I anledning at Enova har utdelt Klimaprisen for 2017 til Energiverket AS fikk vi en hyggelig gratulasjon fra Drammen hvor avdelingskontoret vårt har vokst stort siden etableringen.
Vi lover å ta utfordringen på strak arm og skal jobbe hardt frem mot oljeforbudet inntreffer 1.januar 2020.
– Drammen er en by hvor det fremdeles er mange gamle oljetanker nedgravd i hagene rundt omkring. Dette er en utfordring vi tar på alvor og vi trenger all den drahjelp vi kan få.
En av bedriftene som er engasjert i dette arbeidet i Drammen er Energiverket AS. Det er svært gledelig at Enova i år har kåret Energiverket til årets Enovatilskudd-bedrift for andre gang på rad. Dere er med på å løfte vår innsats for det grønne skiftet, siden en stor andel av disse klimatiltakene er gjennomført med deres hjelp.
– Dere er ikke bare dyktige til å sanere gamle oljetanker, men også til å erstatte disse med mer bærekraftige alternativer. Fra 2020 blir det forbudt å fyre med fossil olje i Norge, så vi har bare tida og veien. Gratulerer med utmerkelsen, og stå på videre. Den er vel fortjent.
Hilsen fra Tore Opdal Hansen – Ordfører Drammen kommune
Frem mot 1.januar 2020 vil titusenvis av oljefyreiere i Norge ha gjort et tiltak med oljefyren sin for å ikke rammes av oljefyringsforbudet. Etter dette vil det være forbudt å bruke fossil fyringsolje og parafin til oppvarming av boliger og næringsbygg i Norge. Men, hvordan skal oljefyringsforbudet følges opp?
Forbudet vil ikke bare omhandle oppvarming av rommene, men også av varmtvannet og ventilasjonsluften i bygningen. På regjeringens sider kan du lese hele forskriften om forbudet.
Det er den som eier og bruker fyringsanlegget som er ansvarlig for å følge forskriften og dermed innrette seg etter forbudet. Mest sannsynlig er det kommunen som får ansvaret med å kontrollere at forbudet overholdes, i følge Oljefri sine kilder. For å få full oversikt over hvilke innbyggere som rammes av forbudet, kan kommunen få utlevert lister over hvem som har kjøpt fossil fyringsolje og parafin fra aktørene som omsetter disse produktene.
Kommunen vil kunne kreve inn gebyr fra boligeiere som ikke overholder bestemmelsene i forbudet. Etterhvert som det blir stadig færre som ikke har gjort noen tiltak, er det ventelig en nokså oversiktlig jobb å få kontroll over hvilke boligeiere det gjelder i den enkelte kommune. Hvor store gebyrene vil bli vil være opp til den enkelte kommune å bestemme.
Dobbel støtte for å fjerne oljefyren ut 2018
Som en ekstra gulrot for å bytte ut oljefyren med en langt mer energieffektiv og miljøvennlig varmekilde, ha Enova valgt å doble støtten for de som fjerne oljefyren i 2018. Dermed kan du ut dette året få 20.000,- i støtte, i tillegg til f.eks 30.000,- i støtte dersom du installerer bergvarmepumpe med energimåler. Vær dog oppmerksom på at du må ha gjennomført tiltaket i 2018 for å få dobbelt støtte, det holder ikke bare å ha påtenkt eller påbegynt.
Noen av oljefyreierne vi snakker med er bekymret for om varmepumpen (for vannbåren varme) vil gi tilstrekkelig med varme når oljefyren fjernes. Den bekymringen er det i de fleste tilfeller ingen grunn til, og det skal vi forklare nærmere her.
Varmepumpen vil dekke behovet i 98% av tilfellene
En oljekjele kan ha en temperatur på 70-90 grader i kjelen, men det er vanlig at denne varmen blir shuntet ned til 50-65 grader. En NIBE-varmepumpe kan avgi turtemperaturer opptil 70 grader. Det betyr at varmepumpen vil dekke behovet for de aller fleste av Norges oljefyrer. Unntaket kan være de steder hvor man trenger temperaturer over 70 grader ut, men dette er kun i 1-2 tilfeller per hundre som vi er borte i.
Samtidig finnes det også en enkel løsning i disse tilfellene. Man kan for eksempel bytte ut noen av radiatorene på strategiske plasser med viftekonvektorer. Disse kan avgi mer varme på lavere turtemperaturer enn hva radiatorer kan. Ved å gjøre dette tiltaket vil man dermed kunne oppnå samme temperatur i boligen som oljefyren pleide å gi deg.
Ved gjennomgang av anlegget ditt vil vi også avdekke om det er behov for å bytte ut noen deler. Enkelte anlegg kan være gamle og ha slitedeler som må byttes ut for å få optimal effekt av anlegget.
Slik går man frem for å bytte ut oljefyren med varmepumpe
Fra 2020 blir det forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og næringsbygg. All den tid en oljefyr som oftest er tilkoblet et vannbårent anlegg, velger mange å erstatte oljefyren med varmepumpe. De vanligste alternativene er bergvarmepumpe, luft/vann-varmepumpe eller avtrekksvarmepumpe. Disse har ulike fordeler og bør vurderes etter at du har fått en befaring med tilhørende energivurdering av boligen din.
Etter at du har bestemt deg for en varmepumpeløsning vil prosessen styres og tas hånd om av vår prosjektkoordinator. Energiverket koordinerer prosessen og kan hjelpe deg med å finne firma som avgasser og sanerer oljetanken din, og eventuelt fjerner den. Vi har også faste samarbeidspartnere på elektro som kjenner til prosessen og har mange oppdrag sammen med oss i året.
Selve installasjonsprosessen av en ny varmepumpe for vannbåren varme går fort, som oftest fra 3 til 5 dager. Siste element av installasjonen er opplæring av kunden på hvordan varmepumpen fungerer og hvordan du kan endre enkle innstillinger.
Nå som vinteren er her, merker de fleste av oss at utgiftene til oppvarming øker. Dette gjelder både for de med strøm- og oljebasert oppvarming av bolig og varmtvann gjennom vinteren. Tenk om du kunne løst problemet ved å installere en pengepresse i kjelleren?
Oppvarming av hus og tappevann står for 80% av energikostnadene
Det er ingen tvil om at det er både fint og kaldt her til lands i vinterhalvåret. Men, en kald vinter betyr en dyr vinter. Årsaken til at energikostnadene øker på vinterstid er at 60 % av forbruket går til oppvarming av boligen og 20 % til oppvarming av tappevann. De resterende 20 % står for alt annet elektrisk forbruk. Jo kaldere vinter, dårligere isolering og flere i husstanden som dusjer og bader daglig påvirker dermed utgiftene dine vesentlig.
Hvor mye varme får du igjen for pengene?
Energiforbruket til boligen din styres av en rekke faktorer slik som boligens størrelse, energiforbruk, isoleringsgrad, bosted, strømavtale/strømpris, innkjøpspris på ved, type vedovn, type varmepumpe og eventuelle andre varmekilder.
Når det gjelder varmepumper er det laget en egen måleenhet slik at man kan sammenligne pumpe mot pumpe. Den heter Årsvarmefaktor, gjerne forkortet SCOP (Seasonal Coefficient of Performance), og angir forholdet mellom tilført energi i form av elektrisitet fra strømnettet og avgitt varmeenergi fra varmepumpen gjennom et helt år, hvor det er tatt hensyn til årets temperatursvingninger.
En høyere årsvarmefaktor betyr lavere strømforbruk og lavere strømregning. Eksempelvis har luft/vann-varmepumpen NIBE F2120 en SCOP-verdi på over 5 og bergvarmepumpen NIBE F1255 en SCOP på 5,5. Dette klassifiserer begge to til den høyeste energiklassen A+++. På varmepumper med høy SCOP-verdi vil du kunne også spare mer og den er mer miljøvennlig. Det er viktig å undersøke hvilken SCOP-verdi varmepumpen har før du kjøper den.
Sparer tusenvis av kroner på varmepumpe
I snitt sparer kundene våre mellom 20.000 – 30.000,- per år ved å installere i varmepumpe for vannbåren varme. Før installasjonen vil man få en beregning av både nåværende og fremtidige energikostnader, slik at man vet hva man vil forholde seg til. Avhengig av de ulike faktorene vil noen ligge både under og over dette snittet så klart. En av dem som kom godt over var Trond Lunde som sparte fantastiske 60.000,- per år ved å gå over til bergvarmepumpe. Når man ser hvor mye energi varmepumpen kan generere i forhold til forbruk så er faktisk en pengepresse et godt sammenligningsgrunnlag.
Ulike typer varmepumper kan kombineres med solenergi på flere måter. Det kan være økonomisk gunstig, men krever spesialkompetanse.
Vi kan aktivt høste energi direkte fra sola på to måter: Enten med solceller som produserer strøm, eller med solfangere som produserer varme. Solfangere er mest effektive; de høster en større andel av solenergien som stråler inn på et solfangerpanel. Virkningsgraden er over tre ganger større enn for solceller. For solfangere er virkningsgraden 50 til 70 %, for solceller 15 til 20%.
Slik høstes varme fra sola
Den vanligste metoden for å utnytte solvarme aktivt, er med solfangere som overfører varmen til et lukket væskesystem. Solfangerne plasseres på tak eller vegger, og har absorbatorer (kollektorer) som ofte er laget av kobberrør. Inni disse rørene sirkulerer væske som blir varmet opp når sola har varmet opp metallet.
Energien i den oppvarmede væsken kan brukes til å forsyne et vannbårent varmeanlegg på flere måter: Til romoppvarming, til varmt tappevann eller både til romoppvarming og varmt tappevann. For å utnytte energien fra solfangere trenger du en akkumulatortank som kan lagre varmtvann i løpet av døgnet. Slik sikrer du deg varme når du trenger det – ikke bare når sola skinner.
Solfangere kan kombineres med varmepumper, og til sammen vil dette dekke en stor andel av varmebehovet i en bolig. Kombinasjonene kan gjøres på flere måter, og er aktuelt for luft-til-vann-, væske-til-vann-varmepumper eller avtrekksvarmepumper. Det viktigste er at varme fra sola alltid skal prioriteres – den er praktisk talt gratis. Når sola leverer nok varme, trenger ikke varmepumpen gå. Slik forlenger den levetiden. På de aller kaldeste dagene trenger du uansett litt ekstra varme, som elektrisitet. Den skal alltid ha tredjeprioritet etter solvarme og varmepumpe.
Tre kombinasjoner
Den vanligste kombinasjonsløsningen er at både solfangere og varmepumpe leverer varme til varmt tappevann og romoppvarming. Varmepumpen leverer bare varme når det ikke er nok sol, og kan ellers være slått av. Det gjelder spesielt om sommeren. Dette forlenger levetiden til varmepumpen.
Når solfangerne ikke leverer høy nok temperatur til at varmen kan brukes direkte (i akkumulatortanken), kan solvarmen brukes til å forvarme kaldt tappevann inn på akkumulatortanken. Solvarmen kan også brukes til å supplere varmepumpens energikilde. Da kommer den i tillegg til uteluft, bergvarme, jordvarme eller sjøvarme. Solvarmen vil øke temperaturen på varmekilden inn til varmepumpen, som dermed får høyere effektfaktor. Slike kombinasjoner er kompliserte, og krever veldig god kontroll på temperaturene i anlegget.
Varme fra solfangerne kan også brukes til å lade energibrønnen med varme om sommeren. Da er solfangerne på sitt mest produktive, og kan levere mer enn du trenger i en bolig. Dette overskuddet fra solfangerne kan sendes ned i bakken. På denne måten kan gjennomsnittstemperaturen i brønnen øke, men det avhenger av grunnforholdene på stedet.
Solstrøm for å drive varmepumper
Energi fra sola kan også brukes til å forsyne varmepumper med strøm. Dette er mer vanlig i land med høy fossilandel i elektrisitetsforsyningen. En kilowatt solstrøm kan omdannes til tre til fire kilowatt varme i en varmepumpe. I Norge har vi i all hovedsak fornybar elektrisitet. Siden virkningsgraden til solfangere er tre til fire ganger høyere enn for solceller, er det mer kostnadseffektivt å produsere varmen direkte fra solfangere.
Fordeler med å kombinere solfangere og varmepumper
Når solfangere leverer nok varme, kan varmepumpen stå stille – og slik forlenger den levetiden.
Solfangere kan også brukes til å effektivisere varmepumpen ved å supplere varmepumpens energikilde. Samtidig kan solfangerne da bidra til oppvarming en større del av året. (Sesongen blir lengre).
Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning for boliger, Enovatilskuddet.
Ulemper med å kombinere solfangere og varmepumper
For noen er det visuelle ulemper å ha solfangere og/eller solceller montert på taket.
Monteringskostnadene er relativt høye (men disse er på vei ned).
Varmetilskuddet er i motfase med behovet – du får mest energi når du trenger det minst.
Selv med lagring trenger du andre varmekilder i tillegg til sol og varmepumpe på de kaldeste dagene.
Plassering
En varmepumpe som er kombinert med solfangere består av varmepumpesystemet i tillegg til solfangere som er montert på boligens tak eller fasade. Sol- og varmepumpesystemet er tilknyttet en varmtvannsbereder og en akkumuleringstank, som avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.
Innedel og utedel
Innedelen til varmepumpen har ofte samme størrelse som et høyt kjøleskap og har et design som passer godt inn på bad, teknisk rom eller sammen med varmtvannsbereder. Solfangere har gjerne en egen styringsenhet og en pumpe som jobber sammen med resten av varmepumpesystemet. Solfangere krever ofte en relativt stor akkumuleringstank.
Mer informasjon om utedelen til varmepumpen finner du her, avhengig av den spesifikke varmepumpetypen du ønsker å kombinere solfangere med.
God prosjektering er viktig for å få et godt anlegg
Varmepumpeteknikk er et spesialfelt som krever høy kompetanse hos den som skal planlegge et varmepumpeanlegg, og den som skal installere det. Når varmepumper kombineres med solfangere, er det viktig at anlegget styres optimalt slik at solenergien alltid prioriteres. Dette krever at den som prosjekterer har god forståelse av hele anlegget. Det gjelder særlig hvis varme fra solfangere skal brukes som energikilde for varmepumpen. Det er også viktig at solfangeren er tilpasset nordeuropeisk klima (noe alle anleggene fra Energiverket AS er). De skal være isolerte og ha antirefleksglass slik at solstrålene ikke slipper ut igjen.
Velg en kompetent installatør
Installatører må kjenne produktet godt for å kunne utføre korrekt installasjon og service. Alle varmepumper skal kobles til en jordet kurs med jordfeilbryter. Seriøse varmepumpeleverandører samarbeider med elektroinstallatører og får installert jordet uttak der dette ikke finnes. De som installerer varmepumper kombinert med solvarme, må ha god kontroll på hvordan anlegget styres, og god kontroll på temperaturene ut i anlegget. (Når solfangerne er på sitt mest effektive, blir temperaturen så høy at den må blandes ut før den kan sendes ut i varmeanlegget). Hvis solfangere kombineres med luft til vann-varmepumpe, må installatøren være f-gass-sertifisert og firmaet f-gass-godkjent. Du bør alltid sjekke at din installatør har god kompetanse og gode referanser.
Energiverket AS har både kunnskap og erfaring, i tillegg til alle sertifiseringene. Klikk her for å lese mer om våre sertifiseringer og godkjenninger.
Energi og miljø
Anlegg til romoppvarming og anlegg til kombinert rom- og tappevannoppvarming, slik som gass- eller oljefyrte kjeler, elektrokjeler og varmepumper skal energimerkes. Et varmepumpesystem kombinert med solfangere kan ofte oppnå energiklasse A+ til A+++, mens for eksempel en elektrokjel som bruker elektrisitet direkte vil oppnå energiklasse D. Varmepumper som leverer varme til et vannbårent distribusjonssystem skal energimerkes ut fra hvordan varmen leveres. (Ved hvilke temperaturer, og for tappevann hvilke mengder).
Innsparingspotensialet med en varmepumpe kombinert med solfanger
Hvor mye energi du kan spare med varmepumpe kombinert med solfanger, avhenger av hvor presist anlegget er dimensjonert, om det er korrekt installert og hvordan det brukes.
Et solfangeranlegg for tappevann koster ca. 30 000 kroner og oppover, avhengig av dimensjonering, utforming og drift av anlegget.
Et solfangeranlegg for tappevann og romoppvarming varierer ut fra størrelse på anlegg og lokale markedsforhold. Typisk kostnad vil ligge på ca. 60 000 kroner og oppover.
Dette kommer i tillegg til kostnaden for selve varmepumpen.
Energiverket AS ble størst – hentet hjem gjev pris fra energi-giganten NIBE
Energiverket AS vant den gjeveste prisen fra energiganten NIBE som gis ut i Norge. NIBE, et europeisk og nord-amerikansk børsnotert konsern som omsatte for 11,5 milliarder i fjor, produserer miljøvennlige produkter for energieffektive løsninger for privat og næringsdrivende.
I stor konkurranse med flere hundre andre aktører vant Energiverket prisen ”Mest salg NIBE – 2016”. Energiverket har utmerket seg med blant annet salg av varmepumper for vannbåren varme som bergvarme, luft til vann varmepumper og ventilasjonsvarmepumper, samt gode løsninger på solenergi.
Hilsen fra Regional Area Manager i NIBE, Andreas Hellstrand
”Det är fantastiskt glädjande att se erfarna och kompetenta företag som Energiverket nå dessa framgångar med NIBE värmepumpar. Det är precis denna kategori av entreprenörer som kommer att driva och leda den norska värmepumps marknaden i många år framöver.”
Sky is the limit for Energiverket AS
– Vi har jobbet hardt for å få dette til, sier daglig leder Richard Granskogli. Vi har bred kompetanse innen fagfeltet og på noen områder kanskje Norges dyktigste ansatte. Kompetanse og engasjement er en av våre suksessfaktorer, og vi ser enorme muligheter i årene som kommer. I Sverige, som er veldig sammenlignbart med Norge, blir det solgt 10 ganger så mange varmepumper til vannbåren varme som her til lands. Svenskene har de siste årene solgt ca 50.000 enheter(Bergvarme/luft-vann/ventilasjons varmepumper) – mens her til lands er antallet ca 5 – 6 000 enheter.
Vi merker størst trykk på utskifting av oljefyr og varmeløsninger for nye boliger og næringsbygg
Mens oljemarkedet sliter, økte varmepumpemarkedet med 12% i 2016 i følge Novap. Dette er bare begynnelsen, – markedet er forventet å stige med flere hundre prosent i årene som kommer. Dersom bransjen skal klare å fjerne alle oljefyrene fra markedet innen 2020. Energiverket er i front av denne veksten og vil fortsette å ansette i årene som kommer for å møte etterspørselen i markedet, sier Granskogli.
Er du interessert i å bli en av oss?
Er du interessert i å jobbe med fremtidens produkter hos en av markedets ledende aktører? Da kan du kontakte daglig leder Richard Granskogli på mail rg@energiverket.no eller telefon 474 62 088.
Høsten 2017 kom Enova med svært viktige nyheter for deg med oljefyr. Ut 2018 kan du få inntil 50 000 kroner i støtte om du samtidig bytter ut oljefyren med en varmeløsning som kvalifiserer til Enova-støtte. Deretter reduseres den i 2019 før den forsvinner helt når forbudet er gjeldende fra 2020.
– Vi vet at det er titusener av oljefyreiere som fremdeles sitter på gjerdet. Når vi nå hever støtten, er det for å få mange ned fra gjerdet og sette fart på oljeutfasingen, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.
Støtten tar slutt i 2020
Enova har tidligere gitt 10 000 kroner ekstra i støtte til de som fjerner oljefyr og tank samtidig som de installerer en Enova-støttet varmeløsning. Nå dobles denne støtten til 20 000 kroner ut hele 2018. I 2019 senkes støtten tilbake til 10 000 kroner, og når forbudet er på plass i januar 2020 vil det ikke lenger være noen pengestøtte å hente til oljeutfasing.
I tillegg til støtten for å fjerne oljefyr og tank kommer støtten til ny varmeløsning. Fire alternativ gir rett til støtte fra Enova: Væske/ vann-varmepumpe, luft/vann-varmepumpe, biokjel (f.eks. pellets eller flis) og bio-ovn med vannkappe. Den løsningen som gir mest i støtte, er væske/vann-varmepumpe, hvor du i tillegg til de 20 000 kronene du får for å fjerne oljekjel og tank, kan få tilbake inntil 30 000 kroner.
– Dette gir deg dessuten lavere energiutgifter fra første dag. Det er dyrt å fyre med olje, og med de løsningene vi støtter, vil energiregningen krympe betraktelig. Siden du uansett må bytte varmeløsning innen 2020, taper du derfor penger for hver dag du venter, sier Kvam.
– Vi vet at kundene våre som bytter ut oljefyren med væske/vann-varmepumpe eller luft/vann-varmepumpe i snitt sparer 25.000,- pr år, sier daglig leder Richard Granskogli i Energiverket. For hvert år man venter vil den tapte besparelsen bare øke, og følgelig utgjøre en betydelig sum. Etter 3 år snakker vi 75.000,-! I tillegg vil man ha en prisstigning på produktet hvert år som, avhengig av lønnsveksten, også vil kunne utgjøre noen tusenlapper.
Til sist i regnestykket har vi Enova-støtten som fra og med 1.januar 2018 og ut året vil være på topp, før den reduseres og forsvinner helt etter 2019. Altså samtidig som oljefyringsforbudet trår inn. Her er det snakk om ytterligere 50.000,- som du går glipp av om du venter for lenge med å bytte.
Allerede etter 3 års gjerdesitting risikerer du dermed å tape nær 130 – 140.000,-. En sum som ville vært et betydelig bidrag for å finansiere varmeanlegget ditt.
Fyldig informasjon
Audhild Kvam i Enova anbefaler at alle gjør en grundig vurdering før de bestemmer seg for hvilken løsning de skal gå for:
– Det er gjerne slik at tiltakene som er dyrest å skaffe gir de største besparelsene i energiutgifter. I tillegg til totalregnestykket anbefaler vi å tenke komfort og hva som passer best for din bolig før du velger løsning. Har du en oljefyr, har du også et vannbårent anlegg, og vi vil sterkt anbefale løsninger som gjør det mulig å utnytte det vannbårne anlegget, siden dette både er mest effektivt og gir den beste varmen.
Størst på vannbårne varmesystemer i Norge
Energiverket AS er Norges største leverandør av varmepumper for vannbåren varme og fikk i mars 2017 Klimaprisen fra Enova for blant annet å ha byttet ut flest oljefyrer i løpet av 2016. Les mer om Energiverket AS på energiverket.no.
Når du vurderer å kjøpe eller bytte varmepumpe, er noen begreper ekstra viktige for valgene du skal ta. Her er en liten ordliste for viktige varmepumpe-begrep.
Fire begreper du veldig raskt støter på når du leter etter informasjon om varmepumper, er effekfaktor, teoretisk årsvarmefaktor (SCOP), avgitt varmeeffekt og lydnivå. (Andre begreper finner du lengre ned på siden).
Effektfaktor (COP)
Ytelsen til varmepumper beskrives ofte med effektfaktor: Hvor mye mer varmeeffekt du får ut av varmepumpen enn hva den bruker av strøm. Dette kalles også COP-faktor (coefficient of performance) eller varmefaktor. COP-faktorer er øyeblikksverdier, og de avhenger av temperaturen på varmekilden og hvilken temperatur varmepumpen skal levere til varmesystemet (til inneluft, til varmt tappevann, romvarme eller kombinasjoner):
COP øker jo lavere temperatur varmepumpen kan levere, og
COP øker jo høyere temperatur varmekilden har
Teoretisk årsvarmefaktor (SCOP)
Skal du kjøpe varmepumpe, er årsvarmefaktoren mye mer interessant enn effektfaktoren. Årsvarmefaktoren avgjør hvor mye energi du sparer med et varmepumpeanlegg; den uttrykker hvor mye varmeenergi anlegget leverer i forhold til hvor mye elektrisk energi det bruker i løpet av et år. Du finner teoretisk årsvarmefaktor (SCOP) på varmepumpens energimerke. SCOP er beregnet ut fra fabrikkdata. Den angir hvor stor energigevinst du i beste fall kan forvente – i et perfekt utformet anlegg som fungerer bra. Faktisk årsvarmefaktor kalles SPF (seasonal performance factor). I praksis er det vanskelig å oppnå like høy årsvarmefaktor som de teoretiske. Når du sjekker SCOP, bør du være nøye med å bruke den verdien som gjelder for klimasonen der du bor.
Merk deg at dobbelt så høy årsvarmefaktor ikke betyr dobbelt så høy energigevinst. For eksempel gir årsvarmefaktor på 3 i beste fall 67 % energisparing, mens årsvarmefaktor på 6 kan spare inntil 83 % energi. I begge tilfeller forutsetter det at anlegget er optimalt utformet og fungerer bra. Våre NIBE-varmepumper er kjent for meget gode SCOP-verdier.
Årsvarmefaktor og energisparing:
Illustrasjon fra varmepumpeinfo.no
Avgitt varmeeffekt
Avgitt varmeeffekt forteller hvor mye varme luft-til-luft-varmepumpen leverer ved en bestemt ute-temperatur (med 20 °C inne som standard). Dette er viktig når du skal finne ut hvor kraftig varmepumpe du trenger til boligen din. Det er også interessant hvis du er opptatt av å få mest mulig ut av varmepumpen på kalde dager.
Lyd
Som alle andre maskiner avgir også varmepumper noe lyd. For luft-til-luft-varmepumper vil både innedelen og utedelen avgi noe lyd. Du finner informasjon om lydnivået i desibel (dB) på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet. De fleste av oss vil oppfatte en forskjell på 3 dB som merkbar, mens en endring på 5–6 dB vil være tydelig. Lydnivået varierer i løpet av året. Jo kaldere det er, jo mer må varmepumpen jobbe – og da øker lydnivået tilsvarende. Derfor bør du vurdere lydnivået når varmepumpen går for fullt.
Begreper om effekt og energi
Når du skal velge varmepumpe, er det viktig å skille mellom effekt og energi. Effekt forteller hvor raskt energi overføres, og oppgis i kilowatt for varmepumper. Jo høyere effekt, jo raskere kan varmepumpen varme opp en bygning. Det er som med biler – jo høyere effekt på motoren (flere hestekrefter), jo raskere kan bilen akselerere. Mens drivstoff-tanken eller batteriene inneholder en viss mengde energi.
Effektbehovet til oppvarming av en bolig er den varmeeffekten vi må tilføre på de kaldeste dagene for å få ønsket innetemperatur.
Hvis en varmepumpe dekker hele oppvarmingsbehovet, har den 100 % effektdekning. Men da går varmepumpen for fullt bare noen få dager i løpet av året. Derfor er det ikke lønnsomt å velge en så kraftig varmepumpe. Ekstrabehovet på kalde dager kan i stedet dekkes med vedfyring eller elektrisk varme. De fleste luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper har et innebygget el-element som ekstra varmekilde.
Varmepumpens energidekning forteller hvor stor del av boligens energibehov til oppvarming varmepumpen kan levere i løpet av året. Selv om varmepumpen ikke dekker behovet på de aller kaldeste dagene, utgjør dette en liten andel av totalt årlig energibehov. Jo høyere energidekning, jo mer kan du spare med en varmepumpe fordi du får «rabatt» – du får mer varme ut enn den strømmen varmepumpen bruker.
Energidekning for luft-til-luft-varmepumper:
For en luft-til-luft-varmepumpe med én innedel, avhenger energidekningen av hvor innedelen plasseres. Med åpen planløsning kan du dekke en større andel av behovet for romoppvarming. I praksis trenger du ekstra varme, særlig på de aller kaldeste dagene.
Energidekning for varmepumper i vannbårne anlegg:
For luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper kan du i prinsippet velge en varmepumpe som er stor nok til å dekke hele energibehovet i boligen din, både for oppvarming og varmt tappevann. Men det er sjelden lønnsomt. Du trenger en større varmepumpe – høyere effekt – for å dekke oppvarmingsbehovet også på de aller kaldeste dagene. Spesielt gjelder dette for luft-til-vann-varmepumper, som yter dårligst på de kaldeste dagene når varmebehovet i boligen er størst.
I de aller fleste tilfeller er det bedre å la varmepumpen dekke ca. 90 % av energibehovet ditt i løpet av året. På de kaldeste dagene bruker du en annen varmekilde i tillegg. De fleste luft -til- vann- og væske- til- vann-varmepumper har et innebygget el-element som ekstra varmekilde.
Arbeidsmedium (Kuldemedium)
Alle varmepumper bruker et arbeidsmedium i selve varmepumpeprosessen. Arbeidsmediet kalles også kuldemedium. Det er en væske som sirkulerer i et lukket rørsystem i varmepumpen. Arbeidsmediet veksler mellom å være gass og væske, og i overgangene kan det ta opp varme (når det fordamper til gass) eller avgi varme (når det kondenserer til væske). For ulike arbeidsmedier skjer disse overgangene ved ulike temperaturer.
Vanlige arbeidsmedier i varmepumper som brukes i boliger kalles R410A, og R134a og R32. Hvis de slipper ut i atmosfæren, bidrar de til global oppvarming. 1 kg utslipp av R410A tilsvarer et CO2-utslipp på 21,73 tonn. Derfor krever myndighetene at de som skal håndtere slike arbeidsmedier har F-gass-sertifikat.
En rekke produsenter av varmepumper til boliger har nå tatt i bruk R32 som kun har en tredjedel av miljøpåvirkningen sammenlignet med R410A. På grunn av dette blir også avgiften på gassen litt lavere.
Klimasoner
Energimerket for varmepumper har tre ulike klimasoner:
Det er bare obligatorisk å oppgi energiklasse for middels klima. Du kan sjekke gjennomsnittstemperatur for hjemstedet ditt det siste året på Yr.no – velg Været som var i menyen til venstre. Alternativt kan du sjekke en liste hos Forbrukerrådet med årsmiddeltemperatur for 900 norske steder. (Årsmiddeltemperatur er årlig gjennomsnitt av årets døgnmiddeltemperaturer, som er gjennomsnittstemperatur i løpet av et døgn).
Jo høyere areal på det som avgir varme (radiator eller gulv) til et rom, jo lavere kan temperaturen være for å levere nok varme til å få ønsket innetemperatur. Et vanlig eksempel på lavtempererte anlegg er gulvvarme, med temperatur mellom 35 og 45 °C på vannet som sendes ut til rommene. (Dette kalles også turtemperatur). Tradisjonelle radiatoranlegg tilknyttet fjernvarme eller oljekjel har turtemperatur på opptil 80 °C. For lavtempererte radiatoranlegg er temperaturen ut ca 55 °C. Slike radiatorer har store overflater som avgir varme.
Temperaturløft (for vannbårne varmeanlegg)
Varmepumper som forsyner vannbårne varmeanlegg gir bedre uttelling jo lavere temperatur de skal levere ut i anlegget. En veldig viktig faktor er det som kalles temperaturløft: Hvor mye varmepumpen må heve temperaturen fra energikilden (luft, vann, jord og berg) for å levere varmtvann med riktig temperatur. Jo lavere temperaturløft, jo høyere effektfaktor (COP) får vi. For hver grad temperaturløftet synker, øker effektfaktoren med 2 til 3 %. Temperaturløft kalles også for delta T.
Fredag 13.oktober inviterer Energiverket AS til miniseminar om Enovas støtteordninger etterfulgt av Norgespremiere på Snømannen. Miniseminaret vil vare i ca 20 minutter før det er visning av film. Snømannen forventes å bli en av årets mest sette filmer. Filmen er basert på Jo Nesbø bok som snart er solgt i 30 millioner eksemplarer.
Skal du bygge eller bytte ut oljefyren?
Bor du i Østfold og skal bygge nytt eller bytte ut oljefyren er du invitert til arrangementet vårt. Det er begrenset antall billetter, du bør derfor være rask om du ønsker å få 2 billetter til deg og en venn/familie. For å kvalifisere deg til å få billettene trenger vi å få tilsendt bildet av tegningene dine eller oljefyren din, samt kontaktinformasjon til rs@energiverket.no.
Hyggelig tilstelning og et avbrekk i hverdagen
Tilbakemeldingene vi har fått er at dette er et hyggelig event å bli tilbudt og at det er et positivt avbrekk i en ellers travel hverdag. Dersom du har planer om å bygge eller bytte ut oljefyren skal du uansett ha en leverandør på varmeløsning og da vil Energiverket AS være en potensiell leverandør. Meld deg på og bli bedre kjent med oss, Enova sine støtteordninger og historier fra noen av våre kunder. Energiverket AS er Norges ledende aktør på varmepumper for vannbåren varme og sol. Bergvarmepumper, jordvarmepumper og luft til vann-varmepumper.
Slik melder du deg på
Send oss en mail til Rune Solbrekke på rs@energiverket.no med tegninger av det planlagte bygget ditt eller bilder av oljefyren din. Da er du kvalifisert og vil få to billetter til arrangementet. Stedet er Fredrikstad Kino fredag 13.oktober kl 20.00. OBS: Det er begrenset antall billetter!
Vi gleder oss stort og ser frem til en hyggelig kveld med stor underholdningsverdi.
Som tidligere omtalt innføres et forbud mot bruk av olje og parafin til oppvarming av boliger etter 31.desember 2019. Hensikten er å redusere klimagassutslippene. Som en konsekvens av dette har Fredrikstad Kommune i høst sendt brev til alle innbyggerne med nedgravde oljetanker og oljefyrer om at disse må fjernes eller bygges om innen 2020.
Nedgravde oljetanker kan være til stor skade for miljøet
Nedgravde oljetanker representerer en stadig større kilde til forurensning av grunn og vassdrag og kan være til skade for både helsen og miljøet. Er du forsent ute med å fjerne den før det oppstår lekkasjer, kan det i tillegg bli veldig dyrt. Eier av oljetanken er til enhver tid ansvarlig for at oljetank er i betryggende stand. Til Fredrikstad Blad uttaler Stine Syvertsen i Fredrikstad kommune at de har registrert 840 tanker i byen. Av disse er 670 nedgravde, og må renses og fjernes. De andre er plassert over bakken, i kjellere eller garasjer. For dem er det andre regler, sier hun, og legger til at det nok er flere nedgravde oljetanker som ikke er registrert, enn det kommunens oversikt viser.
For boligeiere med nedgravde oljetanker innebærer dette enten investering i ny energikilde eller ombygging av sitt oljefyringsanlegg til bioolje. I forbindelse med dette gir Enova økonomisk støtte til ulike oppvarmingsløsninger basert på fornybar energi, og til fjerning av oljekjel og oljetank. Energiverket holder jevnlig gratis informasjonsmøter om støtteordningene.
Energiverket byttet flest oljefyrer – vant Enovas klimapris
Energiverket AS fikk i mars 2017 utmerkelsen Årets Enovatilskuddbedrift på bakgrunn av arbeidet med å fremme miljøvennlige energiløsninger. Vi er ledende i Norge på fornybar energi i form av vannbårne varmepumper med spesielt stort fokus på jord- og bergvarmepumper, luft/vann-varmepumper og ventilasjonsvarmepumper. Stadig flere henvendelser kommer også på solfanger og solceller som kombineres med varmepumper. En av de vi har installert dette hos er Geir Engdahl, for ham var valget av bergvarme og solfanger enkelt.
