Måned: juni 2019

Fridtjof Nansen er et navn de fleste er kjent med, da han er en kjent, norsk polfarer. Men mye tyder på at han også var blant de første ute med å følge det vi i dag kjenner som passivhusstandarden.

Bilde hentet fra www.frammuseum.no

I 1893 seilte Fridtjof Nansen og mannskapet hans ut med polarskuta Fram. Målet var å nå Nordpolen. På tross av at målet var et ekstremt kaldt område, båten ikke hadde innlagt strøm og mengden brennstoff de kunne ta med for å fyre var sterkt begrenset, skal det visstnok ha vært godt og varmt der.

Fram kan regnes som et av de første passivhusene

«Fram er riktig et koselig hus. Enten det er 30 grader kulde eller 6 grader, har vi ikke hatt noe i ovnen. Og ventilasjonen er førsterangs… Jeg tenker å ha ut hele ovnen; den står bare i veien.»  Dette skal visstnok Nansen selv ha skrevet.

Forklaringen er trolig at polarskipet Fram kan regnes som verdens første moderne passivhus. I alle fall om man skal sammenlikne båten med det vi i dag kjenner som passivhus-standard.

Konstruktøren var skipsbyggeren Colin Archer fra Larvik. Båtens vegger ble bygget 40 cm tykke med flere lag isolering: tjæret filt, kork, panel, tykk filt, lufttett linoleum (for å hindre fuktig og varm luft i å trenge ut i veggen og fryse til is eller skape råte), i tillegg til innvendig panel. Det bærende skroget var bygget i massivtre.

Moderne passivhusstandard

– Skal vi definere dagens passivhus, kan vi si at det har dobbelt så mye isolering, er dobbelt så tett og har dobbelt så gode vinduer i forhold til hva som kreves av norsk eller svensk byggestandard. En tommelfingerregel kan være 30 cm isolasjon i gulv, 40 cm i vegger og 50 cm i tak, sier den svenske arkitekten Hans Eek i en artikkel fra arkitektnytt.no.

Det var Hans Eek selv, sammen med Dr.Wolfgang Feist og arkitekten Helmut Krapmeyr som lanserte ideen. Begrepet ble funnet opp i moderne sammenheng i 1992.

– Det viktigste som skiller et passivhus fra et vanlig hus, er at førstnevnte har et ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Alt man egentlig må gjøre, er å bytte filteret i dette en gang i året. Det blir som å tine fryseren eller vaske filteret i kjøkkenvifta, forklarer Eek.

Hva er et passivhus?

Begrepet passivhus kommer fra konseptet om å bruke passive tiltak for å redusere en bygnings energibehov betraktelig. Slike passive tiltak utgjør blant annet bedre varmeisolasjon, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Det er altså et hus som med spesielle konstruksjoner oppnår et lavere energibehov enn hva som er vanlig. Denne forskjellen utgjør som regel rundt 25%.

Enn så lenge finnes det relativt få passivhus rundt i verden, men i prinsippet kan konseptet også omfatte andre og større bygninger slik som kontorbygg, skoler og sykehus. Den norske standarden for passivhus og lavenergihus omfatter temaer slik som varmetap, oppvarmingsbehov, energiforsyning og minstekrav til blant annet bygningskomponenter.

Vil du lese mer om “Hva er passivhus, nullhus og plusshus”?

Deler av teksten er hentet fra en artikkel hos Arkitektnytt.no

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Ytre Enebakk, Torsdag 27.juni 2019 kl 18:00. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

Tid og sted: 
Torsdag 27. juni kl. 18:00 i Ytre Enebakk. Besøksadresse Driv IL, Kjepperudveien 43, 1914 Ytre Enebakk.

Påmelding:
For å melde deg på møtet eller ved spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Øyvind Søvik
Mobil: 940 83 411
E-post: os@energiverket.no

Tore Bekken
Mobil: 476 71 025
E-post: tb@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

De første varmepumpene ble installert i Norge rundt starten av 2000-tallet, og begynner derfor å bli klare for en utskiftning. Normal levetid på en luft/luft-varmepumpe er et sted mellom 10 og 15 år og luft/vann-varmepumpe 15-20 år. De siste årene er store deler av de som kjøper en ny varmepumpe, huseiere som skal skifte ut en eldre modell.

Varmepumper har blitt mye bedre de siste årene

Ikke overraskende er det fremdeles luft/luft-varmepumpene som dominerer på markedet, og de som selges i dag har blitt mye bedre enn de som ble solgt for 10-15 år siden. Det innebærer blant annet at pumpene har blitt mer tilpasset vårt kalde, nordiske klima. Nå kan også mange pumper som bruker luft som energikilde levere varme i kulde helt ned til 25 grader, noe disse varmepumpene ikke har klart å gjøre tidligere. Denne forbedringen av varmepumpeteknologien er én av grunnene til at man kanskje bør vurdere å kjøpe en ny pumpe om den gamle begynner å dra på årene. Det er trolig luft/luft som fortsetter å dominere i årene som kommer, men i fjor var det de mer effektive bergvarmepumpene som opplevde den største prisveksten.

Ikke lenger lov å installere en varmepumpe selv

På tross av hva som var lovlig før, kan man ikke lenger installere en ny varmepumpe selv. Norge følger en EU-forordning som krever at alt arbeid på varmepumper som inneholder visse miljøgasser må gjøres av sertifisert personell og bedrifter. Dette går ut på at all montering og demontering skal gjøres av folk med riktig sertifiseringer. Dette er et krav som kom i 2013, og i tillegg til å spare miljøet, har dette tiltaket også gitt færre problemer med de installerte pumpene i ettertid.

Profesjonell demontering og montering er bra for miljøet

Selv om en varmepumpe er en svært miljøvennlig måte å varme opp en bolig på, skal an altså være forsiktig når man erstatter en gammel pumpe. De fleste varmepumpene inneholder nemlig sterke gasser som kan være skadelig for miljøet hvis de slippes ut. Disse utslippene kan forekomme både ved montering, demontering og under servicer. Man skal derfor ikke glemme miljøansvaret man har, selv om varmepumpen har sluttet å fungere. Gå heller til innkjøp av en ny en, skaff profesjonell hjelp til å demontere den gamle og montere en ny og få billig og miljøvennlig varme i mange år til.

Vi tilbyr gratis befaring og energiberegning:
[maxbutton id=”3″ ]

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Larvik, Torsdag 20.juni 2019 kl 18:00. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

Tid og sted: 
Torsdag 20. juni kl. 18:00 i Larvik. Besøksadresse Nanset Idrettsforening (Store salen), Sportsveien 25, 3269 Larvik.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Finn Petter Olsen
Mobil: 940 88 474
E-post: fpo@energiverket.no

Rune Mathisen
Mobil: 940 87 963
E-post: rm@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Selv om det er lenge siden de første varmepumpene ble oppfunnet, har de definitivt blitt mye bedre med årene. Visste du at de første varmepumpene som ble utviklet for flere tiår siden var svært dårlig tilpasset nordiske forhold? Utviklingen kan sammenliknes med den enorme utviklingen på biler de siste 15 årene.

I dag har så mange som halvparten av norske eneboliger og småhus en varmepumpe inkludert i listen over oppvarmingskilder. Disse varmepumpene har utviklet seg og blitt forbedret på en rekke ulike områder.

To varmepumpedeler gir mindre støy
For over 60 år siden var Toshiba først ute med å lansere et split-system. Det var en innovasjon som gjorde at man kunne ha en separat utedel og innedel. Det første til at man kunne ha varmepumper med mye mindre støy enn tidligere, fordi kompressoren ble plassert på utsiden. Det er den samme teknologien som man bruker i dag. Likevel har man funnet ut at en bergvarmepumpe kan gi enda mindre støy, selv uten en utedel, så innovasjonen på dette området fortsetter.

Varmepumpene er også mye mer effektive i dag enn hva de var da de ble oppfunnet. Denne dramatiske utviklingen i effektivitet kom over en relativt kort periode som følge av oljekrisen i 1973. Krisen resulterte i en energikrise som krevde effektivisering. Løsningen var inverterteknologien.

Inverterteknologien gir en tydelig jevnere innetemperatur og bedre komfort. Det gir også en høyere energibesparelse og gir varmepumpen lengre levetid.

Tok tid før vi fikk varmepumper tilpasset kalde klimaer
Den første varmepumpen ble installert i Norge, først flere tiår etter varmepumpeteknologien først ble oppfunnet. Det finnes nå, som nevnt tidligere, en varmepumpe i omtrent halvparten av alle norske eneboliger og småhus. Antallet pumper stiger dessuten jevnlig hvert år, særlig de siste årene har salget gått betraktelig oppover.

Det var likevel først i 1997 at man kan si at varmepumpene også begynte å bli tilpasset det kalde klimaet vi har her i landet. Toshiba var blant de aller første med et eget filter tilpasset nordiske forhold, og siden har det kommet stadig flere aktører på markedet etter dem. For moderne maskiner er det i dag ikke noe problem å få opp temperaturen på varmtvann til høyere nivåer, noe som ikke var en selvfølgelighet for så lite som 15 år siden.

Smarte varmepumper – utvikles stadig
I tillegg til stadig store fremskritt i effektivisering, begynner varmepumpeteknologien å bli svært smart. Bare tenk på datakraften i de moderne varmepumpene og hvor enkelt de kan kobles opp på nettet og til mobiltelefonene våre. Det utvikles også varmepumper med stemmestyring eller andre imponerende egenskaper. Denne teknologien vil fortsette å utvikles, sammen med utvikling av varmepumpens andre komponenter slik som kompressoren og å redusere energibehovet.

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Porsgrunn, onsdag 12.juni 2019 kl 18:00. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

Tid og sted: 
Onsdag 12. juni kl. 18:00 på i Porsgrunn. Besøksadresse Herøya Idrettsforening (Hif-stua), Fjordgata 27, 3936 Porsgrunn.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Finn Petter Olsen
Mobil: 940 88 474
E-post: fpo@energiverket.no

Rune Mathisen
Mobil: 940 87 963
E-post: rm@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Etter fjorårets ekstreme sommervarme er det lurt å være føre var. Mange lette i fjor forgjeves etter steder å kjøle seg ned i egne hjem. Selv om det ikke ser ut til å bli fult like varmt i år er det en stor fordel å ha en varmepumpe de varmeste dagene.

Nye varmepumper er ikke bare beregnet på å brukes til oppvarming av boliger og varmtvann. Når det blir for varmt i huset kan det samme systemet brukes til kjøling. Dessuten foregår dette nesten helt kostnadsfritt, ettersom varmepumper kan rustes opp for å skape frikjøling i sommervarme boliger. Det er derfor en stor fordel å ha en varmepumpe på de varmeste dagene, da den kan gi et mye bedre inneklima og innetemperatur.

Nedkjølingen kan gjøres på flere ulike måter, men det enkleste er å utstyre varmepumpen med en viftekonvektor. En viftekonvektor er i prinsippet en smartere radiator med innebygd vifte, elektronisk termostat, nattsenkingsfunksjon og godtar lavere vanntemperatur. Den kan også avgi både varme og kjøling, funksjoner som sammen bidrar til at både virkningsgrad og effektivitet økes i ditt eksisterende varmesystem, uansett om du har fyrkjele eller varmepumpe.

En viftekonvektor kan erstatte opptil 4 radiatorer, og som en ekstra bonus gjør viften at varme fra eksempelvis åpen peis eller kakkelovn får bedre spredning. Konvektoren plasseres (på samme måte som en tradisjonell vannbåren radiator) ved gulvet. Størrelsen på konvektoren avhenger av hvilket behov du har, kommer i flere størrelser og tykkelser. Den tåler vann på 70 grader, og på innsiden blir luften renset gjennom et filter.
Drives systemet av en Nibe Bergvarmepumpe eller Nibe Luft/Vann varmepumpe, kan konvektoren også bruke det vannbårne systemet til kjøling.

Har du avtrekksvarmepumper av modell: Nibe 750, 470, 370 eller Nibe 110 kan det ikke benyttes viftekonvektor for kjøling.

Kjøling med bergvarmepumpe

De som har en varmepumpe basert på bergvarme, er i en enda bedre situasjon når de ønsker å kjøle ned boligen. De trenger ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen som ofte er rundt 200 meter dyp. For å gjøre dette trenger man bare en liten investering for å bygge ut bergvarmeanlegget til å takle dette. I fjell er årstemperaturen jevn på noen plussgrader. Det er et overlegent varmereservoar om vinteren, og tilsvarende i kjølesesongen. Da kan man sirkulere «bergkulde» gjennom anlegget uten at pumpa går og det krever svært lite strøm.

Dette blir derimot litt mer komplisert om du har et bergvarmeanlegg som benytter seg av radiatorer brukt til det oljefyrte anlegget. De gamle radiatorene er nemlig gjerne dårlig egnet til kjøling.

Sparer 90% i forhold til med air condition

Det går også an å kjøle ned boligen med klassisk air condition, men dette krever mye energi i den sterke varen. Faktisk ca 90% mer energi enn hva det ville kostet for å la en bergvarmepumpe kjøle ned boligen ved hjelp av “bergkulde”.

Teknologien er enkel og utprøvd. Pumpa som normalt fanger varmen i berggrunnen, fanger nå kulde som deretter passerer varmepumpen og via røret føres videre til vifteflaten som er plassert høyt i huset. I motsetning til varmen som stiger, faller kulde og derfor er konvektoren plassert i øverste etasje, soverom eller hall. I et vanlig hus er det vanligvis bare ett “kjøleutslipp” som er nødvendig, noe som igjen senker temperaturen i huset flere grader. Viftekonvektoren kan plasseres under et vindu eller diskret montert i taket. Det er selvfølgelig lettest å montere hele når du bytter eller installerer en ny varmepumpe.

Hva trenger du?

For å få et kjøligere klima hjemme når stolen er på sitt sterkeste, er det lønner det seg å gjøre varmepumpen komplett med noen kjølende tilbehør; NIBE PCS 44, ACS 45 og ACS 310.

NIBE PCS 44 er et tilbehør for passiv kjøling og fungerer bra med våre bergvarmepumper.