Stikkord: bergvarmepumpe

Få ny varmepumpe installert før sommeren

Energiverket tilbyr gratis befaring i Østfold, Vestfold, Follo og Drammen for deg som vurderer varmepumpe
Hjelp oss med å fylle ordrebøkene. Etter en tøff periode med stans i alt av befaringer og nysalg grunnet Corona-pandemien, jobber vi nå med å fylle ordrebøkene. Noen salg har allerede kommet inn i løpet av mai, men ikke mer enn at vi gjerne ønsker oss flere oppdrag.

Start prosessen med en gratis befaring

Bestill en gratis befaring av oss i dag for en rask og hyggelig prat der vi går grundig gjennom boligen din. Våre spesialister vil ta for seg alle elementene som sammen utgjør ditt behov. Du vil få dimensjonert et anlegg ut i fra boligens utforming og behov, med tilhørende energiberegning som viser hva du vil betale og hva du vil spare i årene som kommer.

Benytt deg av superkampanjen vår i juni

Som en ekstra gulrot lanserer vi nå en superkampanje til alle som signerer et komplett varmeanlegg fra oss i juni 2020. Ved å kjøpe en bergvarme- eller luft/vann-varmepumpe i denne perioden spanderer vi premiumtanken vår til en verdi av hele 34.500,- kroner. En suveren tank rigget for fremtiden, som gir deg full fleksibilitet, enda lavere kostnader og optimal levetid for varmepumpa. Det er vår beste kampanje noensinne, så her er det bare til å slå til om du har vurdert det en stund allerede.

Alltid en fordel å ha anlegget klart før kulda setter inn

Vi har uforutsigbart vær her i landet og de siste årene har vi slått både rekorder for varme og kulde. Det som er sikkert er at når det først blir ordentlig kaldt ute så bør man ha et godt varmeanlegg i boligen. Den behagelige, og ikke minst rimelige, varmen man får fra en vannbåren varmepumpe sparer nordmenn for titusenvis av kroner hvert eneste år i oppvarming. Og visste du, at en vannbåren varmepumpe også kan brukes til å kjøle ned boligen din i de varme periodene av året?

BESTILL GRATIS BEFARING

 

Ny varmepumpeserie fra NIBE

NIBE kom nylig med en kjempespennende nyhet for alle som vurderer å investere i vannbåren varmepumpe. Med sin nye S-serie har man pushet grensene med tanke på ytelse, komfort, brukervennlighet og smarthus-løsninger.

Leveres fortløpende til nye kunder

Den nye S-serien er de smarteste varmepumpene som hittil er produsert av NIBE. Med splitter nytt design, økt effektivitet og en rekke smarthus-løsninger er dette noe alle boligeiere ønsker seg.

NIBE S-serien har integrert WiFi-tilkobling slik at varmepumpen blir en naturlig del av ditt smarte hjem. Smartteknologien justerer automatisk inneklimaet og gir deg full kontroll over varmesystemet fra din telefon eller nettbrett. Du får maksimal komfort og minimalt energiforbruk – samtidig som du gjør naturen en tjeneste.

Gratis befaring og energiberegning

Energiverket tilbyr gratis befaring og energiberegning for alle som vurderer å installere en vannbåren varmepumpe. Basert på informasjonen vi henter inn vil vi dimensjonere den rette varmepumpeløsningen for deg og din bolig, skreddersydd det behovet du og din familie har.

Kontakt oss i dag for et snarlig besøk

Bergvarmepumper selger fortsatt mest hos Energiverket

I 2016 ble Energiverket AS for første gang den største NIBE-forhandleren av vannbårne varmepumper i Norge, og det er en posisjon vi har hatt siden. Hele veien har den største andelen av kundene våre valgt bergvarme fremfor andre løsninger, noe som også var tilfellet i 2019.

Halvparten av varmepumpene i Norge er fra NIBE

Daglig leder Glenn Pettersen hos Energiverkets kontor i Råde har jobbet i Energiverket siden 2014, først som selger og salgssjef. I 2018 ble han forfremmet til daglig leder, og det er ikke mange som kjenner til NIBEs kvalitetspumper bedre enn ham. Det merker man godt så snart samtalen er i gang.

Energiverket AS er den forhandleren i Norge som selger og installerer desidert flest vannbåren varmepumper og dekker i dag store deler av området rundt Oslofjorden.

Bergvarmepumper er fortsatt favoritten

Nok en gang ble det et år hvor bergvarmepumpene står for ca 60% av andelen, mens luft/vann og avtrekksvarmepumper utgjør ca 40%. Han har også sine antagelser om hva grunnen til dette er. – Årsaken til at flest velger bergvarmepumpe hører jeg gjerne er på grunn av langsiktigheten. Dette er en investering man skal glede seg over og dra nytte av i lang tid, og med en levetid som kan være opptil det dobbelte av en luft/vann-pumpe kan det veie tungt for mange.

Vi har selvfølgelig tilfeller der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å bore energibrønn, og da er det viktig for meg å presisere at NIBEs luft/vann-løsninger også er et godt alternativ. På alle NIBE sine varmepumpeløsninger kan man for øvrig inngå tegne varmepumpeforsikring som gir deg full trygghet opptil 18 år. Det er vi alene om å tilby!

Bruker varmepumpen også til kjøling

– Vi merker en en stadig økende etterspørsel etter kjøling, og da spesielt til bergvarmepumpene som er optimale for denne løsningen. Det vi da gjør er å koble på viftekonvektorer, altså en slags radiator med vifte, som gjør at man kan utnytte energien i borehullet på sommeren til kjøling. Dette er faktisk en medvirkende årsak til å opprettholde maksimal ytelse fra brønnen over lenger tid, sier Pettersen.

Avtrekksvarmepumper øker i mindre leiligheter og rekkehus

Et annet segment som vi også opplever økt etterspørsel fra er utbyggere og ferdighusleverandører som skal sette inn avtrekksvarmepumper i rekkehus og mindre leiligheter. Avtrekksvarmepumpen utnytter energien i gammel og brukt luft til å varme opp varmtvann og gulvvarme, enkelt og greit og til en meget lav kostnad. Dette er en spennende løsning hvor vi meget konkurransedyktige på pris også, avslutter Pettersen.

Vårkampanje på varmepumper fra Energiverket

Vi har nå en kampanje gjennom hele mai hvor vi spanderer strømforbruket det første året til alle som signerer et varmepumpeanlegg. Kampanjen har en verdi opp til 10.000,- kroner og gjelder for nye varmepumpeanlegg som signeres i løpet av mai.

Gratis strøm det første året

Å konvertere fra en eldre, dobbelmantlet varmtvannsbereder eller en oljefyr fører til en kraftig kostnadsreduksjon for oppvarming av norske boliger. I gjennomsnitt sparer disse et sted mellom 20 – 30.000, men det er langt i fra uvanlig å oppleve en besparelse på over 40.000 kroner også.

Når vi har utført befaring og gjort en energiberegning av boligen din, vet vi hvilken varmepumpe du trenger og beregner hva besparelse og nytt forbruk for oppvarming av bolig og varmtvann vil bli.

Ved å signere i løpet av mai spanderer vi den nevnte strømregningen din det kommende året, oppad begrenset til 10.000 kroner, ved å slå av dette på kjøpesummen.

Rask befaring og tilbudslevering

Vi håper nå at flere er klare igjen for å gjøre investeringen de hadde planlagt før epidemien, noe som vil gi en bedre varmekomfort og ikke minst fantastiske besparelser. Husk at besparelsene for luft/vann ligger fra 50-70%, mens bergvarmepumpene kan generere besparelser helt opp til 80%.

Kontakt oss i dag for gratis befaring

PS: Bruk kampanjekoden «Maikampanje» når du bestiller befaring på hjemmesiden vår.

Lasse Kopperud gikk fra bioolje til bergvarmepumpe

Da advokat Lasse Kopperud kjøpte sin bolig i Fredrikstad, stod det en biokjel plassert i kjelleren. Biokjelen hadde blitt tidligere blitt konvertert fra en gammel oljefyr, og stod for det meste av oppvarmingen i huset.

Lasse Kopperud hadde allerede vært i kontakt med Energiverket over et par år da han bestemte seg for å fjerne den konverterte oljefyren og heller gå for et mer miljøvennlig oppvarmingsalternativ. Samtidig ønsket han å fjerne den nedgravde oljetanken og fyren som stod for oppvarmingen av kontorbygningen han eier en kort spasertur unna familiehjemmet.

Boligen er en ærverdig og flott enebolig fra tidlig 1900-tall, på hele 480m2. Ikke overraskende hadde boligen da også et større oljebehov enn hva en gjennomsnittlig familie har, og det var et stort besparingspotensiale. Enda viktigere var likevel miljøperspektivet for Kopperud.

– Selv om en biokjel forurenser mindre enn en oljefyr, forurenser den fortsatt litt. Jeg ville ha det perfekt, forteller Kopperud om grunnen til at han ønsket å bytte fra biofyring til noe mer miljøvennlig.

Gikk fra oljefyrer til miljøvennlig bergvarmepumper

For å innfri ønsket om mer miljøvennlig oppvarming, falt valget til slutt på to bergvarmepumpeanlegg, én for hans private bolig og den andre til kontorkomplekset. I boligen ble det installert en NIBE 15kW bergvarmepumpe. Det ble boret to energibrønner for å tilføre energi til varmepumpen i familiehjemmet. Med unntak av noen eksterne utfordringer som dukket opp på grunn av området det skulle bores i, gikk installasjonsprosessen som smurt og var ferdig i løpet av en ukes tid.

Nå kan Kopperud varme opp boligen med god samvittighet, ved hjelp av et miljøvennlig bergvarmeanlegg som gir varme fra fornybar energi.

– Nå føler jeg at jeg i alle fall har gjort min del, avslutter Kopperud.

Store årlige besparelser på strøm og olje

Energiberegningen på boligen da den hadde biokjel, fortalte at huset normalt hadde et energibehov på omtrent 90.000 kWt/år. Strømforbruk på den nye bergvarmepumpen er beregnet til ca 33.000 kwt/år- som gir en besparelse på ca. 57.000 kWt/år. I tillegg forteller Kopperud at han fylte bioolje for omtrent 45,000 kroner per år, en stor utgift som nå er fjernet fullstendig.

Er du også interessert i å installere en varmepumpe?

BESTILL GRATIS BEFARING

Advokat Lasse Kopperud gav Tollbodbryggen miljøvennlig oppvarming

Æreverdige Tollbodbryggen i Fredrikstad som huser en rekke kontorer

Med et fredet bygg som kontorlokale, og en grønn park i bakgården, var miljøhensynet viktig for Lasse Kopperud. Det førte til at han installerte et NIBE bergvarmeanlegg, både i hans private bolig og i sin kontorbygning på Tollbodbrygga.

Ved Glommas bredder i Fredrikstad, tvers ovenfor festningen og gamlebyen, ligger den ærverdige Tollbod-bygningen. Bygget som ble reist tidlig på 1900-tallet, huser i dag Lasse Kopperuds advokatfirma, samt flere andre rådgivende bedrifter, i kontorfellesskapet Tollboden. Med en så historisk eiendom var det viktig for eieren Lasse Kopperud å bidra til å redusere byggemassens klimaavtrykk.

– Jeg synes det var flaut å komme gående ned til arbeidsplassen og bli møtt av en forurensende sky fra taket på bygningen, forteller Lasse.

advokat Lasse Kopperud foran sitt nye NIBE bergvarmeanlegg fra EnergiverketGikk fra oljefyrer til miljøvennlige bergvarmepumper

Det gamle og store bygningskomplekset på til sammen 1900 m2 hadde et stort oljebehov. I parken bak bygningen lå det begravet en gammel oljetank. Lasse hadde hatt kontakt med Energiverket i et par år da han bestemte seg for å fjerne den gamle oljetanken i kontorkomplekset og bytte den ut med en bergvarmepumpe fra NIBE. Samtidig bestemte han seg også for å bytte ut biokjelen som stod i hans private bolig.

– Det ene alternativet for kontoret var å konvertere oljetanken til en biokjel, slik det hadde blitt gjort for noen år siden i min private bolig, men det føltes ikke riktig. Selv om en biokjel forurenser mindre enn en oljefyr, forurenser den fortsatt litt. Jeg ville ha det perfekt, forklarer Kopperud.

For å oppfylle sitt ønske om en mer miljøvennlig metode for oppvarming, falt beslutningen altså til slutt på et nytt bergvarmeanlegg. En 40kW NIBE bergvarmepumpe. På utsiden, i parken, ble den gamle oljetanken gravd opp og i stedet ble tre energibrønner boret. I etterkant ble hullene fylt igjen, det ble sådd på nytt og parken ble ellers restaurert tilbake til slik den var før inngrepet.

Nå er følelsen av å spasere ned mot arbeidsplassen en helt annen. Etter at Lasse Kopperud installerte bergvarme, er det også flere andre i nabolaget som har latt seg inspirere.

– Nå føler jeg at jeg i alle fall har gjort min del, avslutter Kopperud.

Store årlige besparelser på strøm og olje

Tidligere hadde de to store kontorbygningene et stort oljebehov. Han fylte omtrent 15 000L fyringsolje i året. Dette behovet har nå forsvunnet. Ved hjelp av vannbåren varme i kontorbygningene, i form av radiatorer eller gulvvarme. I tillegg har kontorbygningen fått en miljøvennlig oppvarmingsmetode som både eieren selv og de andre som leier kontorer i bygningen kan være stolte av.

Er du også interessert i en varmepumpe? Vi kan hjelpe deg med å finne den rette til din bolig. 

BESTILL GRATIS BEFARING

Kristen Gislefoss valgte en stillegående bergvarmepumpe

Kristen Gislefoss fra Bærum har over lengre tid latt en luft-vann varmepumpe varme opp familiens hjem. Da den etterhvert begynte å svikte på grunn av en ødelagt kompressor, kom Gislefoss i kontakt med Energiverket.

Gislefoss var allerede godt vant med å ha en varmepumpe i hus, etter å ha hatt en gammel luft/vann-varmepumpe som hovedoppvarming i flere år. Da kompressoren etterhvert begynte å svikte, ble det på tide å bytte ut det gamle anlegget. Det viste seg nemlig å være vanskelig å finne en reparatør som kunne reparere den gamle kompressoren. Det tror han ikke skal bli noe problem med det nye anlegget og Energiverkets kompetanse.

– Det er som natt og dag i forhold til det gamle systemet, forteller han.

Både kunde og elektriker fornøyd med fagarbeidet

Gislefoss er svært fornøyd med hjemmets nye oppvarmingssystem i sin helhet, og hvordan det fungerer sammen så langt. Han endte opp med å bore en energibrønn og installere en bergvarmepumpe som i dag driver varmen i huset hans via vannbåren gulvvarme. Likevel skryter han spesielt av varmepumpemontøren Adam fra Energiverket, og poengterer at han skal ha honnør for godt gjennomført arbeid.

– Jeg hadde en egen elektriker som fortalte meg at det var sjelden han hadde sett et såpass godt fagarbeid, forteller Gislefoss som selv også var godt fornøyd med hvordan det ble.

Lite støy bidro til skifte til bergvarmepumpe

For Kristen var det reelt sett aldri noen andre veldig aktuelle alternativer enn å skifte ut hele den gamle varmepumpen. De kunne ha byttet ut kompressoren, men fant da ut at det var like fornuftig å bytte ut hele varmepumpesystemet med ett som var bedre. Valget falt til slutt på en bergvarmepumpe, hvor bekymringen for støy og hensynet til naboene var en viktig bidragsyter.

Fordi bergvarmeanlegget ikke trenger utedelen man finner på luftbaserte pumper, og det eneste som står ute er begravd i jorden, er bergvarmeanlegget helt stillegående, og derfor ikke til forstyrrelse for noen, forteller han.

Generelt bedre system enn hva han hadde fra før

Siden han allerede kjente til hvordan det var å ha en annen varmepumpe, blir det et godt sammenlikningsgrunnlag med bergvarmepumpen han nå har fått installert. I tillegg til at det nye anlegget han har fått installert er mindre støyende enn han var vant med fra tidligere, valgte Gislefoss også en bergvarmepumpe utifra kunnskapen om at de har lengre levetid enn andre pumper, og at den er mer effektiv og derfor klarer å levere mer varme til huset.

Hovedbildet er et illustrasjonsbilde og ikke et bilde av kundens anlegg. 

Å utnytte bergvarme er ingen ny metode

forhistoriske mennesker bodde i huler for å utnytte bergvarme

Den første bergvarmepumpen ble patentert i 1912, og er en relativt ny oppfinnelse. Ideen om en varmepumpe begynte med en oppfinnelse som kunne skape kunstig kjøling, men praksisen ved å bruke varmen i jorden til å skape varme for mennesker er noe vi har hatt siden menneskenes opprinnelse.

Interessert i varmepumpe? – Bestill gratis befaring fra oss

Brukte varme huler til varme boliger

Allerede i forhistoriske tider begynte menneskene å dra nytte av den stødige, varme temperaturen inne under jordens overflate. Denne varmen, kalt termovarme eller bergvarme som i prinsippet er uendelig, bruker vi i dag til våre varmepumper. Men ikke overraskende var menneskene allerede da klar over at man kunne bruke jordvarmen enten til praktiske formål eller for komfort.

Et eksempel på hvordan man benyttet jordvarmen for å gjøre ens levemåter bedre, var ved å bygge huler i fjellene for å bo i. I områder av verden hvor geologien gjorde det mulig, ble hele byer bygget inn i stein, noe man kan se ruiner og rester av fremdeles.

Bergvarme også brukt til matlaging og helse

I tillegg til å bo i grotter eller huler, kunne man også benytte seg av varmen ved å oppbevare mat i hull i bakken for å holde det varmt. Andre kreative løsninger på utnyttelse av varmen fra jordens indre, kan man fremdeles se blant annet på restauranten El Diablo på Lanzarote, hvor maten grilles på en rist over en levende vulkan.

Man kunne naturlig nok også lage mat ved hjelp av varmt vann, slik man fremdeles gjør i dag. Eller bade i varmt vann, både for komfort og av helsemessige grunner. Også dette er en metode som har blitt benyttet av oss mennesker i lange tider. Island er et godt eksempel på nettopp dette. Navnet Reykjavik betyr bokstavelig talt «Dampende bukt», et navn byen fikk av vikingene på grunn av de synlig, dampende varme kildene som man i dag kan besøke for avslapning.

Varmepumpen er et verktøy for å manipulere den naturlige temperaturen

Selv om de fleste i dag ikke lenger bor i huler i fjellene, eller koker mat med vann i bakken, bruker vi fremdeles noe av den samme varmen. Likevel har vi funnet ut hvordan vi mer aktivt kan benytte oss av dette termiske energireservoaret, ved hjelp av verktøy som gjør det mulig for oss å manipulere og endre temperaturen, ikke bare utnytte de plussgradene som naturlig er i jorden. Nemlig ved hjelp av varmepumpen.

BESTILL GRATIS BEFARING

Kan vi gå tom for bergvarme?

sol som varmer opp bakken og skaper bergvarme

Bergvarme har trolig eksistert siden jordklodens opprinnelse, og nå har mennesker lært seg å utnytte denne energien. Men kan vi gå tomme? Svaret er ikke helt svart-hvitt.

Vi kjenner til prinsippet om at noe som er fornybart har en konstant tilførsel av energi, og ikke kan tømmes. I likhet blir bergvarme stadig fornyet ved hjelp av solenergi. Likevel vil man ved en kombinasjon av overforbruk og underdimensjonering av systemene for å hente opp varmen, risikere at det går tomt. I alle fall midlertidig.

Hva er bergvarme?

Bergvarme består av varme fra solen som transporteres ned i bakken, og varme fra jordens indre som strømmer mot overflaten. Mesteparten av bergvarmen kommer fra sola, men jordens indre kommer altså med et lite bidrag.

Bergvarmen er lavtemperert energi i grunnen, slik som fjell, grunnvann, jord og løsmasser, og holder seg stabilt på noen plussgrader gjennom hele året. Denne varmen kan blant annet en varmepumpe benytte seg av for å skape varme til bygninger. I Norge har vi et stort oppvarmingsbehov, og siden bergvarme er tilgjengelig de fleste steder, har det stort potensiale.

Hvis en stor del av bygg i Norge skal benytte seg av bergvarme, vil man risikere at det går tomt?

Kan gå midlertidig tom for bergvarme

Ifølge Store norske leksikon vil man i teorien kunne dekke alle norske byggs oppvarmings- og kjølingsbehov med bergvarme.

– Bergvarme som stammer fra jordens indre består delvis av varme fra jordens dannelse for 4.6 milliarder år siden, og delvis av varme fra nedbryting av radioaktive isotoper. Så det enkle svaret er nei, så lenge solen skinner og vi har radioaktive isotoper som brytes ned, vil ikke jorden gå tom for varme, forklarer Trond Slagstad geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det er likevel mulig å gå midlertidig tom, fortsetter Slagstad. Når man henter ut bergvarme, benytter man seg av borehull som er maks noen få hundre meter dype. Dersom man ikke erstatter varmen som hentes ut, vil temperaturen rundt borehullet gå ned og begrense varmeuttaket. Det kan skje dersom systemet for å hente ut varmen til bergvarmepumpen er underdimensjonert, altså at borehullet ikke er dypt nok, og trekker mye energi fra et for lite område.

– I forhold til praktisk og økonomisk utnyttelse av bergvarme, er det altså mulig å gå tom. Midlertidig i alle fall, sier Slagstad.

Sørg for et borehull og energibrønn som er riktig dimensjonert

Da bergvarmepumpeteknologien var i introduksjonsfasen, var kunnskapen innen dette området liten. Det har ført til tilfeller her til lands hvor folk har gått tom for bergvarme. For å spare kundene penger, boret man iblant midre hull og antok at dette ville holde lenge. I dag er kunnskapen større og analyseverktøy og informasjonstilgangen lang bedre, noe som gjør at man unngår slike problemer.

Man kan altså gå tom for varme ved å benytte et system som ikke er dimensjonert for kundens behov. Derfor er det viktig å forhøre seg med en troverdig kilde som har erfaring med varmepumper, slik at de kan beregne hvor dypt man bør bore i bakken for å unngå ovrebelastning.

– Uten at jeg har veldig mye kjennskap til uttak av grunnvarme, vil jeg tro at et riktig dimensjonert borhull som utnyttes på riktig måte kan vare bortimot i det uendelige, avslutter Slagstad.

Varmeeffekt – er den like god på luft/vann som på bergvarmepumper?

varmeeffekt luft/vann varmepumpe og bergvarmepumpe

Varmeeffekt på varmepumper kan sammenlignes ved hjelp av målingene COP og SCOP, men likevel skal man ikke se blindt på dette. Varmeeffekten kan være nesten like god, men besparelsen blir forskjellig ettersom noen typer er mer avhengig av strøm på de kaldeste dagene.

Bergvarme er mer stabilt enn luft

Bergvarmepumper er den varmepumpen som har størst investeringskostnad, men er også den med høyest varmeeffekt og besparelse. En bergvarmepumpe er mer stabil enn andre varmepumper, og kan gi varme selv på de kaldeste dagene. I motsetning til andre varmepumper som ikke lenger klarer å gi varme når det blir for kaldt, men må ty til økt strømforbruk.

– En luft-til-vann eller luft-til-luft varmepumpe vil dekke en mindre andel av årlig varmebehov og oppnå lavere varmeeffektivitet (mildere årsvarmefaktor – SCOP) enn et varmeanlegg som benytter en mer høykvalitets varmekilde, som for eksempel berg eller fjell, forteller Jørn Stene, førsteamanuensis ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.

Bergvarme henter oppsamlet varme fra under fjellet. I motsetning vil blant annet en luft-til-vann varmepumpe være mer væravhengig, siden det ikke alltid er plussgrader i luften. Derfor vil man måtte supplere med strømoppvarming på de dagene man trenger varmen mest. En bergvarmepumpe kan derfor sies å ha høyere varmeeffekt.

– Gjennomsnittlig temperatur på varmekilden er høyere for bergvarme enn for uteluft, og selv når det er som kaldest ute vil fjellet fortsatt ha en temperatur over 0 °C. Dermed opprettholdes varmeytelsen selv når det er kaldt ute, og varmeeffekten blir bedre, sier Stene.

Vanlige måleenheter for varmeeffekt er årsvarmefaktor og varmefaktor

For å få informasjon om varmepumpens varmeeffektivitet, benytter vi oss som regel av begrepene COP (varmefaktorverdi) og SCOP (årsvarmefaktor). Disse målingene blir ofte oppgitt under produktspesifiseringene på varmepumpeprodusentenes produktsider. På den måten kan man benytte seg av de oppgitte verdiene for å sammenlikne med andre varmepumpemodeller eller typer.

Varmefaktor – COP

Varmefaktorverdien (COP) kan fortelle oss noe om en varmepumpes varmeeffekt under gitte forhold. Verdien måles når det er +7 grader ute eller +20 grader inne, under optimale driftsforhold for varmepumpen. Man bør forøvrig vite at COP-verdien ikke er så god på å vise forventet besparelse gjennom et år, fordi den ikke tar hensyn til værforandringer.

En COP på 5 betyr at man kan forvente å få omtrent 5 ganger mer tilbake enn hva den forbruker av strøm. Desto høyere tall denne verdien står oppgitt med, jo bedre kan man anta at varmepumpen er. Hvis produsenten oppgir COP´en ved lave temperaturer, bør man undersøke hvor god pumpen er under relevante værforhold for deg.

Årsvarmefaktor – SCOP

Årsvarmefaktoren (SCOP) tar hensyn til værforandringer og gir derfor et bedre inntrykk av hvor effektiv man kan forvente at varmepumpen er i løpet av et år. Igjen gjelder regelen om at jo høyere verdi, desto bedre kan man forvente at varmepumpen vil yte. Forøvrig vil man fra Stene sin uttalelse kunne se at en bergvarmepumpe generelt har en høyere varmeeffekt enn andre varmepumper.

SCOP-verdien varierer med klimaet varmepumpen installeres i. Europa er delt inn i tre klimasoner og Norge er i den kaldeste. Man bør derfor sammenlikne verdiene i den sonen som er relevant for deg, for å få den mest relevante informasjonen. Likevel skal man ikke se seg blind på disse verdiene, siden det alltid kan være andre målinger som er mer relevante for deg og din bolig. Forøvrig bør man også være klar over at varmepumpeprodusentene bare må oppgi verdiene for klimasonen i midten.