Måned: januar 2020

Metodistkirken i Drammen gikk for vannbåren varmepumpe

I historiske Tordenskiolds gate i Drammen ligger det flotte kirkebygget til Metodistkirken, med historie som strekker seg langt tilbake på 1800-tallet. Som mange andre store bygg hadde også Metodistkirken utfordringer med store energikostnader og et utdatert varmeanlegg som krevde utbedringer.

Etter en lang beslutningsprosess hvor alternativene var fornyelse av det elektriske anlegget eller et nytt vannbårent varmepumpeanlegg, landet eiendomskomiteen med leder Daniel Hannestad i spissen, på en NIBE 2040 16 kW luft/vann-varmepumpe i kombinasjon med radiatorer og viftekonvektor.

Stort bygg – store besparelser

Daniel forklarer at menigheten hadde diskutert veivalget de stod ovenfor i en årrekke, og at tidspunktet der man måtte gjøre noe kom nærmere og nærmere. Kirkebygget fra 1876 består i hovedsak av den store kirkesalen med sin store takhøyde, i tillegg til to ordinære møterom og et kjøkken. I alle rom var det elektriske panelovner, mens kirkesalen i tillegg hadde innebygde varmeplater i taket av typen Eswa. Sistnevnte var dog en uheldig løsning ettersom varmen, som kjent, stiger oppover og dermed ikke gjorde noen stor nytte for besøkende.

Med den gamle løsningen hadde menigheten et forbruk på ca. 40 000 kWt i året til oppvarming av de delene av lokalene som nå er oppgradert. En NIBE 2040 luft/vann-varmepumpe henter energi fra uteluften som tilføres varmtvannet som sirkulerer til radiatorene og viftekonvektor. Energiberegningen gir menigheten en besparelse på ca 25.000 kWt per år, hvilket betyr store besparelser med stadig økende strømpriser. Nedbetalingstiden for anlegget beløper seg til ca 8 år, basert på besparelsesdifferansen mellom nytt el.anlegg og det vannbårne systemet.

Godt tilfreds med nytt varmeanlegg

En av de viktigste grunnene til at menigheten landet på et varmesystem fra NIBE, er fordelen med at pumpen er modulbasert. – Det betyr at vi kan bytte ut enkeltdeler etterhvert som de blir slitt og må erstattes, fremfor å kjøpe et helt nytt system. Dette gir økt levetid og mange år ekstra for en billigere penge, forklarer Hannestad.

Lederen av eiendomskomiteen er godt tilfreds med at menigheten nå har landet et nytt varmeanlegg. – Jeg er imponert over hvor høyt dere setter kundetilfredshet, og jeg tror få bedrifter kan skryte på seg kundeservice på dette nivået. Jeg har gitt mye skryt i menighetsrådet (styret) for deres håndtering av saken og deres fokus på kundetilfredshet.

Energiverket takker for tilliten og gratulerer Metodistkirken i Drammen så mye med det nye varmeanlegget!

Interessert i å se hva DU kan spare på ditt bygg?

[maxbutton id=”3″ ]

Røde Kors valgte grønn oppvarming

Over flere år hadde ledelsen i Nedre Eiker Røde Kors vurdert hva de skulle gjøre med oljefyren fra 1973. Selvom den leverte rikelig med komfort og varme, var den både dyr i drift og ikke spesielt miljøvennlig.

Rett før sommeren 2019 landet den frivillige organisasjonen, med foreningsleder Rune Skjolden i spissen, på at de ville erstatte oljefyren med en vannbåren varmepumpe. I tillegg fikk de installert solfangere på taket som genererer gratis varmtvann gjennom året.

Investeringskostnad vs driftskostnader

Som nevnt var det oljefyren som gjennom en årrekke hadde sørget for å forsyne bygget med både varme og varmtvann. Oppvarmet vann gikk fra oljefyren til radiatorer i både forsamlingslokale og verksted/garasje, i tillegg til å forsyne utleie-enheten i bygget med varmt tappevann.

I perioden fra oktober og frem til påske gikk det med anslagsvis 5.000 liter olje, hvilket også innebar et stort innhugg i driftsbudsjettet. I perioden ellers på året er det strøm som har blitt benyttet som energikilde.

– Når vi skulle velge en erstatter for oljefyren var alternativene våre enten å gå over til strøm eller vannbåren varmepumpe. En varmeløsning basert på strøm ville vært det rimeligste alternativet å installere, mens en varmepumpe vil være langt rimeligere i drift og dermed tjene seg inn over noen år. Til slutt falt valget vårt på en 16 kW NIBE 2040 luft/vann-varmepumpe, tilkoblet Varmesentralen på 500L som sørger for lagring av varmtvann til boligvarme og produksjon av varmt tappevann. Energien kommer fra både varmepumpen, solfangerne og strøm.

– Vi er opptatt av miljøet og det spilte også inn på valget vårt av løsning, med denne varmepumpen som basert på kortreist og fornybar energi.

Gratis varmtvann fra sola

I tillegg til luft/vann-varmepumpen valgte Skjolden og de andre i styret å installere solfangere på taket. Solfangere ser i stor grad ut som solceller, men i stedet for å produsere strøm inneholder de rør med væske som varmes av sola. – Selvom området vårt her i Mjøndalen kalles “sol-løs” på grunn av fraværet av sol mot slutten av året, så vi mulighetene i utnytte det store taket vårt, sier Skjolden. Ettersom Varmesentralen har en solspiral tilpasset solfangere, krevdes det ikke stort annet utstyr enn solfangere og rør som forbinder tanken med solpanelene.

På taket står to sørvendte solfangere på 5,5 kvm som generer store mengder gratis varmtvann til oppvarming av bygg og tappevann gjennom året.

Selv på en relativt grå dag godt ut i november klarer solfangerne å levere 40 grader inn på tanken. Ettersom de inneholder glykolholdig væske tåler de temperaturer ned mot 30 minusgrader, samtidig som de kan oppnå en temperatur på rett i overkant av 200 plussgrader. Væsken sirkulerer mellom tanken og fangerne i en lukket krets og varme opp et volum på 450L, det samme volumet som man henter ut varme til både radiatorer og tappevann.

Godt fornøyde med valg av varmeløsning

Avslutningsvis legger Skjolden til at dette er en investering som de vet vil gagne lokalforeningen godt på sikt. -Vi er meget fornøyde med anlegget så langt, men vet også at vi ikke ser de virkelige resultatene før det har gått minst et år. 

Hva sier forsikringsselskapene om du oppdager lekkasje fra oljetanken

1.januar 2020 ble forbudet mot oppvarming av boliger med fossil olje og parafin iverksatt. Ettersom en oljelekkasje kan få drastiske økonomiske konsekvenser, er spørsmålet nå hvordan forsikringsselskapene vil stille seg.

For bare noen få år siden ble det anslått at det fortsatt var 250-300.000 nedgravde tanker i Norge. Vi i Energiverket har i en årrekke erstattet flest oljefyrer i Norge med vannbårne varmepumper, og ville gjerne høre hva forsikringsselskapene sier nå som forbudet er en realitet. Vi har spurt kommunikasjonssjef Georg Richvoldsen i Codan Forsikring, forebyggelsesekspert Øyvind Setnes i forsikringsselskapet Tryg og kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i Gjensidige noen spørsmål rundt potensielle lekkasjer fra tanker.

Ønsker du å vite hva du kan spare ved å erstatte oljefyren med varmepumpe?

[maxbutton id=”3″ ]

Georg Richvoldsen, kommunikasjonssjef i Codan Forsikring. Foto: Codan

Hvor mange nedgravde tanker er det i Norge i dag?

– Miljødirektoratet anslo i 2017 at rundt 270.000 nedgravde oljetanker vil gå ut av bruk idet forbudet trer i kraft. Enkelte kommuner har god oversikt over opprinnelig antall og hvor stor andel som er gravd opp, mens andre har store mørketall. 

Hva gjør boligeier om man oppdager oljelekkasje?

– Akutt forurensning skal varsles til brannvesenet via nødnummer 110. Alle som oppdager akutt forurensing har etter forurensingsloven en plikt til å si fra om dette. Dette gjelder uavhengig av om det er du som har forårsaket forurensingen eller ikke.

Hvilke konsekvenser kan en oljelekkasje medføre?

Codan har selv hatt erfaring med uheldige kunder som har opplevd oljelekkasjer. – Du har som tankeier ansvar for alle skader som er forårsaket av oljelekkasjen. Kommunen eller Miljødirektoratet kan pålegge deg å rydde opp etter forurensningen. Oljelekkasjer kan i alvorlige tilfelle medføre skader for mange millioner kroner. Og selv mindre utslipp kan være kostbare. I Codan har vi et eksempel der «kun» 20 liter parafin medførte skader for over 400.000 kroner, forklarer Richvoldsen.

Anita Loe fikk fjernet oljetanken sin da hun erstattet oljefyren med varmepumpe. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen inspiserer prosessen. Foto: Energiverket

Hvordan vil forsikringsselskapene stille seg ovenfor kunder som opplever oljelekkasje fra en nedgravd oljetank?

– Skader på egen eiendom som følge av lekkasje fra en frakoblet nedgravd oljetank er ikke dekket av forsikringen. Dette betyr at huseier selv må dekke disse kostnadene, sier Richvoldsen.

Hva er Codans råd til de som fortsatt sitter med et olje- eller parafinanlegg?

– Codans klare oppfordring er at man følger rådene fra kommunen og engasjerer et profesjonelt firma til å håndtere oljetanken på en forskriftsmessig måte. Å fjerne en tank koster i området 5.000 – 30.000 kroner. Det er lite sammenlignet med både den miljømessige og kostnadsmessige risikoen oljetanken representerer, avslutter Codans kommunikasjonssjef.

Lurer du på om vannbåren varmepumpe er noe for deg?

[maxbutton id=”3″ ]

Forebyggelsesekspert i Tryg, Øyvind Setnes. Foto: Tryg

Setnes i Tryg har ingen tall over hvor mange nedgravde oljetanker som finnes i Norge. Dette er gjengs med mange kommuner som heller ikke har oppdaterte tall over innbyggernes nedgravde tanker. Det betyr også at det finnes svært mange boligeiere som har kjøpt boliger uten å vite at det ligger eldre tanker nedgravd på tomten.

Hva gjør boligeier om man oppdager oljelekkasje?

Først og fremst er man er pliktig til å varsle lokalt brannvesen, sier Setnes. Vi anbefaler også at du tar kontakt med forsikringsselskapet for å høre om det er dekning for denne type skader. Det er viktig å komme tidlig i gang med saneringsarbeidet, så vi anbefaler at man tar kontakt med selskaper som er spesialister på området.

Hvilke konsekvenser kan en oljelekkasje medføre?

Skadene kan bli omfattende på både bolig og hageanlegg, og bolig kan bli ubeboelig. De mest alvorlige skadene er når olje siger ned i drikkevannskilder. En kommer lett i ansvar når det gjelder forurensning. Olje sprer seg raskt, spesielt ved nedbør, og vil kunne gi skade både på ens egen eiendom og andres. Også offentlige områder kan berøres, som vassdrag og dyreliv i disse, i følge forebyggelseseksperten.

Hvordan stiller Tryg seg ovenfor kunder som opplever lekkasje fra en nedgravd oljetank?

Ettersom fyring med olje ikke er tillatt vil ikke tanken være lovlig å ha i drift lenger, i følge Setnes. Skjer lekkasjen i forbindelse med frakobling og oppgraving for fjerning vil lekkasjeskade erstattes for kundens eiendom. Man kan også komme i ansvar for skade for andre som nevnt over. Det er knyttet ansvarsforsikring til bygningsforsikringen.

Dersom tanken er koblet til boligen vil ansvarsforsikringen kunne benyttes. For tanker som ikke er tilkoblet vil disse ikke være del av bygningen og dermed ikke omfattet av ansvarsforsikringen. Da vil følgene måtte vurderes under ansvarsforsikring knyttet til innboforsikringen. Den dekker ansvar som en pådrar seg som privatperson (i motsetning til å være knyttet til bygning).

Hva er Trygs råd de som fortsatt sitter med olje- eller parafinanlegg?

– Vårt råd er å følge de anvisinger som myndighetene har gitt, og gjøre de tiltakene som trengs for å sikre eller fjerne tankene. I all hovedsak må profesjonell aktør benyttes. Det vil raskt være uaktsomt å prøve slikt selv. Lekkasje i forbindelse med at en gjør dette selv vil kunne medføre en avkortning i erstatningen. Lar man en tank stå uten å gjøre noe med den, vil det kunne gå hull på den og restolje renne ut. Selv om tanken er tømt vil det i de aller fleste tilfeller være olje igjen i bunnen av tanken. Går det hull enten under, eller slik at den fylles med vann, blir det lekkasjer som kan pågå over tid uten at man er klar over dem, disse er ofte store og vanskelig å håndtere, avslutter Øyvind Setnes.

 

Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Bjarne Rysstad. Foto: Gjensidige

Heller ikke Rysstad & Co i Gjensidige har noe estimat på antall nedgravde tanker i Norge, men er tydelige på de store konsekvensene som kan oppstå ved en lekkasje.

Hva skal man gjøre dersom man oppdager en oljelekkasje?

Rysstad henviser til Naturvernforbundets informasjonsportal «Oljefri.no» vedrørende fremgangsmåte ved oppdagelse av en lekkasje. – De har beskrevet dette ganske godt på sine hjemmesider (link til oljefri.no sin artikkel om oljelekkasje)

Hvilke konsekvenser kan en oljelekkasje medføre?

En oljelekkasje kan medføre svært store forurensningsskader for naturen, hagen og boligen. Boliger kan fort bli ubeboelige avhengig av mengde, da det kan bli som å «bo i en bensinstasjon» når oljen eller parafinen trenger inn. Det er også omfattende, krevende og ikke minsttidkrevende reparasjoner som gjerne må til. Etter brann så er nok olje- og parafinskader en av de siste bygningsskadene man ønsker å oppleve, i følge Rysstad.

Hvordan vil forsikringsselskapene stille seg ovenfor kunder som opplever oljelekkasje fra en nedgravd olje/parafintank?

– Det er nok forskjellig fra selskap til selskap, men at man følger de lover og regler som gjelder, og som har vært såpass godt varsel og substituert, bør man forvente av kundene.

Hva er Gjensidiges råd til de som fortsatt sitter med et olje- eller parafinanlegg?

– Om du vet at du har en olje-/parafintank som ikke er sanert av fagkyndig så bør man gjøre dette «i går», avslutter kommunikasjonssjef Rysstad.

Vi hjelper deg med å erstatte oljefyren med vannbåren varmepumpe?

[maxbutton id=”3″ ]

Nå er det forbudt å varme boligen med fossil olje

2020 representerer et nytt år og nye muligheter, spesielt for eiere av olje- og parafinbaserte varmeanlegg. Fra 1.januar er det ikke lenger lov å varme opp boligene med fossil olje.

Fortsatt finnes det anslagsvis 20.000 oljefyrer i norske hjem som det foreløpig ikke er gjort noe med, hvorav mange bruker strøm eller siste rest av oljen som en midlertidig energikilde.

Over 16.000 har fått støtte fra Enova

Samtidig med at forbudet ble innført, stoppet også Enova pengestøtten til boligeiere som konverterte oljefyren og faset ut oljetanken. Siden 2013 har Enova gitt økonomisk støtte til nesten 9700 boligeiere som har kvittet seg med oljefyren og over 6600 som har byttet ut parafinkaminen med utvalgte oppvarmingsalternativ. – Omtrent halvparten av utfasingene har skjedd de to siste årene, sier markedssjef Gunnel Fottland i Enova.

De aller fleste har konvertert fra oljefyr til en vannbåren varmepumpe, i følge Fottland. Enova anbefaler oljefyreierne som kan, å beholde anlegget for vannbåren varme. – Da kan du velge en energieffektiv og god varmeløsning. Den er også fleksibel, slik at du kan bytte energikilde hvis prisene endrer seg, sier Gunnel Fottland.

Gode støtteordninger frem til 1.april

Dersom du skal erstatte oljefyren med en vannbåren varmepumpe eller en bio-løsning, vil du fortsatt få støtte til dette. Men, for både luft/vann- og avtrekksvarmepumper vil støtten for disse bortfalle fra 1.april 2020. Da vil det kun være bergvarmepumpe man kan få utbetalt støtte for å installere.

Fakta om oljefyringsforbudet

Fra 1.1.2020 er det forbudt å fyre med mineralolje (fossil fyringsolje og parafin) til oppvarming av bygninger i Norge. Hensikten er å redusere klimagassutslipp. Kommunen er myndighet for å sikre at forbudet overholdes, blant annet gjennom å føre tilsyn med at byggeiere ikke fyrer med olje ulovlig. Det er feiervesenet som avdekker ulovligheter og rapporterer inn, hvor konsekvensene blant annet kan innebære tvangsmulkt.