Stikkord: strøm

Hvorfor er elektrisitet et dårlig alternativ til boligoppvarming?

hus som bruker høyverdig eller lavverdig energi til oppvarming

Fordi vi bør bruke våre ressurser effektivt, bør man bruke minst mulig strøm til oppvarming av boliger. Da kan man i stedet bruke elektrisk energi til mer fornuftige formål.

I Norge kommer omtrent 98% av all strøm som produseres fra fornybare kilder. Likevel har det å varme opp boligen primært ved hjelp av elektrisitet, fått et noe dårlig rykte. Ved salg eller utleie av bolig vil man dessuten få en dårlig energimerking om strøm er primæroppvarmingen. Men hvorfor er det slik når vi produserer så mye ren strøm?

Strøm er en høyverdig energi

På tross av at mesteparten av elektrisiteten som skapes i Norge er fornybar, er det uønsket at man i stor grad skal benytte seg av strøm som primæroppvarming i bolig. I stedet er det ønsket at man skal benytte seg av andre oppvarmingsmetoder slik som sol, ved eller varmepumper. Denne oppvarmingstypen gir derfor en bedre oppvarmingskarakter på en energiattest, enn hva strøm gjør.

Logikken bak dette er at strøm er en høyverdig energikilde, noe som betyr at energien er lett å benytte til andre formål enn oppvarming. I Norge går så mye som 70% av dagens private strømforbruk med til oppvarming av boliger, og her er det mye å spare inn. Ved å benytte seg av andre energityper til oppvarming, vil man få mer strøm til andre og mer fornuftige formål.

Vi skiller mellom høyverdig og lavverdig energi

Det er hovedsakelig de siste årene man har begynt å operere med begrepene høyverdig og lavverdig energi. Energitypen kalles det ene eller det andre ut ifra hvor lett man kan omdanne energiformen til annen type energi. Altså hvor lett man kan benytte energien til ulike praktiske formål.

Elektrisitet er altså blant våre høyverdige energityper. Man kan skape lys, varme, drive maskiner eller andre elektriske apparater. I motsetning vil det være vanskelig å bruke lavverdige energityper til noe annet enn å skape varme. Et eksempel på lavverdig energi er varmt vann eller varme i bakken eller i luften. Disse energiformene kan vi som kjent benytte til oppvarming ved hjelp av en varmepumpe.

Begrep som benyttes i sammenheng med bærekraftig utvikling

De to begrepene har oppstått i sammenheng med diskusjonen rundt bærekraftig utvikling. Man bør i den grad det lar seg gjøre, bruke ressursene man har tilgjengelig mest mulig effektivt. Bærekraftig utvikling handler nemlig om å tilfredsstille dagens ressursbehov, uten å ødelegge for muligheten til å tilfredsstille behov i fremtiden.

Man bør derfor unngå å bruke for mye strøm på oppvarming, fordi det kan løses på andre måter.

Strømprisene på sitt høyeste på 7 år

Dyreste strømprisene på 7 år

En kald vinter, er en dyr vinter. Derfor er det dårlig nytt at strømprisene har skutt i været. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi må sju år tilbake i tid for å finne like høye priser på elektrisitet.

Kald start på det nye året – strømprisene til værs

Det har vært en kald start på året i store deler av i landet, og enkelte steder på Østlandet har temperaturen vært nede i minus 20 grader de siste dagene. For de som hovedsakelig bruker strøm til oppvarming av bolig og varmtvann, merkes dette ekstra godt på kroppen/strømregningen.

Prisen på elektrisitet inkludert nettleie har økt med hele åtte prosent de siste tolv månedene. Vi må mange år tilbake for å komme tilbake på dette nivået, skriver Nettavisen. I følge SSB er nå strømprisene på sitt høyeste nivå siden januar 2011.

Oppvarming av hus og tappevann står for 80% av energikostnadene

Årsaken til at energikostnadene for en husholdning øker på vinterstid er at 60 % av forbruket går til oppvarming av boligen og 20 % til oppvarming av tappevann. De resterende 20 % står for alt annet elektrisk forbruk. Jo kaldere vinter, dyrere strøm, dårligere isolering og flere i husstanden som dusjer og bader daglig påvirker dermed utgiftene dine vesentlig.

Med en bergvarmepumpe, altså en varmepumpe som henter opp varme fra grunnfjellet, vil man ha tilgang på stabil varme hele tiden. Dypere enn 10 meter ned i grunnfjellet er temperaturen jevn omtrent hele året.

Hvor mye varme får du igjen for pengene?

Energiforbruket til boligen din styres av en rekke faktorer slik som boligens størrelse, energiforbruk, isoleringsgrad, bosted, strømavtale/strømpris, innkjøpspris på ved, type vedovn, type varmepumpe og eventuelle andre varmekilder.

Når det gjelder varmepumper er det laget en egen måleenhet slik at man kan sammenligne pumpe mot pumpe. Den heter Årsvarmefaktor, gjerne forkortet SCOP (Seasonal Coefficient of Performance), og angir forholdet mellom tilført energi i form av elektrisitet fra strømnettet og avgitt varmeenergi fra varmepumpen gjennom et helt år, hvor det er tatt hensyn til årets temperatursvingninger.

En høyere årsvarmefaktor betyr lavere strømforbruk og lavere strømregning. Eksempelvis har luft/vann-varmepumpen NIBE F2120 en SCOP-verdi på over 5 og bergvarmepumpen NIBE F1255 en SCOP på 5,5. Dette klassifiserer begge to til den høyeste energiklassen A+++. På varmepumper med høy SCOP-verdi vil du kunne også spare mer og den er mer miljøvennlig. Det er viktig å undersøke hvilken SCOP-verdi varmepumpen har før du kjøper den.

Sparer tusenvis av kroner på varmepumpe

I snitt sparer kundene våre mellom 20.000 – 30.000,- per år ved å installere i varmepumpe for vannbåren varme. Før installasjonen vil man få en beregning av både nåværende og fremtidige energikostnader, slik at man vet hva man vil forholde seg til. Avhengig av de ulike faktorene vil noen ligge både under og over dette snittet så klart. En av dem som kom godt over var Trond Lunde som sparte fantastiske 60.000,- per år ved å gå over til bergvarmepumpe. Når man ser hvor mye energi varmepumpen kan generere i forhold til forbruk så er faktisk en pengepresse et godt sammenligningsgrunnlag.

 

 

Flott og tørr høst gir dyrere strøm

Dyrere strøm, kjøp varmepumpe fra Energiverket

Ikke bare fordeler med lite nedbør

Er du en av dem som gleder deg over en flott høst med fine temperaturer og lite nedbør skal du vite at du ikke er alene. Det er mange fordeler ved tørt og fint vært, men det betyrogså at vannmagasinene blir mindre etterhvert som strømbruken øker. Det får konsekvenser i strømprisen og gir oss dyrere strøm.

Ved inngangen til september lå kraftprisen på rundt 15 øre kilowattimen, nå er den mer enn doblet til 35 øre, skriver Bergens Tidende.
– I markedet ser vi prisen har eksplodert med en så kraftig stigning. For folk flest vil dette slå ut i dyrere strøm. Men i og med at strømregningen består av mer enn strømprisen vil nok ikke totalbeløpet stige med mer enn 20 prosent. Dette i følge markedsanalytiker John Brottemsmo i kraftmeglerselskapet Bergen Energi.

Energiverket hjelper deg med strømregningen

Rundt om i Norges langstrakte land finnes det mange eldre eneboliger som har dårlig isolasjonsevne og mye varmetap. Dette fører til et du må bruke mer strøm for å opp varmen. Energiverket leverer løsninger som er moderne og energibesparende, og ikke minst kostnadsbesparende.

Ta kontakt med oss i dag dersom du lurer på hvor mye du kan spare på noen relativt enkle grep. Energiverket fører varmepumper av ulike slag fra kvalitetsprodusentene NIBE og Toshiba. Vi leverer årlig flere hundre anlegg som væske til vann-varmepumper, luft til vann-varmepumper og bergvarmepumper, i tillegg til tradisjonelle luft til luft-varmepumper.

Gjennom vår inngående kjennskap og erfaring med støtteordningene til Enova kan du få tilskudd på opptil 50.000,- som gjør investeringen din enda raskere lønnsom. I 2017 ble Energiverket kåret til Årets Enova-tilskuddsbedrift.