Stikkord: oppvarming

Det er om vinteren det lønner seg mest med varmepumpe

varmepumpe lønner seg om vinteren illustrasjon

Vinteren er her for fullt, og kuldegradene stiger. Da er det en fordel å ha en stabil oppvarmingsmulighet som i tillegg kan holde de høye strømkostnadene nede. Det er om vinteren det lønner seg mest å eie en vannbåren varmepumpe.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Varmepumpe gir lavere strømkostnader om vinteren

Når vinteren melder sin ankomst, stiger oppvarmingsbehovet raskt. Dette økte behovet for varme, fører til at også strømbruket fort øker om vinteren. For å likevel holde strømregningene nede, velger stadig flere å kjøpe en varmepumpe for å holde seg varm. En av de store fordelene ved en varmepumpe er nemlig at den er svært energieffektiv. Den produserer varme for flere ganger så mye energi som den selv trenger.

I Norge brukes om lag 80% av det private strømforbruket til oppvarming, noe som viser at det kan være store summer å spare ved å få ned strømforbruket. Med en varmepumpe kan man i mange tilfeller kutte strømforbruket som går til oppvarming med hele 40-80%.

Behagelig varme som ikke koster en kalori

På grunn av varmepumpens egenskaper, får man en mer behagelig og jevn varme enn fra tradisjonell fyring slik som panelovner. Ved tradisjonell fyring stiger den varme luften opp mot taket, noe som fører til at det blir kaldest ved føttene, hvor varmen egentlig bør være høyest. Som en konsekvens av dette sløses det med varme og fyringsutgifter. I motsetning vil en varmepumpe sirkulere varmen, noe som gjør varmen jevnere.

Dessuten er det svært lite jobb som kreves for å holde varmen i gang. Selv om det er anbefalt å ha en vedovn som reserveløsning i tilfelle strømmen skal forsvinne, koster det mer tid og energi å holde varmen i gang med vedfyring. Med en varmepumpe kan du i stedet enkelt stille inn ønsket temperatur, også fikser varmepumpen det selv.

LES – Slik kan du også få kjøling fra varmepumpen

Bra for inneklima og miljø

I tillegg til at en varmepumpe gir behagelig varme, vil den også gi et bedre inneklima. For personer med astma og allergi, kan det være en stor fordel å bytte ut panelovner med en varmepumpe. Panelovnene brenner nemlig støvet, slik at det blir delt opp i mindre partikler som kommer lenger ned i luftveiene.

Ei heller er varmepumper bare en fordel for innemiljøet. Å bytte til en varmepumpe er nemlig også svært miljøvennlig. I forhold til blant annet oljefyring vil en varmepumpe bidra til et mye lavere CO2-utslipp, men også eldre vedovner som ikke er rentbrennende, bidrar til dårlig utemiljø. Varmepumper bruker energikilder som er fornybare, slik som bergvarme eller uteluft, noe som gjør energien den trenger gratis. Om varmepumpen din bruker strøm som også kommer fra fornybare kilder, vil en varmepumpe dermed være en fullstandig fornybar varmeløsning.

Varmepumper som holder hele året

Alle vannbårne varmepumper vil dimensjoneres med noe spisslast, slik at man har god varme i boligen, selv på de kaldeste dagene. Varmepumper med en varmekilde av høyere kvalitet, slik som vann-til vann varmepumper, vil dessuten fungere tilnærmet like effektivt hele året. Det er fordi for eksempel grunnvann eller bergvarme holder jevne plussgrader, noe som gjør det mulig for varmepumpen å utnytte energien fra kilden året rundt.

Usikker på hvilken varmepumpe som passer ditt behov?

BESTILL GRATIS BEFARING

Hvorfor blir elektrisitet sett som et dårlig alternativ til boligoppvarming?

hus som bruker høyverdig eller lavverdig energi til oppvarming

Fordi vi bør bruke våre ressurser effektivt, bør man bruke minst mulig strøm til oppvarming av boliger. Da kan man i stedet bruke elektrisk energi til mer fornuftige formål.

I Norge kommer omtrent 98% av all strøm som produseres fra fornybare kilder. Likevel har det å varme opp boligen primært ved hjelp av elektrisitet, fått et noe dårlig rykte. Ved salg eller utleie av bolig vil man dessuten få en dårlig energimerking om strøm er primæroppvarmingen. Men hvorfor er det slik når vi produserer så mye ren strøm?

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Strøm er en høyverdig energi

På tross av at mesteparten av elektrisiteten som skapes i Norge er fornybar, er det uønsket at man i stor grad skal benytte seg av strøm som primæroppvarming i bolig. I stedet er det ønsket at man skal benytte seg av andre oppvarmingsmetoder slik som sol, ved eller varmepumper. Denne oppvarmingstypen gir derfor en bedre oppvarmingskarakter på en energiattest, enn hva strøm gjør.

Logikken bak dette er at strøm er en høyverdig energikilde, noe som betyr at energien er lett å benytte til andre formål enn oppvarming. I Norge går så mye som 70% av dagens private strømforbruk med til oppvarming av boliger, og her er det mye å spare inn. Ved å benytte seg av andre energityper til oppvarming, vil man få mer strøm til andre og mer fornuftige formål.

Vi skiller mellom høyverdig og lavverdig energi

Det er hovedsakelig de siste årene man har begynt å operere med begrepene høyverdig og lavverdig energi. Energitypen kalles det ene eller det andre ut ifra hvor lett man kan omdanne energiformen til annen type energi. Altså hvor lett man kan benytte energien til ulike praktiske formål.

Elektrisitet er altså blant våre høyverdige energityper. Man kan skape lys, varme, drive maskiner eller andre elektriske apparater. I motsetning vil det være vanskelig å bruke lavverdige energityper til noe annet enn å skape varme. Et eksempel på lavverdig energi er varmt vann eller varme i bakken eller i luften. Disse energiformene kan vi som kjent benytte til oppvarming ved hjelp av en varmepumpe.

Begrep som benyttes i sammenheng med bærekraftig utvikling

De to begrepene har oppstått i sammenheng med diskusjonen rundt bærekraftig utvikling. Man bør i den grad det lar seg gjøre, bruke ressursene man har tilgjengelig mest mulig effektivt. Bærekraftig utvikling handler nemlig om å tilfredsstille dagens ressursbehov, uten å ødelegge for muligheten til å tilfredsstille behov i fremtiden.

Man bør derfor unngå å bruke for mye strøm på oppvarming, fordi det kan løses på andre måter.

Hva er fordelene ved gulvvarme?

bare føtter på gulv med gulvvarme

At det er behagelig med gulvvarme kan nok de fleste være enig i, men å ha gulvvarme installert i hjemmet har også mange andre helsefordeler.

Gulvvarme blir stadig mer populært i norske hjem. Faktisk installeres det vannbåren gulvvarme i så mye som hver fjerde nybyggede enebolig her i landet. Det er generelt sett vannbåren som anbefales av eksperter, men uansett om man finner ut at elektrisk eller vannbåren gulvvarme passer best for sine behov, er det mange fordeler ved å installere denne oppvarmingsmetoden.

1: Kanskje helhetlig den viktigste varmekilden i huset

For at kroppen skal ha det best mulig, bør varmen som tilføres rommet komme nedenfra. Det kan man oppnå med gulvvarme, og det er kanskje derfor den viktigste varmekilden man kan ha i et hus. Man får også en jevnere varme enn med mange andre oppvarmingsmetoder, fordi den fordeles utover bunnen av rommet. På denne måten blir det samtidig varmere på gulvet der behovet er størst.

Man kan si at «om føttene er varme, blir hele kroppen glad». For mennesker er den ideelle varmefordelingen at man har varme føtter og et svalt hode. Hodet bør helst være i en temperatur på rundt 18-20 grader, mens føttene har godt av 23-24 grader. Denne optimale varmefordelingen kan man kun oppnå ved hjelp av gulvvarme.

2: Gulvvarme er nesten usynlig

Nordmenn er i stor grad opptatt av at det skal være pent i hjemmene sine. Faktisk er det ingen andre i Europa som bruker så mye penger på oppussing som det nordmenn gjør. Da er det en fordel av gulvvarme kan ansees som pen varme, eller usynlig varme. Man slipper nemlig i stor grad elementer og rør som tar opp plass på veggene, fordi mesteparten av oppvarmingen foregår under gulvet.

På grunn av dette slipper man å irritere seg over lite kledelige rør, samtidig som man kan møblere fritt ellers i rommet. Riktignok må man sørge for å bruke møbler som ikke fullstendig dekker deler av gulvflaten. Om man likevel bruker innredning slik som ikke-pustende tepper, kan varmen samles under møblet og føre til skader på gulvet. Dette er derimot et mindre problem med vannbåren gulvvarme enn elektrisk, på grunn av at varmen ikke er statisk. Gulvvarme fungerer dessuten i stillhet, så man behøver ikke irritere seg over lyder fra varmeanlegget.

3: Behagelig varme

Gulvvarme er basert på lav varme, noe man kan merke ut ifra overflatetemperaturen. Et gulv med gulvvarme, vil ha en lavere overflatetemperatur enn hva for eksempel en radiator har. Likevel, fordi varmen i gulvet gjerne fordeles over en stor flate vil man på tross av dette få nok varme i rommet uten at luften blir varm eller brent.

På grunn av at varmen blir så godt fordelt ut over rommet, og passer godt for å innfri til menneskenes optimale varmefordeling, vil man kunne senke varmen ellers i rommet med opptil 2 grader uten at det kjennes noe kaldere. Det betyr at man også kan få et lavere energiforbruk og energikostnad enn hva man ville gjort ellers.

4: Hygienisk og allergivennlig

Gulvvarme er også hygienisk og allergivennlig. Som et resultat av at varmen kommer fra det vi kan kalle «riktig retning», altså nedenfra, sirkulerer luften mindre, noe som fører til at støv ikke farer rundt i rommet slik det gjør med mange andre oppvarmingsmetoder. Det gjør gulvvarme til et rent alternativ, men det bidrar også til et bedre inneklima for de som sliter med allergi. 

Gulvet vil i stor grad også holde seg tørt, noe som gir dårlige vekstvilkår for allergifremkallende organismer eller midd.

 

Pent vær fører til rekordmange søknader om Enovastøtte

Anna Barnwell fra Enova

Oljefyringsforbudet, høye strømpriser og en solrik sommer fører til rekordpågang hos Enova. Aldri før har Enova registert så høy aktivitet hos boligeierne som i august.

– August ble en rekordmåned på alle måter. Vi har aldri mottatt så mange registreringer, og vi har aldri utbetalt så mye i støtte gjennom Enovatilskuddet, sier markedssjef for bygg og energisystem i Enova, Anna Barnwell.

Boligeiere kan få penger tilbake for 16 ulike energi- og klimatiltak gjennom å registrere fakturaene hos Enova når de har gjennomført tiltakene. Bare i august registrerte norske boligeiere i alt 1233 tiltak hos Enova. Samme måned ble det utbetalt nesten 22,4 millioner for totalt 1156 tiltak. Den forrige utbetalingsrekorden kom i desember i fjor (19,3 millioner), mens forrige registreringsrekord skriver seg fra juni i fjor (1055 tiltak).

– Sammenligner vi med august i fjor ser vi nær en dobling i innkomne registreringer. Dette tyder på at boligeierne har hatt en mye høyere aktivitet i energioppgraderingen hjemme i vår og sommer enn tidligere år, oppsummerer Barnwell.

Oljeforbud

Markedssjefen tror det er flere årsaker til den økte pågangen. En av de viktigste er forbudet mot å fyre med fossil olje som blir innført fra 1.1.2020. En drøy firedel av utbetalingene gjennom Enovatilskuddet går til oljekutt.

– Våre beregninger viser at det muligens er så mange som 90.000 boligeiere som fremdeles varmer opp boligen med fossilt brensel, enten ved bruk av en oljefyr eller en parafinkamin. Disse må nå finne en ny oppvarmingsløsning. Enova gir ekstra mye i støtte til oljeutfasing til de som bytter ut oljefyren eller parafinkaminen før 1.1.2019, så det lønner seg å få gravd opp tanken før frosten setter seg i bakken, sier Barnwell.

At oljefyring er noe mange boligeiere er opptatte av for tiden, bekreftes av stor pågang til Enovas svartjeneste som fikk ca. 2500 henvendelser om temaet bare i august måned.

Enova gir i år 20.000 kroner i støtte til de som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 50.000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning. I 2019 reduseres oljeutfasingsstøtten til 10.000,– og dermed maksbeløpet til 40.000,–. Har du en olje- eller parafinkamin i bruk kan du i år få 6000,– tilbake om du bytter den med en luft-til-luft-varmepumpe, rentbrennende vedovn eller pelletskamin, mens støttebeløpet reduseres til 3000 kroner i 2019. Når forbudet er på plass i 2020 vil det ikke lenger være noen støtte å få til oljeutfasing.

Solceller og høye strømpriser

Et annet stadig mer populært tiltak er støtte til solceller. Godt hjulpet av en solrik sommer, ble det gitt ut Enovastøtte til nesten 120 solcelleanlegg bare i august, og har så langt i år støttet nesten like mange anlegg som i hele fjor. I tillegg bidrar sommerens relativt høye strømpriser og spådommer om enda høyere priser til vinteren til økt interesse for energisparetiltak.

– Det er mulig å gjøre både store og små tiltak for å redusere energiregningen, men de tiltakene som virkelig monner er det klokt å gjøre nå. Vi anbefaler derfor alle å undersøke hvilke muligheter som finnes gjennom Enovatilskuddet, sier Barnwell.

Totalt har det blitt utbetalt 141,5 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet i år. Det er 28 millioner mer enn ved utgangen av september i fjor, da tallet ved årets slutt endte på 165 millioner.

Kilde: Teksten er hentet fra en pressemelding fra Enova

 

 

Visste du at romerne oppfant sentralfyring og gulvvarme?

Slik oppfant romerne sentralfyring og gulvvarme for tusenvis av år siden

Den gode følelsen av å gå på varme gulv, spesielt på vinterstid når man kan være litt uggen i kroppen, er veldig behagelig. Men, visste du at romerne var blant de første til å lage boliger med sentralfyring og gulvvarme for flere tusen år siden?

Hypokaust, eller hypocaustum på latinsk, var et antikt romersk system for oppvarming av hus med varmluft fra rørsystem under gulvet. Systemet er basert på at gulvet er løftet opp fra bakken med pilarer, og at varmluft fra en ovn sirkulerte i hulrommene under gulvet. Man planla huset slik at rommene som trengte mest varme ble plassert nærmest ovnen. Begrepet er fra det greske ordet hypokauston, som er satt sammen de to ordene hypo- i betydning «under», og -kaust, «brent».

Den romerske ingeniøren og arkitekten Vitruvius, som skrev mot slutten av 100-tallet f.Kr., tilskrev oppfinnelsen av sentralfyring og gulvvarme til Sergius Orata. Orata var forøvrig den første til utvikle østersfarmer for masseproduksjon slik at romerne kunne få livretten sin når de ønsket. Driftig type det der med andre ord.

Oppvarming av boligen gjennom kanaler i vegger og gulv

Hypokaust ble benyttet for oppvarming av bad, hus og andre bygninger, enten de var offentlige eller private. Gulvet ble løftet opp fra bakken på søyler, kalt for pilæ, ved at et lag med steinplater ble lagt oppå hverandre. Deretter la de et lag med betong før enda et lag med steinplater på toppen. Og gjennom kanaler i veggene kunne man frakte varm luft og damp fra ovnen. Rett og slett forløperen til sentralfyring.

Den varme luften fra ilstedet ble fraktet gjennom de avlukkede områdene og ut gjennom røykkanaler i taket. Dermed fikk de til god oppvarming uten å røyklegge rommene og kvele de som bodde der. Rommene krevde at det meste av varmen ble plassert nærmest ovnen, slik at man enkelt kunne øke varmen  ved å fyre litt hardere.

Illustrasjon av hvordan hypokaust fungerte i praksis

Illustrasjon av hvordan hypokaust fungerte i praksis. Kilde: curriculumvisions.com

ERSTATTE OLJEFYR MED VARMEPUMPE? Last ned gratis Oljefyrguide

Effektiv varme til boliger og offentlige bad

Vitruvius beskrev deres konstruksjon og funksjon i sitt verk De architectura en gang rundt 15 f.Kr. Her la han til detaljer om hvordan brensel kunne bli spart ved å designe og bygge varmerommet/svetterommet, forøvrig kalt caldarium, for menn og kvinner ved siden av hverandre. På den måten kunne man drifte offentlig bad mest effektive. Han beskrev også en anordning for å regulere varmen ved hjelp av en ventilator av bronse i taket.

Bedret hygienen og levestandarden over hele verden

Mange levninger av romerske hypokauster har overlevd over hele Europa, vestlige Asia, og nordlige Afrika. Hypokaust var en oppfinnelse som bedret både hygienen og leveforholdene for borgerne, og var en forløper til moderne sentraloppvarming.

Her kan du lese flere artige fakta om varmepumper og oppvarming av boliger.

Kilde: Wikipedia og store Norske leksikon