Stikkord: Enova

Slik sikrer du deg 10.000,- ekstra i oljefyrstøtte innen nyttår

Fra 1.januar 2020 er det ikke lenger lov til å varme opp boligen sin med fossil olje eller parafin. Enova gir fortsatt 10.000,- i støtte når man erstatter den med en fornybar varmekilde. Men, tiden begynner å bli knapp og det er snart førstemann til mølla.

Energiverket AS har erstattet flest oljefyrer med vannbåren varmepumpe de siste årene, og fikk også Enovas klimapris for arbeidet vårt på dette området. Mange vi snakker med planlegger å gjøre dette innen fristen, men nå haster det om man skal få med seg Enova sin støtte på 10.000,- til oljefyreierne.

Hva må du gjøre for å få støtten utbetalt

For det første må du ha fjernet oljefyr og -tanken i helårs- eller fritidsboligen. Støtten forutsetter videre at det er du som er juridisk eier av boligen hvor tiltaket er gjennomført. 

I tillegg til at du har fjernet oljefyren, stilles det også krav til hva du erstatter den med. Oljefyren må være erstattet med en vannbåren varmeløsning som gir rett til støtte fra EnovaDu får kun støtte til fjerning av oljefyr og –tank dersom du samtidig installerer og søker om støtte til en av følgende alternative varmeløsninger: luft/vann-varmepumpe, væske/vann-varmepumpe, biokjel eller bioovn med vannkappe. Fjernvarme godkjennes også. 

Husk – arbeidet skal være utført av fagfolk. Ettersom tømming og rengjøring av oljetank medfører brann- og forurensningsfare, skal det utføres av et firma med spesiell tillatelse. Mer informasjon finner du i Enovas veileder for utfasing av oljekjel. 

Enova gir deg ytterligere støttesatser

Selv om fokuset i denne artikkelen er på oljefyrstøtten, er det viktig å ikke glemme at du også får støtte for mange av alternativene til oljefyren. Ved å fjerne oljefyren og erstatte med vannbåren varmepumpe og akkumulatortank får du:

– Bergvarmepumpe kan gi deg totalt 25.000,-
– Luft/vann-varmepumpe kan gi deg totalt 20.000,-
– Solfangere kan gi deg totalt 15.000,- (erstatter ikke oljefyren, men vil gi mange måneder med mye gratis varmtvann)

Hvor lang tid tar prosessen med å erstatte oljefyren?

Som nevnt får du kun utbetalt støtte dersom du både fjerner oljefyren og samtidig installerer et alternativ. Rekker du kun en av delene innen 31.12 så får du ikke støtte. Det hjelper heller ikke at tiltaket kan være gjort de siste 18 månedene, så lenger du søker etter 31.desember 2019 vil det ikke betales ut støtte for fjerning av oljefyr fra Enova uansett.

Å installere en bergvarme- eller luft/vann-varmepumpe tar anslagsvis 3-6 arbeidsdager. Avhengig av type anlegg som skal installeres må gjerne brønnborer, elektriker, rørlegger og tanksanerer inn i bildet. Hver av disse partene vil kunne jobbe parallelt med anlegget ditt, men det er viktig at koordineringen er gjort på forhånd.

Strømmen kan gi ekstra leveringstid

Har du en eldre enebolig med 1-faset strømanlegg og skal installere bergvarmepumpe, kreves det oppgradering til 3-fas. Dette er noe som må bestilles fra Hafslund og de har per i dag en ventetid på flere uker. For luft/vann-varmepumper kan det gå med 1-fas, men denne vil ha en lavere varmelevering jo kaldere det blir. Blir det kaldere enn 20 minus på 1-fas vil utedelen som regel stoppe. Da driftes anlegget kun på strøm, som forsåvidt ikke er noe problem i seg selv, men det vil gjøre besparelsen din langt mindre om du bor i et område som har svært kalde vintere.

Vurderer du derfor å erstatte oljefyren med bergvarmepumpe, og trenger oppgradering til 3-fas, begynner det derfor å haste veldig for å få gjennomført utfasingen på denne siden av året.

Vurderer du også å erstatte oljefyren med varmepumpe?

BESTILL GRATIS BEFARING

 

 

Enova kutter støtte til varmepumper og solenergi fra 1.april

Onsdag 25.september gikk Enova ut og varslet om ytterligere reduksjoner i flere støttesatser. Etter å ha barbert pengestøtten til både bergvarme- og luft/vann-varmepumper fra 1.juni 2019, rammes denne gang også blant annet solenergi-løsninger.

Både i 2017 og 2018 fikk Energiverket AS utdelt Enovas Klimapris som beviset på at vi stod bak flest prosjekter som kvalifiserte for Enovastøtte. Men, fra 1.april 2020 kutter Enova i støtten til flere av disse produktene. Dermed haster det for deg som ønsker støtte om du planlegger luft/vann- eller ventilasjonsvarmepumpe, og det samme gjelder for solfangere og solceller.

– Hovedhensikten med Enovatilskuddet er å gi nødvendig starthjelp til gode og energieffektive løsninger som trenger et lite puff for å etablere seg i markedet. En viktig del av jobben vår er å vurdere når disse teknologiene kan klare seg i markedet med mindre hjelp og når de kan stå helt på egne bein. Vi mener de justeringene vi gjør nå kommer på et riktig tidspunkt med tanke på markedsutviklingen for de berørte teknologiene. Dette gir oss samtidig rom til å støtte andre gode boligtiltak, sier markedssjef Gunnel Fottland i Enova.

Følgende energitiltak endres fra 1. april 2020:

  • Støtten fjernes til luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe
  • Maksimal støtte til balansert ventilasjon endres fra 15.000 kroner til 10.000 kroner
  • Den faste støttesatsen til solfanger endres fra 10.000 kroner til 5.000 kroner. Satsen på 200 kroner per kvm opp til 25 kvm opprettholdes
  • Den faste støttesatsen til el-produksjon endres fra 10.000 kroner til 7.500 kroner. Satsen på 1.250 kroner per installert effekt opp til 15 kW opprettholdes

For å få gjeldende støttesatser må arbeidet ha blitt gjennomført i løpet av de siste 18 måneder. Dette dokumenteres med faktura datert innenfor de siste 18 månedene. Tiltakene må også være ferdig gjennomført, dokumentert med faktura og søknad må være registrert og innsendt i Enovas elektroniske søknadsportal senest 31.03.2020.

Varmepumpemarked i vekst

Hovedhensikten med Enovatilskuddet er å gi nødvendig starthjelp til gode og energieffektive løsninger som trenger et lite puff for å etablere seg i markedet.

– Godt hjulpet av oljefyringsforbudet og støtteordningene våre har varmepumpemarkedet vokst kraftig de siste årene. Det har aldri blitt solgt så mange varmepumper som nå, sier Fottland.

Salget av varmepumper vokste med hele 27 prosent i 2018 og tall for 2019 viser en fortsatt sterk vekst.

Enova har lenge varslet at støtten til å fase ut oljekjel og parafinkamin avsluttes når det blir forbudt å fyre med fossil olje 1. januar neste år. Med den sterke markedsutviklingen for varmepumper er det riktig også å fjerne støtten til luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe med virkning fra 1. april.

– De justeringene vi gjør nå gjør vi ikke for å bruke mindre penger på boligtiltak, men for å sikre at vi bruker disse pengene riktig.

Vil ha mer oppgradering av bygningskroppen

– De justeringene vi gjør nå gjør vi ikke for å bruke mindre penger på boligtiltak, men for å sikre at vi bruker disse pengene riktig. For eksempel så ønsker vi å stimulere flere til å gjøre en helhetlig energioppgradering av bygningskroppen når de likevel skal rehabilitere boligene sine. Vi vurderer også mulige nye tiltak.

100 dager igjen med fossil oljefyring

Det var tilbake til 2012 at Stortinget første gang varslet at fossil olje- og parafinfyring ville bli forbudt. Fra 2020 vil det ikke lenger være tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av verken boliger eller bygg. Nå er det kun 100 dager igjen til forbudet inntreffer.

Varmer du i dag opp boligen med en oljefyr eller parafinkamin er du blant dem som rammes av forbudet som trer i kraft 1.januar 2020. Alternativene man har er mange, det handler først og fremst om hvordan man prioriterer. I denne artikkelen går vi gjennom de mest åpenbare alternativene for oljefyreiere.

Hva er forskjell på oljefyr og parafinovn/parafinkamin

Det er en del ulike begrep som gjør at man fort kan gå i surr på hvilket varmeanlegg man har. I hovedsak er det to varianter som rammes av forbudet, og det er disse to;

En parafinovn, også kalt både parafinkamin og oljekamin, er en ovn som typisk kun varmer et rom i boligen. Akkurat som en mindre vedovn. De finnes også som kombiovner som kan fyres med ved eller annet i tillegg til olje eller parafin. Det må betales feieavgift for alle ildsteder som er koblet til en pipe, dette gjelder også kaminer.

En oljefyr, også kalt fyrkjel, er den delen av et sentralt fyringsanlegg som forbrenner olje eller annet brensel. Denne er gjerne plassert i et eget rom i kjelleren. Den varmer hele eller deler av huset via et vannbårent system (radiatorer eller gulvvarme). Fyrkjeler fyres vanligvis med olje – disse kalles ofte oljefyr. Alle fyrkjeler som ikke er avviklet, er underlagt lokal forskrift som krever årlig service og feiing.

Hvilke alternativer finnes til oljefyr og parafinovn

Når det gjelder parafinovnen velger mange å bytte ut denne til en rentbrennende vedovn eller luft/luft-varmepumpe. Begge har relativt lav investeringskostnad. Fordelen med sistnevnte er at man får et varmeanlegg som drifter seg selv og krever minimalt med vedlikehold. I tillegg kan den levere kjøling. Dette er også den mest foretrukne løsningen. Dersom du i tillegg til fjerne parafinovnen, også skal renovere boligen eller bytte gulv, er det lurt å legge ned gulvvarmerør slik at du får mulighet til å sette inn en vannbåren varmepumpe på sikt. Å benytte gulvvarme til å varme opp boligen er nemlig også det mest ideelle for kroppen.

For oljefyreiere blir alternativene annerledes ettersom det er et vannbårent varmeanlegg i boligen som skal driftes. Den funksjonen kan ikke en vanlig vedovn eller luft/luft-pumpen erstatte.

De vanligste alternativene for oljefyreieren

Oppgradering til vannbåren varmepumpe

En vannbåren varmepumpe erstatter oljefyren og leverer samme gode varmekomfort i de aller fleste tilfeller. De vanligste alternativene er bergvarmepumpe og luft/vann-varmepumpe. Førstnevnte vil hente energien fra grunnvarmen som er stabilt året rundt, og vil ha en levetid på 20-30 år. Sistnevnte henter ut energi fra luften gjennom en utedel, noe som både fører til at den blir rimeligere da man slipper boring, men også at den har kortere levetid (15-20 år).

Konvertering til bioolje

Kan du beholde oljefyren selv om fossil fyringsolje og parafin blir forbudt som oppvarming i boliger? Ja, det kan du ved å konvertere til bioolje, men i mange tilfeller er dette en kortsiktig løsning. Hvor lenge en oljefyr holder, er vanskelig å vite. Det avhenger blant annet av hvor gammel den er og hvor godt den har vært vedlikeholdt. Om du konverterer, kan den kanskje vare i fem til ti år – men den kan også gå i stykker etter en uke. Du bør også sjekke tilstanden på oljetanken, spesielt hvis den er gravd ned. Da kan den være rusten, og du kan få kostbare lekkasjer. Kilde: Varmepumpeinfo.no.

Biofyringsolje betyr høyere energiutgifter

Det vil alltid koste en del tusen kroner å konvertere også til bioolje, og du ender med høyere månedlige energiutgifter. Biofyringsolje i boliger bør være generasjon 2, som koster opptil 40 % mer enn vanlig fyringsolje (i følge varmepumpeinfo.no). Du får ikke Enova-støtte til å konvertere kjelen til bioolje.

Erstatte oljefyren med elektrisk oppvarming

De som ikke er klare for en avgjørelse enda går gjerne over til elektrisk oppvarming. Oljefyren kan fint driftes av elektrisitet i stedet. Men, selv om det er en lettvint løsning vil strømregningen bli såpass høy at man får eller siden gjerne velger å annen løsning.

Driftskostnad vs investeringskostnad

De 3 nevnte alternativene er svært forskjellige hva gjelder investeringskostnad og driftskostnad. En vannbåren varmepumpe vil alltid være den største investeringen, men også stå for størst besparelse. Velger du å finansiere den gjennom boliglån, kan du likevel fortsatt spare penger fra dag 1 ettersom rentenivået fortsatt er lavt og besparelsen din vil være større enn lånekostnadene. Sørg alltid for at leverandøren din gjør en energiberegning slik at du vet hva du kan spare og årlig og hva nedbetalingstiden vil ligge på.

Vurderer du også å installere en varmepumpe?

BESTILL GRATIS BEFARING

Kjære oljefyreier, om 52 dager taper du 10 000 kr.

spar penger med Enovastøtte

På tross av at mange nå har skiftet fra oljefyr til et mer miljøvennlig alternativ, er det fremdeles mange tusen oljefyrer igjen. Nå er det bare 52 dager igjen til årsskiftet, noe som betyr at du som fremdeles planlegger å bytte ut oljefyren, bør sette opp farten. Enova har bestemt at pengestøtten til utfasing halveres i 2019.

 

Støtten senkes fra 20 000 kroner

Gjennom hele 2018 er støtten for å fjerne oljefyren doblet til 20 000 kroner. Det er fordi staten, gjennom Enova, har ønsket å motivere oljefyreiere til å komme  i gang med utfasingen av oljefyring. På den måten kan man kutte flere klimagasser så fort som mulig.

Enova har også tidligere senket eller fjernet støtte på klimatiltak. Det er fordi noen tiltak blir gjennomført, uten lenger å trenge drahjelp eller en økonomisk motivasjon. Et eksempel på dette er støtte til luft-luft-varmepumper, som har blitt så godt etablert at det ikke lenger trenger økonomisk støtte for å bli solgt.

I likhet med dette, vil man altså snart ikke lenger få en like stor støtte for å fjerne oljefyren. Forbudet som innføres fra 2020 vil sørge for at etterspørselen etter tjenesten vil forholde seg høy, på tross av mindre støtte fra Enova. I stedet vil man altså bare motta 10 000 kroner i støtte fra og med 2019.

Oljefyringsforbud fra januar 2020

Datoen for oljefyringsforbudet ble fastsatt tidligere i år av staten, og det ble bestemt at kommunene skal følge med og straffe de som bryter forbudet. I tillegg er det en annen økonomisk grunn til at man bør få fjernet tanken så fort som mulig. I Norge ligger tusenvis av nedgravde tanker og bidrar til en betydelig fare for oljelekkasjer. Jo lenger tanken ligger, desto større er faren for utslipp, og det vil være tankeierens ansvar å betale for ødeleggelsen.

Enova anbefaler derfor, at dersom du ønsker å fjerne oljetanken nå, og erstatte den med et mer miljøvennlig alternativ, lønner det seg å ta kontakt med en leverandør så snart som mulig. Slik kan du sikre deg den fulle støtten før utløpet av 2019.

Denne artikkelen er skrevet 9. november 2018. 

Ta kontakt med Energiverket for en gratis befaring og energivurdering av boligen din.

Infomøte i Råde 21.november

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Dette informasjonsmøtet er veldig relevant for deg som skal erstatte oljefyren med varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du kan velge mellom og hvordan disse vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020, og høyest vil støttebeløpet i år ettersom Enova har doblet oljefyrstøtten ut 2018!

KLIKK FOR Å LASTE NED GUIDER: Den ultimate Oljefyrguiden og Varmeguiden for nybyggere

Energiverket inviterer til gratis informasjonsmøte i Råde onsdag 21.november 2018

På vårt informasjonsmøte informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få. Enova annonserte i sommer at det etableres nye støtteordninger som også gjelder både nye boliger og helårsboliger, vi går gjennom de mest relevante endringene. Vi har også åpnet et nytt showroom med ulike varmeløsninger til inspirasjon for deg som vurderer hva du skal gjøre. Vi fikk nylig utdelt Klimaprisen fra Enova for å stå bak flest registrerte Enova-søknader, flest leverte varmeanlegg, fornøyde kunder og markedsføring.

Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

LES OGSÅ: Raksting vant varme for 100.000,-

Tid og sted:
Onsdag 21.november kl. 18:00 på Energiverkets kontor i Mosseveien 60, 1640 Råde

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt infomøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Kamil Bowski
Mobil: 472 90 006
E-post: kb@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Jon Harald Stokken
Mobil: 46 90 03 87
E-post: jhs@energiverket.no

 

 

 

 

 

Enova – hva er det og hvorfor gir de støtte til klimatiltak?

Enova støtter klimavennlige tiltak

Mange har hørt om Enova. Kanskje fordi du allerede har fått støtte av dem, eller fordi du vurderer å søke. Men hva er egentlig Enova, hvorfor deler de ut støtte til klimatiltak og hvor kommer pengene som deles ut fra?

Enova er en statlig støtteordning

Enova SF (Statsforetak) ble opprettet i 2001 under Olje- og energidepartementet, men har i dag blitt flyttet til Klima- og miljødepartementet. Dette gjør Enova til et statlig organ som har som mål å bidra til en omlegging av energiforbruk og energiproduksjon.

Norge, så vel som alle andre land, har fremdeles langt å gå for å kunne kalle seg livskraftige lavutslippsland. For at Norge llikevel skal nå dette målet, har Stortinget bestemt at Enova skal være et viktig virkemiddel i utviklingen av lavutslippssamfunnet og framtidens energisystem.

Hva er Enovas mål?

Enova er opptatt av at Norge skal nå sine klimamål. For at det skal skje, holder det ikke at våre utslipp flyttes ut av landet, fordi de må faktisk kuttes. For å nå dette er deres tilbud til markedet rettet mot lavere klimautslipp, innovasjon og teknologiutvikling. De arbeider også for en sikker tilgang til elektrisk kraft.

Enova bidrar til ny teknologi og nye løsninger for å nå målet om å gjøre lavutslippssamfunnet økonomisk levedyktig. Dette fordi det ikke holder at de bare er bærekraftige. De bidrar til dette ved å gjøre det enklere for bedrifter å ta i bruk ny og klimavennlig teknologi ved å redusere kostbarheten. For privatpersoner har Enova 15 ulike tiltak for mer klimavennlige løsninger, blant annet for de som ønsker å investere i varmepumper eller gulvvarme Disse er rettet mot nybygg, renoveringsprosjekter og eksisterende hus.

Viktig bidrag for å nå målet om lavutslippssamfunnet

I Norge har vi hatt et mål om å bli et lavutslippsland innen 2050, noe som er nødvendig for at temperaturen ikke skal fortsette å stige. Ifølge tidligere rapporter fra FN må utslippene i verden reduseres med mellom 40 og 70% innen 2050 for å begrense den kritiske globale oppvarmingen til to grader. Nå viser derimot en rapport fra oktober at vi har enda dårligere tid, og at vi må redusere klimagassutslippene med rundt 45% innen 2030. Hva denne kritiske endringen vil ha å si for Enova og oss forbrukere er enda uklart.

Et lavutslippsland vil si at samfunnet kutter ned karbonutslippet uten å begrense landets utviklingsmuligheter. Det ultimate målet er at man kun skal produsere så mye karbon som naturen klarer å absorbere, slik at vi blir karbonnøytrale.

Hvor kommer pengene fra?

Som man har sett, bruker Enova store summer på å støtte våre nødvendige klimatiltak, både for bedrifter og privatpersoner. Men hvor kommer disse pengene fra? Svaret er delt.

Enova fikk fra 2017 og frem til 2020 ansvaret for å forvalte pengene i Energifondet. Energifondet er et statlig fond med hensikt å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Pengene fra fondet stammer fra avkastningene fra et annet fond som dekker klima, energiomlegging og fornybar energi– Klimateknologifondet.

En liten del av pengene kommer fra et lite kostpåslag på folks strømregning (nettariffen) og årlige bevilginger fra statsbudsjettet. Budsjettet er på omtrent 2,5 milliarder kroner.

Pent vær fører til rekordmange søknader om Enovastøtte

Anna Barnwell fra Enova

Oljefyringsforbudet, høye strømpriser og en solrik sommer fører til rekordpågang hos Enova. Aldri før har Enova registert så høy aktivitet hos boligeierne som i august.

– August ble en rekordmåned på alle måter. Vi har aldri mottatt så mange registreringer, og vi har aldri utbetalt så mye i støtte gjennom Enovatilskuddet, sier markedssjef for bygg og energisystem i Enova, Anna Barnwell.

Boligeiere kan få penger tilbake for 16 ulike energi- og klimatiltak gjennom å registrere fakturaene hos Enova når de har gjennomført tiltakene. Bare i august registrerte norske boligeiere i alt 1233 tiltak hos Enova. Samme måned ble det utbetalt nesten 22,4 millioner for totalt 1156 tiltak. Den forrige utbetalingsrekorden kom i desember i fjor (19,3 millioner), mens forrige registreringsrekord skriver seg fra juni i fjor (1055 tiltak).

– Sammenligner vi med august i fjor ser vi nær en dobling i innkomne registreringer. Dette tyder på at boligeierne har hatt en mye høyere aktivitet i energioppgraderingen hjemme i vår og sommer enn tidligere år, oppsummerer Barnwell.

Oljeforbud

Markedssjefen tror det er flere årsaker til den økte pågangen. En av de viktigste er forbudet mot å fyre med fossil olje som blir innført fra 1.1.2020. En drøy firedel av utbetalingene gjennom Enovatilskuddet går til oljekutt.

– Våre beregninger viser at det muligens er så mange som 90.000 boligeiere som fremdeles varmer opp boligen med fossilt brensel, enten ved bruk av en oljefyr eller en parafinkamin. Disse må nå finne en ny oppvarmingsløsning. Enova gir ekstra mye i støtte til oljeutfasing til de som bytter ut oljefyren eller parafinkaminen før 1.1.2019, så det lønner seg å få gravd opp tanken før frosten setter seg i bakken, sier Barnwell.

At oljefyring er noe mange boligeiere er opptatte av for tiden, bekreftes av stor pågang til Enovas svartjeneste som fikk ca. 2500 henvendelser om temaet bare i august måned.

Enova gir i år 20.000 kroner i støtte til de som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 50.000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning. I 2019 reduseres oljeutfasingsstøtten til 10.000,– og dermed maksbeløpet til 40.000,–. Har du en olje- eller parafinkamin i bruk kan du i år få 6000,– tilbake om du bytter den med en luft-til-luft-varmepumpe, rentbrennende vedovn eller pelletskamin, mens støttebeløpet reduseres til 3000 kroner i 2019. Når forbudet er på plass i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å få til oljeutfasing.

Solceller og høye strømpriser

Et annet stadig mer populært tiltak er støtte til solceller. Godt hjulpet av en solrik sommer, ble det gitt ut Enovastøtte til nesten 120 solcelleanlegg bare i august, og har så langt i år støttet nesten like mange anlegg som i hele fjor. I tillegg bidrar sommerens relativt høye strømpriser og spådommer om enda høyere priser til vinteren til økt interesse for energisparetiltak.

– Det er mulig å gjøre både store og små tiltak for å redusere energiregningen, men de tiltakene som virkelig monner er det klokt å gjøre nå. Vi anbefaler derfor alle å undersøke hvilke muligheter som finnes gjennom Enovatilskuddet, sier Barnwell.

Totalt har det blitt utbetalt 141,5 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet i år. Det er 28 millioner mer enn ved utgangen av september i fjor, da tallet ved årets slutt endte på 165 millioner.

Kilde: Teksten er hentet fra en pressemelding fra Enova

 

 

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg installerte bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg gikk fra oljefyr til bergvarmepumpe

St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg ble vigslet i 1958 og er et flott skue der den ligger plassert på hjørnet av Sandefjordgaten og Botnegaten. Da kirken nylig feiret 60-års jubileum 2.september var det ikke lenger oljefyren som sørget for varmen i lokalet, men en bergvarmepumpe fra Energiverket AS.

I likhet med mange andre bygninger i Norge, blir også St. Olav Katolske Kirke rammet av oljefyringsforbudet som trår i kraft 1.januar 2020. Med gode støtteordninger fra Enova, samt et ønske om bedre varmekomfort i kirkerommet, besluttet ledelsen å erstatte den gamle oljefyren med en moderne NIBE bergvarmepumpe. Besparelsen vil være på godt over 100.000,- per år i tillegg til at man får et langt bedre innemiljø enn hva man hadde tidligere.

Viktig å få gjort tiltaket nå

Det var to primære årsaker til at vi valgte å gjøre dette nå, forteller Erling Dahle, et av medlemmene i kirkens finansråd. Vi må ta hensyn til økonomien og visste at oljefyren har langt større energikostnader enn f.eks en bergvarmepumpe, samt at Enovas støtteordninger vil gradvis lavere frem mot 2020. Men, vi opplevde også at varmebehovet ikke ble opprettholdt med en oljefyr i kombinasjon med to luft/luft-varmepumper i kirkerommet, som var altfor små. Man merket nesten ikke de sto der engang, sier Dahle.

Løsningen ble å bore en energibrønn som i kombinasjon med en NIBE 1345 bergvarmepumpe sørger for varmt vann og oppvarming. For å spre varmen ble det satt inn to viftekonvektorer i menighetslokalet og radiatorer i gang og kontor.

Tilbakemeldingene har vært akkurat som vi håpet på

– Det medlemmene har lagt mest merke til er hvordan komforten i hele kirkebygget har blitt betraktelig bedre. Nå er det riktig temperatur året rundt, uavhengig av årstiden. Anlegget ble virkelig prøvd den første vinteren som det stod ferdig. Som mange husker var fjorårets vinter både ekstra kald og lang. Heldigvis hadde vi ingen problemer av noe art og det er vi utrolig fornøyd med.

Vi som har fått opplæring på anlegget vil også nevne hvor brukervennlig og oversiktlig anlegget er. Til tross for at det er fra en helt annen tidsalder enn oljefyren, har ikke terskelen for å styre anlegget vært noe problem.

Erling Dahle, hos St. Olav Katolske Kirke, er godt fornøyd med hele prosessen og trekker også frem brukervennligheten på displayet til NIBE-pumpen som et viktig element

Energiverkets rørleggere får skryt for arbeidet

– Avslutningsvis vil jeg også skryte av Energiverkets rørleggere. Dette på bakgrunn av hvordan de har tatt oss gjennom prosessen med å erstatte oljefyren med bergvarmepumpe. Kommunikasjonen har vært meget god hele veien hvilket har gitt oss trygghet og god oversikt. Vi har derfor ingenting å utsette på noen av delene ved prosessen, avslutter Dahle.

Merker større pågang vedrørende større bygg

Daglig leder på Energiverkets avdeling i Vestfold, Thor Egil Fure Hansen, opplever at stadig flere eiere av større bygninger nå begynner å hoppe ned fra gjerdet. – Mens forespørslene fra boligeiere har økt jevnt og trutt de siste årene, har utviklingen blant næringsbygg og sameier først tatt av den siste tiden. Mye av årsaken tror jeg ligger på kunnskapen rundt forbudet og hva det vil si for den enkelte. Nå som 2020 rykker stadig nærmere og de store mediene i økende grad har viet temaet oppmerksomhet, ser vi at det skjer ting. St. Olav Katolske Kirke i Tønsberg er bare en av flere større prosjekter vi har jobbet og jobber med i disse dager.

Har du også et større bygg som står ovenfor samme utfordringer som St. Olav Katolske Kirke?

Kontakt oss for gratis befaring og energivurdering

Informasjonsmøte for oljefyreiere med ny dato

Energiverket med foredrag på Varmepumpekonferansen

Oljefyringsforbudet trår i kraft 2020 og nærmer seg med stormskritt. Ut 2018 får du dobbel støtte fra Enova for å erstatte oljefyr og fjerne oljetanken med en fornybar energikilde. Velkommen til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr og parafinkamin.

Fortsatt har flere hundre husstander i Lier, Drammen og Krokstadelva parafin- og oljefyranlegg som må erstattes. Enda flere har fortsatt en oljetank stående enten nedgravd eller over bakkenivå, og tanker som ikke er i bruk bør fjernes for å eliminere risikoen for miljøskadelig og kostbare lekkasjer.

Gratis informasjonsmøte for oljefyr- og parafinovneiere

Energiverket AS inviterer til gratis informasjonsmøte for deg med oljefyr eller parafinkamin, for å informere alternativer innen vannbåren varme, hva du kan søke støtte hos Enova og hvordan du går frem for å gjøre dette.

Vi tilbyr gratis hjemmebesøk hvor vi går gjennom boligen din og energibehovet du har, for deretter å kunne gi deg et skreddersydd tilbud på varmeløsning tilpasset deg og din bolig.

Energiverket AS erstattet flest oljefyrer i 2017

Energiverket AS er Norges største og ledende aktør på varmepumper for vannbåren varme. Vi er en av få spesialister som kun jobber med varmeanlegg, noe som også har gitt sterke resultater. De to siste årene er vi tildelt Klimaprisen fra Enova for arbeidet vårt, hvor Enova blant annet uttalte følgende:

– Antallet registreringer fra boligeiere som har benyttet seg av Energiverket AS er veldig høyt, men det er ikke det eneste juryen har tatt med i vurderingen. Kundetilfredshet og evnen til å skape oppmerksomhet om energi- og klimatiltak har også blitt vektlagt. Energiverket skårer godt på alle vurderingskriteriene, og vant alt i alt ganske suverent etter å ha lagt ned en formidabel innsats. Vi er imponert og gratulerer med prisen, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

Tid og sted for informasjonsmøtet

Du er hjertelig velkommen til informasjonsmøtet. Vi har flyttet infomøtet til førstkommende mandag 17.september. Møtet er helt gratis og du melder deg på ved å sende en mail til daglig leder Richard Granskogli på rg@energiverket.no. Vi ser frem til en hyggelig prat.

Når: Mandag 17.september 2018 kl. 18:30

Adresse: Ilebergveien 3, 3011 Drammen

Agenda på møtet:

– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin
– Hvordan søke Enova om støtte
– Hvilken støtte Enova gir for ulike tiltak

 

Nedgravd oljetank – vanlige spørsmål

Nedgravd oljetanr - ofte stilte spørsmål

Har du en nedgravd oljetank hviler det et stort ansvar på deg som eier av tanken. Miljødirektoratet har laget en fin oversikt over ofte stilte spørsmål fra boligeiere som har en nedgravd oljetank. Husk at det kan variere fra kommune til kommune hvilke regler som gjelder.

1. Hvilke krav gjelder for en nedgravd oljetank i min kommune?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir krav for å motvirke forurensning fra boliger med nedgravd oljetank. Den enkelte kommune må imidlertid vedta bestemmelsene i en lokal forskrift for at disse kravene skal gjelde. Forskriften gjelder i utgangspunktet bare for tanker over 3200 liter, men kommunen kan i sin lokale forskrift bestemme at den også skal gjelde for mindre tanker.

Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravde oljetanker som fortsatt er i bruk, oppgraving (eventuelt igjenfylling) av tanker som ikke lengre er i bruk samt registrering av opplysninger om tanken.

Dersom din hjemkommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder i stedet forurensningsloven § 7. Dette gjelder også for nedgravde oljetanker som ikke omfattes av virkeområdet til lokale forskrifter (i praksis ofte tanker under 3200 liter).

Etter forurensningsloven § 7 har tankeier blant annet en plikt til å unngå forurensning og til å treffe tiltak dersom forurensning oppstår. Bestemmelsen gjelder for så vidt også i kommuner med lokal forskrift om oljetanker, men pliktene blir konkretisert i forskriften, slik at tankeier normalt vil overholde kravet til forebygging av fare for forurensning dersom forskriften følges.

For å finne ut om din hjemkommune har fastsatt lokal forskrift om nedgrave oljetanker, bør du ta kontakt med kommunen. De fleste lokale forskrifter er tilgjengelig på lovdata.no.

Uavhengig av om kommunen har vedtatt en lokal forskrift eller ikke, er kommunen uansett forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker. Det innebærer at kommunen fører tilsyn med tankene, og med hjemmel i forurensningsloven, kan stille krav til håndtering av disse ved fare for forurensning.

Kommunens myndighet til å følge opp tankeiers plikter er nærmere omtalt på Miljøkommune.no. Selv om kommunen ikke har stilt krav, er du som tankeier uansett ansvarlig for din egen tank og forurensning som måtte oppstå fra denne.

2. Hva må jeg, som tankeier, gjøre mens tanken fortsatt er i regelmessig bruk?

Lokale forskrifter om nedgravde oljetanker stiller krav til regelmessig tilstandskontroll av tanken, der kontrollintervallene avhenger av tankens type og alder.

I kommuner uten lokal forskrift, og for nedgravde tanker som ikke reguleres i lokal forskrift, anbefaler vi å følge samme rutine for tilstandskontroll, slik dette er angitt i forurensningsforskriften kapittel 1. Dette vil normalt være tilstrekkelig til å forebygge fare for forurensning i tråd med plikten i forurensningsloven § 7.

3. Hva må jeg, som tankeier, gjøre når tanken ikke lengre brukes?

I kommuner med lokal forskrift, følger kravene direkte av denne. Tanken skal som hovedregel tømmes og graves opp.

I kommuner uten lokal forskrift følger kravene av den generelle plikten i forurensningsloven § 7 til å gjøre tiltak for å hindre forurensning. Selv om det for disse tankene ikke er et krav om at de tømmes og graves opp, anbefaler vi at dette gjøres fordi det normalt vil være det beste tiltaket for å forebygge utlekking og forurensning

Tankene vil alltid inneholde restolje, og selv tanker som er «fyrt tomme» vil i snitt inneholde 100 liter restolje per kubikkmeter av tankens totale volum. For å unngå søl og uhell er det viktig at tanken tømmes før den løftes opp av bakken.

Vi anbefaler også at tanken rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

4. Hva hvis det blir vanskelig å grave opp tanken?

I tillegg til at alle tanker inneholder restolje, kan det også være oljesøl innunder tanken som følge av allerede oppståtte lekkasjer, tidligere overfyllinger og liknende. Denne oljen kan spre seg over tid.

Det er bare ved å grave opp tanken at du kan være helt sikker på å unngå forurensningsfare i framtiden. Imidlertid vil det, i særlige tilfeller, kunne bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter.

I kommuner med lokal forskrift er vedtatt, kan du i slike særlige tilfeller søke kommunen om unntak fra kravet om oppgraving, for i stedet å rengjøre og fylle igjen tanken med stabile masser.

I kommuner uten lokal forskrift, må du selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen.

5. Hvilke masser kan brukes til å fylle igjen oljetankene med?

I kommuner med lokal forskrift kan kommunen gjøre unntak fra kravet til oppgraving ved å tillate at tanken i stedet kan fylles igjen med «sand, grus o.l.». Dette omfatter naturlige løsmasser som det ikke er knyttet noen forurensningsfare til.

Slike masser kan suges ut av tanken igjen dersom den må fjernes på et senere tidspunkt. Dette letter jobben med å løfte opp tanken fra grunnen samt videre avfallsbehandling av tanken.

Kommunen kan ikke tillate bruk av andre masser enn det forskriften åpner for.

I kommuner uten lokal forskrift anbefaler vi å benytte samme type fyllmasser.

6. Er det krav til hvem som kan tømme, rengjøre og grave opp eller fylle igjen nedgravde oljetanker?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir ingen formelle kompetansekrav, og Miljødirektoratet driver heller ingen form for sertifisering eller godkjenning av de enkelte aktørene.

Plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning innebærer likevel et indirekte krav til at arbeidet må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Dette krever at aktøren har tilstrekkelig kompetanse på feltet.

Tømming, rengjøring og fjerning av oljetanker er ikke en jobb for hvem som helst. Den som påtar seg slikt arbeid kan også bli sittende igjen med ansvar dersom noe går galt og oljesøl oppstår. Vi er kjent med flere tilfeller der uforsvarlig håndtering av tankene ved fjerning har ført til lekkasjer, forurensning av grunnen og skader på bolig – blant annet ved at tankene ikke tømmes for all olje før de løftes opp fra bakken.

Restoljen vil være farlig avfall, som må leveres til lovlig mottak. Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til avfallsmottak. Dette følger av avfallsforskriften kapittel 11.

Andre regelverk enn det som Miljødirektoratet og kommunen er myndighet for, kan også stille andre krav til dem som håndterer nedgravde oljetanker. Dette kan for eksempel være knyttet til sikkerhet, brann- og eksplosjonsfare. Blant annet har Arbeidstilsynet en forskrift som stiller krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker.

Enkelte deler av håndteringen av nedgravde tanker kan imidlertid tankeier lettere gjøre selv. Dette kan være å grave fram til tanken før tanksaneringsfirma ankommer. Dette bør gjøres i samråd med den innleide aktøren som skal tømme og fjerne tanken.

7. Hvor skal oppgravde tanker leveres?

Oppgravde tanker skal leveres til et lovlig avfallsmottak.

Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved avfallsmottaket som skal ta imot tanken, kan det være at avfallsmottaket vil stille spesifikke krav til for eksempel forbehandling eller dokumentasjon knyttet til tanken og dens innhold ved levering. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med avfallsmottaket i forkant.

8. Hvilken betydning får forbudet mot fyring med mineralolje fra 2020?

Alle nedgravde oljetanker tilknyttet oljefyranlegg som er omfattet av oljefyrforbudet, vil i utgangspunktet bli å anse som «ute av bruk» fra 2020. Dette utløser kravene til slutthåndtering av tanken som er beskrevet i punkt 3 over.

Fram til og med 2019 kan du få støtte fra Enova til å fjerne oljetanken din, dersom dette gjøres i forbindelse med fjerning av oljefyren og installering av en klimavenning varmekilde.

Oljefyrforbudet er ikke til hinder for å konvertere oljefyr og -tank til videre bruk med biobrensler. Dersom tanken konverteres og brukes regelmessig videre med biobrensler, vil ikke tanken være å anse som «ute av bruk».

9. Forslag til endringer i regelverket

Miljødirektoratet har foreslått flere endringer i forslag til forurensningsforskriften kapittel 1 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker overfor Klima- og forurensningsdepartementet.

Forslaget er enda ikke ferdig behandlet, og følgelig ikke vedtatt. Det er dermed uvisst når endringer i kapittel 1 vil vedtas, og hvilke endringer i forskriften som da til slutt vil bli gjort.

10. Hva med oljetanker som ikke er nedgravd?

Krav til mindre oljetanker som ikke er nedgravd, er ikke regulert i forskrift. For disse tankene gjelder plikten til å unngå forurensning i forurensningsloven § 7. Det er stilt spesifikke krav til hvordan dette skal gjøres for større overgrunnstanker med olje – større enn 10 kubikkmeter (m3) – i forurensningsforskriften kapittel 18.

Miljødirektoratet eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet for oljetanker som ikke er nedgravd.

Andre myndigheter kan også ha bestemmelser om oppbevaring av oljeprodukter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har regelverk og krav knyttet til oppbevaring av farlig stoff.