Stikkord: varme

Å utnytte bergvarme er ingen ny metode

forhistoriske mennesker bodde i huler for å utnytte bergvarme

Den første bergvarmepumpen ble patentert i 1912, og er en relativt ny oppfinnelse. Ideen om en varmepumpe begynte med en oppfinnelse som kunne skape kunstig kjøling, men praksisen ved å bruke varmen i jorden til å skape varme for mennesker er noe vi har hatt siden menneskenes opprinnelse.

Interessert i varmepumpe? – Bestill gratis befaring fra oss

Brukte varme huler til varme boliger

Allerede i forhistoriske tider begynte menneskene å dra nytte av den stødige, varme temperaturen inne under jordens overflate. Denne varmen, kalt termovarme eller bergvarme som i prinsippet er uendelig, bruker vi i dag til våre varmepumper. Men ikke overraskende var menneskene allerede da klar over at man kunne bruke jordvarmen enten til praktiske formål eller for komfort.

Et eksempel på hvordan man benyttet jordvarmen for å gjøre ens levemåter bedre, var ved å bygge huler i fjellene for å bo i. I områder av verden hvor geologien gjorde det mulig, ble hele byer bygget inn i stein, noe man kan se ruiner og rester av fremdeles.

Bergvarme også brukt til matlaging og helse

I tillegg til å bo i grotter eller huler, kunne man også benytte seg av varmen ved å oppbevare mat i hull i bakken for å holde det varmt. Andre kreative løsninger på utnyttelse av varmen fra jordens indre, kan man fremdeles se blant annet på restauranten El Diablo på Lanzarote, hvor maten grilles på en rist over en levende vulkan.

Man kunne naturlig nok også lage mat ved hjelp av varmt vann, slik man fremdeles gjør i dag. Eller bade i varmt vann, både for komfort og av helsemessige grunner. Også dette er en metode som har blitt benyttet av oss mennesker i lange tider. Island er et godt eksempel på nettopp dette. Navnet Reykjavik betyr bokstavelig talt «Dampende bukt», et navn byen fikk av vikingene på grunn av de synlig, dampende varme kildene som man i dag kan besøke for avslapning.

Varmepumpen er et verktøy for å manipulere den naturlige temperaturen

Selv om de fleste i dag ikke lenger bor i huler i fjellene, eller koker mat med vann i bakken, bruker vi fremdeles noe av den samme varmen. Likevel har vi funnet ut hvordan vi mer aktivt kan benytte oss av dette termiske energireservoaret, ved hjelp av verktøy som gjør det mulig for oss å manipulere og endre temperaturen, ikke bare utnytte de plussgradene som naturlig er i jorden. Nemlig ved hjelp av varmepumpen.

[maxbutton id=”3″ ]

Hva er spisslast?

om vinteren kan vedfyring måtte fungere som spisslast

Spisslast er den varmen vi må ta i bruk for å dekke et ekstra behov for oppvarming. Dette behovet dukker som regel opp når vår kilde til primære oppvarming ikke lenger klarer å gi oss varmen vi trenger. Et problem som særlig oppstår på vinterstid.

Vinteren nærmer seg med stormskritt, og behovet for oppvarming stiger. Selv om høsten enn så lenge har vært relativt varm for mange av oss, er det nok ikke lang tid til temperaturen igjen kryper under frysepunktet. Da vil mange ufrivillig måtte ty til spisslast, iblant også kalt spisslastvarme.

Spisslast og grunnlast

To begrep som gjerne dukker opp i sammenheng med oppvarming av boliger, er «spisslast» og «grunnlast». De færreste forstår kanskje med en gang hva dette er.

Mange hus eller boliger generelt klarer seg ikke bare med grunnlast. Ifølge en rapport fra Enova, er grunnlast den varmeeffekten du har i boligen, som skal klare å dekke så mye som mulig av en boligs årlige varmebehov. Denne grunnlasten bør varme opp boligen på en så lønnsom måte som mulig. Grunnlast, slik som en varmepumpe dekker som regel mellom 60% og 80% av en bygnings effektbehov (kWt), og de resterende prosentene dekkes av spisslast. Det er desidert flest “varme” dager i året hvor behovet for spisslast ikke er tilstede, hvilket betyr at en varmepumpe kan dekke så mye som 95% av oppvarmingsbehovet i boligen.

Hva som er den primære oppvarmingskilden i norske hjem varierer. Noen benytter kun strøm og/eller ved. Andre har enda ikke kvittet seg med oljefyren, mens stadig flere har gått over til varmepumper.

Spisslast er tilleggsvarme

Når grunnlasten, primæroppvarmingskilden, ikke lenger dekker alt oppvarmingsbehovet, blir vi altså nødt til å supplere med spisslast. Et eksempel på dette kan være å fyre med ved, eller ved å øke strømforbruket på oppvarming. Dette behovet for ekstra oppvarming, kommer gjerne på de kaldeste delene av året, når noen typer grunnlast ikke lenger klarer være like effektiv.

Et konkret eksempel på dette, er hvordan en luft-til-luft varmepumpe ikke lenger vil klare å skape varme på de kaldeste dagene, fordi den ikke lenger klarer å finne nok varmeenergi i uteluften. Fordi uteluften ikke har en stabil varmeenergi hele året, kalles luft ofte for en lavkvalitets varmekilde.Når dette skjer, blir man nødt til å dekke oppvarmingsbehovet på andre måter, slik som å fyre i peisen.

Desto mer spisslast, desto lavere besparing

Når man må supplere med spisslast, vil også den årlige besparelsen fra for eksempel en varmepumpe synke. Det er fordi den ikke vil fungere hele året, og man for eksempel må øke strømregningen. Det har også som konsekvens at et stort behov for spisslast, også betyr en betydelig mindre årlig innsparing. Likevel er dette en sannhet med modifikasjoner. I blant lønner det seg å benytte seg av spisslast, men hvordan varmepumpen dimensjoneres vil kunne variere fra forhandler til forhandler.

Hva er fordelene ved gulvvarme?

At det er behagelig med gulvvarme kan nok de fleste være enig i, men å ha gulvvarme installert i hjemmet har også mange andre helsefordeler.

Gulvvarme blir stadig mer populært i norske hjem. Faktisk installeres det vannbåren gulvvarme i så mye som hver fjerde nybyggede enebolig her i landet. Det er generelt sett vannbåren som anbefales av eksperter, men uansett om man finner ut at elektrisk eller vannbåren gulvvarme passer best for sine behov, er det mange fordeler ved å installere denne oppvarmingsmetoden.

1: Kanskje helhetlig den viktigste varmekilden i huset

For at kroppen skal ha det best mulig, bør varmen som tilføres rommet komme nedenfra. Det kan man oppnå med gulvvarme, og det er kanskje derfor den viktigste varmekilden man kan ha i et hus. Man får også en jevnere varme enn med mange andre oppvarmingsmetoder, fordi den fordeles utover bunnen av rommet. På denne måten blir det samtidig varmere på gulvet der behovet er størst.

Man kan si at «om føttene er varme, blir hele kroppen glad». For mennesker er den ideelle varmefordelingen at man har varme føtter og et svalt hode. Hodet bør helst være i en temperatur på rundt 18-20 grader, mens føttene har godt av 23-24 grader. Denne optimale varmefordelingen kan man kun oppnå ved hjelp av gulvvarme.

2: Gulvvarme er nesten usynlig

Nordmenn er i stor grad opptatt av at det skal være pent i hjemmene sine. Faktisk er det ingen andre i Europa som bruker så mye penger på oppussing som det nordmenn gjør. Da er det en fordel av gulvvarme kan ansees som pen varme, eller usynlig varme. Man slipper nemlig i stor grad elementer og rør som tar opp plass på veggene, fordi mesteparten av oppvarmingen foregår under gulvet.

På grunn av dette slipper man å irritere seg over lite kledelige rør, samtidig som man kan møblere fritt ellers i rommet. Riktignok må man sørge for å bruke møbler som ikke fullstendig dekker deler av gulvflaten. Om man likevel bruker innredning slik som ikke-pustende tepper, kan varmen samles under møblet og føre til skader på gulvet. Dette er derimot et mindre problem med vannbåren gulvvarme enn elektrisk, på grunn av at varmen ikke er statisk. Gulvvarme fungerer dessuten i stillhet, så man behøver ikke irritere seg over lyder fra varmeanlegget.

3: Behagelig varme

Gulvvarme er basert på lav varme, noe man kan merke ut ifra overflatetemperaturen. Et gulv med gulvvarme, vil ha en lavere overflatetemperatur enn hva for eksempel en radiator har. Likevel, fordi varmen i gulvet gjerne fordeles over en stor flate vil man på tross av dette få nok varme i rommet uten at luften blir varm eller brent.

På grunn av at varmen blir så godt fordelt ut over rommet, og passer godt for å innfri til menneskenes optimale varmefordeling, vil man kunne senke varmen ellers i rommet med opptil 2 grader uten at det kjennes noe kaldere. Det betyr at man også kan få et lavere energiforbruk og energikostnad enn hva man ville gjort ellers.

4: Hygienisk og allergivennlig

Gulvvarme er også hygienisk og allergivennlig. Som et resultat av at varmen kommer fra det vi kan kalle «riktig retning», altså nedenfra, sirkulerer luften mindre, noe som fører til at støv ikke farer rundt i rommet slik det gjør med mange andre oppvarmingsmetoder. Det gjør gulvvarme til et rent alternativ, men det bidrar også til et bedre inneklima for de som sliter med allergi.

Gulvet vil i stor grad også holde seg tørt, noe som gir dårlige vekstvilkår for allergifremkallende organismer eller midd.