Stikkord: energibrønn

Bergvarmepumper selger fortsatt mest hos Energiverket

I 2016 ble Energiverket AS for første gang den største NIBE-forhandleren av vannbårne varmepumper i Norge, og det er en posisjon vi har hatt siden. Hele veien har den største andelen av kundene våre valgt bergvarme fremfor andre løsninger, noe som også var tilfellet i 2019.

Halvparten av varmepumpene i Norge er fra NIBE

Daglig leder Glenn Pettersen hos Energiverkets kontor i Råde har jobbet i Energiverket siden 2014, først som selger og salgssjef. I 2018 ble han forfremmet til daglig leder, og det er ikke mange som kjenner til NIBEs kvalitetspumper bedre enn ham. Det merker man godt så snart samtalen er i gang.

Energiverket AS er den forhandleren i Norge som selger og installerer desidert flest vannbåren varmepumper og dekker i dag store deler av området rundt Oslofjorden.

Bergvarmepumper er fortsatt favoritten

Nok en gang ble det et år hvor bergvarmepumpene står for ca 60% av andelen, mens luft/vann og avtrekksvarmepumper utgjør ca 40%. Han har også sine antagelser om hva grunnen til dette er. – Årsaken til at flest velger bergvarmepumpe hører jeg gjerne er på grunn av langsiktigheten. Dette er en investering man skal glede seg over og dra nytte av i lang tid, og med en levetid som kan være opptil det dobbelte av en luft/vann-pumpe kan det veie tungt for mange.

Vi har selvfølgelig tilfeller der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å bore energibrønn, og da er det viktig for meg å presisere at NIBEs luft/vann-løsninger også er et godt alternativ. På alle NIBE sine varmepumpeløsninger kan man for øvrig inngå tegne varmepumpeforsikring som gir deg full trygghet opptil 18 år. Det er vi alene om å tilby!

Bruker varmepumpen også til kjøling

– Vi merker en en stadig økende etterspørsel etter kjøling, og da spesielt til bergvarmepumpene som er optimale for denne løsningen. Det vi da gjør er å koble på viftekonvektorer, altså en slags radiator med vifte, som gjør at man kan utnytte energien i borehullet på sommeren til kjøling. Dette er faktisk en medvirkende årsak til å opprettholde maksimal ytelse fra brønnen over lenger tid, sier Pettersen.

Avtrekksvarmepumper øker i mindre leiligheter og rekkehus

Et annet segment som vi også opplever økt etterspørsel fra er utbyggere og ferdighusleverandører som skal sette inn avtrekksvarmepumper i rekkehus og mindre leiligheter. Avtrekksvarmepumpen utnytter energien i gammel og brukt luft til å varme opp varmtvann og gulvvarme, enkelt og greit og til en meget lav kostnad. Dette er en spennende løsning hvor vi meget konkurransedyktige på pris også, avslutter Pettersen.

Bergvarmepumpe – hva er det og hvordan fungerer den?

En bergvarmepumpe er den vanligste væske-til-vann varmepumpen vi har i Norge, men hvordan og av hva skaper den varme?

Det er mye å sette seg inn i når man ønsker å installere en varmepumpe i hjemmet. Hvilke muligheter man har avhenger av området man bor i, noe som gjør det enda vanskeligere å få oversikt på egenhånd. I denne teksten kan du derfor lese mer om den vanligste væske-til-vann-varmepumpen og hvordan den kan gi oss varmt vann til oppvarming av boliger.

En bergvarmepumpe utnytter varme fra solenergi

Når solen lyser på bakken over tid, fylles bakken med energi. Denne solenergien gjør at temperaturen mange meter under bakken holder seg stabilt varm, selv på de kaldeste dagene av året. Denne varmen, også kjent som grunnvarme eller bergvarme, kan vi utnytte ved hjelp av en bergvarmepumpe. Det betyr at bergvarme kan gjøres om til varmtvann til radiatorer, gulvvarme eller den viktige morgendusjen.

Bergvarmen kan ikke brukes direkte til oppvarming. Den må først behandles slik at temperaturen får en egnet varme for oppvarming av boliger. Samtidig er man avhengig av vannbåren varmedistrubisjon i bygg for å sende varmen ut. En bergvarmepumpe løser disse begrensningene ved bergvarmen.

“Bergvarmepumpe” brukes ofte som samlebegrep

På grunn av dens vannbårne egenskaper, kan en bergvarmepumpe også kalles en væske/vann varmepumpe. Egentlig består væske/vann av fire kategorier med varmepumper som fungerer svært likt i praksis. Disse er bergvarmepumper, sjøvarmepumper, jordvarmepumper og grunnvannsvarmepumper. Av disse står bergvarmepumpen for de fleste anleggene i Norge.

Det finnes noen uklarheter blant folk om bruken av begrepene “væske/vann” og “bergvarmepumpe”. Derfor blir sistnevnte ofte brukt som et samlebegrep for pumper som henter ut energi fra under bakken eller sjøen.

En bergvarmepumpe fører oppvarmet væske fra bakken

Noen av de viktigste delene på en bergvarmepumpe er frostvæske, kollektorer, energibrønner og en kompressor. Frostvæske blir varmet opp under bakken, pumpet opp til jorden med varme til en kompressor og deretter sendt ned i bakken igjen for å hente ny varme.

Frostvæsken som fører med seg varme opp til kompressoren, føres gjennom lange plastslanger som kalles kollektorer. Disse kollektorene ligger inne i energibrønner som er boret ned i bakken. Brønnene strekker seg vanligvis mellom 100 og 200 meter ned i bakken, hvor bergvarmen holder jevn temperatur. Siden varmen under jorden i prinsippet ikke forsvinner, blir en bergvarmepumpe mindre væravhengige enn hva andre varmepumper er.

Illustrasjon fra Enova

Bergvarme varer lengst

Bergvarme er en gratis energikilde som fornyer seg selv. På grunn av at man i Norge utnytter denne energien uten noen alvorlige inngrep i naturen, gir en bergvarmepumpe oss mulighet til å varme opp boligen på en billig og miljøvennlig måte. Siden mesteparten av omgjøringsprosessen dessuten foregår innendørs, vil denne pumpemodellen være mindre utsatt for vær og vind. Det betyr at varmepumpen kan vare i opp til 30 år, noe som er dobbelt så lenge som mange andre pumper. Dessuten så kan en energibrønn vare i opptil 100 år om den behandles riktig.

Er boring av energibrønn søknadspliktig?

Har du planer om å installere bergvarmepumpe i boligen din, må du også ha en energibrønn. Dybden på brønnen avhenger av energibehovet ditt, og basert på hvor du bor og hvor stort prosjektet ditt er, vil det i enkelte tilfeller være søknadspliktig å utføre boringen.

Før du går i gang med å bore energibrønn på din eiendom må du og brønnborefirmaet som skal gjøre jobben for deg, kjenne til vann- og avløpsledninger i området og vite hvor du gjør av slam fra boringen for ikke å forurense.

Når er det søknadspliktig?

Det er i utgangspunktet ikke søknadspliktig å etablere energibrønn på din private eiendom, men hvis det innebærer vesentlig terrenginngrep eller konstruksjon av et anlegg, kan det bli søknadspliktig etter plan og bygningsloven § 20-1. Les mer om når du må søke, på regjeringens side.

Du er ansvarlig for at brønnen ikke kommer i konflikt med eksisterende eller planlagte vei- eller jernbanetunneler. Plan, bygg og eiendoms-avdelingen i kommunen din kan gi deg nærmere informasjon om hva reguleringsplan og kommuneplan sier om dette for din eiendom.

Reglene kan kunne variere fra kommune til kommune, eksempelvis er det i Oslo i de aller fleste tilfeller søknadspliktig ved boring av energibrønn. Unntaket gjelder boring av en til to brønner som skal tjene eneboliger, rekkehus eller mindre bygg. En brønnpark (utover en til to brønner) er å anse som søknadspliktig, som skal søkes om med ansvarlige foretak.

Dette må du vite når du skal etablere energibrønn

Du er ansvarlig for ikke å borre nærmere enn tillatt avstand fra offentlige vann- og avløpsledninger, tuneller, parkeringshus og eventuelt andre hindringer som er under tomten din. Ta kontakt med Kommunalteknisk avdeling i kommunen din for å avklare avstand til offentlige ledninger.
Du er selv ansvarlig for å ha kjennskap til eventuelle private vann- og avløpsledninger på eiendommen du skal borre på.
Du er ansvarlig for ikke å spre boreslam som forurenser.

Hva gjør du med vann og boreslam fra brønnboringen?

Det er flere mulige måter å håndtere vann og slam fra brønnboringen på:

Vann og slam kan infiltreres i grunnen på din egen eiendom. Det er ditt ansvar å påse at vann og boreslam ikke flyter inn på naboeiendommer eller renner ned i sluk eller vassdrag.
Brønnboreren bruker en container med lokk som samler opp all massen før det blir kjørt bort
Brønnborerfirmaet du har valgt kan søke kommunen om påslipp av renset borevann til kommunalt avløpsnett via søknad om påslipp av renset vann fra anleggsvirksomhet. Det vil ta fra to til fire uker fra du sender inn søknad til du får tillatelse fra kommunen.
Renset borevann kan slippes ut i vassdrag eller sjø. Borevann som slippes ut i vassdrag må være fritt for forurensning. Kravene kan variere fra sted til sted, her kan du eksempelvis lese mer om kravene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er myndighet for dette i sitt område.

LES MER: NIBEs bergvarmepumper reduserer energikostnadene med 80%

Må varmepumpen stå der oljefyren stod?

Har du en oljefyr stående i kjelleren og vurderer å installere en bergvarmepumpe eller luft/vann-varmepumpe? Et av spørsmålene som dukker opp i den anledning er om den nye varmepumpen må stå på samme sted som oljefyren har stått.

Er du låst til plassering av varmepumpen til der oljefyren har stått?

Nei, det er du heldigvis ikke. Du er fri til å plassere varmepumpens innedel nær sagt hvor du vil. Dersom du installerer en bergvarmepumpe søker vi i utgangspunktet i bore så nært inntil rommet hvor varmepumpen skal stå. Som oftest velger man å plassere innedelen på et bad, vaskerom eller teknisk rom. Innedelen til NIBE sine varmepumper er så stilrene og delikate at ingen vil skjemmes over dem. Tvert i mot, de kan være med å sette en ekstra dimensjon på rommet. På bildet under ser du et kreativt eksempel hvor innedelen er plassert ved siden av verktøybenken. Mange velger å oppgradere rommet hvor oljefyren har stått i en årrekke da det som oftest vil være endel sot og smuss der.

Om oljefyren din har vært koblet til radiatorer, vannbåren gulvvarme eller andre løsninger tidligere, vil selvfølgelig dette måtte hensyntas med plassering, rørføringer osv.

Brukermanualer - Energiverket utfører service på alle typer NIBE varmepumper

Med varmepumpe fra NIBE trenger du ikke bekymre deg over at rommet skal skjemmes over plassering av innedelen.

Litt dyrere, men ikke dårligere varmeeffekt

Fra utsiden borer vi optimalt 2-4 meter fra husveggen, men dersom dette ikke er mulig vil vi finne et egnet sted for boring. Kollektorrørene som går fra energibrønnen og bort til innedelen vil graves ned og ikke være synlige. Varmeeffekten vil ikke påvirkes av at rørene går 4 meter eller 25 meter fra veggen, men kostnadene ved graving og rørføring vil følgelig bli større jo lenger vekk fra innedelen man beveger seg.

Kontakt oss for gratis befaring

Hvordan fungerer en energibrønn?

Ren solenergi lagres i bakken som kan brukes direkte til oppvarming av boligen din. Selv på rekordkalde vintre har du all energien du trenger – også når sommeren har vært kjølig og regnfull. Med et væskefylt rør, også kalt en energikollektor, hentes lagret solvarme opp fra fjellet, sjøen eller under bakken på tomten din. Omgivelsene, energibehovet og hvilket varmesystem du har, avgjør hvor varmen bør hentes fra. For å kunne konsentrere energien fra brønnen brukes væske-vann varmepumpe som kan gi deg varmt vann og oppvarming av din bolig.

VURDERER DU Å ETABLERE EN ENERGIBRØNN OG INSTALLERE VARMEPUMPE?

Da er det viktig at en forhandler utfører en analyse av boligens energibehov, og at etablering av energibrønnen blir utført av en profesjonell borentreprenør. Energiverket AS har gode samarbeidspartnere som utfører boringen av energibrønnen.

ULIKE ENERGIKILDER – VARMEPUMPEN ER DEN SAMME

Selve varmepumpen er den samme – forskjellen ligger i hva slags type varmekilde som brukes, enten det er fjell eller berg, jord, grunnvann eller sjø. I alle tilfellene konsentrerer varmepumpen den lagrede energien fra energikilden, slik at den kan gi varmtvann til radiatorer, gulvvarme, bad og dusj.

Begrepet «bergvarmepumpe», også kjent som en væske-vann varmepumpe, brukes ofte som et samlebegrep for varmepumper som henter energi fra under bakken eller fra sjøen. Her er noen gode grunner til velge væske/vann-varmepumpe.

Bergvarmepumpe med jord som energikilde:

Bergvarmepumpe med grunnvann som energikilde:

Bergvarmepumpe med sjø som energikilde:

BERG ER DEN VANLIGSTE VARMEKILDEN I EN ENERGIBRØNN

Hvor dypt borer man etter bergvarme?
Hvor dypt borehullet skal være avgjøres av flere faktorer. Blant annet bergart og grunnvannsnivå i tillegg til hvilket effektbehov energibrønnen skal dekke. Det er viktig at borehullet ikke er underdimensjonert. Dybden kan variere fra 70 til 300 meter, og diameteren på energibrønnen er ikke større enn 140 mm. Visste du at en energibrønn kan varme deg i 100 år?

Boringen etterlater få eller ingen spor
Boreentreprenøren er vant til å jobbe i hager, og passer på å legge igjen minst mulig spor, bortsett fra selve borehullet. Boringen er vanligvis gjort på en dag. Energibrønnen med koblinger blir dekket av jord, og i de fleste tilfeller vil toppen av energibrønnen bli dekket av gress slik at hele installasjonen utendørs er under bakken.

Bergvarmepumpe med berg som energikilde:

Kilde: NIBE