Stikkord: bergvarmepumpe

Lasse Kopperud gikk fra bioolje til bergvarmepumpe

Da advokat Lasse Kopperud kjøpte sin bolig i Fredrikstad, stod det en biokjel plassert i kjelleren. Biokjelen hadde blitt tidligere blitt konvertert fra en gammel oljefyr, og stod for det meste av oppvarmingen i huset.

Lasse Kopperud hadde allerede vært i kontakt med Energiverket over et par år da han bestemte seg for å fjerne den konverterte oljefyren og heller gå for et mer miljøvennlig oppvarmingsalternativ. Samtidig ønsket han å fjerne den nedgravde oljetanken og fyren som stod for oppvarmingen av kontorbygningen han eier en kort spasertur unna familiehjemmet.

Boligen er en ærverdig og flott enebolig fra tidlig 1900-tall, på hele 480m2. Ikke overraskende hadde boligen da også et større oljebehov enn hva en gjennomsnittlig familie har, og det var et stort besparingspotensiale. Enda viktigere var likevel miljøperspektivet for Kopperud.

– Selv om en biokjel forurenser mindre enn en oljefyr, forurenser den fortsatt litt. Jeg ville ha det perfekt, forteller Kopperud om grunnen til at han ønsket å bytte fra biofyring til noe mer miljøvennlig.

Gikk fra oljefyrer til miljøvennlig bergvarmepumper

For å innfri ønsket om mer miljøvennlig oppvarming, falt valget til slutt på to bergvarmepumpeanlegg, én for hans private bolig og den andre til kontorkomplekset. I boligen ble det installert en NIBE 15kW bergvarmepumpe. Det ble boret to energibrønner for å tilføre energi til varmepumpen i familiehjemmet. Med unntak av noen eksterne utfordringer som dukket opp på grunn av området det skulle bores i, gikk installasjonsprosessen som smurt og var ferdig i løpet av en ukes tid.

Nå kan Kopperud varme opp boligen med god samvittighet, ved hjelp av et miljøvennlig bergvarmeanlegg som gir varme fra fornybar energi.

– Nå føler jeg at jeg i alle fall har gjort min del, avslutter Kopperud.

Store årlige besparelser på strøm og olje

Energiberegningen på boligen da den hadde biokjel, fortalte at huset normalt hadde et energibehov på omtrent 90.000 kWt/år. Strømforbruk på den nye bergvarmepumpen er beregnet til ca 33.000 kwt/år- som gir en besparelse på ca. 57.000 kWt/år. I tillegg forteller Kopperud at han fylte bioolje for omtrent 45,000 kroner per år, en stor utgift som nå er fjernet fullstendig.

Er du også interessert i å installere en varmepumpe?

BESTILL GRATIS BEFARING

Advokat Lasse Kopperud gav Tollbodbryggen miljøvennlig oppvarming

Æreverdige Tollbodbryggen i Fredrikstad som huser en rekke kontorer

Med et fredet bygg som kontorlokale, og en grønn park i bakgården, var miljøhensynet viktig for Lasse Kopperud. Det førte til at han installerte et NIBE bergvarmeanlegg, både i hans private bolig og i sin kontorbygning på Tollbodbrygga.

Ved Glommas bredder i Fredrikstad, tvers ovenfor festningen og gamlebyen, ligger den ærverdige Tollbod-bygningen. Bygget som ble reist tidlig på 1900-tallet, huser i dag Lasse Kopperuds advokatfirma, samt flere andre rådgivende bedrifter, i kontorfellesskapet Tollboden. Med en så historisk eiendom var det viktig for eieren Lasse Kopperud å bidra til å redusere byggemassens klimaavtrykk.

– Jeg synes det var flaut å komme gående ned til arbeidsplassen og bli møtt av en forurensende sky fra taket på bygningen, forteller Lasse.

advokat Lasse Kopperud foran sitt nye NIBE bergvarmeanlegg fra EnergiverketGikk fra oljefyrer til miljøvennlige bergvarmepumper

Det gamle og store bygningskomplekset på til sammen 1900 m2 hadde et stort oljebehov. I parken bak bygningen lå det begravet en gammel oljetank. Lasse hadde hatt kontakt med Energiverket i et par år da han bestemte seg for å fjerne den gamle oljetanken i kontorkomplekset og bytte den ut med en bergvarmepumpe fra NIBE. Samtidig bestemte han seg også for å bytte ut biokjelen som stod i hans private bolig.

– Det ene alternativet for kontoret var å konvertere oljetanken til en biokjel, slik det hadde blitt gjort for noen år siden i min private bolig, men det føltes ikke riktig. Selv om en biokjel forurenser mindre enn en oljefyr, forurenser den fortsatt litt. Jeg ville ha det perfekt, forklarer Kopperud.

For å oppfylle sitt ønske om en mer miljøvennlig metode for oppvarming, falt beslutningen altså til slutt på et nytt bergvarmeanlegg. En 40kW NIBE bergvarmepumpe. På utsiden, i parken, ble den gamle oljetanken gravd opp og i stedet ble tre energibrønner boret. I etterkant ble hullene fylt igjen, det ble sådd på nytt og parken ble ellers restaurert tilbake til slik den var før inngrepet.

Nå er følelsen av å spasere ned mot arbeidsplassen en helt annen. Etter at Lasse Kopperud installerte bergvarme, er det også flere andre i nabolaget som har latt seg inspirere.

– Nå føler jeg at jeg i alle fall har gjort min del, avslutter Kopperud.

Store årlige besparelser på strøm og olje

Tidligere hadde de to store kontorbygningene et stort oljebehov. Han fylte omtrent 15 000L fyringsolje i året. Dette behovet har nå forsvunnet. Ved hjelp av vannbåren varme i kontorbygningene, i form av radiatorer eller gulvvarme. I tillegg har kontorbygningen fått en miljøvennlig oppvarmingsmetode som både eieren selv og de andre som leier kontorer i bygningen kan være stolte av.

Er du også interessert i en varmepumpe? Vi kan hjelpe deg med å finne den rette til din bolig. 

BESTILL GRATIS BEFARING

Kristen Gislefoss valgte en stillegående bergvarmepumpe

Kristen Gislefoss fra Bærum har over lengre tid latt en luft-vann varmepumpe varme opp familiens hjem. Da den etterhvert begynte å svikte på grunn av en ødelagt kompressor, kom Gislefoss i kontakt med Energiverket.

Gislefoss var allerede godt vant med å ha en varmepumpe i hus, etter å ha hatt en gammel luft/vann-varmepumpe som hovedoppvarming i flere år. Da kompressoren etterhvert begynte å svikte, ble det på tide å bytte ut det gamle anlegget. Det viste seg nemlig å være vanskelig å finne en reparatør som kunne reparere den gamle kompressoren. Det tror han ikke skal bli noe problem med det nye anlegget og Energiverkets kompetanse.

– Det er som natt og dag i forhold til det gamle systemet, forteller han.

Både kunde og elektriker fornøyd med fagarbeidet

Gislefoss er svært fornøyd med hjemmets nye oppvarmingssystem i sin helhet, og hvordan det fungerer sammen så langt. Han endte opp med å bore en energibrønn og installere en bergvarmepumpe som i dag driver varmen i huset hans via vannbåren gulvvarme. Likevel skryter han spesielt av varmepumpemontøren Adam fra Energiverket, og poengterer at han skal ha honnør for godt gjennomført arbeid.

– Jeg hadde en egen elektriker som fortalte meg at det var sjelden han hadde sett et såpass godt fagarbeid, forteller Gislefoss som selv også var godt fornøyd med hvordan det ble.

Lite støy bidro til skifte til bergvarmepumpe

For Kristen var det reelt sett aldri noen andre veldig aktuelle alternativer enn å skifte ut hele den gamle varmepumpen. De kunne ha byttet ut kompressoren, men fant da ut at det var like fornuftig å bytte ut hele varmepumpesystemet med ett som var bedre. Valget falt til slutt på en bergvarmepumpe, hvor bekymringen for støy og hensynet til naboene var en viktig bidragsyter.

Fordi bergvarmeanlegget ikke trenger utedelen man finner på luftbaserte pumper, og det eneste som står ute er begravd i jorden, er bergvarmeanlegget helt stillegående, og derfor ikke til forstyrrelse for noen, forteller han.

Generelt bedre system enn hva han hadde fra før

Siden han allerede kjente til hvordan det var å ha en annen varmepumpe, blir det et godt sammenlikningsgrunnlag med bergvarmepumpen han nå har fått installert. I tillegg til at det nye anlegget han har fått installert er mindre støyende enn han var vant med fra tidligere, valgte Gislefoss også en bergvarmepumpe utifra kunnskapen om at de har lengre levetid enn andre pumper, og at den er mer effektiv og derfor klarer å levere mer varme til huset.

Hovedbildet er et illustrasjonsbilde og ikke et bilde av kundens anlegg. 

Å utnytte bergvarme er ingen ny metode

forhistoriske mennesker bodde i huler for å utnytte bergvarme

Den første bergvarmepumpen ble patentert i 1912, og er en relativt ny oppfinnelse. Ideen om en varmepumpe begynte med en oppfinnelse som kunne skape kunstig kjøling, men praksisen ved å bruke varmen i jorden til å skape varme for mennesker er noe vi har hatt siden menneskenes opprinnelse.

Interessert i varmepumpe? – Bestill gratis befaring fra oss

Brukte varme huler til varme boliger

Allerede i forhistoriske tider begynte menneskene å dra nytte av den stødige, varme temperaturen inne under jordens overflate. Denne varmen, kalt termovarme eller bergvarme som i prinsippet er uendelig, bruker vi i dag til våre varmepumper. Men ikke overraskende var menneskene allerede da klar over at man kunne bruke jordvarmen enten til praktiske formål eller for komfort.

Et eksempel på hvordan man benyttet jordvarmen for å gjøre ens levemåter bedre, var ved å bygge huler i fjellene for å bo i. I områder av verden hvor geologien gjorde det mulig, ble hele byer bygget inn i stein, noe man kan se ruiner og rester av fremdeles.

Bergvarme også brukt til matlaging og helse

I tillegg til å bo i grotter eller huler, kunne man også benytte seg av varmen ved å oppbevare mat i hull i bakken for å holde det varmt. Andre kreative løsninger på utnyttelse av varmen fra jordens indre, kan man fremdeles se blant annet på restauranten El Diablo på Lanzarote, hvor maten grilles på en rist over en levende vulkan.

Man kunne naturlig nok også lage mat ved hjelp av varmt vann, slik man fremdeles gjør i dag. Eller bade i varmt vann, både for komfort og av helsemessige grunner. Også dette er en metode som har blitt benyttet av oss mennesker i lange tider. Island er et godt eksempel på nettopp dette. Navnet Reykjavik betyr bokstavelig talt «Dampende bukt», et navn byen fikk av vikingene på grunn av de synlig, dampende varme kildene som man i dag kan besøke for avslapning.

Varmepumpen er et verktøy for å manipulere den naturlige temperaturen

Selv om de fleste i dag ikke lenger bor i huler i fjellene, eller koker mat med vann i bakken, bruker vi fremdeles noe av den samme varmen. Likevel har vi funnet ut hvordan vi mer aktivt kan benytte oss av dette termiske energireservoaret, ved hjelp av verktøy som gjør det mulig for oss å manipulere og endre temperaturen, ikke bare utnytte de plussgradene som naturlig er i jorden. Nemlig ved hjelp av varmepumpen.

BESTILL GRATIS BEFARING

Kan vi gå tom for bergvarme?

sol som varmer opp bakken og skaper bergvarme

Bergvarme har trolig eksistert siden jordklodens opprinnelse, og nå har mennesker lært seg å utnytte denne energien. Men kan vi gå tomme? Svaret er ikke helt svart-hvitt.

Vi kjenner til prinsippet om at noe som er fornybart har en konstant tilførsel av energi, og ikke kan tømmes. I likhet blir bergvarme stadig fornyet ved hjelp av solenergi. Likevel vil man ved en kombinasjon av overforbruk og underdimensjonering av systemene for å hente opp varmen, risikere at det går tomt. I alle fall midlertidig.

Hva er bergvarme?

Bergvarme består av varme fra solen som transporteres ned i bakken, og varme fra jordens indre som strømmer mot overflaten. Mesteparten av bergvarmen kommer fra sola, men jordens indre kommer altså med et lite bidrag.

Bergvarmen er lavtemperert energi i grunnen, slik som fjell, grunnvann, jord og løsmasser, og holder seg stabilt på noen plussgrader gjennom hele året. Denne varmen kan blant annet en varmepumpe benytte seg av for å skape varme til bygninger. I Norge har vi et stort oppvarmingsbehov, og siden bergvarme er tilgjengelig de fleste steder, har det stort potensiale.

Hvis en stor del av bygg i Norge skal benytte seg av bergvarme, vil man risikere at det går tomt?

Kan gå midlertidig tom for bergvarme

Ifølge Store norske leksikon vil man i teorien kunne dekke alle norske byggs oppvarmings- og kjølingsbehov med bergvarme.

– Bergvarme som stammer fra jordens indre består delvis av varme fra jordens dannelse for 4.6 milliarder år siden, og delvis av varme fra nedbryting av radioaktive isotoper. Så det enkle svaret er nei, så lenge solen skinner og vi har radioaktive isotoper som brytes ned, vil ikke jorden gå tom for varme, forklarer Trond Slagstad geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det er likevel mulig å gå midlertidig tom, fortsetter Slagstad. Når man henter ut bergvarme, benytter man seg av borehull som er maks noen få hundre meter dype. Dersom man ikke erstatter varmen som hentes ut, vil temperaturen rundt borehullet gå ned og begrense varmeuttaket. Det kan skje dersom systemet for å hente ut varmen til bergvarmepumpen er underdimensjonert, altså at borehullet ikke er dypt nok, og trekker mye energi fra et for lite område.

– I forhold til praktisk og økonomisk utnyttelse av bergvarme, er det altså mulig å gå tom. Midlertidig i alle fall, sier Slagstad.

Sørg for et borehull og energibrønn som er riktig dimensjonert

Da bergvarmepumpeteknologien var i introduksjonsfasen, var kunnskapen innen dette området liten. Det har ført til tilfeller her til lands hvor folk har gått tom for bergvarme. For å spare kundene penger, boret man iblant midre hull og antok at dette ville holde lenge. I dag er kunnskapen større og analyseverktøy og informasjonstilgangen lang bedre, noe som gjør at man unngår slike problemer.

Man kan altså gå tom for varme ved å benytte et system som ikke er dimensjonert for kundens behov. Derfor er det viktig å forhøre seg med en troverdig kilde som har erfaring med varmepumper, slik at de kan beregne hvor dypt man bør bore i bakken for å unngå ovrebelastning.

– Uten at jeg har veldig mye kjennskap til uttak av grunnvarme, vil jeg tro at et riktig dimensjonert borhull som utnyttes på riktig måte kan vare bortimot i det uendelige, avslutter Slagstad.

Varmeeffekt – er den like god på luft/vann som på bergvarmepumper?

varmeeffekt luft/vann varmepumpe og bergvarmepumpe

Varmeeffekt på varmepumper kan sammenlignes ved hjelp av målingene COP og SCOP, men likevel skal man ikke se blindt på dette. Varmeeffekten kan være nesten like god, men besparelsen blir forskjellig ettersom noen typer er mer avhengig av strøm på de kaldeste dagene.

Bergvarme er mer stabilt enn luft

Bergvarmepumper er den varmepumpen som har størst investeringskostnad, men er også den med høyest varmeeffekt og besparelse. En bergvarmepumpe er mer stabil enn andre varmepumper, og kan gi varme selv på de kaldeste dagene. I motsetning til andre varmepumper som ikke lenger klarer å gi varme når det blir for kaldt, men må ty til økt strømforbruk.

– En luft-til-vann eller luft-til-luft varmepumpe vil dekke en mindre andel av årlig varmebehov og oppnå lavere varmeeffektivitet (mildere årsvarmefaktor – SCOP) enn et varmeanlegg som benytter en mer høykvalitets varmekilde, som for eksempel berg eller fjell, forteller Jørn Stene, førsteamanuensis ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.

Bergvarme henter oppsamlet varme fra under fjellet. I motsetning vil blant annet en luft-til-vann varmepumpe være mer væravhengig, siden det ikke alltid er plussgrader i luften. Derfor vil man måtte supplere med strømoppvarming på de dagene man trenger varmen mest. En bergvarmepumpe kan derfor sies å ha høyere varmeeffekt.

– Gjennomsnittlig temperatur på varmekilden er høyere for bergvarme enn for uteluft, og selv når det er som kaldest ute vil fjellet fortsatt ha en temperatur over 0 °C. Dermed opprettholdes varmeytelsen selv når det er kaldt ute, og varmeeffekten blir bedre, sier Stene.

Vanlige måleenheter for varmeeffekt er årsvarmefaktor og varmefaktor

For å få informasjon om varmepumpens varmeeffektivitet, benytter vi oss som regel av begrepene COP (varmefaktorverdi) og SCOP (årsvarmefaktor). Disse målingene blir ofte oppgitt under produktspesifiseringene på varmepumpeprodusentenes produktsider. På den måten kan man benytte seg av de oppgitte verdiene for å sammenlikne med andre varmepumpemodeller eller typer.

Varmefaktor – COP

Varmefaktorverdien (COP) kan fortelle oss noe om en varmepumpes varmeeffekt under gitte forhold. Verdien måles når det er +7 grader ute eller +20 grader inne, under optimale driftsforhold for varmepumpen. Man bør forøvrig vite at COP-verdien ikke er så god på å vise forventet besparelse gjennom et år, fordi den ikke tar hensyn til værforandringer.

En COP på 5 betyr at man kan forvente å få omtrent 5 ganger mer tilbake enn hva den forbruker av strøm. Desto høyere tall denne verdien står oppgitt med, jo bedre kan man anta at varmepumpen er. Hvis produsenten oppgir COP´en ved lave temperaturer, bør man undersøke hvor god pumpen er under relevante værforhold for deg.

Årsvarmefaktor – SCOP

Årsvarmefaktoren (SCOP) tar hensyn til værforandringer og gir derfor et bedre inntrykk av hvor effektiv man kan forvente at varmepumpen er i løpet av et år. Igjen gjelder regelen om at jo høyere verdi, desto bedre kan man forvente at varmepumpen vil yte. Forøvrig vil man fra Stene sin uttalelse kunne se at en bergvarmepumpe generelt har en høyere varmeeffekt enn andre varmepumper.

SCOP-verdien varierer med klimaet varmepumpen installeres i. Europa er delt inn i tre klimasoner og Norge er i den kaldeste. Man bør derfor sammenlikne verdiene i den sonen som er relevant for deg, for å få den mest relevante informasjonen. Likevel skal man ikke se seg blind på disse verdiene, siden det alltid kan være andre målinger som er mer relevante for deg og din bolig. Forøvrig bør man også være klar over at varmepumpeprodusentene bare må oppgi verdiene for klimasonen i midten.

 

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg installerte bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg gikk fra oljefyr til bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg ble vigslet i 1958 og er et flott skue der den ligger plassert på hjørnet av Sandefjordgaten og Botnegaten. Da kirken nylig feiret 60-års jubileum 2.september var det ikke lenger oljefyren som sørget for varmen i lokalet, men en bergvarmepumpe fra Energiverket AS.

I likhet med mange andre bygninger i Norge, blir også St. Olav Katolske Kirke rammet av oljefyringsforbudet som trår i kraft 1.januar 2020. Med gode støtteordninger fra Enova, samt et ønske om bedre varmekomfort i kirkerommet, besluttet ledelsen å erstatte den gamle oljefyren med en moderne NIBE bergvarmepumpe. Besparelsen vil være på godt over 100.000,- per år i tillegg til at man får et langt bedre innemiljø enn hva man hadde tidligere.

Viktig å få gjort tiltaket nå

Det var to primære årsaker til at vi valgte å gjøre dette nå, forteller Erling Dahle, et av medlemmene i kirkens finansråd. Vi må ta hensyn til økonomien og visste at oljefyren har langt større energikostnader enn f.eks en bergvarmepumpe, samt at Enovas støtteordninger vil gradvis lavere frem mot 2020. Men, vi opplevde også at varmebehovet ikke ble opprettholdt med en oljefyr i kombinasjon med to luft/luft-varmepumper i kirkerommet, som var altfor små. Man merket nesten ikke de sto der engang, sier Dahle.

Løsningen ble å bore en energibrønn som i kombinasjon med en NIBE 1345 bergvarmepumpe sørger for varmt vann og oppvarming. For å spre varmen ble det satt inn to viftekonvektorer i menighetslokalet og radiatorer i gang og kontor.

Tilbakemeldingene har vært akkurat som vi håpet på

– Det medlemmene har lagt mest merke til er hvordan komforten i hele kirkebygget har blitt betraktelig bedre. Nå er det riktig temperatur året rundt, uavhengig av årstiden. Anlegget ble virkelig prøvd den første vinteren som det stod ferdig. Som mange husker var fjorårets vinter både ekstra kald og lang. Heldigvis hadde vi ingen problemer av noe art og det er vi utrolig fornøyd med.

Vi som har fått opplæring på anlegget vil også nevne hvor brukervennlig og oversiktlig anlegget er. Til tross for at det er fra en helt annen tidsalder enn oljefyren, har ikke terskelen for å styre anlegget vært noe problem.

Erling Dahle, hos St. Olav Katolske Kirke, er godt fornøyd med hele prosessen og trekker også frem brukervennligheten på displayet til NIBE-pumpen som et viktig element

Energiverkets rørleggere får skryt for arbeidet

– Avslutningsvis vil jeg også skryte av Energiverkets rørleggere. Dette på bakgrunn av hvordan de har tatt oss gjennom prosessen med å erstatte oljefyren med bergvarmepumpe. Kommunikasjonen har vært meget god hele veien hvilket har gitt oss trygghet og god oversikt. Vi har derfor ingenting å utsette på noen av delene ved prosessen, avslutter Dahle.

Merker større pågang vedrørende større bygg

Daglig leder på Energiverkets avdeling i Vestfold, Thor Egil Fure Hansen, opplever at stadig flere eiere av større bygninger nå begynner å hoppe ned fra gjerdet. – Mens forespørslene fra boligeiere har økt jevnt og trutt de siste årene, har utviklingen blant næringsbygg og sameier først tatt av den siste tiden. Mye av årsaken tror jeg ligger på kunnskapen rundt forbudet og hva det vil si for den enkelte. Nå som 2020 rykker stadig nærmere og de store mediene i økende grad har viet temaet oppmerksomhet, ser vi at det skjer ting. St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg er bare en av flere større prosjekter vi har jobbet og jobber med i disse dager.

Har du også et større bygg som står ovenfor samme utfordringer som St. Olav Katolske Kirke?

Kontakt oss for gratis befaring og energivurdering

Bergvarmepumpe – hva er det og hvordan fungerer den?

bilde av sol som skaper bergvarme

En bergvarmepumpe er den vanligste væske-til-vann varmepumpen vi har i Norge, men hvordan og av hva skaper den varme?

Det er mye å sette seg inn i når man ønsker å installere en varmepumpe i hjemmet. Hvilke muligheter man har avhenger av området man bor i, noe som gjør det enda vanskeligere å få oversikt på egenhånd. I denne teksten kan du derfor lese mer om den vanligste væske-til-vann-varmepumpen og hvordan den kan gi oss varmt vann til oppvarming av boliger.

En bergvarmepumpe utnytter varme fra solenergi

Når solen lyser på bakken over tid, fylles bakken med energi. Denne solenergien gjør at temperaturen mange meter under bakken holder seg stabilt varm, selv på de kaldeste dagene av året. Denne varmen, også kjent som grunnvarme eller bergvarme, kan vi utnytte ved hjelp av en bergvarmepumpe. Det betyr at bergvarme kan gjøres om til varmtvann til radiatorer, gulvvarme eller den viktige morgendusjen.

Bergvarmen kan ikke brukes direkte til oppvarming. Den må først behandles slik at temperaturen får en egnet varme for oppvarming av boliger. Samtidig er man avhengig av vannbåren varmedistrubisjon i bygg for å sende varmen ut. En bergvarmepumpe løser disse begrensningene ved bergvarmen.

«Bergvarmepumpe» brukes ofte som samlebegrep

På grunn av dens vannbårne egenskaper, kan en bergvarmepumpe også kalles en væske/vann varmepumpe. Egentlig består væske/vann av fire kategorier med varmepumper som fungerer svært likt i praksis. Disse er bergvarmepumper, sjøvarmepumper, jordvarmepumper og grunnvannsvarmepumper. Av disse står bergvarmepumpen for de fleste anleggene i Norge.

Det finnes noen uklarheter blant folk om bruken av begrepene «væske/vann» og «bergvarmepumpe».  Derfor blir sistnevnte ofte brukt som et samlebegrep for pumper som henter ut energi fra under bakken eller sjøen.

En bergvarmepumpe fører oppvarmet væske fra bakken

Noen av de viktigste delene på en bergvarmepumpe er frostvæske, kollektorer, energibrønner og en kompressor. Frostvæske blir varmet opp under bakken, pumpet opp til jorden med varme til en kompressor og deretter sendt ned i bakken igjen for å hente ny varme.

Frostvæsken som fører med seg varme opp til kompressoren, føres gjennom lange plastslanger som kalles kollektorer. Disse kollektorene ligger inne i energibrønner som er boret ned i bakken. Brønnene strekker seg vanligvis mellom 100 og 200 meter ned i bakken, hvor bergvarmen holder jevn temperatur. Siden varmen under jorden i prinsippet ikke forsvinner, blir en bergvarmepumpe mindre væravhengige enn hva andre varmepumper er.

illustrasjon av bergvarmepumpe fra Enova
Illustrasjon fra Enova 

Bergvarme varer lengst

Bergvarme er en gratis energikilde som fornyer seg selv. På grunn av at man i Norge utnytter denne energien uten noen alvorlige inngrep i naturen, gir en bergvarmepumpe oss mulighet til å varme opp boligen på en billig og miljøvennlig måte. Siden mesteparten av omgjøringsprosessen dessuten foregår innendørs, vil denne pumpemodellen være mindre utsatt for vær og vind. Det betyr at varmepumpen kan vare i opp til 30 år, noe som er dobbelt så lenge som mange andre pumper. Dessuten så kan en energibrønn vare i opptil 100 år om den behandles riktig.

Så mye kan du nå få i støtte fra Enova

Hvor mye kan du få i støtte fra Enova?

Enova har en stor pengebinge man kan søke støtte fra. Nå har de skrudd på støttesatsene og lansert både nye støttetiltak, samt gjort eksisterende tiltak tilgjengelig for landets hytteeiere. Det betyr at du fremover kan få enda mer i støtte fra Enova, avhengig av hvilke tiltak du gjør.

Du fikk kanskje med deg de gledelig nyhetene fra Enova tidligere i juni som gjør at blant annet 465.000 eiere av fritidsboliger også kan søke støtte for 16 ulike tiltak. I tillegg ble det lansert flere nye tiltak som også gjør støtte, blant annet akkumulatortank. Vi har sett litt nærmere på hvor mye støttebeløpet tilknyttet varmepumper for vannbåren varme konkret kan være ved noen utvalgte eksempler.

NB: Det er viktig å presisere at beløpene vi nevner er maksbeløpene man kan få. Avhengig av hva du har kjøpt produktet og tjenesten for, vil du få avregnet støttebeløpet hos Enova.

Bytte ut oljefyr med vannbåren varmepumpe og akkumulatortank

Skal du fjerne oljefyr og oljetank får du 20.000,- i støtte fra Enova ut 2018. Denne støtten betinger riktignok at du erstatter med en fornybar varmeløsning som for eksempel bergvarmepumpe eller luft/vann-varmepumpe. Av disse to er det bergvarmepumpe som vil gi deg det største støttebeløpet med kroner 30.000,- fra Enova. En luft/vann-varmepumpe vil gi deg 20.000,- i støtte. Installerer du i tillegg en akkumulatortank, altså en tank som kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid for jevnere effektbelastning, kan du få ytterligere 5.000,- i støtte.

Vi forutsetter i dette regnestykket at du har vannbåren varme fra før, all tid oljefyrer som regel er tilkoblet et vannbåren varmeanlegg.

Totalt sett vil du dermed kunne få 55.000,- i støtte fra Enova for å gjennomføre disse tiltakene med bergvarmepumpe som ny varmekilde. Alternativt 45.000,- i støtte for en luft/vann-varmepumpe.

Du får støtte fra Enova for å fjerne oljetank og oljefyr

Du får støtte fra Enova for å fjerne oljetank og oljefyr, støtten er doblet ut 2018.

Bygge nytt hus med vannbåren varme

Tidligere fikk man ikke støtte for vannbåren varme når man skulle bygge, kun ved restaurering. Dette er nå endret slik at alle vil kunne få det. Legger du vannbåren varme kan du få 10.000,- i støtte fra Enova. Installerer du en bergvarmepumpe vil du få ytterligere 30.000,- i støtte, mens både luft/vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe vil kvalifisere til 20.000,- i støtte. Velger du også å investere i akkumulatortank vil du få opptil 5.000,- i støtte for dette.

Totalt sett kan du få 45.000,- i støtte fra Enova for å gjennomføre disse tiltakene med bergvarmepumpe som ny varmekilde. Alternativt 35.000,- i støtte for en luft/vann-varmepumpe eller avtrekksvarmepumpe som varmekilde, så sant du også har akkumulatortank.

Enova støtter vannbåren varme med inntil 10.000,-

Nå får du også støtte til vannbåren varme til nye boliger. Illustrasjonsbilde: Enova.no

Installasjon av solfanger og varmesentral (akkumulatortank)

Strømprisen vil i nær fremtid trolig påvirkes av når på døgnet du bruker strømmen, og etter hvor mye du bruker på en gang. I den forbindelse er det fornuftig å tenke hvilke tiltak som kan gjøre deg mindre sårbar for økte energikostnader, blant annet ved å produsere varme og strøm selv. Solenergi er et slikt tiltak, og vi opplever nå en eksplosiv økning av både solfanger- og solcelleinstallasjoner her til lands. Begge deler kan man søke støtte om – til både hus og hytte.

For et solfangeranlegg får du inntil 15.000,- i støtte. Solfangere bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Anlegget monteres på tak eller vegg, og utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. På denne måten kan du bruke solenergi til oppvarming.

Du kan få mer penger tilbake hvis du kombinerer anlegget med andre energitiltak. Vannbåren varme vil kunne gi deg 10.000,- til i støtte, samt at en varmesentral som lagrer varmen som produsere (akkumulatortank) kan gi deg ytterligere 5.000,- i støtte. Kombinert vil disse tiltakene dermed kunne gi deg totalt 30.000,- i støtte fra Enova.

solfangeranlegg fra Energiverket til oppvarming av boligen og varmt tappevann

Solfangeranlegg fra Energiverket til oppvarming av boligen og varmt tappevann

For solcellepanel kan du få inntil 28.750,- i støtte når du begynner å produsere din egen elektrisitet. Selve installasjonen av anlegget gir deg 10.000 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 1.250,- per kW installert effekt, opptil 15 kW, noe som gir maksbeløpet 28.750,- totalt. Du kan også her kombinerer el-produksjon med andre energitiltak, som solfangere eller et varmestyringssystem, for å øke støttesatser ytterligere.

Er boring av energibrønn søknadspliktig?

Er boring av energibrønn søknadspliktig

Har du planer om å installere bergvarmepumpe i boligen din, må du også ha en energibrønn. Dybden på brønnen avhenger av energibehovet ditt, og basert på hvor du bor og hvor stort prosjektet ditt er, vil det i enkelte tilfeller være søknadspliktig å utføre boringen. 

Før du går i gang med å bore energibrønn på din eiendom må du og brønnborefirmaet som skal gjøre jobben for deg, kjenne til vann- og avløpsledninger i området og vite hvor du gjør av slam fra boringen for ikke å forurense.

Når er det søknadspliktig?

Det er i utgangspunktet ikke søknadspliktig å etablere energibrønn på din private eiendom, men hvis det innebærer vesentlig terrenginngrep eller konstruksjon av et anlegg, kan det bli søknadspliktig etter plan og bygningsloven § 20-1. Les mer om når du må søke, på regjeringens side.

Du er ansvarlig for at brønnen ikke kommer i konflikt med eksisterende eller planlagte vei- eller jernbanetunneler. Plan, bygg og eiendoms-avdelingen i kommunen din kan gi deg nærmere informasjon om hva reguleringsplan og kommuneplan sier om dette for din eiendom.

Reglene kan kunne variere fra kommune til kommune, eksempelvis er det i Oslo i de aller fleste tilfeller søknadspliktig ved boring av energibrønn. Unntaket gjelder boring av en til to brønner som skal tjene eneboliger, rekkehus eller mindre bygg. En brønnpark (utover en til to brønner) er å anse som søknadspliktig, som skal søkes om med ansvarlige foretak.

Dette må du vite når du skal etablere energibrønn

  • Du er ansvarlig for ikke å borre nærmere enn tillatt avstand fra offentlige vann- og avløpsledninger, tuneller, parkeringshus og eventuelt andre hindringer som er under tomten din. Ta kontakt med Kommunalteknisk avdeling i kommunen din for å avklare avstand til offentlige ledninger.
  • Du er selv ansvarlig for å ha kjennskap til eventuelle private vann- og avløpsledninger på eiendommen du skal borre på.
  • Du er ansvarlig for ikke å spre boreslam som forurenser.

Hva gjør du med vann og boreslam fra brønnboringen?

Det er flere mulige måter å håndtere vann og slam fra brønnboringen på:

  • Vann og slam kan infiltreres i grunnen på din egen eiendom. Det er ditt ansvar å påse at vann og boreslam ikke flyter inn på naboeiendommer eller renner ned i sluk eller vassdrag.
  • Brønnboreren bruker en container med lokk som samler opp all massen før det blir kjørt bort
  • Brønnborerfirmaet du har valgt kan søke kommunen om påslipp av renset borevann til kommunalt avløpsnett via søknad om påslipp av renset vann fra anleggsvirksomhet. Det vil ta fra to til fire uker fra du sender inn søknad til du får tillatelse fra kommunen.
  • Renset borevann kan slippes ut i vassdrag eller sjø. Borevann som slippes ut i vassdrag må være fritt for forurensning. Kravene kan variere fra sted til sted, her kan du eksempelvis lese mer om kravene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus  som er myndighet for dette i sitt område.

LES MER: NIBEs bergvarmepumper reduserer energikostnadene med 80%