ÅPNINGSTIDER
Mandag - Fredag
08:00 - 16:00
Hvilke gasser påvirker den globale oppvarmingen mest
Global oppvarming er et hett tema om dagen og som det siste året har fått mange nye stemmer gjennom ungdom verden over. Men, vet du hvilke andre gasser enn CO2 som påvirker global oppvarming mest?
Global oppvarming og drivhuseffekten er to begrep som brukes for å beskrives økningen av jordens gjennomsnittlige lufttemperatur gjennom tidene. Drivhuseffekten er i utgangspunktet en naturlig prosess som gjør det mulig for oss mennesker å leve på jorden. Årsaken til at dette får så mye oppmerksomhet verden over, er at det slippes ut for mye klimagasser. Dette har blitt gjort over en ganske lang periode og da får vi, i følge verdens ledende klimaforskere, menneskeskapte klimaendringer.
De viktigste drivhusgassene
De viktigste drivhusgassene er regulert i Kyotoprotokollen; Karbondioksyd (CO2), metan (CH4), nitrogenoksyd/lystgass (N2O) samt 3 typer fluorholdige drivhusgasser som også går under betegnelsen ’F-gasser’; HydroFluorKarboner (HFK), PerFluorKarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6). I tillegg til disse er vanndamp en naturlig og viktig del av bildet.
De fleste av de 6 gassene fra Kytotoprotokollen forekommer naturlig i atmosfæren. Unntaket er klorfluorkarbonene som er syntetiske (menneskeskapte). Disse har blant annet blitt brukt til varme- og kjølemedier slik som kjøleskap og varmepumper, men heldigvis kommer det stadig bedre varianter med færre negative egenskaper.
Flere av de naturlige gassene har økt i konsentrasjon gjennom menneskelig aktivitet (f.eks. CO2 gjennom brenning av fossilt brensel, og metan gjennom intensivert landbruk). Derfor blir den globale oppvarmingen, som har blitt observert siden rundt 1900, knyttet til økningen av menneskeskapte klimagassutslipp.
Gassenes påvirking på drivhuseffekten
Mengden av de ulike gassene og hvor mye de påvirker drivhuseffekten varierer også i svært stor grad. Heldigvis er de kraftigste gassene klart minst utbredt. Tabellen under viser en oversikt over klimagassene, deres andel i atmosfæren og deres estimerte relative og absolutte effekt på drivhuseffekten.
Relativ effekt er angitt i «globalt oppvarmingspotensial» (Global warming potential, GWP), et relativt mål på hvor oppvarmingsaktiv en gass er, hvor CO2 er satt som referansepunkt med 1. Bidrag til drivhuseffekten vil si hvor mange prosent av drivhuseffekten som faktisk skyldes den aktuelle gassen. Dette målet tar altså hensyn både til den relative effekten og til andelen i atmosfæren. Forkortelsen ppm står for parts per million.
| Gass | Andel i atmosfæren | Relativ effekt (GWP) | Bidrag til drivhuseffekten (%) |
|---|---|---|---|
| Vanndamp | 10 000 ppm | 0,1 | 36 – 72 |
| Karbondioksid | 380 ppm | 1 | 9 – 26 |
| Ozon | < 1 ppm | 6 000 | 4 – 9 |
| Lystgass | < 1 ppm | 300 | 4 |
| Metan | 0,7 ppm | 20 | 1 – 3 |
| Klorfluorkarboner | < 1 ppm | 100–12 000 | 2 |
Kilde: Wikipedia
Hvordan ville vi hatt det uten klimagassene?
Som nevnt utgjør drivhusgassene grunnlaget for at vi i det hele tatt kan bo komfortabelt her på jordkloden. Blir det for lite av den vil vi få det altfor kaldt og blir det for mye så øker temperaturen uforholdsmessig mye.
I følge Wikipedia ville gjennomsnittstemperaturen på jorden, dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, vært rundt -18 °C. Altså en hel del mindre enn dagens rundt +15°C.
Avhengig av om du tror på menneskeskapte klimaendringer eller er en skeptiker, vil tiltroen til hvilke kilder man henter informasjonen fra variere. Kildene i denne artikkelen er hentet fra denne Wikipedia-siden.
