Stikkord: Enova

Kjære oljefyreier, om 52 dager taper du 10 000 kr.

spar penger med Enovastøtte

På tross av at mange nå har skiftet fra oljefyr til et mer miljøvennlig alternativ, er det fremdeles mange tusen oljefyrer igjen. Nå er det bare 52 dager igjen til årsskiftet, noe som betyr at du som fremdeles planlegger å bytte ut oljefyren, bør sette opp farten. Enova har bestemt at pengestøtten til utfasing halveres i 2019.

 

Støtten senkes fra 20 000 kroner

Gjennom hele 2018 er støtten for å fjerne oljefyren doblet til 20 000 kroner. Det er fordi staten, gjennom Enova, har ønsket å motivere oljefyreiere til å komme  i gang med utfasingen av oljefyring. På den måten kan man kutte flere klimagasser så fort som mulig.

Enova har også tidligere senket eller fjernet støtte på klimatiltak. Det er fordi noen tiltak blir gjennomført, uten lenger å trenge drahjelp eller en økonomisk motivasjon. Et eksempel på dette er støtte til luft-luft-varmepumper, som har blitt så godt etablert at det ikke lenger trenger økonomisk støtte for å bli solgt.

I likhet med dette, vil man altså snart ikke lenger få en like stor støtte for å fjerne oljefyren. Forbudet som innføres fra 2020 vil sørge for at etterspørselen etter tjenesten vil forholde seg høy, på tross av mindre støtte fra Enova. I stedet vil man altså bare motta 10 000 kroner i støtte fra og med 2019.

Oljefyringsforbud fra januar 2020

Datoen for oljefyringsforbudet ble fastsatt tidligere i år av staten, og det ble bestemt at kommunene skal følge med og straffe de som bryter forbudet. I tillegg er det en annen økonomisk grunn til at man bør få fjernet tanken så fort som mulig. I Norge ligger tusenvis av nedgravde tanker og bidrar til en betydelig fare for oljelekkasjer. Jo lenger tanken ligger, desto større er faren for utslipp, og det vil være tankeierens ansvar å betale for ødeleggelsen.

Enova anbefaler derfor, at dersom du ønsker å fjerne oljetanken nå, og erstatte den med et mer miljøvennlig alternativ, lønner det seg å ta kontakt med en leverandør så snart som mulig. Slik kan du sikre deg den fulle støtten før utløpet av 2019.

Denne artikkelen er skrevet 9. november 2018. 

Ta kontakt med Energiverket for en gratis befaring og energivurdering av boligen din.

Infomøte i Råde 21.november

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Dette informasjonsmøtet er veldig relevant for deg som skal erstatte oljefyren med varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du kan velge mellom og hvordan disse vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020, og høyest vil støttebeløpet i år ettersom Enova har doblet oljefyrstøtten ut 2018!

KLIKK FOR Å LASTE NED GUIDER: Den ultimate Oljefyrguiden og Varmeguiden for nybyggere

Energiverket inviterer til gratis informasjonsmøte i Råde onsdag 21.november 2018

På vårt informasjonsmøte informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få. Enova annonserte i sommer at det etableres nye støtteordninger som også gjelder både nye boliger og helårsboliger, vi går gjennom de mest relevante endringene. Vi har også åpnet et nytt showroom med ulike varmeløsninger til inspirasjon for deg som vurderer hva du skal gjøre. Vi fikk nylig utdelt Klimaprisen fra Enova for å stå bak flest registrerte Enova-søknader, flest leverte varmeanlegg, fornøyde kunder og markedsføring.

Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

LES OGSÅ: Raksting vant varme for 100.000,-

Tid og sted:
Onsdag 21.november kl. 18:00 på Energiverkets kontor i Mosseveien 60, 1640 Råde

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Kamil Bowski
Mobil: 472 90 006
E-post: kb@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Jon Harald Stokken
Mobil: 46 90 03 87
E-post: jhs@energiverket.no

 

 

 

 

 

Enova – hva er det og hvorfor gir de støtte til klimatiltak?

Enova støtter klimavennlige tiltak

Mange har hørt om Enova. Kanskje fordi du allerede har fått støtte av dem, eller fordi du vurderer å søke. Men hva er egentlig Enova, hvorfor deler de ut støtte til klimatiltak og hvor kommer pengene som deles ut fra?

Enova er en statlig støtteordning

Enova SF (Statsforetak) ble opprettet i 2001 under Olje- og energidepartementet, men har i dag blitt flyttet til Klima- og miljødepartementet. Dette gjør Enova til et statlig organ som har som mål å bidra til en omlegging av energiforbruk og energiproduksjon.

Norge, så vel som alle andre land, har fremdeles langt å gå for å kunne kalle seg livskraftige lavutslippsland. For at Norge llikevel skal nå dette målet, har Stortinget bestemt at Enova skal være et viktig virkemiddel i utviklingen av lavutslippssamfunnet og framtidens energisystem.

Hva er Enovas mål?

Enova er opptatt av at Norge skal nå sine klimamål. For at det skal skje, holder det ikke at våre utslipp flyttes ut av landet, fordi de må faktisk kuttes. For å nå dette er deres tilbud til markedet rettet mot lavere klimautslipp, innovasjon og teknologiutvikling. De arbeider også for en sikker tilgang til elektrisk kraft.

Enova bidrar til ny teknologi og nye løsninger for å nå målet om å gjøre lavutslippssamfunnet økonomisk levedyktig. Dette fordi det ikke holder at de bare er bærekraftige. De bidrar til dette ved å gjøre det enklere for bedrifter å ta i bruk ny og klimavennlig teknologi ved å redusere kostbarheten. For privatpersoner har Enova 15 ulike tiltak for mer klimavennlige løsninger, blant annet for de som ønsker å investere i varmepumper eller gulvvarme Disse er rettet mot nybygg, renoveringsprosjekter og eksisterende hus.

Viktig bidrag for å nå målet om lavutslippssamfunnet

I Norge har vi hatt et mål om å bli et lavutslippsland innen 2050, noe som er nødvendig for at temperaturen ikke skal fortsette å stige. Ifølge tidligere rapporter fra FN må utslippene i verden reduseres med mellom 40 og 70% innen 2050 for å begrense den kritiske globale oppvarmingen til to grader. Nå viser derimot en rapport fra oktober at vi har enda dårligere tid, og at vi må redusere klimagassutslippene med rundt 45% innen 2030. Hva denne kritiske endringen vil ha å si for Enova og oss forbrukere er enda uklart.

Et lavutslippsland vil si at samfunnet kutter ned karbonutslippet uten å begrense landets utviklingsmuligheter. Det ultimate målet er at man kun skal produsere så mye karbon som naturen klarer å absorbere, slik at vi blir karbonnøytrale.

Hvor kommer pengene fra?

Som man har sett, bruker Enova store summer på å støtte våre nødvendige klimatiltak, både for bedrifter og privatpersoner. Men hvor kommer disse pengene fra? Svaret er delt.

Enova fikk fra 2017 og frem til 2020 ansvaret for å forvalte pengene i Energifondet. Energifondet er et statlig fond med hensikt å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Pengene fra fondet stammer fra avkastningene fra et annet fond som dekker klima, energiomlegging og fornybar energi– Klimateknologifondet.

En liten del av pengene kommer fra et lite kostpåslag på folks strømregning (nettariffen) og årlige bevilginger fra statsbudsjettet. Budsjettet er på omtrent 2,5 milliarder kroner.

Pent vær fører til rekordmange søknader om Enovastøtte

Anna Barnwell fra Enova

Oljefyringsforbudet, høye strømpriser og en solrik sommer fører til rekordpågang hos Enova. Aldri før har Enova registert så høy aktivitet hos boligeierne som i august.

– August ble en rekordmåned på alle måter. Vi har aldri mottatt så mange registreringer, og vi har aldri utbetalt så mye i støtte gjennom Enovatilskuddet, sier markedssjef for bygg og energisystem i Enova, Anna Barnwell.

Boligeiere kan få penger tilbake for 16 ulike energi- og klimatiltak gjennom å registrere fakturaene hos Enova når de har gjennomført tiltakene. Bare i august registrerte norske boligeiere i alt 1233 tiltak hos Enova. Samme måned ble det utbetalt nesten 22,4 millioner for totalt 1156 tiltak. Den forrige utbetalingsrekorden kom i desember i fjor (19,3 millioner), mens forrige registreringsrekord skriver seg fra juni i fjor (1055 tiltak).

– Sammenligner vi med august i fjor ser vi nær en dobling i innkomne registreringer. Dette tyder på at boligeierne har hatt en mye høyere aktivitet i energioppgraderingen hjemme i vår og sommer enn tidligere år, oppsummerer Barnwell.

Oljeforbud

Markedssjefen tror det er flere årsaker til den økte pågangen. En av de viktigste er forbudet mot å fyre med fossil olje som blir innført fra 1.1.2020. En drøy firedel av utbetalingene gjennom Enovatilskuddet går til oljekutt.

– Våre beregninger viser at det muligens er så mange som 90.000 boligeiere som fremdeles varmer opp boligen med fossilt brensel, enten ved bruk av en oljefyr eller en parafinkamin. Disse må nå finne en ny oppvarmingsløsning. Enova gir ekstra mye i støtte til oljeutfasing til de som bytter ut oljefyren eller parafinkaminen før 1.1.2019, så det lønner seg å få gravd opp tanken før frosten setter seg i bakken, sier Barnwell.

At oljefyring er noe mange boligeiere er opptatte av for tiden, bekreftes av stor pågang til Enovas svartjeneste som fikk ca. 2500 henvendelser om temaet bare i august måned.

Enova gir i år 20.000 kroner i støtte til de som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 50.000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning. I 2019 reduseres oljeutfasingsstøtten til 10.000,– og dermed maksbeløpet til 40.000,–. Har du en olje- eller parafinkamin i bruk kan du i år få 6000,– tilbake om du bytter den med en luft-til-luft-varmepumpe, rentbrennende vedovn eller pelletskamin, mens støttebeløpet reduseres til 3000 kroner i 2019. Når forbudet er på plass i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å få til oljeutfasing.

Solceller og høye strømpriser

Et annet stadig mer populært tiltak er støtte til solceller. Godt hjulpet av en solrik sommer, ble det gitt ut Enovastøtte til nesten 120 solcelleanlegg bare i august, og har så langt i år støttet nesten like mange anlegg som i hele fjor. I tillegg bidrar sommerens relativt høye strømpriser og spådommer om enda høyere priser til vinteren til økt interesse for energisparetiltak.

– Det er mulig å gjøre både store og små tiltak for å redusere energiregningen, men de tiltakene som virkelig monner er det klokt å gjøre nå. Vi anbefaler derfor alle å undersøke hvilke muligheter som finnes gjennom Enovatilskuddet, sier Barnwell.

Totalt har det blitt utbetalt 141,5 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet i år. Det er 28 millioner mer enn ved utgangen av september i fjor, da tallet ved årets slutt endte på 165 millioner.

Kilde: Teksten er hentet fra en pressemelding fra Enova

 

 

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg installerte bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg gikk fra oljefyr til bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg ble vigslet i 1958 og er et flott skue der den ligger plassert på hjørnet av Sandefjordgaten og Botnegaten. Da kirken nylig feiret 60-års jubileum 2.september var det ikke lenger oljefyren som sørget for varmen i lokalet, men en bergvarmepumpe fra Energiverket AS.

I likhet med mange andre bygninger i Norge, blir også St. Olav Katolske Kirke rammet av oljefyringsforbudet som trår i kraft 1.januar 2020. Med gode støtteordninger fra Enova, samt et ønske om bedre varmekomfort i kirkerommet, besluttet ledelsen å erstatte den gamle oljefyren med en moderne NIBE bergvarmepumpe. Besparelsen vil være på godt over 100.000,- per år i tillegg til at man får et langt bedre innemiljø enn hva man hadde tidligere.

Viktig å få gjort tiltaket nå

Det var to primære årsaker til at vi valgte å gjøre dette nå, forteller Erling Dahle, et av medlemmene i kirkens finansråd. Vi må ta hensyn til økonomien og visste at oljefyren har langt større energikostnader enn f.eks en bergvarmepumpe, samt at Enovas støtteordninger vil gradvis lavere frem mot 2020. Men, vi opplevde også at varmebehovet ikke ble opprettholdt med en oljefyr i kombinasjon med to luft/luft-varmepumper i kirkerommet, som var altfor små. Man merket nesten ikke de sto der engang, sier Dahle.

Løsningen ble å bore en energibrønn som i kombinasjon med en NIBE 1345 bergvarmepumpe sørger for varmt vann og oppvarming. For å spre varmen ble det satt inn to viftekonvektorer i menighetslokalet og radiatorer i gang og kontor.

Tilbakemeldingene har vært akkurat som vi håpet på

– Det medlemmene har lagt mest merke til er hvordan komforten i hele kirkebygget har blitt betraktelig bedre. Nå er det riktig temperatur året rundt, uavhengig av årstiden. Anlegget ble virkelig prøvd den første vinteren som det stod ferdig. Som mange husker var fjorårets vinter både ekstra kald og lang. Heldigvis hadde vi ingen problemer av noe art og det er vi utrolig fornøyd med.

Vi som har fått opplæring på anlegget vil også nevne hvor brukervennlig og oversiktlig anlegget er. Til tross for at det er fra en helt annen tidsalder enn oljefyren, har ikke terskelen for å styre anlegget vært noe problem.

Erling Dahle, hos St. Olav Katolske Kirke, er godt fornøyd med hele prosessen og trekker også frem brukervennligheten på displayet til NIBE-pumpen som et viktig element

Energiverkets rørleggere får skryt for arbeidet

– Avslutningsvis vil jeg også skryte av Energiverkets rørleggere. Dette på bakgrunn av hvordan de har tatt oss gjennom prosessen med å erstatte oljefyren med bergvarmepumpe. Kommunikasjonen har vært meget god hele veien hvilket har gitt oss trygghet og god oversikt. Vi har derfor ingenting å utsette på noen av delene ved prosessen, avslutter Dahle.

Merker større pågang vedrørende større bygg

Daglig leder på Energiverkets avdeling i Vestfold, Thor Egil Fure Hansen, opplever at stadig flere eiere av større bygninger nå begynner å hoppe ned fra gjerdet. – Mens forespørslene fra boligeiere har økt jevnt og trutt de siste årene, har utviklingen blant næringsbygg og sameier først tatt av den siste tiden. Mye av årsaken tror jeg ligger på kunnskapen rundt forbudet og hva det vil si for den enkelte. Nå som 2020 rykker stadig nærmere og de store mediene i økende grad har viet temaet oppmerksomhet, ser vi at det skjer ting. St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg er bare en av flere større prosjekter vi har jobbet og jobber med i disse dager.

Har du også et større bygg som står ovenfor samme utfordringer som St. Olav Katolske Kirke?

Kontakt oss for gratis befaring og energivurdering

Informasjonsmøte for oljefyreiere med ny dato

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Oljefyringsforbudet trår i kraft 2020 og nærmer seg med stormskritt. Ut 2018 får du dobbel støtte fra Enova for å erstatte oljefyr og fjerne oljetanken med en fornybar energikilde. Velkommen til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr og parafinkamin.

Fortsatt har flere hundre husstander i Lier, Drammen og Krokstadelva parafin- og oljefyranlegg som må erstattes. Enda flere har fortsatt en oljetank stående enten nedgravd eller over bakkenivå, og tanker som ikke er i bruk bør fjernes for å eliminere risikoen for miljøskadelig og kostbare lekkasjer.

Gratis informasjonsmøte for oljefyr- og parafinovneiere

Energiverket AS inviterer til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr eller parafinkamin, for å informere alternativer innen vannbåren varme, hva du kan søke støtte hos Enova og hvordan du går frem for å gjøre dette.

Vi tilbyr gratis hjemmebesøk hvor vi går gjennom boligen din og energibehovet du har, for deretter å kunne gi deg et skreddersydd tilbud på varmeløsning tilpasset deg og din bolig.

Energiverket AS erstattet flest oljefyrer i 2017

Energiverket AS er Norges største og ledende aktør på varmepumper for vannbåren varme. Vi er en av få spesialister som kun jobber med varmeanlegg, noe som også har gitt sterke resultater. De to siste årene er vi tildelt Klimaprisen fra Enova for arbeidet vårt, hvor Enova blant annet uttalte følgende:

– Antallet registreringer fra boligeiere som har benyttet seg av Energiverket AS er veldig høyt, men det er ikke det eneste juryen har tatt med i vurderingen. Kundetilfredshet og evnen til å skape oppmerksomhet om energi- og klimatiltak har også blitt vektlagt. Energiverket skårer godt på alle vurderingskriteriene, og vant alt i alt ganske suverent etter å ha lagt ned en formidabel innsats. Vi er imponert og gratulerer med prisen, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

Tid og sted for informasjonsmøtet

Du er hjertelig velkommen til informasjonsmøtet. Vi har flyttet infomøtet til førstkommende mandag 17.september. Møtet er helt gratis og du melder deg på ved å sende en mail til daglig leder Richard Granskogli på rg@energiverket.no. Vi ser frem til en hyggelig prat.

Når: Mandag 17.september 2018 kl. 18:30

Adresse: Ilebergveien 3, 3011 Drammen

Agenda på møtet:

– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin
– Hvordan søke Enova om støtte
– Hvilken støtte Enova gir for ulike tiltak

 

Nedgravd oljetank – vanlige spørsmål

Nedgravd oljetanr - ofte stilte spørsmål

Har du en nedgravd oljetank hviler det et stort ansvar på deg som eier av tanken. Miljødirektoratet har laget en fin oversikt over ofte stilte spørsmål fra boligeiere som har en nedgravd oljetank. Husk at det kan variere fra kommune til kommune hvilke regler som gjelder.

1. Hvilke krav gjelder for en nedgravd oljetank i min kommune?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir krav for å motvirke forurensning fra boliger med nedgravd oljetank. Den enkelte kommune må imidlertid vedta bestemmelsene i en lokal forskrift for at disse kravene skal gjelde. Forskriften gjelder i utgangspunktet bare for tanker over 3200 liter, men kommunen kan i sin lokale forskrift bestemme at den også skal gjelde for mindre tanker.

Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravde oljetanker som fortsatt er i bruk, oppgraving (eventuelt igjenfylling) av tanker som ikke lengre er i bruk samt registrering av opplysninger om tanken.

Dersom din hjemkommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder i stedet forurensningsloven § 7. Dette gjelder også for nedgravde oljetanker som ikke omfattes av virkeområdet til lokale forskrifter (i praksis ofte tanker under 3200 liter).

Etter forurensningsloven § 7 har tankeier blant annet en plikt til å unngå forurensning og til å treffe tiltak dersom forurensning oppstår. Bestemmelsen gjelder for så vidt også i kommuner med lokal forskrift om oljetanker, men pliktene blir konkretisert i forskriften, slik at tankeier normalt vil overholde kravet til forebygging av fare for forurensning dersom forskriften følges.

For å finne ut om din hjemkommune har fastsatt lokal forskrift om nedgrave oljetanker, bør du ta kontakt med kommunen. De fleste lokale forskrifter er tilgjengelig på lovdata.no.

Uavhengig av om kommunen har vedtatt en lokal forskrift eller ikke, er kommunen uansett forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker. Det innebærer at kommunen fører tilsyn med tankene, og med hjemmel i forurensningsloven, kan stille krav til håndtering av disse ved fare for forurensning.

Kommunens myndighet til å følge opp tankeiers plikter er nærmere omtalt på Miljøkommune.no. Selv om kommunen ikke har stilt krav, er du som tankeier uansett ansvarlig for din egen tank og forurensning som måtte oppstå fra denne.

2. Hva må jeg, som tankeier, gjøre mens tanken fortsatt er i regelmessig bruk?

Lokale forskrifter om nedgravde oljetanker stiller krav til regelmessig tilstandskontroll av tanken, der kontrollintervallene avhenger av tankens type og alder.

I kommuner uten lokal forskrift, og for nedgravde tanker som ikke reguleres i lokal forskrift, anbefaler vi å følge samme rutine for tilstandskontroll, slik dette er angitt i forurensningsforskriften kapittel 1. Dette vil normalt være tilstrekkelig til å forebygge fare for forurensning i tråd med plikten i forurensningsloven § 7.

3. Hva må jeg, som tankeier, gjøre når tanken ikke lengre brukes?

I kommuner med lokal forskrift, følger kravene direkte av denne. Tanken skal som hovedregel tømmes og graves opp.

I kommuner uten lokal forskrift følger kravene av den generelle plikten i forurensningsloven § 7 til å gjøre tiltak for å hindre forurensning. Selv om det for disse tankene ikke er et krav om at de tømmes og graves opp, anbefaler vi at dette gjøres fordi det normalt vil være det beste tiltaket for å forebygge utlekking og forurensning

Tankene vil alltid inneholde restolje, og selv tanker som er «fyrt tomme» vil i snitt inneholde 100 liter restolje per kubikkmeter av tankens totale volum. For å unngå søl og uhell er det viktig at tanken tømmes før den løftes opp av bakken.

Vi anbefaler også at tanken rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

4. Hva hvis det blir vanskelig å grave opp tanken?

I tillegg til at alle tanker inneholder restolje, kan det også være oljesøl innunder tanken som følge av allerede oppståtte lekkasjer, tidligere overfyllinger og liknende. Denne oljen kan spre seg over tid.

Det er bare ved å grave opp tanken at du kan være helt sikker på å unngå forurensningsfare i framtiden. Imidlertid vil det, i særlige tilfeller, kunne bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter.

I kommuner med lokal forskrift er vedtatt, kan du i slike særlige tilfeller søke kommunen om unntak fra kravet om oppgraving, for i stedet å rengjøre og fylle igjen tanken med stabile masser.

I kommuner uten lokal forskrift, må du selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen.

5. Hvilke masser kan brukes til å fylle igjen oljetankene med?

I kommuner med lokal forskrift kan kommunen gjøre unntak fra kravet til oppgraving ved å tillate at tanken i stedet kan fylles igjen med «sand, grus o.l.». Dette omfatter naturlige løsmasser som det ikke er knyttet noen forurensningsfare til.

Slike masser kan suges ut av tanken igjen dersom den må fjernes på et senere tidspunkt. Dette letter jobben med å løfte opp tanken fra grunnen samt videre avfallsbehandling av tanken.

Kommunen kan ikke tillate bruk av andre masser enn det forskriften åpner for.

I kommuner uten lokal forskrift anbefaler vi å benytte samme type fyllmasser.

6. Er det krav til hvem som kan tømme, rengjøre og grave opp eller fylle igjen nedgravde oljetanker?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir ingen formelle kompetansekrav, og Miljødirektoratet driver heller ingen form for sertifisering eller godkjenning av de enkelte aktørene.

Plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning innebærer likevel et indirekte krav til at arbeidet må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Dette krever at aktøren har tilstrekkelig kompetanse på feltet.

Tømming, rengjøring og fjerning av oljetanker er ikke en jobb for hvem som helst. Den som påtar seg slikt arbeid kan også bli sittende igjen med ansvar dersom noe går galt og oljesøl oppstår. Vi er kjent med flere tilfeller der uforsvarlig håndtering av tankene ved fjerning har ført til lekkasjer, forurensning av grunnen og skader på bolig – blant annet ved at tankene ikke tømmes for all olje før de løftes opp fra bakken.

Restoljen vil være farlig avfall, som må leveres til lovlig mottak. Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til avfallsmottak. Dette følger av avfallsforskriften kapittel 11.

Andre regelverk enn det som Miljødirektoratet og kommunen er myndighet for, kan også stille andre krav til dem som håndterer nedgravde oljetanker. Dette kan for eksempel være knyttet til sikkerhet, brann- og eksplosjonsfare. Blant annet har Arbeidstilsynet en forskrift som stiller krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker.

Enkelte deler av håndteringen av nedgravde tanker kan imidlertid tankeier lettere gjøre selv. Dette kan være å grave fram til tanken før tanksaneringsfirma ankommer. Dette bør gjøres i samråd med den innleide aktøren som skal tømme og fjerne tanken.

7. Hvor skal oppgravde tanker leveres?

Oppgravde tanker skal leveres til et lovlig avfallsmottak.

Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved avfallsmottaket som skal ta imot tanken, kan det være at avfallsmottaket vil stille spesifikke krav til for eksempel forbehandling eller dokumentasjon knyttet til tanken og dens innhold ved levering. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med avfallsmottaket i forkant.

8. Hvilken betydning får forbudet mot fyring med mineralolje fra 2020?

Alle nedgravde oljetanker tilknyttet oljefyranlegg som er omfattet av oljefyrforbudet, vil i utgangspunktet bli å anse som «ute av bruk» fra 2020. Dette utløser kravene til slutthåndtering av tanken som er beskrevet i punkt 3 over.

Fram til og med 2019 kan du få støtte fra Enova til å fjerne oljetanken din, dersom dette gjøres i forbindelse med fjerning av oljefyren og installering av en klimavenning varmekilde.

Oljefyrforbudet er ikke til hinder for å konvertere oljefyr og -tank til videre bruk med biobrensler. Dersom tanken konverteres og brukes regelmessig videre med biobrensler, vil ikke tanken være å anse som «ute av bruk».

9. Forslag til endringer i regelverket

Miljødirektoratet har foreslått flere endringer i forslag til forurensningsforskriften kapittel 1 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker overfor Klima- og forurensningsdepartementet.

Forslaget er enda ikke ferdig behandlet, og følgelig ikke vedtatt. Det er dermed uvisst når endringer i kapittel 1 vil vedtas, og hvilke endringer i forskriften som da til slutt vil bli gjort.

10. Hva med oljetanker som ikke er nedgravd?

Krav til mindre oljetanker som ikke er nedgravd, er ikke regulert i forskrift. For disse tankene gjelder plikten til å unngå forurensning i forurensningsloven § 7. Det er stilt spesifikke krav til hvordan dette skal gjøres for større overgrunnstanker med olje – større enn 10 kubikkmeter (m3) – i forurensningsforskriften kapittel 18.

Miljødirektoratet eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet for oljetanker som ikke er nedgravd.

Andre myndigheter kan også ha bestemmelser om oppbevaring av oljeprodukter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har regelverk og krav knyttet til oppbevaring av farlig stoff.

Hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet etter 2020?

hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet

På lik linje med at oljefyrer som bruker fossil olje skal utfases fra 2020, gjelder dette også parafinovner og oljekaminer. Svært mange har allerede faset ut dette i boligen sin, men fortsatt gjenstår ca 100 000 oljefyrer og parafinovner rundt om i landet. Hva skjer om du bryter oljefyringsforbudet etter 2020?

Tirsdag 21.august holdt Miljødirektoratet et webinar om hva som blir kommunenes oppgave når de skal følge opp forbudet fra og med 1.januar 2020. Med kun ett år igjen til forbudet trer i kraft begynner nå kjørereglene å bli klare, noe som er veldig viktig for alle parter.

LAST NED GRATIS: Den ultimate oljefyrguiden for deg som vurderer varmepumpe 

Mange ulike tiltak før forbudet kommer

Stortinget varslet allerede i 2012 at de jobbet med et forbud mot oppvarming av boliger og varmtvann med fossil olje. På veien frem mot forbudet som kom i fjor, er det brukt flere virkemidler for å øke konverteringen fra fossilt til fornybar energi. Blant annet ble det innført en CO2-avgift som økte prisene på oljen, Enova har etablert ulike støtteordninger for oljefyreierne, samt at mange kommuner også har/har hatt egne støtteordninger.

Forbudet er med andre ord siste trinn på stigen blant på veien mot mer energieffektiv og miljøvennlig oppvarming i Norge. I følge Miljødirektoratet vil besparelsen i utslipp ligge på 340.000 CO2 per år som følge av forbudet.

Stadig færre boliger fyrer med olje

Siden 1990 har det vært en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser fra oppvarming av boliger på 62,5%, og bare fra 2016 til 2017 var reduksjonen på hele 6,5%. Dette viser at det er fortsatt god takt i konverteringen fra fossile oppvarmingsanlegg til fornybare varmeanlegg.

Hvem har ansvaret for å følge forbudet?

Både eier og bruker har ansvar for at forbudet overholdes. Det er med andre du selv som må innrette deg etter lovverket. Dernest vil kommunen være den instansen som skal følge opp at ingen bryter forbudet. Først og fremst må de jobbe med god informasjon til dem det gjelder i forkant, slik at ingen havner i denne situasjonen.

Et av (de enkleste) tiltakene kommunene vil kunne gjøre er å innhente kundelister fra oljeselskaper, følge forurensningsloven § 49 . Da får de full oversikt over hvem som har aktive oljefyrer og parafinovner og kan snakke direkte med dem det gjelder. Kommunen er pliktet å bruke bestemmelsen med varsomhet ettersom de kan kreves uten hensyn til taushetsplikt.

Hva skjer om du bryter forbudet?

Men, hva skjer om feieren på et av sine rutinebesøk oppdager at noen bryter oljefyringsforbudet etter 2020, ved å bruke fossil olje til å varme opp bolig og varmtvann? Miljødirektoratet opplyser sin veiledning at kommunen både har mulighet til og er forpliktet til å be innbyggerne rette seg etter forbudet. Om ikke dette skjer vil kommunen i ytterste konsekvens kunne varsle tvangsmulkt. Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller plikter fastsatt med hjemmel i loven, i dette tilfelle forurensningsloven § 73.

Oljefyringsforbudet formelt fastsatt av direktoratet

nedgravd oljetank som må behandles for å innfri til vedtak om oljefyringsforbud og unngå lekkasje

Fra 1.1.2020 blir det forbudt å bruke fyringsolje og parafin til oppvarming i privatboliger, offentlige bygg og næringsbygg. Forbudet skjerpes noe i forhold til høringsforslaget, og vil også omfatte driftsbygninger i landbruket fra 2025, og av midlertidige bygninger fra 2020.

Forbudet ble formelt fastsatt av klima- og miljødepartementet og olje- og energidepartementet 29.juni i år. Fyring med mineralolje (olje og parafin) til oppvarming av sykehusbygg med døgnkontinuerlig pasientbehandling blir også forbudt fra 2025, dvs. fristen utsettes noe i forhold til tidligere forslag.

Les mer om forskriften hos Klima- og miljødepartementet

Reduserer klimagassutslipp

Forbudet mot fyring med mineralolje vil sikre overgangen til fornybar oppvarming i mange bygg og redusere klimagassutslippene. Varmepumper for vannbåren varme, slik som bergvarmepumpe og luft/vann-varmepumpe, er populære alternativer for mange oljefyreiere.

GRATIS OLJEFYRGUIDE: Last ned Oljefyrguiden, 18 sider spekket med tips og råd til oljefyreiere 

Enova med dobbel støtte ut 2018

Som en ekstra gulrot har Enova valgt å doble oljefyrstøtten ut 2018. For å kvalifisere til støtten må du riktignok ha gjennomført tiltaket innen 2018 er omme, fra 2019 vil nemlig støtten halveres før den forsvinner helt fra 2020.

Kommunene må følge opp

Den nye forskriften er hjemlet i forurensingsloven og energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet for de bestemmelsene som skal sikre forsyningssikkerhet. Kommunen er ansvarlig for å følge opp de øvrige bestemmelsene i forskriften.

Mange oljetanker med stor risiko

Det finnes trolig rundt 270 000 nedgravde oljetanker i Norge i dag. Mange av disse er i ferd med å gå ut på dato. Risikoen for oljelekkasje øker når gjennomsnittlig levealder, på rundt 30 år, overskrides.

Eier av oljetank har ansvar for å forebygge lekkasjer og rydde opp i eventuell lekkasje, og kommunen er myndighet for å følge opp forurensning fra oljetanker.

I dag varierer kravene til oljetanker noe mellom ulike kommuner. Miljødirektoratet har foreslått at regelverket for oljetanker revideres, slik at alle nedgravde oljetanker som ikke er i bruk, må tømmes, rengjøres og graves opp. Forslaget har ikke vært på høring, og ligger nå til vurdering i departementet.

Enova kan gi støtte til privatpersoner for fjerning av oljetanker og til investering og installasjon av fornybare oppvarmingsløsninger.

Så mye kan du nå få i støtte fra Enova

Hvor mye kan du få i støtte fra Enova?

Enova har en stor pengebinge man kan søke støtte fra. Nå har de skrudd på støttesatsene og lansert både nye støttetiltak, samt gjort eksisterende tiltak tilgjengelig for landets hytteeiere. Det betyr at du fremover kan få enda mer i støtte fra Enova, avhengig av hvilke tiltak du gjør.

Du fikk kanskje med deg de gledelig nyhetene fra Enova tidligere i juni som gjør at blant annet 465.000 eiere av fritidsboliger også kan søke støtte for 16 ulike tiltak. I tillegg ble det lansert flere nye tiltak som også gjør støtte, blant annet akkumulatortank. Vi har sett litt nærmere på hvor mye støttebeløpet tilknyttet varmepumper for vannbåren varme konkret kan være ved noen utvalgte eksempler.

NB: Det er viktig å presisere at beløpene vi nevner er maksbeløpene man kan få. Avhengig av hva du har kjøpt produktet og tjenesten for, vil du få avregnet støttebeløpet hos Enova.

Bytte ut oljefyr med vannbåren varmepumpe og akkumulatortank

Skal du fjerne oljefyr og oljetank får du 20.000,- i støtte fra Enova ut 2018. Denne støtten betinger riktignok at du erstatter med en fornybar varmeløsning som for eksempel bergvarmepumpe eller luft/vann-varmepumpe. Av disse to er det bergvarmepumpe som vil gi deg det største støttebeløpet med kroner 30.000,- fra Enova. En luft/vann-varmepumpe vil gi deg 20.000,- i støtte. Installerer du i tillegg en akkumulatortank, altså en tank som kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid for jevnere effektbelastning, kan du få ytterligere 5.000,- i støtte.

Vi forutsetter i dette regnestykket at du har vannbåren varme fra før, all tid oljefyrer som regel er tilkoblet et vannbåren varmeanlegg.

Totalt sett vil du dermed kunne få 55.000,- i støtte fra Enova for å gjennomføre disse tiltakene med bergvarmepumpe som ny varmekilde. Alternativt 45.000,- i støtte for en luft/vann-varmepumpe.

Du får støtte fra Enova for å fjerne oljetank og oljefyr

Du får støtte fra Enova for å fjerne oljetank og oljefyr, støtten er doblet ut 2018.

Bygge nytt hus med vannbåren varme

Tidligere fikk man ikke støtte for vannbåren varme når man skulle bygge, kun ved restaurering. Dette er nå endret slik at alle vil kunne få det. Legger du vannbåren varme kan du få 10.000,- i støtte fra Enova. Installerer du en bergvarmepumpe vil du få ytterligere 30.000,- i støtte, mens både luft/vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe vil kvalifisere til 20.000,- i støtte. Velger du også å investere i akkumulatortank vil du få opptil 5.000,- i støtte for dette.

Totalt sett kan du få 45.000,- i støtte fra Enova for å gjennomføre disse tiltakene med bergvarmepumpe som ny varmekilde. Alternativt 35.000,- i støtte for en luft/vann-varmepumpe eller avtrekksvarmepumpe som varmekilde, så sant du også har akkumulatortank.

Enova støtter vannbåren varme med inntil 10.000,-

Nå får du også støtte til vannbåren varme til nye boliger. Illustrasjonsbilde: Enova.no

Installasjon av solfanger og varmesentral (akkumulatortank)

Strømprisen vil i nær fremtid trolig påvirkes av når på døgnet du bruker strømmen, og etter hvor mye du bruker på en gang. I den forbindelse er det fornuftig å tenke hvilke tiltak som kan gjøre deg mindre sårbar for økte energikostnader, blant annet ved å produsere varme og strøm selv. Solenergi er et slikt tiltak, og vi opplever nå en eksplosiv økning av både solfanger- og solcelleinstallasjoner her til lands. Begge deler kan man søke støtte om – til både hus og hytte.

For et solfangeranlegg får du inntil 15.000,- i støtte. Solfangere bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Anlegget monteres på tak eller vegg, og utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. På denne måten kan du bruke solenergi til oppvarming.

Du kan få mer penger tilbake hvis du kombinerer anlegget med andre energitiltak. Vannbåren varme vil kunne gi deg 10.000,- til i støtte, samt at en varmesentral som lagrer varmen som produsere (akkumulatortank) kan gi deg ytterligere 5.000,- i støtte. Kombinert vil disse tiltakene dermed kunne gi deg totalt 30.000,- i støtte fra Enova.

solfangeranlegg fra Energiverket til oppvarming av boligen og varmt tappevann

Solfangeranlegg fra Energiverket til oppvarming av boligen og varmt tappevann

For solcellepanel kan du få inntil 28.750,- i støtte når du begynner å produsere din egen elektrisitet. Selve installasjonen av anlegget gir deg 10.000 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 1.250,- per kW installert effekt, opptil 15 kW, noe som gir maksbeløpet 28.750,- totalt. Du kan også her kombinerer el-produksjon med andre energitiltak, som solfangere eller et varmestyringssystem, for å øke støttesatser ytterligere.