Måned: oktober 2019

Slik sikrer du deg 10.000,- ekstra i oljefyrstøtte innen nyttår

Fra 1.januar 2020 er det ikke lenger lov til å varme opp boligen sin med fossil olje eller parafin. Enova gir fortsatt 10.000,- i støtte når man erstatter den med en fornybar varmekilde. Men, tiden begynner å bli knapp og det er snart førstemann til mølla.

Energiverket AS har erstattet flest oljefyrer med vannbåren varmepumpe de siste årene, og fikk også Enovas klimapris for arbeidet vårt på dette området. Mange vi snakker med planlegger å gjøre dette innen fristen, men nå haster det om man skal få med seg Enova sin støtte på 10.000,- til oljefyreierne.

Hva må du gjøre for å få støtten utbetalt

For det første må du ha fjernet oljefyr og -tanken i helårs- eller fritidsboligen. Støtten forutsetter videre at det er du som er juridisk eier av boligen hvor tiltaket er gjennomført. 

I tillegg til at du har fjernet oljefyren, stilles det også krav til hva du erstatter den med. Oljefyren må være erstattet med en vannbåren varmeløsning som gir rett til støtte fra EnovaDu får kun støtte til fjerning av oljefyr og –tank dersom du samtidig installerer og søker om støtte til en av følgende alternative varmeløsninger: luft/vann-varmepumpe, væske/vann-varmepumpe, biokjel eller bioovn med vannkappe. Fjernvarme godkjennes også. 

Husk – arbeidet skal være utført av fagfolk. Ettersom tømming og rengjøring av oljetank medfører brann- og forurensningsfare, skal det utføres av et firma med spesiell tillatelse. Mer informasjon finner du i Enovas veileder for utfasing av oljekjel. 

Enova gir deg ytterligere støttesatser

Selv om fokuset i denne artikkelen er på oljefyrstøtten, er det viktig å ikke glemme at du også får støtte for mange av alternativene til oljefyren. Ved å fjerne oljefyren og erstatte med vannbåren varmepumpe og akkumulatortank får du:

– Bergvarmepumpe kan gi deg totalt 25.000,-
– Luft/vann-varmepumpe kan gi deg totalt 20.000,-
– Solfangere kan gi deg totalt 15.000,- (erstatter ikke oljefyren, men vil gi mange måneder med mye gratis varmtvann)

Hvor lang tid tar prosessen med å erstatte oljefyren?

Som nevnt får du kun utbetalt støtte dersom du både fjerner oljefyren og samtidig installerer et alternativ. Rekker du kun en av delene innen 31.12 så får du ikke støtte. Det hjelper heller ikke at tiltaket kan være gjort de siste 18 månedene, så lenger du søker etter 31.desember 2019 vil det ikke betales ut støtte for fjerning av oljefyr fra Enova uansett.

Å installere en bergvarme- eller luft/vann-varmepumpe tar anslagsvis 3-6 arbeidsdager. Avhengig av type anlegg som skal installeres må gjerne brønnborer, elektriker, rørlegger og tanksanerer inn i bildet. Hver av disse partene vil kunne jobbe parallelt med anlegget ditt, men det er viktig at koordineringen er gjort på forhånd.

Strømmen kan gi ekstra leveringstid

Har du en eldre enebolig med 1-faset strømanlegg og skal installere bergvarmepumpe, kreves det oppgradering til 3-fas. Dette er noe som må bestilles fra Hafslund og de har per i dag en ventetid på flere uker. For luft/vann-varmepumper kan det gå med 1-fas, men denne vil ha en lavere varmelevering jo kaldere det blir. Blir det kaldere enn 20 minus på 1-fas vil utedelen som regel stoppe. Da driftes anlegget kun på strøm, som forsåvidt ikke er noe problem i seg selv, men det vil gjøre besparelsen din langt mindre om du bor i et område som har svært kalde vintere.

Vurderer du derfor å erstatte oljefyren med bergvarmepumpe, og trenger oppgradering til 3-fas, begynner det derfor å haste veldig for å få gjennomført utfasingen på denne siden av året.

Vurderer du også å erstatte oljefyren med varmepumpe?

BESTILL GRATIS BEFARING

 

 

Hvilke gasser påvirker den globale oppvarmingen mest

Global oppvarming er et hett tema om dagen og som det siste året har fått mange nye stemmer gjennom ungdom verden over. Men, vet du hvilke andre gasser enn CO2 som påvirker global oppvarming mest?

Global oppvarming og drivhuseffekten er to begrep som brukes for å beskrives økningen av jordens gjennomsnittlige lufttemperatur gjennom tidene. Drivhuseffekten er i utgangspunktet en naturlig prosess som gjør det mulig for oss mennesker å leve på jorden. Årsaken til at dette får så mye oppmerksomhet verden over, er at det slippes ut for mye klimagasser. Dette har blitt gjort over en ganske lang periode og da får vi, i følge verdens ledende klimaforskere, menneskeskapte klimaendringer.

De viktigste drivhusgassene

De viktigste drivhusgassene er regulert i Kyotoprotokollen; Karbondioksyd (CO2), metan (CH4), nitrogenoksyd/lystgass (N2O) samt 3 typer fluorholdige drivhusgasser som også går under betegnelsen  ’F-gasser’; HydroFluorKarboner (HFK), PerFluorKarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6). I tillegg til disse er vanndamp en naturlig og viktig del av bildet.

De fleste av de 6 gassene fra Kytotoprotokollen forekommer naturlig i atmosfæren. Unntaket er klorfluorkarbonene som er syntetiske (menneskeskapte). Disse har blant annet blitt brukt til varme- og kjølemedier slik som kjøleskap og varmepumper, men heldigvis kommer det stadig bedre varianter med færre negative egenskaper.

Flere av de naturlige gassene har økt i konsentrasjon gjennom menneskelig aktivitet (f.eks. COgjennom brenning av fossilt brensel, og metan gjennom intensivert landbruk). Derfor blir den globale oppvarmingen, som har blitt observert siden rundt 1900, knyttet til økningen av menneskeskapte klimagassutslipp.

Gassenes påvirking på drivhuseffekten

Mengden av de ulike gassene og hvor mye de påvirker drivhuseffekten varierer også i svært stor grad. Heldigvis er de kraftigste gassene klart minst utbredt. Tabellen under viser en oversikt over klimagassene, deres andel i atmosfæren og deres estimerte relative og absolutte effekt på drivhuseffekten.

Relativ effekt er angitt i «globalt oppvarmingspotensial» (Global warming potential, GWP), et relativt mål på hvor oppvarmingsaktiv en gass er, hvor CO2 er satt som referansepunkt med 1. Bidrag til drivhuseffekten vil si hvor mange prosent av drivhuseffekten som faktisk skyldes den aktuelle gassen. Dette målet tar altså hensyn både til den relative effekten og til andelen i atmosfæren. Forkortelsen ppm står for parts per million.

Gass Andel i atmosfæren Relativ effekt (GWP) Bidrag til drivhuseffekten (%)
Vanndamp  10 000 ppm 0,1 36 – 72
Karbondioksid 380 ppm 1 9 – 26
Ozon < 1 ppm 6 000 4 – 9
Lystgass < 1 ppm 300 4
Metan 0,7 ppm 20 1 – 3
Klorfluorkarboner < 1 ppm 100–12 000 2

Kilde: Wikipedia

Hvordan ville vi hatt det uten klimagassene?

Som nevnt utgjør drivhusgassene grunnlaget for at vi i det hele tatt kan bo komfortabelt her på jordkloden. Blir det for lite av den vil vi få det altfor kaldt og blir det for mye så øker temperaturen uforholdsmessig mye.

I følge Wikipedia ville gjennomsnittstemperaturen på jorden, dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, vært rundt -18 °C. Altså en hel del mindre enn dagens rundt +15°C.

Avhengig av om du tror på menneskeskapte klimaendringer eller er en skeptiker, vil tiltroen til hvilke kilder man henter informasjonen fra variere. Kildene i denne artikkelen er hentet fra denne Wikipedia-siden.

Årets første vinterdag – slik blir vinteren i år

I Norge var det lenge tradisjon å bruke primstav som kalender slik at man hadde full kontroll på de viktige merkedagene. Årets første vinterdag var 14.oktober og på denne dagen kunne du finne ut hvilken vinter du hadde i vente.

Primstaven var en lang og flat pinne i tre, formet som en stav. På den ene siden var alle de viktige hendelsene gjennom vinterhalvåret som varte fra 14.oktober til 13.april, og på den andre siden hadde man merkedager og oversikt over sommerhalvåret fra 14.april til 13.oktober. Primstaven ble brukt fra 1200-tallet og ut på 1800-tallet, den forsvant i stor grad etterhvert som den klassiske almanakken kom på markedet.

Slik leser du hvordan vinteren vil bli

Tradisjonen tro var 14.oktober en viktig dag med store forventninger for folk her til lands. Basert på hvordan været var denne denne dagen ble det sagt at man kunne lese seg til hvordan vinteren ville bli. Her er de fire vanligste værbildene man kunne lese seg til:

  • Godt vær i dag gir en bra vinter, og den første snøen lar vente på seg.
  • Kald vinterdag gir mye snø til vinteren.
  • Blir himmelen grønnaktig i dag, vil frosten snart komme.
  • Er vinterdagen varm og klar, med frost om natten, skal det komme regn før tre dager er gått.

Er du forberedt på vinteren?

Været har alltid fascinert folk og det er et hyppig samtaletema rundt spisebordet. Den dag i dag er folk flest fortsatt opptatt av om det blir en kald eller varm vinter, med mye snø og flott skiføre eller om det blir bare veier. De siste årene har man også fått kjenne vinteren på lommeboka ettersom strømprisene har skutt i været.

I fjor erfarte folk flest at rekordpriser på strøm med en økning i prisen på 52% fra året før. Med en av tidenes tørreste og varmeste sommere, både i Norge og Europa forøvrig, ble forutsetningene for vannkraftverkene endret og påførte forbrukerne ekstra store strømregninger.

Oppvarming av bolig og varmtvann står for nær 80% av energikostnadene til Ola Nordmann. Har man da et utdatert eller ineffektivt varmeanlegg vil man kjenne det ekstra godt når gradestokken kryper godt under frysepunktet. Av den grunn velger stadig flere nordmenn å sette inn en vannbåren varmepumpe i boligen sin, hvilket reduserer strømforbruket med 50-80%.

Vurderer du også å installere en varmepumpe?

BESTILL GRATIS BEFARING

 

 

 

Viktig å undersøke når du skal kjøpe solfangere

Vurderer du å installere solfangere er det flere elementer ved dem som er viktig at du undersøker. Høye temperaturer stiller krav til valg av isolasjonsmateriale, rørføring, absorbatorer og øvrige materialer som inngår i komponentene.

Ved å installere solfangere lar du sola varme opp væske som, ved hjelp av en soltank, kan brukes til å varme opp både boligen og tappevannet ditt. For alle med et vannbåren varmeanlegg først og fremst, vil dette gi gratis oppvarming gjennom store deler av året. Men, gevinsten avhenger i stor grad av kvaliteten på anlegget.

Solfangerens konstruksjon

Det er viktig at solfangeren er bygget for å tåle de vind- og snølaster som kan oppstå. Dette gjelder ikke bare selve solpanelet ved tung snø eller sterk vind, men også festematerialet som holder fangeren oppe.

Solfangeren skal også være tett, det vil si regn- og fukt-bestandig, men med et dreneringshull slik at fukt som oppstår kan renne ut. Dersom det oppstår omfattende kondens vil det innebære en betydelig reduksjon av solinnstrålingen som når absorbatoren. Solfangeren og de øvrige komponentene som kommer i direkte kontakt med sollyset skal være resistent mot UV-strålingen i lang tid (30-50 år).

Svært høye temperaturer

Plane solfangere har en stagnasjonstemperatur på opptil 180 varmegrader, mens en vakuum solfanger kan nå temperaturer på opptil 300 varmegrader. Det sier seg selv hvor viktig det er at man har godt isolerte rør som skal frakte så varm væske ned til lagringstanken.

I tillegg til de høye temperaturene er det også kritisk viktig at systemet tåler variasjonen i temperaturene. Det er ikke unormalt at temperaturen i solfangeren i løpet av kort tid kan gå fra en svært kald nattemperatur til en høy arbeidstemperatur.

Det er også viktig at rørene som frakter væsken fra solfangeren til tanken tåler de høye temperaturene. Dette gjelder følgelig også for selve væsken som også kommer i mange ulike varianter. Det beste er å bruke væske fra samme leverandør som solfangeren, da disse gjerne vet hvilken væske som passer best.

Sertifisering av solfangere

Det er mange solfanger-produsenter å velge mellom og som med alle andre ting vil kvaliteten variere. For å få et felles sertifiseringssystem har bransjen utviklet sertifiseringsordningen Solar Keymark Certification – EN 12975, og dette er idag den viktigste Europeiske standarden for termiske solfangere.

Solar Keymark er et frivillig tredjeparts sertifiseringsmerke for solvarmeprodukter, som viser for sluttbrukere at et produkt er i samsvar med relevante europeiske standarder og oppfyller tilleggskrav. Solar Keymark tar sikte på å redusere handelsbarrierer og fremme bruken av høykvalitets solvarmeprodukter i det europeiske markedet og utover. Det brukes i Europa og blir stadig mer anerkjent over hele verden. I tillegg til solfangere kan også solvarmeanlegg, soltanker og styringssystem for solfangeranlegg bli sertifisert.

Vurderer du også å installere solfangere?

BESTILL GRATIS BEFARING