Kraftmarkedet i EU er i endring og kullkraften blir gradvis utfaset og erstattet av fornybart. Også i Norge blir vi berørt, og i en ny analyse forventer NVE at vi får både økte strømpriser og sterkere svingninger fremover.
I NVE sin nye analyse beskrives utviklingen av kraftmarkedet i Norden og Europa for øvrig mot 2040, og den viser at EUs klimapolitikk virker. Kullkraft vil trolig være helt ute av de fleste land i Nord- og Vest-Europa i løpet av de neste tiårene. Som erstatning får vi blant annet mye vind- og solkraft.
Forventer økte strømpriser i Norge
NVEs vassdrags- og energidirektør, Kjetil Lund, peker på at vi kan vente oss høyere kraftpriser i Norge som en følge av et endret marked. I tillegg vil det bli sterkere svingninger i strømprisen ettersom mye av kullkraften vil erstattes av vind- og solkraft som er mer variable ut i fra værforholdene.
– Siden 2017 har kvoteprisen (CO2-kvoter) i EU blitt femdoblet. En høyere pris på klimakvoter i EU bidrar til høyere kraftpriser i Norge. Høye kvotepriser bidrar til at lønnsomheten dreneres ut av fossil kraftproduksjon. Kullkraft vil trolig forsvinne i de fleste europeiske land fram mot 2040. Samtidig får vi en sterk utbygging av vind- og solkraft. Det vil gi lavere utslipp av klimagasser, men også sterkere svingninger i strømprisen, beskriver Lund.
Produksjon av kullkraft i EU redusert med 19% på et år
For å redusere produksjonen av kullkraft har EU redusert antall utslippskvoter i omløp i markedet. Dette fører til at kvotene blir dyrere fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Som en følge av dette har kvoteprisen bare siden 2017 blitt femdoblet. Med økte kvotepriser blir det dyrere å produsere energi fra kullkraft, og etterspørselen etter fornybar kraft øker. Dette påvirker også de norske kraftprisene.
I følge NVEs vassdrags- og energidirektør, Kjetil Lund, ble halvparten av kullkraftproduksjonen erstattet av vind- og solkraft, mens resten var et skifte fra kullbasert produksjon til gass og fornybar. Dette er også hele tanken bak endringen i antall utslippskvoter.
Samtidig som kraftproduksjon basert på fossile kilder blir dyrere, går teknologiutviklingen og kostnadsreduksjonen i sol- og vindkraftproduksjon i Europa raskt. Solkraft er i dag konkurransedyktig uten subsidier mange steder i Europa og prisene er lavere enn for vindkraft. Bildet er annerledes i Nord-Europa hvor det er billigere å etablere landbasert vind enn å bygge nye gasskraftverk. I Norge er vindkraft på land allerede konkurransedyktig uten subsidier.
Vannkraft vil være størst og viktigst også i 2040
I følge NVEs analyser har vi en total kraftproduksjon i Norden i 2019 på omtrent 420 TWh. Dette anslår de vil øke med over 20% i 2040, til i overkant av 510 TWh. Mesteparten av den nye produksjonen kommer fra vindkraft, men vannkraft vil fortsatt være den dominerende produksjonsteknologien i 2040, slik den er i dag. Vannkraft utgjør i dag litt over 50 prosent av den totale kraftproduksjonen i Norden, hvorav omtrent 2/3 av vannkraftproduksjonen er bygget i Norge.
Hvor mye vindkraft som bygges framover er usikkert, samtidig som energi- og konsesjonspolitikken i de enkelte landene ha stor betydning for hva som faktisk vil bli bygget ut. NVE har laget tre scenarier for vindkraftutbygging i Norge, og disse gir et estimat på 19-38 TWh vindkraft i Norge i 2040.
Når det gjelder solenergi vokser dette markedet raskt i dag, men mengden kraft som produseres er fortsatt lav. Usikkerheten er stor, og det er krevende å vurdere utviklingen av et marked i sterk vekst. NVE har lagt til grunn at utviklingen i Norge blir nokså lik utviklingen i Danmark og Sverige.
