Stikkord: temperatur

Hva er en optimal sovetemperatur?

optimal sovetemperatur er på mellom 16 og 19 grader

Har du diskutert sovetemperatur med partneren, eller bor du alene og aldri helt klarer å bestemme deg? 

Som vi alle vet, er en god natts søvn viktig for både kropp og sjel. Selv om det er mye som kan spille inn på hvorvidt du får en god natts søvn eller ikke, er temperaturen i rommet en viktig faktor. Som med all annen temperatur man skal oppbevare seg i over lengre tid, finnes det rom for individuell preferanse. Likevel bør man strebe etter å oppnå det Treningsforum.no kaller for en «snøhule» altså at soverommet bør være mørkt og nokså kaldt.

Soverommet bør være noe kaldere enn ellers i huset

Det kan være vanskelig å vite med sikkerhet akkurat hvilken temperatur som er best for søvnen. Selv ikke ekspertene klarer å bli helt enige, for selv om de fleste holder seg rimelig innenfor de samme grensene, varierer anbefalingene noe. Noen viser til at en optimal sovetemperatur er mellom 16 og 19 grader celsius, hvis man sover med pysjamas eller har på en dyne. Andre anbefaler en temperatur på 18-20 grader. Man kan vel derfor anta at man derfor får vurdere hva en selv liker, innenfor rimelighetens grenser.

Disse temperaturanbefalingene viser likevel at soverommet bør holde noe lavere temperatur, enn hva man har ellers  i huset. Tidligere har vi skrevet om at for det beste inneklimaet bør man ha en temperatur på mellom 19 og 20 grader i oppholdsrom, for at kroppen skal ha det best mulig.

Optimal sovetemperatur er termisk nøytralitet

For å sove best mulig, skal man så godt det lar seg gjøre forsøke å nå en termisk nøytral sovetemperatur. Det vil si at kroppen generer like mye varme som den mister til omgivelsene. Denne temperaturen ligger på rundt 30 grader. Dette stemmer overens med andre som mener at den optimale temperaturen å sove i uten klær eller dyne, ligger på 30-32 grader celsius.

På natten mister kroppen noe av evnen sin til å regulere kroppstemperaturen, og dette kan føre til at du våkner opp for kald eller varm. Generelt er det sånn at hvis kroppstemperaturen blir for lav i for kalde rom, vil kroppen bruke energi og ressurser på å varme opp kroppstemperaturen, men i for varme rom vil kroppen bruke energi på å produsere svette. Dette går imot prinsippet om å spare på energien når man sover. Igjen, man bør altså forsøke å oppnå en termonøytralitet inntil kroppen som ligger på rundt 30 grader.

Hvorfor har temperatur så mye å si når vi skal sove?

I en mer primitiv periode av menneskenes eksistens, hadde temperaturen mye å si for søvnen. Det er ikke noe tvil om at mørket påvirker kroppen når vi skal sove, men temperaturen har kanskje enda mer å si. Man sovner raskere i et kjølig soverom. Helt siden urtiden har kroppen og menneskenes instinkter tilpasset seg kaldere temperaturer om natten. Kroppen merker at det blir kjøligere om kvelden, og forbereder seg på søvn. Man kan altså si at det er en biologisk klokke som forteller oss når vi skal sove.

Anbefaler ikke å lufte hele natten

Mange liker å la vinduet stå oppe hele natten, for å sørge for at man får kontinuerlig frisk luft in på soverommet. Likevel er ikke dette alltid å anbefale om det er kaldt ute. Selv om det er passe sovetemperatur når man legger seg, vil utetemperaturen synke i løpet av natten. Dette kan også by på søvnproblemer. Som nevnt blir kroppen dårligere til å regulere kroppstemperatur om natten, og man blir ekstra sensitiv til for lave eller høye temperaturer. Hvis det derfor blir kaldere i løpet av natten, kan dette føre til at man våkner fra REM-søvnen, som er den dypeste søvnen man kan oppnå.

Hvis man likevel plages av dårlig inneluft i løpet av natten, om man lukker vinduet, kan man selvfølgelig sette på en ovn under det åpne vinduet, men dette vil naturlig nok føre til høyere strømregninger i lengden. Om man skulle velge å lufte mye, bør man dessuten sørge for god lufting mellom yttervegg og møbler, på kalde vinterdager. Om man lufter for lenge, blir rommet utsatt for å bli totalt nedkjølt, og kalde vegger mot varme vegger kan føre til kondens og muggsopp.

Vil du vinne et gavekort på luft/vann eller væske/vann-varmepumpe til 100 000 kroner?

DELTA I KONKURRANSEN VINN VARME

Å utnytte bergvarme er ingen ny metode

forhistoriske mennesker bodde i huler for å utnytte bergvarme

Den første bergvarmepumpen ble patentert i 1912, og er en relativt ny oppfinnelse. Ideen om en varmepumpe begynte med en oppfinnelse som kunne skape kunstig kjøling, men praksisen ved å bruke varmen i jorden til å skape varme for mennesker er noe vi har hatt siden menneskenes opprinnelse.

Interessert i varmepumpe? – Bestill gratis befaring fra oss

Brukte varme huler til varme boliger

Allerede i forhistoriske tider begynte menneskene å dra nytte av den stødige, varme temperaturen inne under jordens overflate. Denne varmen, kalt termovarme eller bergvarme som i prinsippet er uendelig, bruker vi i dag til våre varmepumper. Men ikke overraskende var menneskene allerede da klar over at man kunne bruke jordvarmen enten til praktiske formål eller for komfort.

Et eksempel på hvordan man benyttet jordvarmen for å gjøre ens levemåter bedre, var ved å bygge huler i fjellene for å bo i. I områder av verden hvor geologien gjorde det mulig, ble hele byer bygget inn i stein, noe man kan se ruiner og rester av fremdeles.

Bergvarme også brukt til matlaging og helse

I tillegg til å bo i grotter eller huler, kunne man også benytte seg av varmen ved å oppbevare mat i hull i bakken for å holde det varmt. Andre kreative løsninger på utnyttelse av varmen fra jordens indre, kan man fremdeles se blant annet på restauranten El Diablo på Lanzarote, hvor maten grilles på en rist over en levende vulkan.

Man kunne naturlig nok også lage mat ved hjelp av varmt vann, slik man fremdeles gjør i dag. Eller bade i varmt vann, både for komfort og av helsemessige grunner. Også dette er en metode som har blitt benyttet av oss mennesker i lange tider. Island er et godt eksempel på nettopp dette. Navnet Reykjavik betyr bokstavelig talt «Dampende bukt», et navn byen fikk av vikingene på grunn av de synlig, dampende varme kildene som man i dag kan besøke for avslapning.

Varmepumpen er et verktøy for å manipulere den naturlige temperaturen

Selv om de fleste i dag ikke lenger bor i huler i fjellene, eller koker mat med vann i bakken, bruker vi fremdeles noe av den samme varmen. Likevel har vi funnet ut hvordan vi mer aktivt kan benytte oss av dette termiske energireservoaret, ved hjelp av verktøy som gjør det mulig for oss å manipulere og endre temperaturen, ikke bare utnytte de plussgradene som naturlig er i jorden. Nemlig ved hjelp av varmepumpen.

BESTILL GRATIS BEFARING

Derfor er ikke legionella et problem med varmepumpe

legionella smitter gjennom dråper og gjør deg syk

Legionella smitter gjennom vann eller fuktighet. De fleste har hørt om, og trolig frykter å bli smittet av sykdommen legionella. Selv om sjansen for å bli smittet er liten, kan det skje om ikke vannet vi benytter blir behandlet på riktig måte.
Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Legionella smitter ved innånding av fine vanndråper

Ifølge Folkehelseinstituttet, smitter legionella ved innånding av fine, svevende vanndråper kalt aerosoler, som er forurenset med legionellabakterier. Sykdommen er i verstefall dødelig, og det er rundt 40 tilfeller av legionellasmitte hvert år i Norge. Heldigvis er ikke dette en sykdom som smitter mellom mennesker.

I Norge er det vanligst å finne kilder til utbrudd ved kjøletårn, gassvaskeanlegg, i dusjer og i boblebad. Det er fordi disse anleggene gir legionellabakteriene gunstige vekstforhold. Selv om legionellabakterier også forekommer i vann eller andre fuktige miljøer ute, vil de i disse områdene forekomme i så små mengder at de ikke vil kunne bidra til sykdom. Derimot vil vannrør og andre fuktige innretninger gi gode vekstforhold for bakteriene.

Minimal risiko for legionella med varmt nok vann

Legionellabakteriene trives best i vann på mellom 20 og 50 grader, særlig om det er saktestrømmende eller stillestående slik det gjerne er i en varmtvannstank. Der blir vannet gjerne stående.

Et viktig grep for å unngå at bakteriene skal vokse, er derfor å sørge for at vann oppbevares varmt nok. Det er blant annet anbefalt at temperaturen i en varmtvannsbereder holder minst 70 grader, fordi legionellabakteriene da vil dø raskt. Likevel er det ikke nødvendig at vannet holder denne temperaturen til enhver tid.

Alle NIBE varmepumper har en legionellafunksjon

I en varmepumpe holdes vannet som regel ikke høyere enn 55, noe som jo er under den anbefalte grensen. Likevel er i utgangspunktet dette ikke et problem. Ved å jevnlig heve temperaturen til over 65 grader, vil man også ta knekken på bakteriene.

På blant annet NIBEs varmepumper, settes temperaturen opp hver fjortende dag, for å ta livet av og forebygge bakterievekst. Dette er et fabrikkinnstilt program med dokumentert effekt og som gir deg et bekymringsfritt forhold med tanke på vannkvaliteten.

Hvilken romtemperatur bør du ha hjemme?

avslapning i rom med god romtemperatur

Vi bør ideelt ha en romtemperatur på 20-22 grader i hjemmets oppholdsrom. Likevel er det viktig å ta hensyn til hva man synes er komfortabelt.  

Noen liker kalde oppholdsrom, andre liker varme. Samtidig viser forskning at mennesker, kanskje særlig fra Norden, bør ha en romtemperatur på 19-22 grader for at kroppen skal ha det best mulig. Gradene som er nevnt i den følgende teksten gjelder hovedsaklig for fyringsperioden.

For høy eller lav romtemperatur påvirker funksjonsevnen

På tross av at det er anbefalt med temperaturer på 20-22 grader, avhenger denne anbefalingen noe av påkledning og aktiviteter. Sitter man stille er 20-22 grader ideelt, men ved mye aktivitet kan temperaturen være noe lavere. Det er likevel viktig å være klar over at med feil temperatur under rolige aktiviteter kan man oppleve nedsatt funksjonsevne.

Ved å ha en romtemperatur på 26-27 grader vil man risikere å redusere arbeidsevnen, konsentrasjonen og hukommelsen med så mye som 15-20%. Samtidig vil det å oppholde seg i for kalde rom kunne føre til reduserte fingerferdigheter, presisjon og tempo.

Kalde og varme rom kan gi mugg eller avgassing

I tillegg til at høye eller lave temperaturer i hjemmet kan påvirke yteevnen vår, vil det også kunne påvirke helsen. Blant annet kan høy romtemperatur føre til en økning i avgassing fra kjemikalier i hjemmet. I likhet er det heller ikke helsemessig positivt med for kalde rom, da dette kan føre til fuktskader og mugg, noe som kan være farlig å bli utsatt for over tid. Likevel anbefaler mange eksperter at soveromstemperaturen bør holdes noe kaldere enn de andre oppholdsrommene for å få bedre søvnkvalitet.

I motsetning har danske forskere i frykt for fuktskader og mugg uttalt at man helst bør holde romtemperaturen tilnærmet lik i alle rom. Dessuten bør egentlig ikke temperaturen falle under 18 grader. Om man likevel skulle ønske å senke strømforbruket kan man redusere temperaturen i rom man ikke bruker som oppholdsrom. Da bør man holde seg over 16 grader.

Nordmenn enig i beste romtemperatur

En undersøkelse gjennomført blant nordmenn, viser at majoriteten trives best i en romtemperatur på nettopp 20-22 grader, noe som lover godt for helsen og ytelsen. Dette gjelder på tvers av kjønn, selv om undersøkelser tydelig viser at det som oftest er kvinner som ønsker høyere temperaturer i hjemmet.

Forøvrig kan temperaturen man oppfatter som mest behagelig avhenge av hvilket temperaturnivå man er vant med på det gitte tidspunktet. På sommeren vil nok de fleste tolerere høyere romtemperaturer enn hva de ville gjort om vinteren.

Det viktigste er å finne en romtemperatur man er komfortabel med

Selv om det altså finnes tips og forskning om hvilken romtemperatur kroppen vår har best av, trekkes det ofte frem at det aller viktigste er å velge en temperatur man selv er komfortabel med. Det bør derfor alltid være rom for tilpasning. De færreste får god helse av å oppholde seg i temperaturer man ikke er komfortabel i over en lengre periode.

Slik kan temperaturen i huset påvirke deg:

Denne listen over romtemperaturer og hvordan de kan påvirke helsen din, er hentet fra en artikkel av ABC-nyheter:

  • 8 grader eller mindre – fare for nedkjøling (hypotermi)
  • 9-12 grader eller over 24 grader – kan gi økt risiko for slag eller hjerteinfarkt
  • 12-16 grader – kan forårsake luftveissykdom
  • 18-21 grader – behagelig temperatur
  • 22-24 grader eller 16-18 grader – kan gi lettere ubehag