Måned: november 2018

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Bestill et infomøte hjem til nabolaget

Mange boligfelt består av boliger med samme varmeløsninger. Er dere flere naboer med oljefyr som lurer på alternativer til utfasing av oljefyr med varmepumpe, tilbyr vi nå muligheten til å arrangere et infomøte hos dere. 

Energiverket AS holder jevnlig infomøter på alle avdelingene våre gjennom året for oljefyreiere, boligeiere som renoverer eller som er i planleggingsprosessen av en ny bolig. Uansett hvilken aktør man velger å bruke til å prosjektere varmeanlegget, er det en fordel at leverandøren kommer tidlig inn i prosessen. Gjennom god planlegging kan man spare både tid og penger.

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Vurderer du et vannbåren varmeanlegg i forbindelse med utfasing av oljefyr, renovering av eldre eneboliger eller bygging av ny bolig, er det mange spørsmål som dukker opp. Nå gjør vi det enda enklere å få informasjon og stille spørsmålene dere sitter inne med. Vi tar med oss projektoren og kommer hjem til dere på et tidspunkt som passer for flere i nabolaget som er i samme situasjon.

Dette kan være hjemme hos noen i nærområdet, på velhuset, idrettsforeningen, barnehagen, borettslaget eller et annet passende sted. Tidspunkt blir vi enige om etter nærmere avtale.

Agenda på infomøtet:

– Hva er vannbåren varme og hvilke alternativer finnes
– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin og for nybyggere
– Enovastøtten: Hvem kan få og hvordan søke støtte
– Referanseprosjekter

Så enkelt avtaler vi et infomøte

Når flere naboer eller venner er blitt enige om at man ønsker mer informasjon om dette kan dere kontakte den nærmeste avdelingen for å avtale sted og tidspunkt.

Østfold:
Glenn Pettersen – Mobil: 459 63 773 / E-post: gp@energiverket.no

Follo:
Linda H. Nilsen – Mobil: 459 66 330 / E-post: lhn@energiverket.no

Drammen:
Kjetil Skogheim – Mobil: 928 53 637 / E-post: ks@energiverket.no

Vestfold:
Thor Egil Fure Hansen – Mobil: 488 45 154 / E-post: tefh@energiverket.no

Hvordan tømmer jeg min varmtvannsbereder?

De fleste av oss tenker trolig ikke mye på varmtvannsberederen som står på hytta, eller som er gjemt bort inners i kjelleren. Likevel kan det en gang i blant være lurt å være klar over hvordan man tømmer berederen på egenhånd. Det er nemlig ikke så vanskelig.

Tilfeller hvor det kan lønne seg å tømme varmtvannsberederen

Når du forbereder hytta for vinteren er det viktig å huske på varmtvannsberederen. Det anbefales å tømme den for vann for å unngå at varmtvannsberederen fryser, noe som kan resultere i sprekker som igjen fører til lekkasjer og omfattende reparasjonsbehov.

Mange vil nok også oppleve at de får behov for å flytte varmtvannsberederen én eller flere ganger. Den jobben kan gjøres betydelig lettere ved å først tømme berederen for vann.

På grunn av dette deler vi en video fra NIBE med dere, som enkelt forklarer hvordan du kan tømme våre varmtvannsberedere.

For dere som ser videoen uten lyd, har vi skrevet ned stegene nedenfor:

Lykke til!

Hvordan tømme varmtvannsberederen – stegvis forklaring fra NIBE

Om du vil tømme varmtvannsberederen din for vann, gjør du det gjennom sikkerhetsventilens spillrør.

  • Det første du må gjøre er å koble ut strømmen til enheten.
  • Steng gjennomstrømningsventilen ved å vri med klokka så langt det lar seg gjøre, og vri deretter blandingsventilen mot klokka til den stopper.
  • Åpne nå sikkerhetsventilen ved å vri den sakte 90 grader mot klokka, slik at den blir stående i posisjon oppover. Husk nå på at det kan forekomme vannsprut ved spillrøret.
  • Ta bort luftskruen og åpne rørsystemets lavest plasserede varmtvannskran. Varmtvann kan renne ut av hullet for luftskruen, så vær forsiktig.

Det kan ta noen minutter før tømmingen begynner

For å fremskynde tømningen kan du tilføre luft via luftskruen med for eksempel trykkluft eller en vanlig sykkelpumpe.

Når enheten er ferdig tømt, monterer du tilbake luftskruen og lar ventilene stå slik de er nå, frem til du skal bruke varmtvannsberederen din igjen.

Hva er spisslast?

om vinteren kan vedfyring måtte fungere som spisslast

Spisslast er den varmen vi må ta i bruk for å dekke et ekstra behov for oppvarming. Dette behovet dukker som regel opp når vår kilde til primære oppvarming ikke lenger klarer å gi oss  varmen vi trenger. Et problem som særlig oppstår på vinterstid.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Vinteren nærmer seg med stormskritt, og behovet for oppvarming stiger. Selv om høsten enn så lenge har vært relativt varm for mange av oss, er det nok ikke lang tid til temperaturen igjen kryper under frysepunktet. Da vil mange ufrivillig måtte ty til spisslast, iblant også kalt spisslastvarme.

Spisslast og grunnlast

To begrep som gjerne dukker opp i sammenheng med oppvarming av boliger, er «spisslast» og «grunnlast». De færreste forstår kanskje med en gang hva dette er.

Mange hus eller boliger generelt klarer seg ikke bare med grunnlast. Ifølge en rapport fra Enova, er grunnlast den varmeeffekten du har i boligen, som skal klare å dekke så mye som mulig av en boligs årlige varmebehov. Denne grunnlasten bør varme opp boligen på en så lønnsom måte som mulig. Grunnlast, slik som en varmepumpe dekker som regel mellom 60% og 80% av en bygnings effektbehov (kWt), og de resterende prosentene dekkes av spisslast. Det er desidert flest «varme» dager i året hvor behovet for spisslast ikke er tilstede, hvilket betyr at en varmepumpe kan dekke så mye som 95% av oppvarmingsbehovet i boligen.

Hva som er den primære oppvarmingskilden i norske hjem varierer. Noen benytter kun strøm og/eller ved. Andre har enda ikke kvittet seg med oljefyren, mens stadig flere har gått over til varmepumper.

Spisslast er tilleggsvarme

Når grunnlasten, primæroppvarmingskilden, ikke lenger dekker alt oppvarmingsbehovet, blir vi altså nødt til å supplere med spisslast. Et eksempel på dette kan være å fyre med ved, eller ved å øke strømforbruket på oppvarming. Dette behovet for ekstra oppvarming, kommer gjerne på de kaldeste delene av året, når noen typer grunnlast ikke lenger klarer være like effektiv.

Et konkret eksempel på dette, er hvordan en luft-til-luft varmepumpe ikke lenger vil klare å skape varme på de kaldeste dagene, fordi den ikke lenger klarer å finne nok varmeenergi i uteluften. Fordi uteluften ikke har en stabil varmeenergi hele året, kalles luft ofte for en lavkvalitets varmekilde.Når dette skjer, blir man nødt til å dekke oppvarmingsbehovet på andre måter, slik som å fyre i peisen.

Desto mer spisslast, desto lavere besparing

Når man må supplere med spisslast, vil også den årlige besparelsen fra for eksempel en varmepumpe synke. Det er fordi den ikke vil fungere hele året, og man for eksempel må øke strømregningen. Det har også som konsekvens at et stort behov for spisslast, også betyr en betydelig mindre årlig innsparing. Likevel er dette en sannhet med modifikasjoner. I blant lønner det seg å benytte seg av spisslast, men hvordan varmepumpen dimensjoneres vil kunne variere fra forhandler til forhandler.

Derfor er ikke legionella et problem med varmepumpe

legionella smitter gjennom dråper og gjør deg syk

Legionella smitter gjennom vann eller fuktighet. De fleste har hørt om, og trolig frykter å bli smittet av sykdommen legionella. Selv om sjansen for å bli smittet er liten, kan det skje om ikke vannet vi benytter blir behandlet på riktig måte.
Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Legionella smitter ved innånding av fine vanndråper

Ifølge Folkehelseinstituttet, smitter legionella ved innånding av fine, svevende vanndråper kalt aerosoler, som er forurenset med legionellabakterier. Sykdommen er i verstefall dødelig, og det er rundt 40 tilfeller av legionellasmitte hvert år i Norge. Heldigvis er ikke dette en sykdom som smitter mellom mennesker.

I Norge er det vanligst å finne kilder til utbrudd ved kjøletårn, gassvaskeanlegg, i dusjer og i boblebad. Det er fordi disse anleggene gir legionellabakteriene gunstige vekstforhold. Selv om legionellabakterier også forekommer i vann eller andre fuktige miljøer ute, vil de i disse områdene forekomme i så små mengder at de ikke vil kunne bidra til sykdom. Derimot vil vannrør og andre fuktige innretninger gi gode vekstforhold for bakteriene.

Minimal risiko for legionella med varmt nok vann

Legionellabakteriene trives best i vann på mellom 20 og 50 grader, særlig om det er saktestrømmende eller stillestående slik det gjerne er i en varmtvannstank. Der blir vannet gjerne stående.

Et viktig grep for å unngå at bakteriene skal vokse, er derfor å sørge for at vann oppbevares varmt nok. Det er blant annet anbefalt at temperaturen i en varmtvannsbereder holder minst 70 grader, fordi legionellabakteriene da vil dø raskt. Likevel er det ikke nødvendig at vannet holder denne temperaturen til enhver tid.

Alle NIBE varmepumper har en legionellafunksjon

I en varmepumpe holdes vannet som regel ikke høyere enn 55, noe som jo er under den anbefalte grensen. Likevel er i utgangspunktet dette ikke et problem. Ved å jevnlig heve temperaturen til over 65 grader, vil man også ta knekken på bakteriene.

På blant annet NIBEs varmepumper, settes temperaturen opp hver fjortende dag, for å ta livet av og forebygge bakterievekst. Dette er et fabrikkinnstilt program med dokumentert effekt og som gir deg et bekymringsfritt forhold med tanke på vannkvaliteten.

Kjære oljefyreier, om 52 dager taper du 10 000 kr.

spar penger med Enovastøtte

På tross av at mange nå har skiftet fra oljefyr til et mer miljøvennlig alternativ, er det fremdeles mange tusen oljefyrer igjen. Nå er det bare 52 dager igjen til årsskiftet, noe som betyr at du som fremdeles planlegger å bytte ut oljefyren, bør sette opp farten. Enova har bestemt at pengestøtten til utfasing halveres i 2019.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Støtten senkes fra 20 000 kroner

Gjennom hele 2018 er støtten for å fjerne oljefyren doblet til 20 000 kroner. Det er fordi staten, gjennom Enova, har ønsket å motivere oljefyreiere til å komme  i gang med utfasingen av oljefyring. På den måten kan man kutte flere klimagasser så fort som mulig.

Enova har også tidligere senket eller fjernet støtte på klimatiltak. Det er fordi noen tiltak blir gjennomført, uten lenger å trenge drahjelp eller en økonomisk motivasjon. Et eksempel på dette er støtte til luft-luft-varmepumper, som har blitt så godt etablert at det ikke lenger trenger økonomisk støtte for å bli solgt.

I likhet med dette, vil man altså snart ikke lenger få en like stor støtte for å fjerne oljefyren. Forbudet som innføres fra 2020 vil sørge for at etterspørselen etter tjenesten vil forholde seg høy, på tross av mindre støtte fra Enova. I stedet vil man altså bare motta 10 000 kroner i støtte fra og med 2019.

Oljefyringsforbud fra januar 2020

Datoen for oljefyringsforbudet ble fastsatt tidligere i år av staten, og det ble bestemt at kommunene skal følge med og straffe de som bryter forbudet. I tillegg er det en annen økonomisk grunn til at man bør få fjernet tanken så fort som mulig. I Norge ligger tusenvis av nedgravde tanker og bidrar til en betydelig fare for oljelekkasjer. Jo lenger tanken ligger, desto større er faren for utslipp, og det vil være tankeierens ansvar å betale for ødeleggelsen.

Enova anbefaler derfor, at dersom du ønsker å fjerne oljetanken nå, og erstatte den med et mer miljøvennlig alternativ, lønner det seg å ta kontakt med en leverandør så snart som mulig. Slik kan du sikre deg den fulle støtten før utløpet av 2019.

Denne artikkelen er skrevet 9. november 2018. 

Ta kontakt med Energiverket for en gratis befaring og energivurdering av boligen din.

Infomøte i Råde 21.november

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Dette informasjonsmøtet er veldig relevant for deg som skal erstatte oljefyren med varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du kan velge mellom og hvordan disse vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020, og høyest vil støttebeløpet i år ettersom Enova har doblet oljefyrstøtten ut 2018!

KLIKK FOR Å LASTE NED GUIDER: Den ultimate Oljefyrguiden og Varmeguiden for nybyggere

Energiverket inviterer til gratis informasjonsmøte i Råde onsdag 21.november 2018

På vårt informasjonsmøte informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få. Enova annonserte i sommer at det etableres nye støtteordninger som også gjelder både nye boliger og helårsboliger, vi går gjennom de mest relevante endringene. Vi har også åpnet et nytt showroom med ulike varmeløsninger til inspirasjon for deg som vurderer hva du skal gjøre. Vi fikk nylig utdelt Klimaprisen fra Enova for å stå bak flest registrerte Enova-søknader, flest leverte varmeanlegg, fornøyde kunder og markedsføring.

Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

LES OGSÅ: Raksting vant varme for 100.000,-

Tid og sted:
Onsdag 21.november kl. 18:00 på Energiverkets kontor i Mosseveien 60, 1640 Råde

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Kamil Bowski
Mobil: 472 90 006
E-post: kb@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Jon Harald Stokken
Mobil: 46 90 03 87
E-post: jhs@energiverket.no

 

 

 

 

 

Hvorfor blir elektrisitet sett som et dårlig alternativ til boligoppvarming?

hus som bruker høyverdig eller lavverdig energi til oppvarming

Fordi vi bør bruke våre ressurser effektivt, bør man bruke minst mulig strøm til oppvarming av boliger. Da kan man i stedet bruke elektrisk energi til mer fornuftige formål.

I Norge kommer omtrent 98% av all strøm som produseres fra fornybare kilder. Likevel har det å varme opp boligen primært ved hjelp av elektrisitet, fått et noe dårlig rykte. Ved salg eller utleie av bolig vil man dessuten få en dårlig energimerking om strøm er primæroppvarmingen. Men hvorfor er det slik når vi produserer så mye ren strøm?

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Strøm er en høyverdig energi

På tross av at mesteparten av elektrisiteten som skapes i Norge er fornybar, er det uønsket at man i stor grad skal benytte seg av strøm som primæroppvarming i bolig. I stedet er det ønsket at man skal benytte seg av andre oppvarmingsmetoder slik som sol, ved eller varmepumper. Denne oppvarmingstypen gir derfor en bedre oppvarmingskarakter på en energiattest, enn hva strøm gjør.

Logikken bak dette er at strøm er en høyverdig energikilde, noe som betyr at energien er lett å benytte til andre formål enn oppvarming. I Norge går så mye som 70% av dagens private strømforbruk med til oppvarming av boliger, og her er det mye å spare inn. Ved å benytte seg av andre energityper til oppvarming, vil man få mer strøm til andre og mer fornuftige formål.

Vi skiller mellom høyverdig og lavverdig energi

Det er hovedsakelig de siste årene man har begynt å operere med begrepene høyverdig og lavverdig energi. Energitypen kalles det ene eller det andre ut ifra hvor lett man kan omdanne energiformen til annen type energi. Altså hvor lett man kan benytte energien til ulike praktiske formål.

Elektrisitet er altså blant våre høyverdige energityper. Man kan skape lys, varme, drive maskiner eller andre elektriske apparater. I motsetning vil det være vanskelig å bruke lavverdige energityper til noe annet enn å skape varme. Et eksempel på lavverdig energi er varmt vann eller varme i bakken eller i luften. Disse energiformene kan vi som kjent benytte til oppvarming ved hjelp av en varmepumpe.

Begrep som benyttes i sammenheng med bærekraftig utvikling

De to begrepene har oppstått i sammenheng med diskusjonen rundt bærekraftig utvikling. Man bør i den grad det lar seg gjøre, bruke ressursene man har tilgjengelig mest mulig effektivt. Bærekraftig utvikling handler nemlig om å tilfredsstille dagens ressursbehov, uten å ødelegge for muligheten til å tilfredsstille behov i fremtiden.

Man bør derfor unngå å bruke for mye strøm på oppvarming, fordi det kan løses på andre måter.