Bergvarme har trolig eksistert siden jordklodens opprinnelse, og nå har mennesker lært seg å utnytte denne energien. Men kan vi gå tomme? Svaret er ikke helt svart-hvitt.
Vi kjenner til prinsippet om at noe som er fornybart har en konstant tilførsel av energi, og ikke kan tømmes. I likhet blir bergvarme stadig fornyet ved hjelp av solenergi. Likevel vil man ved en kombinasjon av overforbruk og underdimensjonering av systemene for å hente opp varmen, risikere at det går tomt. I alle fall midlertidig.
Hva er bergvarme?
Bergvarme består av varme fra solen som transporteres ned i bakken, og varme fra jordens indre som strømmer mot overflaten. Mesteparten av bergvarmen kommer fra sola, men jordens indre kommer altså med et lite bidrag.
Bergvarmen er lavtemperert energi i grunnen, slik som fjell, grunnvann, jord og løsmasser, og holder seg stabilt på noen plussgrader gjennom hele året. Denne varmen kan blant annet en varmepumpe benytte seg av for å skape varme til bygninger. I Norge har vi et stort oppvarmingsbehov, og siden bergvarme er tilgjengelig de fleste steder, har det stort potensiale.
Hvis en stor del av bygg i Norge skal benytte seg av bergvarme, vil man risikere at det går tomt?
Kan gå midlertidig tom for bergvarme
Ifølge Store norske leksikon vil man i teorien kunne dekke alle norske byggs oppvarmings- og kjølingsbehov med bergvarme.
– Bergvarme som stammer fra jordens indre består delvis av varme fra jordens dannelse for 4.6 milliarder år siden, og delvis av varme fra nedbryting av radioaktive isotoper. Så det enkle svaret er nei, så lenge solen skinner og vi har radioaktive isotoper som brytes ned, vil ikke jorden gå tom for varme, forklarer Trond Slagstad geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Det er likevel mulig å gå midlertidig tom, fortsetter Slagstad. Når man henter ut bergvarme, benytter man seg av borehull som er maks noen få hundre meter dype. Dersom man ikke erstatter varmen som hentes ut, vil temperaturen rundt borehullet gå ned og begrense varmeuttaket. Det kan skje dersom systemet for å hente ut varmen til bergvarmepumpen er underdimensjonert, altså at borehullet ikke er dypt nok, og trekker mye energi fra et for lite område.
– I forhold til praktisk og økonomisk utnyttelse av bergvarme, er det altså mulig å gå tom. Midlertidig i alle fall, sier Slagstad.
Sørg for et borehull og energibrønn som er riktig dimensjonert
Da bergvarmepumpeteknologien var i introduksjonsfasen, var kunnskapen innen dette området liten. Det har ført til tilfeller her til lands hvor folk har gått tom for bergvarme. For å spare kundene penger, boret man iblant midre hull og antok at dette ville holde lenge. I dag er kunnskapen større og analyseverktøy og informasjonstilgangen lang bedre, noe som gjør at man unngår slike problemer.
Man kan altså gå tom for varme ved å benytte et system som ikke er dimensjonert for kundens behov. Derfor er det viktig å forhøre seg med en troverdig kilde som har erfaring med varmepumper, slik at de kan beregne hvor dypt man bør bore i bakken for å unngå ovrebelastning.
– Uten at jeg har veldig mye kjennskap til uttak av grunnvarme, vil jeg tro at et riktig dimensjonert borhull som utnyttes på riktig måte kan vare bortimot i det uendelige, avslutter Slagstad.
