa som bruker så mye penger på oppussing som det nordmenn gjør. Da er det en fordel av gulvvarme kan ansees som pen varme, eller usynlig varme. Man slipper nemlig i stor grad elementer og rør som tar opp plass på veggene, fordi mesteparten av oppvarmingen foregår under gulvet.

På grunn av dette slipper man å irritere seg over lite kledelige rør, samtidig som man kan møblere fritt ellers i rommet. Riktignok må man sørge for å bruke møbler som ikke fullstendig dekker deler av gulvflaten. Om man likevel bruker innredning slik som ikke-pustende tepper, kan varmen samles under møblet og føre til skader på gulvet. Dette er derimot et mindre problem med vannbåren gulvvarme enn elektrisk, på grunn av at varmen ikke er statisk. Gulvvarme fungerer dessuten i stillhet, så man behøver ikke irritere seg over lyder fra varmeanlegget.

3: Behagelig varme

Gulvvarme er basert på lav varme, noe man kan merke ut ifra overflatetemperaturen. Et gulv med gulvvarme, vil ha en lavere overflatetemperatur enn hva for eksempel en radiator har. Likevel, fordi varmen i gulvet gjerne fordeles over en stor flate vil man på tross av dette få nok varme i rommet uten at luften blir varm eller brent.

På grunn av at varmen blir så godt fordelt ut over rommet, og passer godt for å innfri til menneskenes optimale varmefordeling, vil man kunne senke varmen ellers i rommet med opptil 2 grader uten at det kjennes noe kaldere. Det betyr at man også kan få et lavere energiforbruk og energikostnad enn hva man ville gjort ellers.

4: Hygienisk og allergivennlig

Gulvvarme er også hygienisk og allergivennlig. Som et resultat av at varmen kommer fra det vi kan kalle «riktig retning», altså nedenfra, sirkulerer luften mindre, noe som fører til at støv ikke farer rundt i rommet slik det gjør med mange andre oppvarmingsmetoder. Det gjør gulvvarme til et rent alternativ, men det bidrar også til et bedre inneklima for de som sliter med allergi. 

Gulvet vil i stor grad også holde seg tørt, noe som gir dårlige vekstvilkår for allergifremkallende organismer eller midd.

 

Pent vær fører til rekordmange søknader om Enovastøtte

Anna Barnwell fra Enova

Oljefyringsforbudet, høye strømpriser og en solrik sommer fører til rekordpågang hos Enova. Aldri før har Enova registert så høy aktivitet hos boligeierne som i august.

– August ble en rekordmåned på alle måter. Vi har aldri mottatt så mange registreringer, og vi har aldri utbetalt så mye i støtte gjennom Enovatilskuddet, sier markedssjef for bygg og energisystem i Enova, Anna Barnwell.

Boligeiere kan få penger tilbake for 16 ulike energi- og klimatiltak gjennom å registrere fakturaene hos Enova når de har gjennomført tiltakene. Bare i august registrerte norske boligeiere i alt 1233 tiltak hos Enova. Samme måned ble det utbetalt nesten 22,4 millioner for totalt 1156 tiltak. Den forrige utbetalingsrekorden kom i desember i fjor (19,3 millioner), mens forrige registreringsrekord skriver seg fra juni i fjor (1055 tiltak).

– Sammenligner vi med august i fjor ser vi nær en dobling i innkomne registreringer. Dette tyder på at boligeierne har hatt en mye høyere aktivitet i energioppgraderingen hjemme i vår og sommer enn tidligere år, oppsummerer Barnwell.

Oljeforbud

Markedssjefen tror det er flere årsaker til den økte pågangen. En av de viktigste er forbudet mot å fyre med fossil olje som blir innført fra 1.1.2020. En drøy firedel av utbetalingene gjennom Enovatilskuddet går til oljekutt.

– Våre beregninger viser at det muligens er så mange som 90.000 boligeiere som fremdeles varmer opp boligen med fossilt brensel, enten ved bruk av en oljefyr eller en parafinkamin. Disse må nå finne en ny oppvarmingsløsning. Enova gir ekstra mye i støtte til oljeutfasing til de som bytter ut oljefyren eller parafinkaminen før 1.1.2019, så det lønner seg å få gravd opp tanken før frosten setter seg i bakken, sier Barnwell.

At oljefyring er noe mange boligeiere er opptatte av for tiden, bekreftes av stor pågang til Enovas svartjeneste som fikk ca. 2500 henvendelser om temaet bare i august måned.

Enova gir i år 20.000 kroner i støtte til de som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 50.000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning. I 2019 reduseres oljeutfasingsstøtten til 10.000,– og dermed maksbeløpet til 40.000,–. Har du en olje- eller parafinkamin i bruk kan du i år få 6000,– tilbake om du bytter den med en luft-til-luft-varmepumpe, rentbrennende vedovn eller pelletskamin, mens støttebeløpet reduseres til 3000 kroner i 2019. Når forbudet er på plass i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å få til oljeutfasing.

Solceller og høye strømpriser

Et annet stadig mer populært tiltak er støtte til solceller. Godt hjulpet av en solrik sommer, ble det gitt ut Enovastøtte til nesten 120 solcelleanlegg bare i august, og har så langt i år støttet nesten like mange anlegg som i hele fjor. I tillegg bidrar sommerens relativt høye strømpriser og spådommer om enda høyere priser til vinteren til økt interesse for energisparetiltak.

– Det er mulig å gjøre både store og små tiltak for å redusere energiregningen, men de tiltakene som virkelig monner er det klokt å gjøre nå. Vi anbefaler derfor alle å undersøke hvilke muligheter som finnes gjennom Enovatilskuddet, sier Barnwell.

Totalt har det blitt utbetalt 141,5 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet i år. Det er 28 millioner mer enn ved utgangen av september i fjor, da tallet ved årets slutt endte på 165 millioner.

Kilde: Teksten er hentet fra en pressemelding fra Enova