Måned: februar 2019

Energimerking av boligen er pålagt for alle som skal selge eller leie, men nå ser det ut som at den energimerkingen vi er kjent med i dag, er på vei bort. I stedet skal en ny energimerking ta hensyn til effektbehov.

Enova og Multiconsult presenterte nylig en ny mulig modell for energimerking,og foreslår blant annet å beholde levert energi og ta hensyn til effektbehov. Det kommer som et resultat av oljefyringsforbudet som trår i kraft den 1. januar 2020. Fordi fyring med fossil olje går ut, mister samtidig oppvarmingskarakteren i energimerket relevansen. Den nye merkingen skal dessuten bli mindre kompleks og uforståelig.

Forslag til konsept for ny energimerking

Akkurat hvordan den nye merkingen skal foregå, er ikke bestemt. Forslagene om en ny energimerking har til hensikt å innføre en vektig der man tar hensyn til både energi- og effektbehov. Multiconsults la derimot frem to ulike forslag til konsept om hvordan det kunne bli i fremtiden, hvorav de mente den første er best egnet.

• I den første modellen blir energimerket beregnet som en funksjon av beregnet levert energi og maks effektbelastning på el-nettet.
• Den andre modellen gir et energimerket som en funksjon av beregnet levert energi og vektingsfaktorer for energiforsyning og effektreduserende tiltak.

Energidelen av merkingen

Energidelen av den nye merkingen skal si noe om de ulike bygningenes energiegenskaper, og skal baseres på beregnet normalisert levert energi (som i dag). Her skal lavt netto energibehov, samt energisystemer som har høy systemvirkningsgrad  belønnes. Et eksempel på dette er en varmepumpe.

Effektdelen av merkingen

Nå som vi er i ferd med å få smarte strømmålere, er det også viktig å tenke på disse. Effektdelen av den nye energimerkingen skal si noe om et byggs effektbelastning på el-nettet i perioder med generell høy belastning på nettet. Det som skal belønnes her er alternative energivarer til elektrisitet, slik som fjernvarme, og effektreduserende tiltak slik som styringssystemer.

– Det er viktig at det nye energimerket får frem at varmepumper er energieffektive og miljøvennlig, og derfor blant de foretrukne teknologier til romoppvarming og varmtvann, sier administrerende direktør Thor Lexow i VKE. Han poengterer også at varmepumper er effektreduserende tiltak.

Hvordan fungerer den gamle energimerkingen?

Den gamle energimerkingen som de fleste av oss kjenner til fra før, er del av et EU-direktiv. Den består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Karakteren vises som en karakter fra A til G, hvor førstnevnte er best. Energikarakteren bestemmes ut ifra levert energi til boligen, og om boligen er energieffektiv resulterer det i en god karakter. En god karakter tilsier også at man kan vente seg lavere strømregninger enn hva man kunne med en lavere karakter. Det er forventet at nyere boliger holder høyere karakterer enn eldre boliger.

Den gamle energimerkingen hadde også en oppvarmingskarakter, som er den som nå skal sløyfes. Den ble vist gjennom en fargeskala fra rød til grønn. En bolig med miljøvennlige oppvarmingsløsninger slik som fjernvarme eller varmepumper gir gode karakterer, mens oppvarming gjennom elektrisitet, gass eller olje gav dårligere karakterer.

I den gamle energimerkingsmodellen skilte man også mellom en enkel og avansert energimerking.

 Les mer – hvordan en god energimerking kan påvirke boligverdien ved et salg.

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Energiverkets lokaler i Råde torsdag 28. februar 2019. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

Tid og sted: 
Torsdag 28. februar kl. 18:00 i Energiverkets lokaler i Råde. Besøksadresse Mosseveien 60, 1640 Råde.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt informasjonsmøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Bjørn Korsmo
Mobil: 479 27 488
E-post: bk@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Stadig flere nordmenn velger varmepumpe til oppvarming av hjemmet. 2018 ble et rekordår, med over 100 000 solgte varmepumper. En rekordvarm sommer utgjorde en viktig faktor.

1 million varmepumper i Norge

2018 gav de fleste nordmenn en rekordvarm sommer som varte lenger enn vanlig. Mange nordmenn fikk nok av varmen i løpet av sommeren, og valgte å installere en varmepumpe for å kjøle ned huset under den ekstreme varmen vi hadde i fjor. Det førte til at det ble satt rekord i antall solgte varmepumper i løpet av året, med over 100 000 solgte over hele landet.

– Det var i løpet av sommeren at salget skjøt fart – mange kjøpte varmepumpe for å kjøle ned huset eller leiligheten i sommervarmen, som bare varte. Det ble satt ny rekord for tredje kvartal, og ny rekord igjen for fjerde kvartal, forteller Rolf Iver Mytting Hagemoen, som er sjef for Norsk Varmepumpeforening.

Vi passerte samtidig over 1 million varmepumper i drift i Norge så langt. Man ser allerede antydning til stor etterspørsel etter varmepumper også i år, etter en kald førvinter i 2018. Kulde og høye strømpriser fører til at mange leter etter rimelige oppvarmingsalternativer.

Salget av varmepumpe påvirkes av strømprisene

Samtidig som kalde vinteren kan ha en direkte innvirkning på salget av varmepumper, bidrar som kjent kalde vintre til høyere strømpriser. Også landets strømpriser påvirker varmepumpesalget betraktelig. Tidligere år med mer moderate strømpriser, slik som fra 2012 til 2017, så ikke nordmenn på behovet for en varmepumpe som like stort. De årene opplevde man en dupp i varmepumpesalget. I motsetning kan man nå se at ekstrempriser på strøm, slik vi har hatt i vinter, bidrar til et forhøyet salg.

En annen faktor som kommer til å påvirke salget av varmepumper i 2019, er det faktum at oljefyringsforbudet trer i kraft om under ett år. Det fører til at mange vil bytte ut oljetanken med et annet alternativ før det blir ulovlig å fyre med fossil fyringsolje.

Tallene for konvertering til biokjel er stabilt lavt

Selv om man omtaler endringene i reglene angående fyring med olje som trer i kraft fra 2020 som et ojefyringsforbud, er det ikke all olje som blir ulovlig. Man kan fremdeles konvertere den gamle oljefyren til en biokjel og benytte seg av bioolje i stedet for fossil fyringsolje.

Dette er imidlertidig en løsning det ser ut som at nordmenn flest ser som et dårlig alternativ i lengden. Ifølge Enovas årsrapport for 2017, var det kun 46 som fikk innvilget støtte til konvertering til biokjel, fordelt over hele landet. I motsetning fikk godt over 3.000 nye varmepumpeeiere tilskuddsstøtte. Det tyder på at de fleste som gjennomfører et tiltak med oljefyren, ønsker lave, årlige energikostnader i stedet for konvertering til en varmekilde med enda høyere energikostnader enn med en vanlig oljefyr.

Vil du også ha lavere strømregninger?

[maxbutton id=”3″ ]

Fra kulde til dusjvann og deretter varme for hele familien. I 1948 ble bergvarmepumpen oppfunnet ved et uhell. Oppfinnelsen startet nemlig som en fryser.

Varmepumpen er en ganske ny oppfinnelse. Flere oppfinneres navn kan nevnes i arbeidet mot de varmepumpene vi har i dag. Denne teksten handler forøvrig om Robert Webber, som er regnet som oppfinneren av den første bergvarmepumpen.

Robert C. Webber jobbet med en fryser i hjemmets kjeller i 1948. Frysere hadde allerede eksistert i flere år, så det var ikke en ny oppfinnelse. Webber ønsket derimot å forbedre fryseren sin. Han ville lage en fryser som var så kald at han kunne oppbevare kjøtt i flere år uten at det ble dårlig.

Det gikk heldigvis ikke helt som planlagt, og Robert klarte å brenne seg på fryseren. Egentlig skulle vannet som sirkulerte i fryseren være kaldt, men var i stedet brennende varmt.

Foto: Hentet fra Linkedin Slideshare

Gav varmt vann til hele familien

Webber ville ikke kaste prosjektet sitt, selv om det ikke ble slik han ville. Han koblet fryseren til husets varmtvannskjele, slik at denne kunne benytte det varme vannet Webber akkurat hadde oppdaget. Kjelen hadde tidligere ikke å gi nok varmtvann til huset, men med oppfinnelsen ble problemet løst

Webber fikk raskt et annet problem. Familien fikk plutselig for mye varmtvann til overs, og siden han var en oppfinner som ikke ville kaste bort ressurser, fant han til slutt en måte å bruke vannet til å varme opp andre deler av huset også. Den første bergvarmepumpen ble oppfunnet.

Varme til hele huset

Robert, smart som han var, sendte varmtvannet gjennom et kobberrør som var koblet til en liten elektrisk vifte. Vannet varmet opp røret og fikk viften til å blåse, og luften som ble blåst ut i rommet var varm. Det førte til at Robert kunne varme opp hele hjemmet sitt ved hjelp av det ekstra vannet. Da han så at oppfinnelsen var vellykket, skal han ha utviklet ideen videre med et anlegg i full størrelse.

Her skal han ha gravd ned kobberrør i bakken og sendt freon-gass gjennom, slik at gassen kunne samle grunnvarme. Gassen ble kondensert i hjemmets kjeller, gav fra seg varmen den hadde hentet opp fra bakken og ble deretter tvunget tilbake gjennom rørene for å hente ny varme. Med denne oppfinnelsen erstattet Robert raskt den gamle kullovnen sin, som tidligere var hjemmets viktigste varmekilde.

I dag kan man finne varmepumper i hundretusener av hjem over hele verden.