Stikkord: bergvarme

Kristen Gislefoss valgte en stillegående bergvarmepumpe

Kristen Gislefoss fra Bærum har over lengre tid latt en luft-vann varmepumpe varme opp familiens hjem. Da den etterhvert begynte å svikte på grunn av en ødelagt kompressor, kom Gislefoss i kontakt med Energiverket.

Gislefoss var allerede godt vant med å ha en varmepumpe i hus, etter å ha hatt en gammel luft/vann-varmepumpe som hovedoppvarming i flere år. Da kompressoren etterhvert begynte å svikte, ble det på tide å bytte ut det gamle anlegget. Det viste seg nemlig å være vanskelig å finne en reparatør som kunne reparere den gamle kompressoren. Det tror han ikke skal bli noe problem med det nye anlegget og Energiverkets kompetanse.

– Det er som natt og dag i forhold til det gamle systemet, forteller han.

Både kunde og elektriker fornøyd med fagarbeidet

Gislefoss er svært fornøyd med hjemmets nye oppvarmingssystem i sin helhet, og hvordan det fungerer sammen så langt. Han endte opp med å bore en energibrønn og installere en bergvarmepumpe som i dag driver varmen i huset hans via vannbåren gulvvarme. Likevel skryter han spesielt av varmepumpemontøren Adam fra Energiverket, og poengterer at han skal ha honnør for godt gjennomført arbeid.

– Jeg hadde en egen elektriker som fortalte meg at det var sjelden han hadde sett et såpass godt fagarbeid, forteller Gislefoss som selv også var godt fornøyd med hvordan det ble.

Lite støy bidro til skifte til bergvarmepumpe

For Kristen var det reelt sett aldri noen andre veldig aktuelle alternativer enn å skifte ut hele den gamle varmepumpen. De kunne ha byttet ut kompressoren, men fant da ut at det var like fornuftig å bytte ut hele varmepumpesystemet med ett som var bedre. Valget falt til slutt på en bergvarmepumpe, hvor bekymringen for støy og hensynet til naboene var en viktig bidragsyter.

Fordi bergvarmeanlegget ikke trenger utedelen man finner på luftbaserte pumper, og det eneste som står ute er begravd i jorden, er bergvarmeanlegget helt stillegående, og derfor ikke til forstyrrelse for noen, forteller han.

Generelt bedre system enn hva han hadde fra før

Siden han allerede kjente til hvordan det var å ha en annen varmepumpe, blir det et godt sammenlikningsgrunnlag med bergvarmepumpen han nå har fått installert. I tillegg til at det nye anlegget han har fått installert er mindre støyende enn han var vant med fra tidligere, valgte Gislefoss også en bergvarmepumpe utifra kunnskapen om at de har lengre levetid enn andre pumper, og at den er mer effektiv og derfor klarer å levere mer varme til huset.

Hovedbildet er et illustrasjonsbilde og ikke et bilde av kundens anlegg. 

Å utnytte bergvarme er ingen ny metode

forhistoriske mennesker bodde i huler for å utnytte bergvarme

Den første bergvarmepumpen ble patentert i 1912, og er en relativt ny oppfinnelse. Ideen om en varmepumpe begynte med en oppfinnelse som kunne skape kunstig kjøling, men praksisen ved å bruke varmen i jorden til å skape varme for mennesker er noe vi har hatt siden menneskenes opprinnelse.

Interessert i varmepumpe? – Bestill gratis befaring fra oss

Brukte varme huler til varme boliger

Allerede i forhistoriske tider begynte menneskene å dra nytte av den stødige, varme temperaturen inne under jordens overflate. Denne varmen, kalt termovarme eller bergvarme som i prinsippet er uendelig, bruker vi i dag til våre varmepumper. Men ikke overraskende var menneskene allerede da klar over at man kunne bruke jordvarmen enten til praktiske formål eller for komfort.

Et eksempel på hvordan man benyttet jordvarmen for å gjøre ens levemåter bedre, var ved å bygge huler i fjellene for å bo i. I områder av verden hvor geologien gjorde det mulig, ble hele byer bygget inn i stein, noe man kan se ruiner og rester av fremdeles.

Bergvarme også brukt til matlaging og helse

I tillegg til å bo i grotter eller huler, kunne man også benytte seg av varmen ved å oppbevare mat i hull i bakken for å holde det varmt. Andre kreative løsninger på utnyttelse av varmen fra jordens indre, kan man fremdeles se blant annet på restauranten El Diablo på Lanzarote, hvor maten grilles på en rist over en levende vulkan.

Man kunne naturlig nok også lage mat ved hjelp av varmt vann, slik man fremdeles gjør i dag. Eller bade i varmt vann, både for komfort og av helsemessige grunner. Også dette er en metode som har blitt benyttet av oss mennesker i lange tider. Island er et godt eksempel på nettopp dette. Navnet Reykjavik betyr bokstavelig talt «Dampende bukt», et navn byen fikk av vikingene på grunn av de synlig, dampende varme kildene som man i dag kan besøke for avslapning.

Varmepumpen er et verktøy for å manipulere den naturlige temperaturen

Selv om de fleste i dag ikke lenger bor i huler i fjellene, eller koker mat med vann i bakken, bruker vi fremdeles noe av den samme varmen. Likevel har vi funnet ut hvordan vi mer aktivt kan benytte oss av dette termiske energireservoaret, ved hjelp av verktøy som gjør det mulig for oss å manipulere og endre temperaturen, ikke bare utnytte de plussgradene som naturlig er i jorden. Nemlig ved hjelp av varmepumpen.

BESTILL GRATIS BEFARING

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Bestill et infomøte hjem til nabolaget

Mange boligfelt består av boliger med samme varmeløsninger. Er dere flere naboer med oljefyr som lurer på alternativer til utfasing av oljefyr med varmepumpe, tilbyr vi nå muligheten til å arrangere et infomøte hos dere. 

Energiverket AS holder jevnlig infomøter på alle avdelingene våre gjennom året for oljefyreiere, boligeiere som renoverer eller som er i planleggingsprosessen av en ny bolig. Uansett hvilken aktør man velger å bruke til å prosjektere varmeanlegget, er det en fordel at leverandøren kommer tidlig inn i prosessen. Gjennom god planlegging kan man spare både tid og penger.

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Vurderer du et vannbåren varmeanlegg i forbindelse med utfasing av oljefyr, renovering av eldre eneboliger eller bygging av ny bolig, er det mange spørsmål som dukker opp. Nå gjør vi det enda enklere å få informasjon og stille spørsmålene dere sitter inne med. Vi tar med oss projektoren og kommer hjem til dere på et tidspunkt som passer for flere i nabolaget som er i samme situasjon.

Dette kan være hjemme hos noen i nærområdet, på velhuset, idrettsforeningen, barnehagen, borettslaget eller et annet passende sted. Tidspunkt blir vi enige om etter nærmere avtale.

Agenda på infomøtet:

– Hva er vannbåren varme og hvilke alternativer finnes
– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin og for nybyggere
– Enovastøtten: Hvem kan få og hvordan søke støtte
– Referanseprosjekter

Så enkelt avtaler vi et infomøte

Når flere naboer eller venner er blitt enige om at man ønsker mer informasjon om dette kan dere kontakte den nærmeste avdelingen for å avtale sted og tidspunkt.

Østfold:
Glenn Pettersen – Mobil: 459 63 773 / E-post: gp@energiverket.no

Follo:
Linda H. Nilsen – Mobil: 459 66 330 / E-post: lhn@energiverket.no

Drammen:
Kjetil Skogheim – Mobil: 928 53 637 / E-post: ks@energiverket.no

Vestfold:
Thor Egil Fure Hansen – Mobil: 488 45 154 / E-post: tefh@energiverket.no

Kan vi gå tom for bergvarme?

sol som varmer opp bakken og skaper bergvarme

Bergvarme har trolig eksistert siden jordklodens opprinnelse, og nå har mennesker lært seg å utnytte denne energien. Men kan vi gå tomme? Svaret er ikke helt svart-hvitt.

Vi kjenner til prinsippet om at noe som er fornybart har en konstant tilførsel av energi, og ikke kan tømmes. I likhet blir bergvarme stadig fornyet ved hjelp av solenergi. Likevel vil man ved en kombinasjon av overforbruk og underdimensjonering av systemene for å hente opp varmen, risikere at det går tomt. I alle fall midlertidig.

Hva er bergvarme?

Bergvarme består av varme fra solen som transporteres ned i bakken, og varme fra jordens indre som strømmer mot overflaten. Mesteparten av bergvarmen kommer fra sola, men jordens indre kommer altså med et lite bidrag.

Bergvarmen er lavtemperert energi i grunnen, slik som fjell, grunnvann, jord og løsmasser, og holder seg stabilt på noen plussgrader gjennom hele året. Denne varmen kan blant annet en varmepumpe benytte seg av for å skape varme til bygninger. I Norge har vi et stort oppvarmingsbehov, og siden bergvarme er tilgjengelig de fleste steder, har det stort potensiale.

Hvis en stor del av bygg i Norge skal benytte seg av bergvarme, vil man risikere at det går tomt?

Kan gå midlertidig tom for bergvarme

Ifølge Store norske leksikon vil man i teorien kunne dekke alle norske byggs oppvarmings- og kjølingsbehov med bergvarme.

– Bergvarme som stammer fra jordens indre består delvis av varme fra jordens dannelse for 4.6 milliarder år siden, og delvis av varme fra nedbryting av radioaktive isotoper. Så det enkle svaret er nei, så lenge solen skinner og vi har radioaktive isotoper som brytes ned, vil ikke jorden gå tom for varme, forklarer Trond Slagstad geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det er likevel mulig å gå midlertidig tom, fortsetter Slagstad. Når man henter ut bergvarme, benytter man seg av borehull som er maks noen få hundre meter dype. Dersom man ikke erstatter varmen som hentes ut, vil temperaturen rundt borehullet gå ned og begrense varmeuttaket. Det kan skje dersom systemet for å hente ut varmen til bergvarmepumpen er underdimensjonert, altså at borehullet ikke er dypt nok, og trekker mye energi fra et for lite område.

– I forhold til praktisk og økonomisk utnyttelse av bergvarme, er det altså mulig å gå tom. Midlertidig i alle fall, sier Slagstad.

Sørg for et borehull og energibrønn som er riktig dimensjonert

Da bergvarmepumpeteknologien var i introduksjonsfasen, var kunnskapen innen dette området liten. Det har ført til tilfeller her til lands hvor folk har gått tom for bergvarme. For å spare kundene penger, boret man iblant midre hull og antok at dette ville holde lenge. I dag er kunnskapen større og analyseverktøy og informasjonstilgangen lang bedre, noe som gjør at man unngår slike problemer.

Man kan altså gå tom for varme ved å benytte et system som ikke er dimensjonert for kundens behov. Derfor er det viktig å forhøre seg med en troverdig kilde som har erfaring med varmepumper, slik at de kan beregne hvor dypt man bør bore i bakken for å unngå ovrebelastning.

– Uten at jeg har veldig mye kjennskap til uttak av grunnvarme, vil jeg tro at et riktig dimensjonert borhull som utnyttes på riktig måte kan vare bortimot i det uendelige, avslutter Slagstad.

Varmeeffekt – er den like god på luft/vann som på bergvarmepumper?

varmeeffekt luft/vann varmepumpe og bergvarmepumpe

Varmeeffekt på varmepumper kan sammenlignes ved hjelp av målingene COP og SCOP, men likevel skal man ikke se blindt på dette. Varmeeffekten kan være nesten like god, men besparelsen blir forskjellig ettersom noen typer er mer avhengig av strøm på de kaldeste dagene.

Bergvarme er mer stabilt enn luft

Bergvarmepumper er den varmepumpen som har størst investeringskostnad, men er også den med høyest varmeeffekt og besparelse. En bergvarmepumpe er mer stabil enn andre varmepumper, og kan gi varme selv på de kaldeste dagene. I motsetning til andre varmepumper som ikke lenger klarer å gi varme når det blir for kaldt, men må ty til økt strømforbruk.

– En luft-til-vann eller luft-til-luft varmepumpe vil dekke en mindre andel av årlig varmebehov og oppnå lavere varmeeffektivitet (mildere årsvarmefaktor – SCOP) enn et varmeanlegg som benytter en mer høykvalitets varmekilde, som for eksempel berg eller fjell, forteller Jørn Stene, førsteamanuensis ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.

Bergvarme henter oppsamlet varme fra under fjellet. I motsetning vil blant annet en luft-til-vann varmepumpe være mer væravhengig, siden det ikke alltid er plussgrader i luften. Derfor vil man måtte supplere med strømoppvarming på de dagene man trenger varmen mest. En bergvarmepumpe kan derfor sies å ha høyere varmeeffekt.

– Gjennomsnittlig temperatur på varmekilden er høyere for bergvarme enn for uteluft, og selv når det er som kaldest ute vil fjellet fortsatt ha en temperatur over 0 °C. Dermed opprettholdes varmeytelsen selv når det er kaldt ute, og varmeeffekten blir bedre, sier Stene.

Vanlige måleenheter for varmeeffekt er årsvarmefaktor og varmefaktor

For å få informasjon om varmepumpens varmeeffektivitet, benytter vi oss som regel av begrepene COP (varmefaktorverdi) og SCOP (årsvarmefaktor). Disse målingene blir ofte oppgitt under produktspesifiseringene på varmepumpeprodusentenes produktsider. På den måten kan man benytte seg av de oppgitte verdiene for å sammenlikne med andre varmepumpemodeller eller typer.

Varmefaktor – COP

Varmefaktorverdien (COP) kan fortelle oss noe om en varmepumpes varmeeffekt under gitte forhold. Verdien måles når det er +7 grader ute eller +20 grader inne, under optimale driftsforhold for varmepumpen. Man bør forøvrig vite at COP-verdien ikke er så god på å vise forventet besparelse gjennom et år, fordi den ikke tar hensyn til værforandringer.

En COP på 5 betyr at man kan forvente å få omtrent 5 ganger mer tilbake enn hva den forbruker av strøm. Desto høyere tall denne verdien står oppgitt med, jo bedre kan man anta at varmepumpen er. Hvis produsenten oppgir COP´en ved lave temperaturer, bør man undersøke hvor god pumpen er under relevante værforhold for deg.

Årsvarmefaktor – SCOP

Årsvarmefaktoren (SCOP) tar hensyn til værforandringer og gir derfor et bedre inntrykk av hvor effektiv man kan forvente at varmepumpen er i løpet av et år. Igjen gjelder regelen om at jo høyere verdi, desto bedre kan man forvente at varmepumpen vil yte. Forøvrig vil man fra Stene sin uttalelse kunne se at en bergvarmepumpe generelt har en høyere varmeeffekt enn andre varmepumper.

SCOP-verdien varierer med klimaet varmepumpen installeres i. Europa er delt inn i tre klimasoner og Norge er i den kaldeste. Man bør derfor sammenlikne verdiene i den sonen som er relevant for deg, for å få den mest relevante informasjonen. Likevel skal man ikke se seg blind på disse verdiene, siden det alltid kan være andre målinger som er mer relevante for deg og din bolig. Forøvrig bør man også være klar over at varmepumpeprodusentene bare må oppgi verdiene for klimasonen i midten.

 

Bergvarmepumpe – hva er det og hvordan fungerer den?

bilde av sol som skaper bergvarme

En bergvarmepumpe er den vanligste væske-til-vann varmepumpen vi har i Norge, men hvordan og av hva skaper den varme?

Det er mye å sette seg inn i når man ønsker å installere en varmepumpe i hjemmet. Hvilke muligheter man har avhenger av området man bor i, noe som gjør det enda vanskeligere å få oversikt på egenhånd. I denne teksten kan du derfor lese mer om den vanligste væske-til-vann-varmepumpen og hvordan den kan gi oss varmt vann til oppvarming av boliger.

En bergvarmepumpe utnytter varme fra solenergi

Når solen lyser på bakken over tid, fylles bakken med energi. Denne solenergien gjør at temperaturen mange meter under bakken holder seg stabilt varm, selv på de kaldeste dagene av året. Denne varmen, også kjent som grunnvarme eller bergvarme, kan vi utnytte ved hjelp av en bergvarmepumpe. Det betyr at bergvarme kan gjøres om til varmtvann til radiatorer, gulvvarme eller den viktige morgendusjen.

Bergvarmen kan ikke brukes direkte til oppvarming. Den må først behandles slik at temperaturen får en egnet varme for oppvarming av boliger. Samtidig er man avhengig av vannbåren varmedistrubisjon i bygg for å sende varmen ut. En bergvarmepumpe løser disse begrensningene ved bergvarmen.

«Bergvarmepumpe» brukes ofte som samlebegrep

På grunn av dens vannbårne egenskaper, kan en bergvarmepumpe også kalles en væske/vann varmepumpe. Egentlig består væske/vann av fire kategorier med varmepumper som fungerer svært likt i praksis. Disse er bergvarmepumper, sjøvarmepumper, jordvarmepumper og grunnvannsvarmepumper. Av disse står bergvarmepumpen for de fleste anleggene i Norge.

Det finnes noen uklarheter blant folk om bruken av begrepene «væske/vann» og «bergvarmepumpe».  Derfor blir sistnevnte ofte brukt som et samlebegrep for pumper som henter ut energi fra under bakken eller sjøen.

En bergvarmepumpe fører oppvarmet væske fra bakken

Noen av de viktigste delene på en bergvarmepumpe er frostvæske, kollektorer, energibrønner og en kompressor. Frostvæske blir varmet opp under bakken, pumpet opp til jorden med varme til en kompressor og deretter sendt ned i bakken igjen for å hente ny varme.

Frostvæsken som fører med seg varme opp til kompressoren, føres gjennom lange plastslanger som kalles kollektorer. Disse kollektorene ligger inne i energibrønner som er boret ned i bakken. Brønnene strekker seg vanligvis mellom 100 og 200 meter ned i bakken, hvor bergvarmen holder jevn temperatur. Siden varmen under jorden i prinsippet ikke forsvinner, blir en bergvarmepumpe mindre væravhengige enn hva andre varmepumper er.

illustrasjon av bergvarmepumpe fra Enova
Illustrasjon fra Enova 

Bergvarme varer lengst

Bergvarme er en gratis energikilde som fornyer seg selv. På grunn av at man i Norge utnytter denne energien uten noen alvorlige inngrep i naturen, gir en bergvarmepumpe oss mulighet til å varme opp boligen på en billig og miljøvennlig måte. Siden mesteparten av omgjøringsprosessen dessuten foregår innendørs, vil denne pumpemodellen være mindre utsatt for vær og vind. Det betyr at varmepumpen kan vare i opp til 30 år, noe som er dobbelt så lenge som mange andre pumper. Dessuten så kan en energibrønn vare i opptil 100 år om den behandles riktig.

Varmepumper gjør ICEHOTEL varmt og verden kald

ICEHOTEL i Jukkasjärvi er kjent for de kalde rommene. Men det er ikke bare kaldt. Det finnes også tusenvis av kvadratmeter som varmes opp av varmepumper fra NIBE.

ICEHOTEL ligger i Nord-Sverige og ble ferdigstilt i 1990 som verdens første hotell av is. Hvert år gjøres det endringer i samarbeid med kunstnere slik at hotellet hele tiden er i fornyelse. Totalt har hotellet en grunnflate på 6000 kvadratmeter.

Påvirkes av klimaet – bidrar negativt tilbake

Når man lever av kulde – slik som ICEHOTEL gjør – er det ekstra viktig å tenke på klimaspørsmål. ICEHOTEL er et stort symbol i kampen mot global oppvarming, og nylig lanserte de konseptet «CO2 Negative» som handler om at man aktivt skal bidra til ikke bare å være CO2-nøytrale, men også ta opp mer CO2 enn man slipper ut.

Her spiller klimasmart oppvarming en viktig rolle. I tillegg til de velkjente isbygningene har de nemlig rundt 30 bygninger med normal romtemperatur. I alle disse går man fortløpende over til bergvarme. På kjøpet blir bakken avkjølt og skaper på denne måten en omgivelse der snø og is ligger lenger.

Bilde av kirken på ICEHOTEL. Foto: Wikipedia

Bergvarmepumper i ulike størrelser

Det første bergvarmeanlegget ble installert så tidlig som i år 2000. I dag har de 14 varmepumper fra NIBE i drift, med størrelser fra 7 til 40 kW. Den siste ble installert vinteren 2009. Det dreier seg totalt om nærmere 5000 kvadratmeter som varmes opp av varmepumper. Noen systemer er installert i nybyggene, mens andre erstattet eksisterende direkte strøm.

Ettersom installasjonen har skjedd fortløpende, er det vanskelig å si hvor store besparelsene har vært. Det er imidlertid klart at det dreier seg om hundrevis av tonn CO2 og millioner av kroner.

LES OGSÅ: Bjørn reduserte strømregningen med 74%

Kilde: Nibe.no

Er boring av energibrønn søknadspliktig?

Er boring av energibrønn søknadspliktig

Har du planer om å installere bergvarmepumpe i boligen din, må du også ha en energibrønn. Dybden på brønnen avhenger av energibehovet ditt, og basert på hvor du bor og hvor stort prosjektet ditt er, vil det i enkelte tilfeller være søknadspliktig å utføre boringen. 

Før du går i gang med å bore energibrønn på din eiendom må du og brønnborefirmaet som skal gjøre jobben for deg, kjenne til vann- og avløpsledninger i området og vite hvor du gjør av slam fra boringen for ikke å forurense.

Når er det søknadspliktig?

Det er i utgangspunktet ikke søknadspliktig å etablere energibrønn på din private eiendom, men hvis det innebærer vesentlig terrenginngrep eller konstruksjon av et anlegg, kan det bli søknadspliktig etter plan og bygningsloven § 20-1. Les mer om når du må søke, på regjeringens side.

Du er ansvarlig for at brønnen ikke kommer i konflikt med eksisterende eller planlagte vei- eller jernbanetunneler. Plan, bygg og eiendoms-avdelingen i kommunen din kan gi deg nærmere informasjon om hva reguleringsplan og kommuneplan sier om dette for din eiendom.

Reglene kan kunne variere fra kommune til kommune, eksempelvis er det i Oslo i de aller fleste tilfeller søknadspliktig ved boring av energibrønn. Unntaket gjelder boring av en til to brønner som skal tjene eneboliger, rekkehus eller mindre bygg. En brønnpark (utover en til to brønner) er å anse som søknadspliktig, som skal søkes om med ansvarlige foretak.

Dette må du vite når du skal etablere energibrønn

  • Du er ansvarlig for ikke å borre nærmere enn tillatt avstand fra offentlige vann- og avløpsledninger, tuneller, parkeringshus og eventuelt andre hindringer som er under tomten din. Ta kontakt med Kommunalteknisk avdeling i kommunen din for å avklare avstand til offentlige ledninger.
  • Du er selv ansvarlig for å ha kjennskap til eventuelle private vann- og avløpsledninger på eiendommen du skal borre på.
  • Du er ansvarlig for ikke å spre boreslam som forurenser.

Hva gjør du med vann og boreslam fra brønnboringen?

Det er flere mulige måter å håndtere vann og slam fra brønnboringen på:

  • Vann og slam kan infiltreres i grunnen på din egen eiendom. Det er ditt ansvar å påse at vann og boreslam ikke flyter inn på naboeiendommer eller renner ned i sluk eller vassdrag.
  • Brønnboreren bruker en container med lokk som samler opp all massen før det blir kjørt bort
  • Brønnborerfirmaet du har valgt kan søke kommunen om påslipp av renset borevann til kommunalt avløpsnett via søknad om påslipp av renset vann fra anleggsvirksomhet. Det vil ta fra to til fire uker fra du sender inn søknad til du får tillatelse fra kommunen.
  • Renset borevann kan slippes ut i vassdrag eller sjø. Borevann som slippes ut i vassdrag må være fritt for forurensning. Kravene kan variere fra sted til sted, her kan du eksempelvis lese mer om kravene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus  som er myndighet for dette i sitt område.

LES MER: NIBEs bergvarmepumper reduserer energikostnadene med 80%

NIBEs største varmeanlegg for boliger

NIBEs foreløpig største varmeanlegg finner man hos Thulehem i Sverige

Hos Thulehem, i Lund i Sverige, finner man NIBEs hittil største varmeanlegg med bergvarmepumper. Her blir 270 leiligheter nå oppvarmet med ikke mindre enn 19 NIBE F1330 bergvarmepumper.

Thulehem i Lund er fine serviceboliger som mange drømmer om å bo i på sine eldre dager. Her finner man et helt boligområde med mindre leiligheter i rekke, plassert i grønne områder med restaurant, helsesenter, bibliotek og annet. Fritidsaktiviteter og som biljard, boccia og vinsmaking er bare noe av det som tilbys.

Problemer med eksisterende varmeanlegg

Totalt er det over 300 personer i 270 leiligheter. Hele leilighetskomplekset ble bygget i perioden 1962-67 og ble opprinnelig oppvarmet fra en stor, sentralt plassert oljekjele, men i flere år har det vært fjernvarme. Det har i løpet av de siste årene blitt stadig flere problemer knyttet til kulvert-systemene i forbindelse med lekkasjer, og det var ingen tvil om at noe måtte gjøres, sier konsernsjef Gunilla Wachtmeister.

– Thulehemfondet har en omsetning på ca 25 millioner, og vi har oppvarmingskostnader på ca 4 millioner, i følge Wachtmeister. Vi bestemte oss for å se nærmere på bergvarme, noe som også ble løsningen man gikk for. Ganske snart ble det tydelig at man ikke ville samle hele oppvarmingssystemet på ett sted, men i stedet tenke nytt. Ved å la hver leilighetsrekke være utstyrt med et eget kjelerom, ble problemene med kulvertene løst.

Store bergvarmepumper gir trygghet og mengder av varmtvann

Når anskaffelsen ble gjort, var det klart at NIBE F1330 var det mest passende produktet. Ikke minst for den lave mengden kuldemedie det er behov for. Takket være det faktum at hver enkelt varmepumpe inneholder to kompressorer hver på under 3 kg, slipper vi den årlige tilsynsskontrollen. Med 19 varmepumper og totalt 38 kompressorer ville det ha kostet opptil 100.000 kroner, som vi nå slipper å tenke på.

– Det er en veldig stor installasjon, sier Fredrik Snygg på NIBE. Med eldre er det også viktig å ha stor kapasitet på varmtvannet. Hvert kjelerom er utstyrt med en NIBE F1330 og to varmtvannsakkumulatorer som totalt kan avgi inntil 2000 liter dusjvann hver. For å sikre full varme også i kuldeperioder, har de også overdimensjonert med en 40 kW varmekjele for spissvarme.

Testet ut i småskala før alt ble bygget ut

Den første installasjonen ble gjort som en test i en av leilighetsrekke og ble bestilt i slutten av september 2009. Thulehem er svært fornøyd med alt. – Vi er kvitt mange problemer, og i tillegg er vi ikke lenger bundet opp til en fjernvarmeleverandør. Og sist men ikke minst, vi regner med å ha betalt ned hele anlegget om 10 år. Da begynner vi virkelig å tjene penger på oppvarmingen!

 

Kilde: nibe.se

Disse varmepumpene gir Enova-støtte

Varmepumpene som gir deg Enovastøtte er mange, Energiverket hjelper deg hele veien.

Mange av varmepumpene på markedet gir deg rett til støtte fra Enova, men ikke luft-til-luft-varmepumpene – så sant den ikke skal erstatte en oljekamin.

Du kan få støtte til innkjøp til mange av varmepumpene som passer både i nye og eksisterende boliger. Du slipper å søke før du kjøper – det holder å registrere kvitteringene på Enovas nettsider. Da får du pengene tilbake i løpet av tre til seks uker.

Luft/luft-varmepumper, som er den desidert mest kjøpte varmepumpen her til lands, får du ikke støtte for dersom den ikke erstatter en oljekamin. Enova har støttet tidligere innkjøp av luft/luft uten forbehold tidligere, da etterspørselen var lav og prisene høye. Nå mener Enova at luft-til-luft-varmepumper er godt etablert og at markedet regulerer seg selv.

Så mye kan du få i støtte

Forutsetningen for å få Enovastøtte til andre typer varmepumpene er at de forsyner boligen din med vannbåren oppvarming. Hvis du installerer energimåler sammen med varmepumpen, får du 10 000 kr ekstra i støtte. Velger du

Energiverket leverer varmepumper med innebygd energimåler. Norsk Varmepumpeforening anbefaler alltid energimåler, slik at du kan følge med på hvor godt varmepumpen fungerer.

Dobling av støtten ut 2018 hvis du fjerner fossil oppvarming

Har du oljefyr i boligen din, kan du få 20 000 kr til å fjerne oljefyr og oljetank – hvis du gjør det innen utgangen av 2018. Da må du samtidig installere en fornybar energikilde som varmepumpe. Denne støtten kommer i tillegg til støtten du får for luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumpe. Den halveres i 2019 og forsvinner i 2020.

Har du olje- eller parafinkamin i dag, kan du få 6000 kr i støtte til å fjerne kamin og tank – hvis du samtidig installerer en fornybar energikilde som luft-luft-varmepumpe. Også denne støtten gjelder ut 2018, halveres i 2019 og forsvinner i 2020.

Slik går du frem

Når varmepumpen er installert og betalt, registrerer du kostnadene hos Enova. Legg ved alle relevante fakturaer og kvitteringer som dokumentasjon. De må dokumentere:

  • Hvilken varmepumpemodell du har valgt
  • At energimåler er installert, hvis den ikke er integrert i selve varmepumpen
  • Kostnader til å fjerne oljekjel og oljetank

All dokumentasjon må være datert, og kan ingen av fakturaene eller kvitteringene kan være eldre enn 18 måneder.

Start med gratis befaring og energiberegning av boligen din

Energiverket AS er Norges største forhandler av varmepumper for vannbåren varme og vant nylig Enovas klimapris for flest Enova-søknader og for at vi fjernet flest oljefyrer. Vi går gjennom boligen din og gir deg en energivurdering og et uforpliktende tilbud på hvilken varmeløsning som passer boligen din best.

Kontakt oss for gratis befaring

Energiverket har levert bergvarmepumpe og solfanger til Geir Engdahl. Service på varmepumpen er superviktig.

Kilde: Varmepumpeskolen.no