Stikkord: kjøling

Pent vær fører til rekordmange søknader om Enovastøtte

Anna Barnwell fra Enova

Oljefyringsforbudet, høye strømpriser og en solrik sommer fører til rekordpågang hos Enova. Aldri før har Enova registert så høy aktivitet hos boligeierne som i august.

– August ble en rekordmåned på alle måter. Vi har aldri mottatt så mange registreringer, og vi har aldri utbetalt så mye i støtte gjennom Enovatilskuddet, sier markedssjef for bygg og energisystem i Enova, Anna Barnwell.

Boligeiere kan få penger tilbake for 16 ulike energi- og klimatiltak gjennom å registrere fakturaene hos Enova når de har gjennomført tiltakene. Bare i august registrerte norske boligeiere i alt 1233 tiltak hos Enova. Samme måned ble det utbetalt nesten 22,4 millioner for totalt 1156 tiltak. Den forrige utbetalingsrekorden kom i desember i fjor (19,3 millioner), mens forrige registreringsrekord skriver seg fra juni i fjor (1055 tiltak).

– Sammenligner vi med august i fjor ser vi nær en dobling i innkomne registreringer. Dette tyder på at boligeierne har hatt en mye høyere aktivitet i energioppgraderingen hjemme i vår og sommer enn tidligere år, oppsummerer Barnwell.

Oljeforbud

Markedssjefen tror det er flere årsaker til den økte pågangen. En av de viktigste er forbudet mot å fyre med fossil olje som blir innført fra 1.1.2020. En drøy firedel av utbetalingene gjennom Enovatilskuddet går til oljekutt.

– Våre beregninger viser at det muligens er så mange som 90.000 boligeiere som fremdeles varmer opp boligen med fossilt brensel, enten ved bruk av en oljefyr eller en parafinkamin. Disse må nå finne en ny oppvarmingsløsning. Enova gir ekstra mye i støtte til oljeutfasing til de som bytter ut oljefyren eller parafinkaminen før 1.1.2019, så det lønner seg å få gravd opp tanken før frosten setter seg i bakken, sier Barnwell.

At oljefyring er noe mange boligeiere er opptatte av for tiden, bekreftes av stor pågang til Enovas svartjeneste som fikk ca. 2500 henvendelser om temaet bare i august måned.

Enova gir i år 20.000 kroner i støtte til de som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 50.000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning. I 2019 reduseres oljeutfasingsstøtten til 10.000,– og dermed maksbeløpet til 40.000,–. Har du en olje- eller parafinkamin i bruk kan du i år få 6000,– tilbake om du bytter den med en luft-til-luft-varmepumpe, rentbrennende vedovn eller pelletskamin, mens støttebeløpet reduseres til 3000 kroner i 2019. Når forbudet er på plass i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å få til oljeutfasing.

Solceller og høye strømpriser

Et annet stadig mer populært tiltak er støtte til solceller. Godt hjulpet av en solrik sommer, ble det gitt ut Enovastøtte til nesten 120 solcelleanlegg bare i august, og har så langt i år støttet nesten like mange anlegg som i hele fjor. I tillegg bidrar sommerens relativt høye strømpriser og spådommer om enda høyere priser til vinteren til økt interesse for energisparetiltak.

– Det er mulig å gjøre både store og små tiltak for å redusere energiregningen, men de tiltakene som virkelig monner er det klokt å gjøre nå. Vi anbefaler derfor alle å undersøke hvilke muligheter som finnes gjennom Enovatilskuddet, sier Barnwell.

Totalt har det blitt utbetalt 141,5 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet i år. Det er 28 millioner mer enn ved utgangen av september i fjor, da tallet ved årets slutt endte på 165 millioner.

Kilde: Teksten er hentet fra en pressemelding fra Enova

 

 

Bergvarmepumper er ypperlig til kjøling av boligen

Bergvarmepumpe fungerer ypperlig for kjøling av både deg og boligen på sommeren

Har du en bergvarmepumpe, har du det beste utgangspunktet for stabil og god varme i boligen din når det er kaldt. Men, visste du at du også har tilsvarende mulighet for kjøling av boligen din på sommertid?

Faktisk trenger du ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt for å senke temperaturen. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen.

Billigere enn man skulle tro

Daniel Kristensen i ABK, importøren av NIBE varmepumper i Norge, forklarer dette nærmere i en artikkel på tu.no. Her eksemplifiserer han hvordan henholdsvis en luft/luft-varmepumpe jobber for å kjøle ned boligen, kontra en bergvarmepumpe.

– Skal man kjøle et areal på 100 kvm, for eksempel en stor stue og et soverom, kan kjølebehovet være rundt 25 watt/kvm, forutsatt at man har en grei solskjerming. Tar man Oslo som eksempel, er det i snitt 470 timer i året med temperatur over 20 grader. Skal man fordele kjølebehovet over alle disse timene, som i så fall er veldig mye, blir årlig kjølebehov 1175 kWt, forklarer Kristensen.

De som har en varmepumpe basert på bergvarme, er i en enda bedre situasjon når de ønsker å kjøle ned boligen. De trenger ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen som ofte er rundt 200 meter dyp. I fjell er årstemperaturen jevn på noen plussgrader. Det er et overlegent varmereservoar om vinteren, da man slipper det store termiske løftet som luft-til-luft-varmepumper har, men det er overlegent i kjølesesongen også. Da kan man sirkulere «bergkulde» gjennom anlegget uten at pumpa går og det krever svært lite strøm.

– Tar vi utgangspunkt i det samme kjølebehovet som i eksemplet over med luft-til-luft-varmepumpe, så holder det med å holde en 60 watts sirkulasjonspumpe i gang i 470 timer og noen watt til å drive vifta i viftekonvektorene. Det blir et sted mellom 30 og 35 kWt over året og et tilsvarende antall kroner, sier Kristensen.

Viftekonvektorer og gulvrør sørger for god avkjøling

Viftekonvektorer er en god løsning som kan brukes til å både kjøle ned og varme opp boligen avhengig av behov. Disse er som regel gulvmonterte og inneholder en radiator med vifte som fordeler enten kald eller varm luft. Når den kjøler må den også være koblet til et avløp som gjør at kondensert luftfuktighet kan renne bort på en eller annen måte.

– Mange boliger som har montert et bergvarmeanlegg bruker de gamle radiatorene som de benyttet når man oljefyrte anlegget. De er dårlig egnet til kjøling og har ikke en måte å fjerne kondensvann på. Ofte er behovet størst på soverommet og det er enkelt å ettermontere en viftekonvektor, sier Kristensen.

Han forteller også at de ser på metoden de bruker i mange land i sørlige strøk. Her er det vanlig å benytte anlegg for vannbåren gulvvarme til å kjøle ned boliger. Når man sirkulerer vann på 18 grader i gulvet får man en effektiv kjøling.

– Vi ser at behovet for kjøling er blitt større i moderne tette og svært godt isolerte hus. De er fine om vinteren, men blir ofte for varme om sommeren og kjøles ikke ned like effektivt om natten. Slike hus er jo laget for å bruke lite energi, men om man tar i bruk de kjølemulighetene varmepumpene byr på så ryker ikke energiregnskapet av den grunn, sier Kristensen.

Energibrønnen vedlikeholdes best gjennom varming og kjøling

Det viser seg at kjøling av boligen også vil ha en svært positiv effekt på energibrønnen. Gjennom sommersesongen vil varmt vann sendes ned i energibrønnen for å kjøles ned. Denne prosessen vil avgi såpass med varme til berget rundt at man rett og slett varmer opp hullet. Dette er mulig fordi varmeledningsevnen til fjellet er lav og gjennom kjølesesongen blir berget rundt borehullet varmet opp. Man sender oppvarmet vann fra boligen ned i hullet for å avgi varmen til berget rundt. Det fungerer som en slags sparing til vintersesongen.

Det betyr at man kan starte fyringssesongen med enda høyere temperatur fra borehullet og det gjør at varmepumpa får høyere effektfaktor, noe som gir større besparelser.

Liten forskjell på bergtemperaturen i nord og sør

Rådgiver i Asplan Viak AS og Førsteamanuensis på Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU, dr.ing. Randi Kalskin Ramstad, sier i samme artikkel at det er liten forskjell i grunnvarmen rundt om i landet. – I Oslo-området vil et borehull på 200 meter ha en gjennomsnittemperatur over året på rundt 7 grader. På Finnmarksvidda er temperaturen bare noen grader lavere, så det er ikke så veldig store temperaturforskjeller langt nede i bakken på ulike steder i Norge. Hvis man bare bruker borehullet til å hente varme til en bergvarmepumpe, vil man over mange år senke gjennomsnittemperaturen en grad eller to. Eller mer, om det er snakk om store boliger med svømmebasseng og andre ting som bruker mye varme.

Benyttes brønnen til såkalt frikjøling i den varme årstiden, hvor bare kaldt vann fra brønnen sirkuleres uten av varmepumpen går, vil man kunne vedlikeholde den opprinnelige temperaturen i brønnen. Da reduseres ikke COP-faktoren over årene. Derfor kan det være direkte lønnsomt å kjøle på denne måten, avslutter Kalskin Ramstad.