Stikkord: boligvarme

Det er om vinteren det lønner seg mest med varmepumpe

varmepumpe lønner seg om vinteren illustrasjon

Vinteren er her for fullt, og kuldegradene stiger. Da er det en fordel å ha en stabil oppvarmingsmulighet som i tillegg kan holde de høye strømkostnadene nede. Det er om vinteren det lønner seg mest å eie en vannbåren varmepumpe.

Varmepumpe gir lavere strømkostnader om vinteren

Når vinteren melder sin ankomst, stiger oppvarmingsbehovet raskt. Dette økte behovet for varme, fører til at også strømbruket fort øker om vinteren. For å likevel holde strømregningene nede, velger stadig flere å kjøpe en varmepumpe for å holde seg varm. En av de store fordelene ved en varmepumpe er nemlig at den er svært energieffektiv. Den produserer varme for flere ganger så mye energi som den selv trenger.

I Norge brukes om lag 80% av det private strømforbruket til oppvarming, noe som viser at det kan være store summer å spare ved å få ned strømforbruket. Med en varmepumpe kan man i mange tilfeller kutte strømforbruket som går til oppvarming med hele 40-80%.

Behagelig varme som ikke koster en kalori

På grunn av varmepumpens egenskaper, får man en mer behagelig og jevn varme enn fra tradisjonell fyring slik som panelovner. Ved tradisjonell fyring stiger den varme luften opp mot taket, noe som fører til at det blir kaldest ved føttene, hvor varmen egentlig bør være høyest. Som en konsekvens av dette sløses det med varme og fyringsutgifter. I motsetning vil en varmepumpe sirkulere varmen, noe som gjør varmen jevnere.

Dessuten er det svært lite jobb som kreves for å holde varmen i gang. Selv om det er anbefalt å ha en vedovn som reserveløsning i tilfelle strømmen skal forsvinne, koster det mer tid og energi å holde varmen i gang med vedfyring. Med en varmepumpe kan du i stedet enkelt stille inn ønsket temperatur, også fikser varmepumpen det selv.

LES – Slik kan du også få kjøling fra varmepumpen

Bra for inneklima og miljø

I tillegg til at en varmepumpe gir behagelig varme, vil den også gi et bedre inneklima. For personer med astma og allergi, kan det være en stor fordel å bytte ut panelovner med en varmepumpe. Panelovnene brenner nemlig støvet, slik at det blir delt opp i mindre partikler som kommer lenger ned i luftveiene.

Ei heller er varmepumper bare en fordel for innemiljøet. Å bytte til en varmepumpe er nemlig også svært miljøvennlig. I forhold til blant annet oljefyring vil en varmepumpe bidra til et mye lavere CO2-utslipp, men også eldre vedovner som ikke er rentbrennende, bidrar til dårlig utemiljø. Varmepumper bruker energikilder som er fornybare, slik som bergvarme eller uteluft, noe som gjør energien den trenger gratis. Om varmepumpen din bruker strøm som også kommer fra fornybare kilder, vil en varmepumpe dermed være en fullstandig fornybar varmeløsning.

Varmepumper som holder hele året

Alle vannbårne varmepumper vil dimensjoneres med noe spisslast, slik at man har god varme i boligen, selv på de kaldeste dagene. Varmepumper med en varmekilde av høyere kvalitet, slik som vann-til vann varmepumper, vil dessuten fungere tilnærmet like effektivt hele året. Det er fordi for eksempel grunnvann eller bergvarme holder jevne plussgrader, noe som gjør det mulig for varmepumpen å utnytte energien fra kilden året rundt.

Usikker på hvilken varmepumpe som passer ditt behov?

BESTILL GRATIS BEFARING

Varmepumpe-skeptiker spør: Hva hvis strømmen går?

Hva hvis strømmen går og varmepumpe er det eneste jeg har å varme boligen med?

En gjenganger når vi snakker om varmepumpe som erstatter for oljefyren er «Hva hvis strømmen går?». Et betimelig spørsmål all den tid ingen ønsker å fryse. Og strømbrudd er en helt reell hendelse, det så vi nylig da uværet raste rundt om i landet.

Dersom man har en oljefyr som er koblet til et vannbårent varmeanlegg med gulvvarme, radiatorer og/eller viftekonvektor drives ikke anlegget av olje alene. For å få sirkulasjon i systemet må man ha en sirkulasjonspumpe. Denne sørger for at varmtvannet sirkulerer fra oljefyren og varmtvannstanken, ut gjennom rørsystemet og deretter tilbake igjen. Uten en sirkulasjonspumpe vil ikke vannet sirkulere til elementene som varmer boligen (radiator, gulvvarme, viftekonvektor), og den blir dermed kald.

Om strømmen går, hvor lang tid tar det før boligen blir kald?

– Dette vil variere fra bolig til bolig med tanke på blant annet byggeår, isolasjonsgrad og hvilket type varmeanlegg man har, sier serviceleder i Energiverket, Wolfgang Granskogli. Dersom strømmen går vil sirkulasjonspumpen stoppe slik at vannet i rørene også stopper og gradvis blir avkjølt. Tregheten på varmen i gulvet, og da spesielt betonggulv, er større enn hva den vil være i en radiator. En bolig med kun radiatorer og viftekonvektorer vil dermed i utgangspunktet merke dette tidligere enn en bolig som også har gulvvarme. Men, vi snakker om bortimot et halvt døgn før man begynner å merke dette selvom det er minusgrader ute.

Kan nye boliger oppvarmes med kun elektrisitet?

Byggteknisk forskrift (TEK 17) sier at en bygning med oppvarmet bruksareal (BRA)under 1000 m2, har mulighet til å bruke kun elektrisk oppvarming. Dersom bygget er et «småhus» er det normalt et krav om skorstein, men ikke dersom du installerer vannbåren varme. Dette er nærmere forklart i § 14-4 fjerde ledd (Krav til løsninger for energiforsyninger):

– Krav om skorstein gjelder kun for småhus (se egen definisjon over) som ikke har vannbåren varme og heller ikke for småhus som bygges etter passivhusstandarden (NS 3700). En stålpipe kan oppfylle kravet, og det forutsettes at pipa står klar for montering av et ildsted. Det er ikke krav om at ildstedet (f.eks. vedovn) er montert.

Her kan du lese mer om kravene til løsninger for energiforsyninger i Byggteknisk forskrift (TEK 17).

Når hadde du sist et strømbrudd som varte i et døgn?

I følge Jan-Arthur Saupstad i Statnett, har det norske strømnettet en leveringspålitelighet på 99,99 prosent i et normalår. Statnett har ansvaret for og drifter sentralnettet, som er hovedveiene i det norske strømnettet. Det er sjelden utfall i dette nettet som er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier hvis det oppstår en feil.

Statnett er godt i gang med å fornye sentralnettet, som skal gjøre strømforsyningen enda tryggere. De neste fem årene skal Statnett investere 35-45 milliarder kroner.

– Flere store anlegg er ferdigbygd og satt i drift nå før høst- og vinterstormene kommer. Det gjelder anlegg over Oslofjorden, samt i Midt-Norge og Nord-Norge. Det gjør oss bedre rustet til uværet som venter oss i månedene som kommer, uttalte Saupstad til banett.no i høsten 2017.