Måned: februar 2019

Ny energimerking av bolig på vei

god energimerking på bolig kan ha mye å si for boligverdi

Energimerking av boligen er pålagt for alle som skal selge eller leie, men nå ser det ut som at den energimerkingen vi er kjent med i dag, er på vei bort. I stedet skal en ny energimerking ta hensyn til effektbehov.

Enova og Multiconsult presenterte nylig en ny mulig modell for energimerking,og foreslår blant annet å beholde levert energi og ta hensyn til effektbehov. Det kommer som et resultat av oljefyringsforbudet som trår i kraft den 1. januar 2020. Fordi fyring med fossil olje går ut, mister samtidig oppvarmingskarakteren i energimerket relevansen. Den nye merkingen skal dessuten bli mindre kompleks og uforståelig.

Forslag til konsept for ny energimerking

Akkurat hvordan den nye merkingen skal foregå, er ikke bestemt. Forslagene om en ny energimerking har til hensikt å innføre en vektig der man tar hensyn til både energi- og effektbehov. Multiconsults la derimot frem to ulike forslag til konsept om hvordan det kunne bli i fremtiden, hvorav de mente den første er best egnet.

  • I den første modellen blir energimerket beregnet som en funksjon av beregnet levert energi og maks effektbelastning på el-nettet.
  • Den andre modellen gir et energimerket som en funksjon av beregnet levert energi og vektingsfaktorer for energiforsyning og effektreduserende tiltak.

Energidelen av merkingen

Energidelen av den nye merkingen skal si noe om de ulike bygningenes energiegenskaper, og skal baseres på beregnet normalisert levert energi (som i dag). Her skal lavt netto energibehov, samt energisystemer som har høy systemvirkningsgrad  belønnes. Et eksempel på dette er en varmepumpe.

Effektdelen av merkingen

Nå som vi er i ferd med å få smarte strømmålere, er det også viktig å tenke på disse. Effektdelen av den nye energimerkingen skal si noe om et byggs effektbelastning på el-nettet i perioder med generell høy belastning på nettet. Det som skal belønnes her er alternative energivarer til elektrisitet, slik som fjernvarme, og effektreduserende tiltak slik som styringssystemer.

– Det er viktig at det nye energimerket får frem at varmepumper er energieffektive og miljøvennlig, og derfor blant de foretrukne teknologier til romoppvarming og varmtvann, sier administrerende direktør Thor Lexow i VKE. Han poengterer også at varmepumper er effektreduserende tiltak.

Hvordan fungerer den gamle energimerkingen?

Den gamle energimerkingen som de fleste av oss kjenner til fra før, er del av et EU-direktiv. Den består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Karakteren vises som en karakter fra A til G, hvor førstnevnte er best. Energikarakteren bestemmes ut ifra levert energi til boligen, og om boligen er energieffektiv resulterer det i en god karakter. En god karakter tilsier også at man kan vente seg lavere strømregninger enn hva man kunne med en lavere karakter. Det er forventet at nyere boliger holder høyere karakterer enn eldre boliger.

Den gamle energimerkingen hadde også en oppvarmingskarakter, som er den som nå skal sløyfes. Den ble vist gjennom en fargeskala fra rød til grønn. En bolig med miljøvennlige oppvarmingsløsninger slik som fjernvarme eller varmepumper gir gode karakterer, mens oppvarming gjennom elektrisitet, gass eller olje gav dårligere karakterer.

I den gamle energimerkingsmodellen skilte man også mellom en enkel og avansert energimerking.

 Les mer – hvordan en god energimerking kan påvirke boligverdien ved et salg.

Infomøte i Råde 28. februar

Gratis infomøte i Råde om oljefyrer, varmepumper og Enovastøtte

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Energiverkets lokaler i Råde torsdag 28. februar 2019. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

Tid og sted: 
Torsdag 28. februar kl. 18:00 i Energiverkets lokaler i Råde. Besøksadresse Mosseveien 60, 1640 Råde.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt informasjonsmøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Bjørn Korsmo
Mobil: 479 27 488
E-post: bk@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Rekordsalg av varmepumper etter varmt år og høye strømpriser

Stadig flere nordmenn velger varmepumpe til oppvarming av hjemmet. 2018 ble et rekordår, med over 100 000 solgte varmepumper. En rekordvarm sommer utgjorde en viktig faktor.

1 million varmepumper i Norge

2018 gav de fleste nordmenn en rekordvarm sommer som varte lenger enn vanlig. Mange nordmenn fikk nok av varmen i løpet av sommeren, og valgte å installere en varmepumpe for å kjøle ned huset under den ekstreme varmen vi hadde i fjor. Det førte til at det ble satt rekord i antall solgte varmepumper i løpet av året, med over 100 000 solgte over hele landet.

– Det var i løpet av sommeren at salget skjøt fart – mange kjøpte varmepumpe for å kjøle ned huset eller leiligheten i sommervarmen, som bare varte. Det ble satt ny rekord for tredje kvartal, og ny rekord igjen for fjerde kvartal, forteller Rolf Iver Mytting Hagemoen, som er sjef for Norsk Varmepumpeforening.

Vi passerte samtidig over 1 million varmepumper i drift i Norge så langt. Man ser allerede antydning til stor etterspørsel etter varmepumper også i år, etter en kald førvinter i 2018. Kulde og høye strømpriser fører til at mange leter etter rimelige oppvarmingsalternativer.

Salget av varmepumpe påvirkes av strømprisene

Samtidig som kalde vinteren kan ha en direkte innvirkning på salget av varmepumper, bidrar som kjent kalde vintre til høyere strømpriser. Også landets strømpriser påvirker varmepumpesalget betraktelig. Tidligere år med mer moderate strømpriser, slik som fra 2012 til 2017, så ikke nordmenn på behovet for en varmepumpe som like stort. De årene opplevde man en dupp i varmepumpesalget. I motsetning kan man nå se at ekstrempriser på strøm, slik vi har hatt i vinter, bidrar til et forhøyet salg.

En annen faktor som kommer til å påvirke salget av varmepumper i 2019, er det faktum at oljefyringsforbudet trer i kraft om under ett år. Det fører til at mange vil bytte ut oljetanken med et annet alternativ før det blir ulovlig å fyre med fossil fyringsolje.

Tallene for konvertering til biokjel er stabilt lavt

Selv om man omtaler endringene i reglene angående fyring med olje som trer i kraft fra 2020 som et ojefyringsforbud, er det ikke all olje som blir ulovlig. Man kan fremdeles konvertere den gamle oljefyren til en biokjel og benytte seg av bioolje i stedet for fossil fyringsolje.

Dette er imidlertidig en løsning det ser ut som at nordmenn flest ser som et dårlig alternativ i lengden. Ifølge Enovas årsrapport for 2017, var det kun 46 som fikk innvilget støtte til konvertering til biokjel, fordelt over hele landet. I motsetning fikk godt over 3.000 nye varmepumpeeiere tilskuddsstøtte. Det tyder på at de fleste som gjennomfører et tiltak med oljefyren, ønsker lave, årlige energikostnader i stedet for konvertering til en varmekilde med enda høyere energikostnader enn med en vanlig oljefyr.

Vil du også ha lavere strømregninger?

BESTILL GRATIS BEFARING

Hvordan ble bergvarmepumpen oppfunnet?

varmeeffekt luft/vann varmepumpe og bergvarmepumpe

Fra kulde til dusjvann og deretter varme for hele familien. I 1948 ble bergvarmepumpen oppfunnet ved et uhell. Oppfinnelsen startet nemlig som en fryser.

Varmepumpen er en ganske ny oppfinnelse. Flere oppfinneres navn kan nevnes i arbeidet mot de varmepumpene vi har i dag. Denne teksten handler forøvrig om Robert Webber, som er regnet som oppfinneren av den første bergvarmepumpen.

Robert C. Webber jobbet med en fryser i hjemmets kjeller i 1948. Frysere hadde allerede eksistert i flere år, så det var ikke en ny oppfinnelse. Webber ønsket derimot å forbedre fryseren sin. Han ville lage en fryser som var så kald at han kunne oppbevare kjøtt i flere år uten at det ble dårlig.

Det gikk heldigvis ikke helt som planlagt, og Robert klarte å brenne seg på fryseren. Egentlig skulle vannet som sirkulerte i fryseren være kaldt, men var i stedet brennende varmt.

Foto: Hentet fra Linkedin Slideshare

Gav varmt vann til hele familien

Webber ville ikke kaste prosjektet sitt, selv om det ikke ble slik han ville. Han koblet fryseren til husets varmtvannskjele, slik at denne kunne benytte det varme vannet Webber akkurat hadde oppdaget. Kjelen hadde tidligere ikke å gi nok varmtvann til huset, men med oppfinnelsen ble problemet løst

Webber fikk raskt et annet problem. Familien fikk plutselig for mye varmtvann til overs, og siden han var en oppfinner som ikke ville kaste bort ressurser, fant han til slutt en måte å bruke vannet til å varme opp andre deler av huset også. Den første bergvarmepumpen ble oppfunnet.

Varme til hele huset

Robert, smart som han var, sendte varmtvannet gjennom et kobberrør som var koblet til en liten elektrisk vifte. Vannet varmet opp røret og fikk viften til å blåse, og luften som ble blåst ut i rommet var varm. Det førte til at Robert kunne varme opp hele hjemmet sitt ved hjelp av det ekstra vannet. Da han så at oppfinnelsen var vellykket, skal han ha utviklet ideen videre med et anlegg i full størrelse.

Her skal han ha gravd ned kobberrør i bakken og sendt freon-gass gjennom, slik at gassen kunne samle grunnvarme. Gassen ble kondensert i hjemmets kjeller, gav fra seg varmen den hadde hentet opp fra bakken og ble deretter tvunget tilbake gjennom rørene for å hente ny varme. Med denne oppfinnelsen erstattet Robert raskt den gamle kullovnen sin, som tidligere var hjemmets viktigste varmekilde.

I dag kan man finne varmepumper i hundretusener av hjem over hele verden.

Infomøte i Ørje 20. februar

henrik og kamil i Energiverket Østfold

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Ørje onsdag 20. februar 2019. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

I tillegg til dette skal Miljøvernkonsulent Ann Kristin Halvorsrud fra Marker Kommune komme for å informere om det viktige temaet ansvarsforhold og sanering av olje- og parafintanken.

Tid og sted: 
Onsdag 20. februar kl. 18:00 i Kommunestyresalen på Marker Rådhus. Besøksadresse Storgata 60, 1870 Ørje.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt informasjonsmøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Kamil Bowski
Mobil: 47 29 00 06
E-post: kb@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Hva er passivhus, nullhus og plusshus?

plusshus, nullutslippsbygg og passivhus er fremtidens miljøsparende hus

Passivhus, plusshus og nullhus er tre ulike begreper for bygninger som er bygget for å senke utslippet av klimagasser. Plusshus er det optimale målet.

Det blir heldigvis satt større og større fokus på miljø- og klimabevaring rundt om i verden. Totalt sett er bygninger en av de største kildene til klimagassutslipp i Europa, og omtrent 40% av alt energiforbruk på verdensdelen går til bygninger. Det er altså et stort forbedringspotensial. Da blir konseptene rundt passivhus, nullutslippsbygg og plusshus viktig.

Passivhus har vesentlig lavere energibehov enn tradisjonelle bygninger

Begrepet passivhus kommer fra konseptet om å bruke passive tiltak for å redusere en bygnings energibehov betraktelig. Slike passive tiltak utgjør blant annet bedre varmeisolasjon, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Å installere en varmepumpe med vannbåren varme kan også bidra til å senke energibehovet betraktelig. Det er altså et hus som med spesielle konstruksjoner oppnår et lavere energibehov enn hva som er vanlig. Denne forskjellen utgjør som regel rundt 25% lavere energibehov.

Enn så lenge finnes det relativt få passivhus rundt i verden, men i prinsippet kan konseptet også omfatte andre og større bygninger slik som kontorbygg, skoler og sykehus. Den norske standarden for passivhus og lavenergihus omfatter temaer slik som varmetap, oppvarmingsbehov, energiforsyning og minstekrav til blant annet bygningskomponenter.

Nullutslippsbygg går i null

Nullhus, eller kanskje bedre kjent som nullutslippsbygg er en slags mellomting mellom plusshus og passivhus. Det er bygninger hvor det årlige netto energibehovet og utslippet av klimagasser tilsvarer null. Dette er beregnet over et helt år, så perioder med overskudd kan kompensere for underskudd. Bruken av energi er ikke nødvendigvis alltid på null, så derfor må nullhus også kompensere ved hjelp av egengenerering av energi ved hjelp av blant annet solceller.

Generelt er definisjonen på nullhus at bygget i løpet av sin levetid må produsere nok energi for å kompensere for alle utslipp både fra bygging og bruk av bygningen. Igjen kan energibehovet reduseres betraktelig ved hjelp av passive tiltak og ved god hjelp av en vannbåren varmepumpe.

Plusshus er det optimale målet for å kutte klimautslipp

Selv om passivhus og nullhus er viktige steg på veien mot å kutte klimagassutslipp fra bygninger, er plusshus det optimale målet. I stedet for å bare kutte energibehovet, eller å gå i null, vil et plusshus skape mer energi enn nødvendig. I løpet av sin levetid vil plusshuset produsere energi som dekker mer enn hele livsløpssyklusen til et bygg (produsering av materialer, bygging, drift og rivning av huset).

I tillegg til passive tiltak for å senke energibehovet, er et plusshus også avhengig av innretninger som benytter seg av gjenvinnbar energi. Det kan igjen være en varmepumpe som for eksempel benytter seg av bergvarme, eller solceller som del av bygningskonstruksjonen. Ved hjelp av sol, vind eller vannkraftsproduksjon kan bygningen i prinsippet bli et eget lite kraftverk. Energien som er til overs etter man har dekket oppvarming, varmtvann, belysning og annet elektrisk utstyr, kan selges videre.

Ved å etterhvert få et større antall passivhus, nullhus eller plusshus kan man altså kutte store klimautslipp fra både boliger og næringsbygg.

Vil du kutte energikostnader ved hjelp av varmepumpe? Våre eksperter hjelper deg med å finne riktig varmepumpe for din bolig
BESTILL GRATIS BEFARING

Kan man gjenbruke oljefyrens radiatorer til en varmepumpe?

vannbåren radiator

Har du en oljefyr med tilhørende radiatorer som skulle vært byttet ut, men synes det virker som en stor jobb? Ingen grunn til panikk. Om radiatorene er i god stand, kan du som regel beholde det vannbårne systemet.

Gjenbruk av et gammelt vannbårent anlegg

Gjenbruk er et flott ord – det gjelder også når du skal bytte oljefyren ut med en varmepumpe. Du trenger nemlig ikke bytte ut hele varmeanlegget for å ha en vannbåren varmepumpe. Ved hjelp av noen grep kan du ofte fortsette å bruke radiatorene på veggen eller vannrørene under gulvet i mange år til.

Et vannbåren varmeanlegg består av flere elementer, sett bort i fra varmesentralen – elementet som lager varme. Disse elementene kan være radiatorer, viftekonvektorer eller gulvvarme, og er de som sørger for at det oppvarmede vannet skaper varme rundt i selve boligen. Selv om du snart må slutte å fyre med fossil fyringsolje, betyr det altså ikke at alle som eier et oljefyringsanlegg også må kvitte seg med det tilhørende vannbårne systemet. Den eneste nødvendige endringen kan være å bytte ut varmekilden.

Det er stor verdi i et radiatoranlegg eller gulvvarme, og det er bra for miljøet å bruke det gamle anlegget. Et vilkår for å gjøre nettopp det, er at anlegget er i god stand, og at det er godt nok tilpasset en varmepumpe, slik at det klarer å levere nok varme

Hvordan er radiatorene dine?

I tillegg til tilstanden på det game vannbårne anlegget, er det også nødvendig å finne ut om systemet vil klare å levere nok varme med en varmepumpe. Da blir bruk av og type radiator viktig.

Et oljefyrt oppvarmingssystem er et såkalt høytemperaturanlegg. Det vil si at vannet som sirkulerer rundt i huset har svært høy temperatur. I motsetning er en varmepumpe et lavtemperaturanlegg. De er mer effektive desto lavere temperatur de leverer ut i varmeanlegget. Hvor lav temperatur en varmepumpe kan levere for å gi god innetemperatur, avhenger derfor av antall og størrelse på radiatorer.

For å være sikker på at det lar seg gjøre, bør du få det gamle anlegget vurdert av fagfolk, for eksempel på en befaring.

BESTILL GRATIS BEFARING