Stikkord: fossil fyringsolje

Pent vær fører til rekordmange søknader om Enovastøtte

Anna Barnwell fra Enova

Oljefyringsforbudet, høye strømpriser og en solrik sommer fører til rekordpågang hos Enova. Aldri før har Enova registert så høy aktivitet hos boligeierne som i august.

– August ble en rekordmåned på alle måter. Vi har aldri mottatt så mange registreringer, og vi har aldri utbetalt så mye i støtte gjennom Enovatilskuddet, sier markedssjef for bygg og energisystem i Enova, Anna Barnwell.

Boligeiere kan få penger tilbake for 16 ulike energi- og klimatiltak gjennom å registrere fakturaene hos Enova når de har gjennomført tiltakene. Bare i august registrerte norske boligeiere i alt 1233 tiltak hos Enova. Samme måned ble det utbetalt nesten 22,4 millioner for totalt 1156 tiltak. Den forrige utbetalingsrekorden kom i desember i fjor (19,3 millioner), mens forrige registreringsrekord skriver seg fra juni i fjor (1055 tiltak).

– Sammenligner vi med august i fjor ser vi nær en dobling i innkomne registreringer. Dette tyder på at boligeierne har hatt en mye høyere aktivitet i energioppgraderingen hjemme i vår og sommer enn tidligere år, oppsummerer Barnwell.

Oljeforbud

Markedssjefen tror det er flere årsaker til den økte pågangen. En av de viktigste er forbudet mot å fyre med fossil olje som blir innført fra 1.1.2020. En drøy firedel av utbetalingene gjennom Enovatilskuddet går til oljekutt.

– Våre beregninger viser at det muligens er så mange som 90.000 boligeiere som fremdeles varmer opp boligen med fossilt brensel, enten ved bruk av en oljefyr eller en parafinkamin. Disse må nå finne en ny oppvarmingsløsning. Enova gir ekstra mye i støtte til oljeutfasing til de som bytter ut oljefyren eller parafinkaminen før 1.1.2019, så det lønner seg å få gravd opp tanken før frosten setter seg i bakken, sier Barnwell.

At oljefyring er noe mange boligeiere er opptatte av for tiden, bekreftes av stor pågang til Enovas svartjeneste som fikk ca. 2500 henvendelser om temaet bare i august måned.

Enova gir i år 20.000 kroner i støtte til de som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 50.000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning. I 2019 reduseres oljeutfasingsstøtten til 10.000,– og dermed maksbeløpet til 40.000,–. Har du en olje- eller parafinkamin i bruk kan du i år få 6000,– tilbake om du bytter den med en luft-til-luft-varmepumpe, rentbrennende vedovn eller pelletskamin, mens støttebeløpet reduseres til 3000 kroner i 2019. Når forbudet er på plass i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å få til oljeutfasing.

Solceller og høye strømpriser

Et annet stadig mer populært tiltak er støtte til solceller. Godt hjulpet av en solrik sommer, ble det gitt ut Enovastøtte til nesten 120 solcelleanlegg bare i august, og har så langt i år støttet nesten like mange anlegg som i hele fjor. I tillegg bidrar sommerens relativt høye strømpriser og spådommer om enda høyere priser til vinteren til økt interesse for energisparetiltak.

– Det er mulig å gjøre både store og små tiltak for å redusere energiregningen, men de tiltakene som virkelig monner er det klokt å gjøre nå. Vi anbefaler derfor alle å undersøke hvilke muligheter som finnes gjennom Enovatilskuddet, sier Barnwell.

Totalt har det blitt utbetalt 141,5 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet i år. Det er 28 millioner mer enn ved utgangen av september i fjor, da tallet ved årets slutt endte på 165 millioner.

Kilde: Teksten er hentet fra en pressemelding fra Enova

 

 

Er bioolje et godt alternativ til fossil fyringsolje?

Er bioolje er godt alternativ til fossil fyringsolje

Med et nærstående forbud mot å varme opp boliger med fossil fyringsolje står oljefyreierne ovenfor flere alternativer. Ett alternativ som trekkes frem er bioolje, men hvor godt alternativ er det egentlig? Informasjonsportalen Oljefri.no har forfattet en oppklarende artikkel om dette.

Hva er bioolje?

Bioolje er en betegnelse på ulike oljer basert på biologiske råstoff. Bioolje er i hovedsak et fornybart produkt og kan høres ut som et forlokkende alternativ til fossil fyringsolje. Ved å gå over til et slikt brennstoff kan oljefyren beholdes ved noen mindre modifikasjoner på anlegget. Ved bruk av biooljer basert på fiskefett, frityroljer m.m. utnyttes et avfallsprodukt som gir små klimagassutslipp. Men det er mer komplisert enn som så.

Praktiske utfordringer

Først noen praktiske innvendinger. Vi må huske på at bioolje består av organisk materiale, som begynner å råtne når det er varmt. Den som velger å gå over til å bruke bioolje, må sørge for at tanken er tømt før sommeren setter inn. Samtidig er det fare for at produktet fryser om vinteren, som gjør det nødvendig at tanken plasseres innendørs.

Klimahensyn må være styrende

Ut fra et klimaperspektiv er likevel det store ankepunktet at mengdene tilgjengelig bioolje basert på slike avfallsressurser er små. Det er et stort behov for å fase ut fossil energi i alle samfunnssektorer. Skal det produseres bioolje både til oppvarming av bygninger, til bruk i tunge kjøretøy og skip og til bruk industrien, må det tas i bruk andre energikilder enn bare avfallsressursene. I Norge framstår bruk av biomasse fra planter og trær som høyrelevant. Men også her er det begrensninger i hvor mye energi som er tilgjengelig. Ved hogst må en ta hensyn til naturverdiene og friluftslivet, noe som setter begrensninger. I tillegg krever prosessen med å omdanne biomasse fra planter og trær til olje mye energi. Omtrent halvparten av energien i biomassen vil gå til spille når den omdannes til bioolje!

Derfor er det mye bedre å bruke biomassen direkte, i form av ved-, flis- og/eller pelletsfyring, eller å bruke andre energiløsninger som varmepumper og solfangere, når formålet er å varme opp bygninger. Biooljer basert på fiskefett, frityrolje m.m. bør primært brukes til formål der vi har få gode alternativ til flytende drivstoff eller drivstoff i gassform, som f.eks. drift av motorer i store kjøretøy og skip.

Det er også mulig å produsere bioolje fra importerte råstoff som mais, palmeolje etc. Bruk av slike råstoff reiser imidlertid flere etiske og miljømessige spørsmål. Energiproduksjon basert på slike vekster kan fortrenge matproduksjon og bidra til høyere matvarepriser. Bruk av slike råstoff kan også resultere i at nye arealer må dyrkes opp. Dersom karbonrik skog må fjernes for å få til dette, kan både klimakonsekvensene og virkningene på naturmangfoldet bli svært negative.

Gode oppvarmingssystem avgjørende

Målet med å kutte ut fossil olje til oppvarming er å redusere våre klimagassutslipp og minimere andre miljøproblemer. Nå som tusenvis av byggeiere må kutte ut fossil olje til oppvarming før 31.desember 2019, må vi sørge for målet faktisk blir nådd – og at vi ikke skaper nye problemer. Derfor bør oppvarmingsløsningene legges om, bort fra flytende brensel og over på andre energieffektive og klimavennlige løsninger. Dette poenget forsterkes av at mange eldre oljefyringsanlegg (fra 1960–70-tallet) er så ineffektive at de bør skrotes, uavhengig av om de fyres med fossil olje eller bioolje.

Akseptabelt for å dekke topplastbehovet

I noen spesielle tilfeller brukes oljefyring kun til å dekke varmebehovet ved topplast, dvs. på de kaldeste timene, noen få dager i året, som et supplement til andre energikilder som dekker grunnbehovet. I slike tilfeller kan det bli svært kostbart å erstatte oljefyren med en annen energiløsning. Når forbudet mot bruk av fossil olje til oppvarming inntrer, kan det være akseptabelt å bruke bioolje i anlegg som er svært kostbare å bygge om, til å dekke topplastbehovet. Da bør det stilles krav til at anlegget har en virkningsgrad på minst 80 prosent.

Oppsummering av bioolje

Bruk av bioolje til oppvarmingsformål er ingen langsiktig løsning i stor skala. Det kan likevel være fornuftig å bruke bioolje i spesielle tilfeller, særlig for å dekke topplastbehovet, dvs. på de kaldeste timene, noen få dager i året, som et supplement til andre energikilder. Det bør da stilles følgende krav:

  • Det må bare benyttes oljer som beviselig er avfallsprodukter
  • Det må ikke benyttes oljer som kan brukes som drivstoff i motorer
  • Olje må bare benyttes i nyere og effektive anlegg med virkningsgrad på over 80 prosent