Stikkord: NVE

NVE forventer økte strømpriser i Norge frem mot 2040

Kraftmarkedet i EU er i endring og kullkraften blir gradvis utfaset og erstattet av fornybart. Også i Norge blir vi berørt, og i en ny analyse forventer NVE at vi får både økte strømpriser og sterkere svingninger fremover.

I NVE sin nye analyse beskrives utviklingen av kraftmarkedet i Norden og Europa for øvrig mot 2040, og den viser at EUs klimapolitikk virker. Kullkraft vil trolig være helt ute av de fleste land i Nord- og Vest-Europa i løpet av de neste tiårene. Som erstatning får vi blant annet mye vind- og solkraft.

Forventer økte strømpriser i Norge

NVEs vassdrags- og energidirektør, Kjetil Lund, peker på at vi kan vente oss høyere kraftpriser i Norge som en følge av et endret marked. I tillegg vil det bli sterkere svingninger i strømprisen ettersom mye av kullkraften vil erstattes av vind- og solkraft som er mer variable ut i fra værforholdene.

– Siden 2017 har kvoteprisen (CO2-kvoter) i EU blitt femdoblet. En høyere pris på klimakvoter i EU bidrar til høyere kraftpriser i Norge. Høye kvotepriser bidrar til at lønnsomheten dreneres ut av fossil kraftproduksjon. Kullkraft vil trolig forsvinne i de fleste europeiske land fram mot 2040. Samtidig får vi en sterk utbygging av vind- og solkraft. Det vil gi lavere utslipp av klimagasser, men også sterkere svingninger i strømprisen, beskriver Lund.

Produksjon av kullkraft i EU redusert med 19% på et år

For å redusere produksjonen av kullkraft har EU redusert antall utslippskvoter i omløp i markedet. Dette fører til at kvotene blir dyrere fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Som en følge av dette har kvoteprisen bare siden 2017 blitt femdoblet. Med økte kvotepriser blir det dyrere å produsere energi fra kullkraft, og etterspørselen etter fornybar kraft øker. Dette påvirker også de norske kraftprisene.

I følge NVEs vassdrags- og energidirektør, Kjetil Lund, ble halvparten av kullkraftproduksjonen erstattet av vind- og solkraft, mens resten var et skifte fra kullbasert produksjon til gass og fornybar. Dette er også hele tanken bak endringen i antall utslippskvoter.

Samtidig som kraftproduksjon basert på fossile kilder blir dyrere, går teknologiutviklingen og kostnadsreduksjonen i sol- og vindkraftproduksjon i Europa raskt. Solkraft er i dag konkurransedyktig uten subsidier mange steder i Europa og prisene er lavere enn for vindkraft. Bildet er annerledes i Nord-Europa hvor det er billigere å etablere landbasert vind enn å bygge nye gasskraftverk. I Norge er vindkraft på land allerede konkurransedyktig uten subsidier.

Vannkraft vil være størst og viktigst også i 2040

I følge NVEs analyser har vi en total kraftproduksjon i Norden i 2019 på omtrent 420 TWh. Dette anslår de vil øke med over 20% i 2040, til i overkant av 510 TWh. Mesteparten av den nye produksjonen kommer fra vindkraft, men vannkraft vil fortsatt være den dominerende produksjonsteknologien i 2040, slik den er i dag. Vannkraft utgjør i dag litt over 50 prosent av den totale kraftproduksjonen i Norden, hvorav omtrent 2/3 av vannkraftproduksjonen er bygget i Norge.

Hvor mye vindkraft som bygges framover er usikkert, samtidig som energi- og konsesjonspolitikken i de enkelte landene ha stor betydning for hva som faktisk vil bli bygget ut. NVE har laget tre scenarier for vindkraftutbygging i Norge, og disse gir et estimat på 19-38 TWh vindkraft i Norge i 2040.

Når det gjelder solenergi vokser dette markedet raskt i dag, men mengden kraft som produseres er fortsatt lav. Usikkerheten er stor, og det er krevende å vurdere utviklingen av et marked i sterk vekst. NVE har lagt til grunn at utviklingen i Norge blir nokså lik utviklingen i Danmark og Sverige.

 

Oljefyringsforbudet formelt fastsatt av direktoratet

nedgravd oljetank som må behandles for å innfri til vedtak om oljefyringsforbud og unngå lekkasje

Fra 1.1.2020 blir det forbudt å bruke fyringsolje og parafin til oppvarming i privatboliger, offentlige bygg og næringsbygg. Forbudet skjerpes noe i forhold til høringsforslaget, og vil også omfatte driftsbygninger i landbruket fra 2025, og av midlertidige bygninger fra 2020.

Forbudet ble formelt fastsatt av klima- og miljødepartementet og olje- og energidepartementet 29.juni i år. Fyring med mineralolje (olje og parafin) til oppvarming av sykehusbygg med døgnkontinuerlig pasientbehandling blir også forbudt fra 2025, dvs. fristen utsettes noe i forhold til tidligere forslag.

Les mer om forskriften hos Klima- og miljødepartementet

Reduserer klimagassutslipp

Forbudet mot fyring med mineralolje vil sikre overgangen til fornybar oppvarming i mange bygg og redusere klimagassutslippene. Varmepumper for vannbåren varme, slik som bergvarmepumpe og luft/vann-varmepumpe, er populære alternativer for mange oljefyreiere.

GRATIS OLJEFYRGUIDE: Last ned Oljefyrguiden, 18 sider spekket med tips og råd til oljefyreiere 

Enova med dobbel støtte ut 2018

Som en ekstra gulrot har Enova valgt å doble oljefyrstøtten ut 2018. For å kvalifisere til støtten må du riktignok ha gjennomført tiltaket innen 2018 er omme, fra 2019 vil nemlig støtten halveres før den forsvinner helt fra 2020.

Kommunene må følge opp

Den nye forskriften er hjemlet i forurensingsloven og energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet for de bestemmelsene som skal sikre forsyningssikkerhet. Kommunen er ansvarlig for å følge opp de øvrige bestemmelsene i forskriften.

Mange oljetanker med stor risiko

Det finnes trolig rundt 270 000 nedgravde oljetanker i Norge i dag. Mange av disse er i ferd med å gå ut på dato. Risikoen for oljelekkasje øker når gjennomsnittlig levealder, på rundt 30 år, overskrides.

Eier av oljetank har ansvar for å forebygge lekkasjer og rydde opp i eventuell lekkasje, og kommunen er myndighet for å følge opp forurensning fra oljetanker.

I dag varierer kravene til oljetanker noe mellom ulike kommuner. Miljødirektoratet har foreslått at regelverket for oljetanker revideres, slik at alle nedgravde oljetanker som ikke er i bruk, må tømmes, rengjøres og graves opp. Forslaget har ikke vært på høring, og ligger nå til vurdering i departementet.

Enova kan gi støtte til privatpersoner for fjerning av oljetanker og til investering og installasjon av fornybare oppvarmingsløsninger.

Derfor mener NVE varmepumper blir fremtidens oppvarmings-vinner

NVE mener varmepumpen vil bli fremtidens oppvarmings-vinner

Energiverket deltok nylig på Varmepumpekonferansen som blir arrangert av Novap (Norsk Varmepumpeforening). Gjennom 2 dager fikk vi mye faglig påfyll og inspirasjon gjennom en rekke ulike foredragsholdere.

En av disse var Monica Havskjold fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som gjennomgikk hvorfor de mener varmepumpene kan bli fremtidens oppvarmings-vinner. Innledningsvis gikk hun gjennom tre påstander til hvorfor de mener dette, men også hvilke krav og forventninger fremtidens forbrukere vil stille.

3 påstander til hvorfor varmepumper blir oppvarmings-vinneren

1 – Oppvarmingsbehovet går ned

Havskjold nevner tre grunner til at oppvarmingsbehovet går ned, til tross for betydelig befolkningsøkning frem mot 2030. For det første vil tusenvis av eldre bygg renoveres og dermed bli langt mer energieffektive, slik at man kan bruke mindre energi for å varme samme bygningsmasse. For det andre vil det også være en gradvis fornyelse i bygningsmassen ettersom nye, effektive bygg vil erstatte mange eldre boliger. For det tredje er det strenge energikrav til alle nye boliger som bygges, slik som TEK 10 og 17.

2 – Lønnsomhet for varmepumper robust mot endringer i rammebetingelser

Lønnsomheten avhenger av blant annet el-prisen, men det er også utrolig viktig at varmepumpen har en høy COP (virkningsgraden på varmepumpen). Desto høyere, effektiv COP varmepumpen din har, jo mer effektiv vil den være. Det betyr at selvom strømprisen skulle skyte til værs, vil energieffektive varmepumper fortsatt være en pengemaskin.

3 – Forbrukerne vil stille krav – bransjen må levere

Det er ikke alltid kun økonomi bestemmer valget vi gjør. Eksempelvis viste Havskjold til en artikkel om at «solcellepanel ikke lønner seg uten offentlig støtte», men i en annen artikkel fremkommer det at 1 av 3 elbileiere vurderer å installere solceller på hustaket. I følge NVE vil fremtidens forbrukere ha klare forventninger til varmeløsningen sin.

Enkel – Systemet skal være enkelt å forstå og forholde seg til. Man ønsker ikke å gå på kurs for å vite hvordan varmeløsningen fungerer.
Fleksibel – Muligheter til å bygge ut varmeløsningen etterhvert som behovet endrer seg.
Sikkert – Fremtidens forbrukere er vokst opp med at ting skal fungere – hele tiden.
SMART – Dette punktet sier seg selv. Man må kunne kommunisere med varmeløsningen sin via mobil eller pc, akkurat som man gjør med hus, bil, ektefelle, barn osv.

NVE tror at varmepumpene kan bli fremtidens oppvarmings-vinner, men det kil kreve at bransjen leverer gode, effektive, smarte og fleksible løsninger.