Stikkord: Energiverket AS

Infomøte i Ørje 20. februar

henrik og kamil i Energiverket Østfold

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Ørje onsdag 20. februar 2019. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

I tillegg til dette skal Miljøvernkonsulent Ann Kristin Halvorsrud fra Marker Kommune komme for å informere om det viktige temaet ansvarsforhold og sanering av olje- og parafintanken.

Tid og sted: 
Onsdag 20. februar kl. 18:00 i Kommunestyresalen på Marker Rådhus. Besøksadresse Storgata 60, 1870 Ørje.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt informasjonsmøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Kamil Bowski
Mobil: 47 29 00 06
E-post: kb@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Det er om vinteren det lønner seg mest med varmepumpe

varmepumpe lønner seg om vinteren illustrasjon

Vinteren er her for fullt, og kuldegradene stiger. Da er det en fordel å ha en stabil oppvarmingsmulighet som i tillegg kan holde de høye strømkostnadene nede. Det er om vinteren det lønner seg mest å eie en vannbåren varmepumpe.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Varmepumpe gir lavere strømkostnader om vinteren

Når vinteren melder sin ankomst, stiger oppvarmingsbehovet raskt. Dette økte behovet for varme, fører til at også strømbruket fort øker om vinteren. For å likevel holde strømregningene nede, velger stadig flere å kjøpe en varmepumpe for å holde seg varm. En av de store fordelene ved en varmepumpe er nemlig at den er svært energieffektiv. Den produserer varme for flere ganger så mye energi som den selv trenger.

I Norge brukes om lag 80% av det private strømforbruket til oppvarming, noe som viser at det kan være store summer å spare ved å få ned strømforbruket. Med en varmepumpe kan man i mange tilfeller kutte strømforbruket som går til oppvarming med hele 40-80%.

Behagelig varme som ikke koster en kalori

På grunn av varmepumpens egenskaper, får man en mer behagelig og jevn varme enn fra tradisjonell fyring slik som panelovner. Ved tradisjonell fyring stiger den varme luften opp mot taket, noe som fører til at det blir kaldest ved føttene, hvor varmen egentlig bør være høyest. Som en konsekvens av dette sløses det med varme og fyringsutgifter. I motsetning vil en varmepumpe sirkulere varmen, noe som gjør varmen jevnere.

Dessuten er det svært lite jobb som kreves for å holde varmen i gang. Selv om det er anbefalt å ha en vedovn som reserveløsning i tilfelle strømmen skal forsvinne, koster det mer tid og energi å holde varmen i gang med vedfyring. Med en varmepumpe kan du i stedet enkelt stille inn ønsket temperatur, også fikser varmepumpen det selv.

LES – Slik kan du også få kjøling fra varmepumpen

Bra for inneklima og miljø

I tillegg til at en varmepumpe gir behagelig varme, vil den også gi et bedre inneklima. For personer med astma og allergi, kan det være en stor fordel å bytte ut panelovner med en varmepumpe. Panelovnene brenner nemlig støvet, slik at det blir delt opp i mindre partikler som kommer lenger ned i luftveiene.

Ei heller er varmepumper bare en fordel for innemiljøet. Å bytte til en varmepumpe er nemlig også svært miljøvennlig. I forhold til blant annet oljefyring vil en varmepumpe bidra til et mye lavere CO2-utslipp, men også eldre vedovner som ikke er rentbrennende, bidrar til dårlig utemiljø. Varmepumper bruker energikilder som er fornybare, slik som bergvarme eller uteluft, noe som gjør energien den trenger gratis. Om varmepumpen din bruker strøm som også kommer fra fornybare kilder, vil en varmepumpe dermed være en fullstandig fornybar varmeløsning.

Varmepumper som holder hele året

Alle vannbårne varmepumper vil dimensjoneres med noe spisslast, slik at man har god varme i boligen, selv på de kaldeste dagene. Varmepumper med en varmekilde av høyere kvalitet, slik som vann-til vann varmepumper, vil dessuten fungere tilnærmet like effektivt hele året. Det er fordi for eksempel grunnvann eller bergvarme holder jevne plussgrader, noe som gjør det mulig for varmepumpen å utnytte energien fra kilden året rundt.

Usikker på hvilken varmepumpe som passer ditt behov?

BESTILL GRATIS BEFARING

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Bestill et infomøte hjem til nabolaget

Mange boligfelt består av boliger med samme varmeløsninger. Er dere flere naboer med oljefyr som lurer på alternativer til utfasing av oljefyr med varmepumpe, tilbyr vi nå muligheten til å arrangere et infomøte hos dere. 

Energiverket AS holder jevnlig infomøter på alle avdelingene våre gjennom året for oljefyreiere, boligeiere som renoverer eller som er i planleggingsprosessen av en ny bolig. Uansett hvilken aktør man velger å bruke til å prosjektere varmeanlegget, er det en fordel at leverandøren kommer tidlig inn i prosessen. Gjennom god planlegging kan man spare både tid og penger.

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Vurderer du et vannbåren varmeanlegg i forbindelse med utfasing av oljefyr, renovering av eldre eneboliger eller bygging av ny bolig, er det mange spørsmål som dukker opp. Nå gjør vi det enda enklere å få informasjon og stille spørsmålene dere sitter inne med. Vi tar med oss projektoren og kommer hjem til dere på et tidspunkt som passer for flere i nabolaget som er i samme situasjon.

Dette kan være hjemme hos noen i nærområdet, på velhuset, idrettsforeningen, barnehagen, borettslaget eller et annet passende sted. Tidspunkt blir vi enige om etter nærmere avtale.

Agenda på infomøtet:

– Hva er vannbåren varme og hvilke alternativer finnes
– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin og for nybyggere
– Enovastøtten: Hvem kan få og hvordan søke støtte
– Referanseprosjekter

Så enkelt avtaler vi et infomøte

Når flere naboer eller venner er blitt enige om at man ønsker mer informasjon om dette kan dere kontakte den nærmeste avdelingen for å avtale sted og tidspunkt.

Østfold:
Glenn Pettersen – Mobil: 459 63 773 / E-post: gp@energiverket.no

Follo:
Linda H. Nilsen – Mobil: 459 66 330 / E-post: lhn@energiverket.no

Drammen:
Kjetil Skogheim – Mobil: 928 53 637 / E-post: ks@energiverket.no

Vestfold:
Thor Egil Fure Hansen – Mobil: 488 45 154 / E-post: tefh@energiverket.no

Nytt magasin ute nå!

To ganger i året oppdaterer vi informasjonen du kan finne i vårt magasin, og nå er tiden her igjen!

Den 7. utgaven av vårt magasin er ute. Du kan finne det ved våre stander på boligmesser i Østfold, Vestfold, Akershus og Drammen-området, eller lese vår digitale utgave her.

I denne utgaven kan du blant annet lese om Rolf Henry Thomassen som selv har jobbet med oljefyrer i 50 år, men nå har valgt å gå over til et mer miljøvennlig alternativ og har kjøpt en varmepumpe.

Du kan også lese om da miljøministeren kom på storfint besøk til Anita Loe, som skulle fjerne sin oljetank etter 48 år under bakken.

Les vårt magasin her

 

Informasjonsmøte for oljefyreiere med ny dato

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Oljefyringsforbudet trår i kraft 2020 og nærmer seg med stormskritt. Ut 2018 får du dobbel støtte fra Enova for å erstatte oljefyr og fjerne oljetanken med en fornybar energikilde. Velkommen til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr og parafinkamin.

Fortsatt har flere hundre husstander i Lier, Drammen og Krokstadelva parafin- og oljefyranlegg som må erstattes. Enda flere har fortsatt en oljetank stående enten nedgravd eller over bakkenivå, og tanker som ikke er i bruk bør fjernes for å eliminere risikoen for miljøskadelig og kostbare lekkasjer.

Gratis informasjonsmøte for oljefyr- og parafinovneiere

Energiverket AS inviterer til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr eller parafinkamin, for å informere alternativer innen vannbåren varme, hva du kan søke støtte hos Enova og hvordan du går frem for å gjøre dette.

Vi tilbyr gratis hjemmebesøk hvor vi går gjennom boligen din og energibehovet du har, for deretter å kunne gi deg et skreddersydd tilbud på varmeløsning tilpasset deg og din bolig.

Energiverket AS erstattet flest oljefyrer i 2017

Energiverket AS er Norges største og ledende aktør på varmepumper for vannbåren varme. Vi er en av få spesialister som kun jobber med varmeanlegg, noe som også har gitt sterke resultater. De to siste årene er vi tildelt Klimaprisen fra Enova for arbeidet vårt, hvor Enova blant annet uttalte følgende:

– Antallet registreringer fra boligeiere som har benyttet seg av Energiverket AS er veldig høyt, men det er ikke det eneste juryen har tatt med i vurderingen. Kundetilfredshet og evnen til å skape oppmerksomhet om energi- og klimatiltak har også blitt vektlagt. Energiverket skårer godt på alle vurderingskriteriene, og vant alt i alt ganske suverent etter å ha lagt ned en formidabel innsats. Vi er imponert og gratulerer med prisen, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

Tid og sted for informasjonsmøtet

Du er hjertelig velkommen til informasjonsmøtet. Vi har flyttet infomøtet til førstkommende mandag 17.september. Møtet er helt gratis og du melder deg på ved å sende en mail til daglig leder Richard Granskogli på rg@energiverket.no. Vi ser frem til en hyggelig prat.

Når: Mandag 17.september 2018 kl. 18:30

Adresse: Ilebergveien 3, 3011 Drammen

Agenda på møtet:

– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin
– Hvordan søke Enova om støtte
– Hvilken støtte Enova gir for ulike tiltak

 

Nedgravd oljetank – vanlige spørsmål

Nedgravd oljetanr - ofte stilte spørsmål

Har du en nedgravd oljetank hviler det et stort ansvar på deg som eier av tanken. Miljødirektoratet har laget en fin oversikt over ofte stilte spørsmål fra boligeiere som har en nedgravd oljetank. Husk at det kan variere fra kommune til kommune hvilke regler som gjelder.

1. Hvilke krav gjelder for en nedgravd oljetank i min kommune?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir krav for å motvirke forurensning fra boliger med nedgravd oljetank. Den enkelte kommune må imidlertid vedta bestemmelsene i en lokal forskrift for at disse kravene skal gjelde. Forskriften gjelder i utgangspunktet bare for tanker over 3200 liter, men kommunen kan i sin lokale forskrift bestemme at den også skal gjelde for mindre tanker.

Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravde oljetanker som fortsatt er i bruk, oppgraving (eventuelt igjenfylling) av tanker som ikke lengre er i bruk samt registrering av opplysninger om tanken.

Dersom din hjemkommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder i stedet forurensningsloven § 7. Dette gjelder også for nedgravde oljetanker som ikke omfattes av virkeområdet til lokale forskrifter (i praksis ofte tanker under 3200 liter).

Etter forurensningsloven § 7 har tankeier blant annet en plikt til å unngå forurensning og til å treffe tiltak dersom forurensning oppstår. Bestemmelsen gjelder for så vidt også i kommuner med lokal forskrift om oljetanker, men pliktene blir konkretisert i forskriften, slik at tankeier normalt vil overholde kravet til forebygging av fare for forurensning dersom forskriften følges.

For å finne ut om din hjemkommune har fastsatt lokal forskrift om nedgrave oljetanker, bør du ta kontakt med kommunen. De fleste lokale forskrifter er tilgjengelig på lovdata.no.

Uavhengig av om kommunen har vedtatt en lokal forskrift eller ikke, er kommunen uansett forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker. Det innebærer at kommunen fører tilsyn med tankene, og med hjemmel i forurensningsloven, kan stille krav til håndtering av disse ved fare for forurensning.

Kommunens myndighet til å følge opp tankeiers plikter er nærmere omtalt på Miljøkommune.no. Selv om kommunen ikke har stilt krav, er du som tankeier uansett ansvarlig for din egen tank og forurensning som måtte oppstå fra denne.

2. Hva må jeg, som tankeier, gjøre mens tanken fortsatt er i regelmessig bruk?

Lokale forskrifter om nedgravde oljetanker stiller krav til regelmessig tilstandskontroll av tanken, der kontrollintervallene avhenger av tankens type og alder.

I kommuner uten lokal forskrift, og for nedgravde tanker som ikke reguleres i lokal forskrift, anbefaler vi å følge samme rutine for tilstandskontroll, slik dette er angitt i forurensningsforskriften kapittel 1. Dette vil normalt være tilstrekkelig til å forebygge fare for forurensning i tråd med plikten i forurensningsloven § 7.

3. Hva må jeg, som tankeier, gjøre når tanken ikke lengre brukes?

I kommuner med lokal forskrift, følger kravene direkte av denne. Tanken skal som hovedregel tømmes og graves opp.

I kommuner uten lokal forskrift følger kravene av den generelle plikten i forurensningsloven § 7 til å gjøre tiltak for å hindre forurensning. Selv om det for disse tankene ikke er et krav om at de tømmes og graves opp, anbefaler vi at dette gjøres fordi det normalt vil være det beste tiltaket for å forebygge utlekking og forurensning

Tankene vil alltid inneholde restolje, og selv tanker som er «fyrt tomme» vil i snitt inneholde 100 liter restolje per kubikkmeter av tankens totale volum. For å unngå søl og uhell er det viktig at tanken tømmes før den løftes opp av bakken.

Vi anbefaler også at tanken rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

4. Hva hvis det blir vanskelig å grave opp tanken?

I tillegg til at alle tanker inneholder restolje, kan det også være oljesøl innunder tanken som følge av allerede oppståtte lekkasjer, tidligere overfyllinger og liknende. Denne oljen kan spre seg over tid.

Det er bare ved å grave opp tanken at du kan være helt sikker på å unngå forurensningsfare i framtiden. Imidlertid vil det, i særlige tilfeller, kunne bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter.

I kommuner med lokal forskrift er vedtatt, kan du i slike særlige tilfeller søke kommunen om unntak fra kravet om oppgraving, for i stedet å rengjøre og fylle igjen tanken med stabile masser.

I kommuner uten lokal forskrift, må du selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen.

5. Hvilke masser kan brukes til å fylle igjen oljetankene med?

I kommuner med lokal forskrift kan kommunen gjøre unntak fra kravet til oppgraving ved å tillate at tanken i stedet kan fylles igjen med «sand, grus o.l.». Dette omfatter naturlige løsmasser som det ikke er knyttet noen forurensningsfare til.

Slike masser kan suges ut av tanken igjen dersom den må fjernes på et senere tidspunkt. Dette letter jobben med å løfte opp tanken fra grunnen samt videre avfallsbehandling av tanken.

Kommunen kan ikke tillate bruk av andre masser enn det forskriften åpner for.

I kommuner uten lokal forskrift anbefaler vi å benytte samme type fyllmasser.

6. Er det krav til hvem som kan tømme, rengjøre og grave opp eller fylle igjen nedgravde oljetanker?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir ingen formelle kompetansekrav, og Miljødirektoratet driver heller ingen form for sertifisering eller godkjenning av de enkelte aktørene.

Plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning innebærer likevel et indirekte krav til at arbeidet må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Dette krever at aktøren har tilstrekkelig kompetanse på feltet.

Tømming, rengjøring og fjerning av oljetanker er ikke en jobb for hvem som helst. Den som påtar seg slikt arbeid kan også bli sittende igjen med ansvar dersom noe går galt og oljesøl oppstår. Vi er kjent med flere tilfeller der uforsvarlig håndtering av tankene ved fjerning har ført til lekkasjer, forurensning av grunnen og skader på bolig – blant annet ved at tankene ikke tømmes for all olje før de løftes opp fra bakken.

Restoljen vil være farlig avfall, som må leveres til lovlig mottak. Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til avfallsmottak. Dette følger av avfallsforskriften kapittel 11.

Andre regelverk enn det som Miljødirektoratet og kommunen er myndighet for, kan også stille andre krav til dem som håndterer nedgravde oljetanker. Dette kan for eksempel være knyttet til sikkerhet, brann- og eksplosjonsfare. Blant annet har Arbeidstilsynet en forskrift som stiller krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker.

Enkelte deler av håndteringen av nedgravde tanker kan imidlertid tankeier lettere gjøre selv. Dette kan være å grave fram til tanken før tanksaneringsfirma ankommer. Dette bør gjøres i samråd med den innleide aktøren som skal tømme og fjerne tanken.

7. Hvor skal oppgravde tanker leveres?

Oppgravde tanker skal leveres til et lovlig avfallsmottak.

Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved avfallsmottaket som skal ta imot tanken, kan det være at avfallsmottaket vil stille spesifikke krav til for eksempel forbehandling eller dokumentasjon knyttet til tanken og dens innhold ved levering. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med avfallsmottaket i forkant.

8. Hvilken betydning får forbudet mot fyring med mineralolje fra 2020?

Alle nedgravde oljetanker tilknyttet oljefyranlegg som er omfattet av oljefyrforbudet, vil i utgangspunktet bli å anse som «ute av bruk» fra 2020. Dette utløser kravene til slutthåndtering av tanken som er beskrevet i punkt 3 over.

Fram til og med 2019 kan du få støtte fra Enova til å fjerne oljetanken din, dersom dette gjøres i forbindelse med fjerning av oljefyren og installering av en klimavenning varmekilde.

Oljefyrforbudet er ikke til hinder for å konvertere oljefyr og -tank til videre bruk med biobrensler. Dersom tanken konverteres og brukes regelmessig videre med biobrensler, vil ikke tanken være å anse som «ute av bruk».

9. Forslag til endringer i regelverket

Miljødirektoratet har foreslått flere endringer i forslag til forurensningsforskriften kapittel 1 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker overfor Klima- og forurensningsdepartementet.

Forslaget er enda ikke ferdig behandlet, og følgelig ikke vedtatt. Det er dermed uvisst når endringer i kapittel 1 vil vedtas, og hvilke endringer i forskriften som da til slutt vil bli gjort.

10. Hva med oljetanker som ikke er nedgravd?

Krav til mindre oljetanker som ikke er nedgravd, er ikke regulert i forskrift. For disse tankene gjelder plikten til å unngå forurensning i forurensningsloven § 7. Det er stilt spesifikke krav til hvordan dette skal gjøres for større overgrunnstanker med olje – større enn 10 kubikkmeter (m3) – i forurensningsforskriften kapittel 18.

Miljødirektoratet eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet for oljetanker som ikke er nedgravd.

Andre myndigheter kan også ha bestemmelser om oppbevaring av oljeprodukter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har regelverk og krav knyttet til oppbevaring av farlig stoff.

Hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet etter 2020?

hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet

På lik linje med at oljefyrer som bruker fossil olje skal utfases fra 2020, gjelder dette også parafinovner og oljekaminer. Svært mange har allerede faset ut dette i boligen sin, men fortsatt gjenstår ca 100 000 oljefyrer og parafinovner rundt om i landet. Hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet etter 2020?

Tirsdag 21.august holdt Miljødirektoratet et webinar om hva som blir kommunenes oppgave når de skal følge opp forbudet fra og med 1.januar 2020. Med kun ett år igjen til forbudet trer i kraft begynner nå kjørereglene å bli klare, noe som er veldig viktig for alle parter.

LAST NED GRATIS: Den ultimate oljefyrguiden for deg som vurderer varmepumpe 

Mange ulike tiltak før forbudet kommer

Stortinget varslet allerede i 2012 at de jobbet med et forbud mot oppvarming av boliger og varmtvann med fossil olje. På veien frem mot forbudet som kom i fjor, er det brukt flere virkemidler for å øke konverteringen fra fossilt til fornybar energi. Blant annet ble det innført en CO2-avgift som økte prisene på oljen, Enova har etablert ulike støtteordninger for oljefyreierne, samt at mange kommuner også har/har hatt egne støtteordninger.

Forbudet er med andre ord siste trinn på stigen blant på veien mot mer energieffektiv og miljøvennlig oppvarming i Norge. I følge Miljødirektoratet vil besparelsen i utslipp ligge på 340.000 CO2 per år som følge av forbudet.

Stadig færre boliger fyrer med olje

Siden 1990 har det vært en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser fra oppvarming av boliger på 62,5%, og bare fra 2016 til 2017 var reduksjonen på hele 6,5%. Dette viser at det er fortsatt god takt i konverteringen fra fossile oppvarmingsanlegg til fornybare varmeanlegg.

Hvem har ansvaret for å følge forbudet?

Både eier og bruker har ansvar for at forbudet overholdes. Det er med andre du selv som må innrette deg etter lovverket. Dernest vil kommunen være den instansen som skal følge opp at ingen bryter forbudet. Først og fremst må de jobbe med god informasjon til dem det gjelder i forkant, slik at ingen havner i denne situasjonen.

Et av (de enkleste) tiltakene kommunene vil kunne gjøre er å innhente kundelister fra oljeselskaper, følge forurensningsloven § 49 . Da får de full oversikt over hvem som har aktive oljefyrer og parafinovner og kan snakke direkte med dem det gjelder. Kommunen er pliktet å bruke bestemmelsen med varsomhet ettersom de kan kreves uten hensyn til taushetsplikt.

Hva skjer om du bryter forbudet?

Men, hva skjer om feieren på et av sine rutinebesøk oppdager at noen bryter oljefyringsforbudet etter 2020, ved å bruke fossil olje til å varme opp bolig og varmtvann? Miljødirektoratet opplyser sin veiledning at kommunen både har mulighet til og er forpliktet til å be innbyggerne rette seg etter forbudet. Om ikke dette skjer vil kommunen i ytterste konsekvens kunne varsle tvangsmulkt. Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller plikter fastsatt med hjemmel i loven, i dette tilfelle forurensningsloven § 73.

Hvem er Energiverket AS?

Klimaprisen fra Enova ble utdelt til Energiverket AS for andre år på rad

Hvert år velger tusenvis av nordmenn å investere i en varmepumpe for vannbåren varme, og enda flere vurderer om dette er noe som kan passe til sin bolig. Energiverket AS er en av aktørene mange av disse vil komme borte i når de leter etter leverandør, og her kommer litt informasjon om hvem vi er.

*Største forhandler og installatør i Norge, samt første aktør som tildeles Enovas Klimapris 2 år på rad*

Lang erfaring og sterk kompetanse

Energiverket AS ble etablert i 2010, men har erfaring som strekker seg flere tiår tilbake. Administrerende direktør, Richard Granskogli, har jobbet i varmepumpebransjen siden 1990 og var salgssjef for NIBE før Energiverket ble etablert. Med sterk faglig kunnskap kombinert med salgsteft, er det bygget en effektiv organisasjon med sterkt kundefokus og høy produktkompetanse. Dette er også noe vi har fått mange tilbakemeldinger om, og som vi har blitt tildelt en nasjonal bransjepris fra Enova for.

Vi leverer anlegg til flere ulike kundegrupper. Svært mange anlegg går til de som velger å erstatte oljefyren med varmepumpe for vannbåren varme, dernest er det også mange som rehabiliterer som den gode komforten man får av vannbåren varme i tillegg til en del nye boliger.

Størst i landet

Resultatene har også kommer på bakgrunn av dette, og de siste årene har Energiverket AS vært den største forhandleren og installatøren av varmepumper for vannbåren varme i Norge. Ettersom vi leverer mange anlegg, hjelper vi også mange kunder med søknaden til Enova slik at de får pengestøtten de har krav på. Ut ifra dette arbeidet, antall varmeanlegg, produktløsninger og høy kundetilfredshet, har vi de siste 2 årene blitt tildelt Enovas nasjonale Klimapris «Årets Enovatilskudd-bedrift». Det er vi svært stolte av.

Avdelinger rundt Oslofjorden

I dag har vi 4 avdelingskontor som alle ligger med strategiske plasseringer rundt Oslofjorden. I Østfold har vi en sentral plassering i Råde hvor det er kort vei til E6 og de andre byene i fylket. I Follo finner du oss på Langhus, hvor kontoret betjener søndre del av Akershus og Indre Østfold. Hovedkontoret vårt ligger også i Råde.

I Drammen har vi avdelingskontor i sentrum hvor vi dekker et område på ca 1 times radius, noe som innebærer blant annet Hurumlandet, Svelvik, Drammen, Øvre/Nedre Eiker, Kongsberg, Svelvik, Asker og Bærum. I Vestfold ligger avdelingskontoret vårt i Sandefjord, med umiddelbar nærhet til E18 som enkelt gir oss tilgang til de andre byene i distriktet. Vi har også levert flere anlegg i Skien og Porsgrunn.

Hvorfor velge Energiverket AS

Du må trene mye for å bli virkelig god
Vi mener at det du gjør ofte blir du også veldig god på. Hos Energiverket AS finner du spesialister på varmepumper for vannbåren varme. Vi jobber med dette hver eneste dag, våre rørleggere monterer ikke dusjer, toalett og kjøkken innimellom varmepumpeinstallasjonene slik tradisjonelle VVS-firma gjør. Hyppige installasjoner både minimerer feil og installasjonstiden hos kunden. Her kan du lese om noen av våre referansekunder.

Produkter du kan stole på
Det holder ikke bare å kunne produktet godt, du må også levere et godt produkt. Energiverket AS installerer NIBE varmepumper, et svensk selskap med 50 års kompetanse og som kjenner til det skandinaviske klimaet godt. Utvalget av varmepumper for bergvarme, luft/vann og avtrekk/ventilasjon er bra, med flere testvinnere og markedsledende produkter. NIBE har tett opptil 50% markedsandel i Sverige, og bortimot det samme i Norge.

Enklere prosess som styres av prosjektkoordinator
Gjennom en installasjonsprosess av et vannbårent varmeanlegg er det flere ledd som er aktive, blant annet sanering av olje/parafintank, elektriker, brønnborere og rørlegger/montør. Vi vil styre alle leddene i prosessen for å gjøre installasjonen så effektiv og smidig som mulig for deg som kunde.

Store innkjøp gir deg som sluttkunde gode priser
På bakgrunn av markedsposisjonen vår er vi også i stand til å gi deg gode priser på varmeanlegg. Ta kontakt med oss i dag så kommer vi hjem til deg på en gratis og uforpliktende befaring hvor du får et skreddersydd tilbud ut ifra behovet du har.

KONTAKT OSS FOR GRATIS BEFARING

Ulike energikilder for varmepumper

Ulike energikilder som kan benyttes til varmepumpen

Varmepumper kan hente varme fra mange ulike energikilder. Hvilken du velger, påvirker hvordan varmepumpeanlegget skal utformes og hvor effektivt det vil bli. Jo høyere og mer stabil temperaturen på varmekilden er gjennom året, jo mer får du ut av varmepumpen.

Noen overordnede krav til en aktuell varmekilde er at den:

  • ligge så nær varmepumpen som mulig
  • ha mest mulig stabil temperatur
  • må være tilgjengelig i størst mulig del av fyringssesongen, og ha høy nok temperatur i fyringssesongen
  • være minst mulig korrosiv og forurenset
  • ikke gi frost- eller rimproblemer

De vanligste energikildene for varmepumper i Norge er uteluft, bergvarme, jordvarme og sjøvann.

Uteluft

Uteluft finnes over alt, og er den vanligste varianten av energikilder for varmepumper i Norge. Investeringskostnadene er lavere enn for andre varmekilder. Ulempen med uteluft er først og fremst at temperaturen går ned når boligenes varmebehov går opp.

Bergvarme

For å utnytte bergvarme borer vi energibrønner i bakken, noe som er kostbart sammenlignet med å bruke luft som energikilde. Til gjengjeld er temperaturen i bakken nokså stabil gjennom hele året, og det gir høyere ytelse for varmepumpen.

Les mer om bergvarmepumper

Jordvarme

For å utnytte jordvarme graver vi ned kollektorslanger i jord eller myr, på 1 – 1,5 m dybde. Kollektorslangene er fylt med væske som henter ut varmeenergien som blir lagret i det øvre jordlaget om sommeren. Høy fuktighet er gunstig for varmeopptaket, og derfor er myrjord den beste varmekilden for jordvarme

Les mer om jordvarmepumper

Ventilasjonsluft

Brukt luft i boliger (avtrekksluft) kan også utnyttes som varmekilde for varmepumper. En av fordelene er at lufta har jevn og høy temperatur hele året. I boliger med avtrekksventilasjon er brukt luft en fin varmekilde for en avtrekksvarmepumpe. Det krever heller ikke store inngrep i bygningskroppen. Varmen kan brukes både til romvarme og til varmt tappevann. Men siden luftmengden er begrenset, er det grenser for hvor mye varmepumpen kan levere.

Les mer om avtrekksvarmepumper

Sjøvann

Langs store deler av kysten vår finnes sjøvann med relativt høye og ganske stabile temperaturer gjennom hele året. Temperaturen i overflatevannet kan svinge nokså mye i løpet av året, men på dyp større enn 30-50 meter er det liten forskjell over året. Lokal sjøvannstemperatur er relativt godt kartlagt langs hele kysten vår.

Andre varmekilder

Mindre vanlige varmekilder som kan utnyttes ved hjelp av varmepumper, er:

  • Ferskvann og elvevann: I mange elver og innsjøer er det svært lave temperaturer vinterstid, men i store, dype innsjøer og elver er det mulig å hente ut varme. Temperaturen ligger rundt 4 grader store deler av fyringssesongen.
  • Grunnvann: Dypere enn 10-15 meter er temperaturen på grunnvann nokså jevn året rundt. Temperaturen varierer fra sted til sted, og ligger vanligvis mellom 3 og 7 °C i Norge. Grunnvannet kan utnyttes som varmekilde. Da trenger du to brønner: En for å pumpe vann opp til varmepumpen, og en annen hvor det avkjølte vannet sendes ned igjen.

Kilde: Varmepumpeinfo.no

Bergvarmepumper er ypperlig til kjøling av boligen

Bergvarmepumpe fungerer ypperlig for kjøling av både deg og boligen på sommeren

Har du en bergvarmepumpe, har du det beste utgangspunktet for stabil og god varme i boligen din når det er kaldt. Men, visste du at du også har tilsvarende mulighet for kjøling av boligen din på sommertid?

Faktisk trenger du ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt for å senke temperaturen. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen.

Billigere enn man skulle tro

Daniel Kristensen i ABK, importøren av NIBE varmepumper i Norge, forklarer dette nærmere i en artikkel på tu.no. Her eksemplifiserer han hvordan henholdsvis en luft/luft-varmepumpe jobber for å kjøle ned boligen, kontra en bergvarmepumpe.

– Skal man kjøle et areal på 100 kvm, for eksempel en stor stue og et soverom, kan kjølebehovet være rundt 25 watt/kvm, forutsatt at man har en grei solskjerming. Tar man Oslo som eksempel, er det i snitt 470 timer i året med temperatur over 20 grader. Skal man fordele kjølebehovet over alle disse timene, som i så fall er veldig mye, blir årlig kjølebehov 1175 kWt, forklarer Kristensen.

De som har en varmepumpe basert på bergvarme, er i en enda bedre situasjon når de ønsker å kjøle ned boligen. De trenger ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen som ofte er rundt 200 meter dyp. I fjell er årstemperaturen jevn på noen plussgrader. Det er et overlegent varmereservoar om vinteren, da man slipper det store termiske løftet som luft-til-luft-varmepumper har, men det er overlegent i kjølesesongen også. Da kan man sirkulere «bergkulde» gjennom anlegget uten at pumpa går og det krever svært lite strøm.

– Tar vi utgangspunkt i det samme kjølebehovet som i eksemplet over med luft-til-luft-varmepumpe, så holder det med å holde en 60 watts sirkulasjonspumpe i gang i 470 timer og noen watt til å drive vifta i viftekonvektorene. Det blir et sted mellom 30 og 35 kWt over året og et tilsvarende antall kroner, sier Kristensen.

Viftekonvektorer og gulvrør sørger for god avkjøling

Viftekonvektorer er en god løsning som kan brukes til å både kjøle ned og varme opp boligen avhengig av behov. Disse er som regel gulvmonterte og inneholder en radiator med vifte som fordeler enten kald eller varm luft. Når den kjøler må den også være koblet til et avløp som gjør at kondensert luftfuktighet kan renne bort på en eller annen måte.

– Mange boliger som har montert et bergvarmeanlegg bruker de gamle radiatorene som de benyttet når man oljefyrte anlegget. De er dårlig egnet til kjøling og har ikke en måte å fjerne kondensvann på. Ofte er behovet størst på soverommet og det er enkelt å ettermontere en viftekonvektor, sier Kristensen.

Han forteller også at de ser på metoden de bruker i mange land i sørlige strøk. Her er det vanlig å benytte anlegg for vannbåren gulvvarme til å kjøle ned boliger. Når man sirkulerer vann på 18 grader i gulvet får man en effektiv kjøling.

– Vi ser at behovet for kjøling er blitt større i moderne tette og svært godt isolerte hus. De er fine om vinteren, men blir ofte for varme om sommeren og kjøles ikke ned like effektivt om natten. Slike hus er jo laget for å bruke lite energi, men om man tar i bruk de kjølemulighetene varmepumpene byr på så ryker ikke energiregnskapet av den grunn, sier Kristensen.

Energibrønnen vedlikeholdes best gjennom varming og kjøling

Det viser seg at kjøling av boligen også vil ha en svært positiv effekt på energibrønnen. Gjennom sommersesongen vil varmt vann sendes ned i energibrønnen for å kjøles ned. Denne prosessen vil avgi såpass med varme til berget rundt at man rett og slett varmer opp hullet. Dette er mulig fordi varmeledningsevnen til fjellet er lav og gjennom kjølesesongen blir berget rundt borehullet varmet opp. Man sender oppvarmet vann fra boligen ned i hullet for å avgi varmen til berget rundt. Det fungerer som en slags sparing til vintersesongen.

Det betyr at man kan starte fyringssesongen med enda høyere temperatur fra borehullet og det gjør at varmepumpa får høyere effektfaktor, noe som gir større besparelser.

Liten forskjell på bergtemperaturen i nord og sør

Rådgiver i Asplan Viak AS og Førsteamanuensis på Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU, dr.ing. Randi Kalskin Ramstad, sier i samme artikkel at det er liten forskjell i grunnvarmen rundt om i landet. – I Oslo-området vil et borehull på 200 meter ha en gjennomsnittemperatur over året på rundt 7 grader. På Finnmarksvidda er temperaturen bare noen grader lavere, så det er ikke så veldig store temperaturforskjeller langt nede i bakken på ulike steder i Norge. Hvis man bare bruker borehullet til å hente varme til en bergvarmepumpe, vil man over mange år senke gjennomsnittemperaturen en grad eller to. Eller mer, om det er snakk om store boliger med svømmebasseng og andre ting som bruker mye varme.

Benyttes brønnen til såkalt frikjøling i den varme årstiden, hvor bare kaldt vann fra brønnen sirkuleres uten av varmepumpen går, vil man kunne vedlikeholde den opprinnelige temperaturen i brønnen. Da reduseres ikke COP-faktoren over årene. Derfor kan det være direkte lønnsomt å kjøle på denne måten, avslutter Kalskin Ramstad.