Stikkord: varmepumpe

Ola Øygard ble oljefri med Energiverket AS

Ola Øygard fra ski ble oljefri med hjelp fra Energiverket AS

Etter nær 30 år som oljefyreiere er Ola Øygard og kona Elisabeth meget godt fornøyde med sin nye NIBE luft/vann-varmepumpe fra Energiverket AS. – Det var viktig for oss å komme i mål med dette innen 1.januar.  Da blir det forbudt med fossil oljefyring til oppvarming av boliger.

Ekteparet hadde lenge kjent til det varslede forbudet mot bruk av fossil olje og parafin til oppvarming av boligen. Like før jul falt avgjørelsen på hvilken varmeløsning de skulle gå for, og valget ble en NIBE 2040 luft/vann-varmepumpe. Den gir en besparelse på mellom 50-70% av energikostnadene.

Erstattet oljefyren med vannbåren varmepumpe

Eneboligen oppvarmes med radiatorer i hovedetasjen, mens underetasjen har både gulvvarme og radiatorer som alle tidligere ble driftet av oljefyren. Oljetanken, som nå er blitt sanert, var forøvrig på 3000 liter og i snitt ble det fylt på i under kant av 2500L for hver sesong.

Varmekomforten er like god som tidligere, men varmekostnadene vil bli betydelig redusert fremover.
– Vi har akkurat den samme gode varmen nå som vi hadde tidligere, og benytter de samme radiatorene og gulvvarmerørene som tidligere. Ettersom oljeprisen har steget også den siste tiden, i tillegg til at strømprisene er blitt høyere, er vi meget tilfredse med løsningen vi har gått for, sier Øygard.

Profesjonelle aktører hele veien

Ola trekker frem viktigheten av at det var profesjonelle aktører som skulle utføre prosessen i boligen deres.
– Vi har vært veldig fornøyde hele veien med alle de involverte parter i prosessen. Både rørlegger fra Energiverket AS og elektrikerfirmaet har utført jobben som skikkelig håndverkere. Vi ble også fortløpende fulgt opp underveis av prosjektkoordinatoren fra Energiverket som holdt i trådene.

– Vi er også svært tilfreds med arbeidet Norsk Spesialolje utførte. De kom og tømte tanken raskt og effektiv, deretter fikk vi erklæring på at det hadde blitt utført forskriftsmessig. Det har blitt brukt profesjonelle partnere som kan jobben sin hele veien og det har vært svært betryggende for oss.

Bildene viser hvordan innedelen og utedelen til luft/vann-varmepumpen ser ut.

Anbefaler Energiverket AS til andre oljefyreiere

Ekteparet valgte luft/vann-varmepumpen ettersom det var ganske langt ned til fjell da boligfeltet ligger på en morene. Varmeanlegget ble ferdiginstallert i januar og nå gleder seg til å se hvordan besparelsene vil bli fremover.

Ola Øygard anbefaler Energiverket AS videre til andre oljefyreiere som ønsker å bli oljefri, og som vurderer å konvertere til varmepumpe for vannbåren varme.

Ønsker du en gratis befaring fra oss? 
BESTILL GRATIS BEFARING

Infomøte i Ørje 20. februar

henrik og kamil i Energiverket Østfold

Energiverket AS arrangerer gratis informasjonsmøte for deg som skal erstatte oljefyren med en varmepumpe, har et hus som skal renoveres eller planlegger husbygging. 

Har du et forestående prosjekt som nevnt ovenfor, er det viktig at du kjenner til hvilke varmeløsninger du har å velge mellom og hvordan disse løsningene vil kunne gi deg store besparelser i årene fremover. I tillegg er det gode støtteordninger du kan få fra Enova i forbindelse med varmeanlegget du planlegger i boligen din. Her er det tusenvis å hente i støtte frem mot 2020.

Energiverket inviterer til informasjonsmøte i Ørje onsdag 20. februar 2019. 

På informasjonsmøtet informerer vi deg om hvilke løsninger for vannbåren varme og varmepumper som finnes, og hvilken støtte du kan få fra Enova. Vår erfaring og kunnskap gjør at prosjektet ditt er i trygge hender.

I tillegg til dette skal Miljøvernkonsulent Ann Kristin Halvorsrud fra Marker Kommune komme for å informere om det viktige temaet ansvarsforhold og sanering av olje- og parafintanken.

Tid og sted: 
Onsdag 20. februar kl. 18:00 i Kommunestyresalen på Marker Rådhus. Besøksadresse Storgata 60, 1870 Ørje.

Kontakt:
Har du noen spørsmål rundt informasjonsmøtet, ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Kamil Bowski
Mobil: 47 29 00 06
E-post: kb@energiverket.no

Henrik Ødegaard
Mobil: 90 71 69 94
E-post: ho@energiverket.no

Valgte varmepumpe etter 50 år i oljebransjen
I 50 år jobbet Rolf med oljefyrer og utførte påfylling og service på anlegg til bedrift og privat. Nå har han selv blittvarmepumpeeier. Les Rolfs erfaringer med valg av forhandler.

Hva er passivhus, nullhus og plusshus?

plusshus, nullutslippsbygg og passivhus er fremtidens miljøsparende hus

Passivhus, plusshus og nullhus er tre ulike begreper for bygninger som er bygget for å senke utslippet av klimagasser. Plusshus er det optimale målet.

Det blir heldigvis satt større og større fokus på miljø- og klimabevaring rundt om i verden. Totalt sett er bygninger en av de største kildene til klimagassutslipp i Europa, og omtrent 40% av alt energiforbruk på verdensdelen går til bygninger. Det er altså et stort forbedringspotensial. Da blir konseptene rundt passivhus, nullutslippsbygg og plusshus viktig.

Passivhus har vesentlig lavere energibehov enn tradisjonelle bygninger

Begrepet passivhus kommer fra konseptet om å bruke passive tiltak for å redusere en bygnings energibehov betraktelig. Slike passive tiltak utgjør blant annet bedre varmeisolasjon, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Å installere en varmepumpe med vannbåren varme kan også bidra til å senke energibehovet betraktelig. Det er altså et hus som med spesielle konstruksjoner oppnår et lavere energibehov enn hva som er vanlig. Denne forskjellen utgjør som regel rundt 25% lavere energibehov.

Enn så lenge finnes det relativt få passivhus rundt i verden, men i prinsippet kan konseptet også omfatte andre og større bygninger slik som kontorbygg, skoler og sykehus. Den norske standarden for passivhus og lavenergihus omfatter temaer slik som varmetap, oppvarmingsbehov, energiforsyning og minstekrav til blant annet bygningskomponenter.

Nullutslippsbygg går i null

Nullhus, eller kanskje bedre kjent som nullutslippsbygg er en slags mellomting mellom plusshus og passivhus. Det er bygninger hvor det årlige netto energibehovet og utslippet av klimagasser tilsvarer null. Dette er beregnet over et helt år, så perioder med overskudd kan kompensere for underskudd. Bruken av energi er ikke nødvendigvis alltid på null, så derfor må nullhus også kompensere ved hjelp av egengenerering av energi ved hjelp av blant annet solceller.

Generelt er definisjonen på nullhus at bygget i løpet av sin levetid må produsere nok energi for å kompensere for alle utslipp både fra bygging og bruk av bygningen. Igjen kan energibehovet reduseres betraktelig ved hjelp av passive tiltak og ved god hjelp av en vannbåren varmepumpe.

Plusshus er det optimale målet for å kutte klimautslipp

Selv om passivhus og nullhus er viktige steg på veien mot å kutte klimagassutslipp fra bygninger, er plusshus det optimale målet. I stedet for å bare kutte energibehovet, eller å gå i null, vil et plusshus skape mer energi enn nødvendig. I løpet av sin levetid vil plusshuset produsere energi som dekker mer enn hele livsløpssyklusen til et bygg (produsering av materialer, bygging, drift og rivning av huset).

I tillegg til passive tiltak for å senke energibehovet, er et plusshus også avhengig av innretninger som benytter seg av gjenvinnbar energi. Det kan igjen være en varmepumpe som for eksempel benytter seg av bergvarme, eller solceller som del av bygningskonstruksjonen. Ved hjelp av sol, vind eller vannkraftsproduksjon kan bygningen i prinsippet bli et eget lite kraftverk. Energien som er til overs etter man har dekket oppvarming, varmtvann, belysning og annet elektrisk utstyr, kan selges videre.

Ved å etterhvert få et større antall passivhus, nullhus eller plusshus kan man altså kutte store klimautslipp fra både boliger og næringsbygg.

Vil du kutte energikostnader ved hjelp av varmepumpe? Våre eksperter hjelper deg med å finne riktig varmepumpe for din bolig
BESTILL GRATIS BEFARING

Å utnytte bergvarme er ingen ny metode

forhistoriske mennesker bodde i huler for å utnytte bergvarme

Den første bergvarmepumpen ble patentert i 1912, og er en relativt ny oppfinnelse. Ideen om en varmepumpe begynte med en oppfinnelse som kunne skape kunstig kjøling, men praksisen ved å bruke varmen i jorden til å skape varme for mennesker er noe vi har hatt siden menneskenes opprinnelse.

Interessert i varmepumpe? – Bestill gratis befaring fra oss

Brukte varme huler til varme boliger

Allerede i forhistoriske tider begynte menneskene å dra nytte av den stødige, varme temperaturen inne under jordens overflate. Denne varmen, kalt termovarme eller bergvarme som i prinsippet er uendelig, bruker vi i dag til våre varmepumper. Men ikke overraskende var menneskene allerede da klar over at man kunne bruke jordvarmen enten til praktiske formål eller for komfort.

Et eksempel på hvordan man benyttet jordvarmen for å gjøre ens levemåter bedre, var ved å bygge huler i fjellene for å bo i. I områder av verden hvor geologien gjorde det mulig, ble hele byer bygget inn i stein, noe man kan se ruiner og rester av fremdeles.

Bergvarme også brukt til matlaging og helse

I tillegg til å bo i grotter eller huler, kunne man også benytte seg av varmen ved å oppbevare mat i hull i bakken for å holde det varmt. Andre kreative løsninger på utnyttelse av varmen fra jordens indre, kan man fremdeles se blant annet på restauranten El Diablo på Lanzarote, hvor maten grilles på en rist over en levende vulkan.

Man kunne naturlig nok også lage mat ved hjelp av varmt vann, slik man fremdeles gjør i dag. Eller bade i varmt vann, både for komfort og av helsemessige grunner. Også dette er en metode som har blitt benyttet av oss mennesker i lange tider. Island er et godt eksempel på nettopp dette. Navnet Reykjavik betyr bokstavelig talt «Dampende bukt», et navn byen fikk av vikingene på grunn av de synlig, dampende varme kildene som man i dag kan besøke for avslapning.

Varmepumpen er et verktøy for å manipulere den naturlige temperaturen

Selv om de fleste i dag ikke lenger bor i huler i fjellene, eller koker mat med vann i bakken, bruker vi fremdeles noe av den samme varmen. Likevel har vi funnet ut hvordan vi mer aktivt kan benytte oss av dette termiske energireservoaret, ved hjelp av verktøy som gjør det mulig for oss å manipulere og endre temperaturen, ikke bare utnytte de plussgradene som naturlig er i jorden. Nemlig ved hjelp av varmepumpen.

BESTILL GRATIS BEFARING

Det er om vinteren det lønner seg mest med varmepumpe

varmepumpe lønner seg om vinteren illustrasjon

Vinteren er her for fullt, og kuldegradene stiger. Da er det en fordel å ha en stabil oppvarmingsmulighet som i tillegg kan holde de høye strømkostnadene nede. Det er om vinteren det lønner seg mest å eie en vannbåren varmepumpe.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Varmepumpe gir lavere strømkostnader om vinteren

Når vinteren melder sin ankomst, stiger oppvarmingsbehovet raskt. Dette økte behovet for varme, fører til at også strømbruket fort øker om vinteren. For å likevel holde strømregningene nede, velger stadig flere å kjøpe en varmepumpe for å holde seg varm. En av de store fordelene ved en varmepumpe er nemlig at den er svært energieffektiv. Den produserer varme for flere ganger så mye energi som den selv trenger.

I Norge brukes om lag 80% av det private strømforbruket til oppvarming, noe som viser at det kan være store summer å spare ved å få ned strømforbruket. Med en varmepumpe kan man i mange tilfeller kutte strømforbruket som går til oppvarming med hele 40-80%.

Behagelig varme som ikke koster en kalori

På grunn av varmepumpens egenskaper, får man en mer behagelig og jevn varme enn fra tradisjonell fyring slik som panelovner. Ved tradisjonell fyring stiger den varme luften opp mot taket, noe som fører til at det blir kaldest ved føttene, hvor varmen egentlig bør være høyest. Som en konsekvens av dette sløses det med varme og fyringsutgifter. I motsetning vil en varmepumpe sirkulere varmen, noe som gjør varmen jevnere.

Dessuten er det svært lite jobb som kreves for å holde varmen i gang. Selv om det er anbefalt å ha en vedovn som reserveløsning i tilfelle strømmen skal forsvinne, koster det mer tid og energi å holde varmen i gang med vedfyring. Med en varmepumpe kan du i stedet enkelt stille inn ønsket temperatur, også fikser varmepumpen det selv.

LES – Slik kan du også få kjøling fra varmepumpen

Bra for inneklima og miljø

I tillegg til at en varmepumpe gir behagelig varme, vil den også gi et bedre inneklima. For personer med astma og allergi, kan det være en stor fordel å bytte ut panelovner med en varmepumpe. Panelovnene brenner nemlig støvet, slik at det blir delt opp i mindre partikler som kommer lenger ned i luftveiene.

Ei heller er varmepumper bare en fordel for innemiljøet. Å bytte til en varmepumpe er nemlig også svært miljøvennlig. I forhold til blant annet oljefyring vil en varmepumpe bidra til et mye lavere CO2-utslipp, men også eldre vedovner som ikke er rentbrennende, bidrar til dårlig utemiljø. Varmepumper bruker energikilder som er fornybare, slik som bergvarme eller uteluft, noe som gjør energien den trenger gratis. Om varmepumpen din bruker strøm som også kommer fra fornybare kilder, vil en varmepumpe dermed være en fullstandig fornybar varmeløsning.

Varmepumper som holder hele året

Alle vannbårne varmepumper vil dimensjoneres med noe spisslast, slik at man har god varme i boligen, selv på de kaldeste dagene. Varmepumper med en varmekilde av høyere kvalitet, slik som vann-til vann varmepumper, vil dessuten fungere tilnærmet like effektivt hele året. Det er fordi for eksempel grunnvann eller bergvarme holder jevne plussgrader, noe som gjør det mulig for varmepumpen å utnytte energien fra kilden året rundt.

Usikker på hvilken varmepumpe som passer ditt behov?

BESTILL GRATIS BEFARING

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Bestill et infomøte hjem til nabolaget

Mange boligfelt består av boliger med samme varmeløsninger. Er dere flere naboer med oljefyr som lurer på alternativer til utfasing av oljefyr med varmepumpe, tilbyr vi nå muligheten til å arrangere et infomøte hos dere. 

Energiverket AS holder jevnlig infomøter på alle avdelingene våre gjennom året for oljefyreiere, boligeiere som renoverer eller som er i planleggingsprosessen av en ny bolig. Uansett hvilken aktør man velger å bruke til å prosjektere varmeanlegget, er det en fordel at leverandøren kommer tidlig inn i prosessen. Gjennom god planlegging kan man spare både tid og penger.

Bestill et gratis infomøte hjem til nabolaget

Vurderer du et vannbåren varmeanlegg i forbindelse med utfasing av oljefyr, renovering av eldre eneboliger eller bygging av ny bolig, er det mange spørsmål som dukker opp. Nå gjør vi det enda enklere å få informasjon og stille spørsmålene dere sitter inne med. Vi tar med oss projektoren og kommer hjem til dere på et tidspunkt som passer for flere i nabolaget som er i samme situasjon.

Dette kan være hjemme hos noen i nærområdet, på velhuset, idrettsforeningen, barnehagen, borettslaget eller et annet passende sted. Tidspunkt blir vi enige om etter nærmere avtale.

Agenda på infomøtet:

– Hva er vannbåren varme og hvilke alternativer finnes
– Hvorfor kommer det et forbud mot fossil oljefyring?
– Vannbåren varmepumpe som erstatning til oljefyr/parafinkamin og for nybyggere
– Enovastøtten: Hvem kan få og hvordan søke støtte
– Referanseprosjekter

Så enkelt avtaler vi et infomøte

Når flere naboer eller venner er blitt enige om at man ønsker mer informasjon om dette kan dere kontakte den nærmeste avdelingen for å avtale sted og tidspunkt.

Østfold:
Glenn Pettersen – Mobil: 459 63 773 / E-post: gp@energiverket.no

Follo:
Linda H. Nilsen – Mobil: 459 66 330 / E-post: lhn@energiverket.no

Drammen:
Kjetil Skogheim – Mobil: 928 53 637 / E-post: ks@energiverket.no

Vestfold:
Thor Egil Fure Hansen – Mobil: 488 45 154 / E-post: tefh@energiverket.no

Hvordan tømmer jeg min varmtvannsbereder?

De fleste av oss tenker trolig ikke mye på varmtvannsberederen som står på hytta, eller som er gjemt bort inners i kjelleren. Likevel kan det en gang i blant være lurt å være klar over hvordan man tømmer berederen på egenhånd. Det er nemlig ikke så vanskelig.

Tilfeller hvor det kan lønne seg å tømme varmtvannsberederen

Når du forbereder hytta for vinteren er det viktig å huske på varmtvannsberederen. Det anbefales å tømme den for vann for å unngå at varmtvannsberederen fryser, noe som kan resultere i sprekker som igjen fører til lekkasjer og omfattende reparasjonsbehov.

Mange vil nok også oppleve at de får behov for å flytte varmtvannsberederen én eller flere ganger. Den jobben kan gjøres betydelig lettere ved å først tømme berederen for vann.

På grunn av dette deler vi en video fra NIBE med dere, som enkelt forklarer hvordan du kan tømme våre varmtvannsberedere.

For dere som ser videoen uten lyd, har vi skrevet ned stegene nedenfor:

Lykke til!

Hvordan tømme varmtvannsberederen – stegvis forklaring fra NIBE

Om du vil tømme varmtvannsberederen din for vann, gjør du det gjennom sikkerhetsventilens spillrør.

  • Det første du må gjøre er å koble ut strømmen til enheten.
  • Steng gjennomstrømningsventilen ved å vri med klokka så langt det lar seg gjøre, og vri deretter blandingsventilen mot klokka til den stopper.
  • Åpne nå sikkerhetsventilen ved å vri den sakte 90 grader mot klokka, slik at den blir stående i posisjon oppover. Husk nå på at det kan forekomme vannsprut ved spillrøret.
  • Ta bort luftskruen og åpne rørsystemets lavest plasserede varmtvannskran. Varmtvann kan renne ut av hullet for luftskruen, så vær forsiktig.

Det kan ta noen minutter før tømmingen begynner

For å fremskynde tømningen kan du tilføre luft via luftskruen med for eksempel trykkluft eller en vanlig sykkelpumpe.

Når enheten er ferdig tømt, monterer du tilbake luftskruen og lar ventilene stå slik de er nå, frem til du skal bruke varmtvannsberederen din igjen.

Hva er spisslast?

om vinteren kan vedfyring måtte fungere som spisslast

Spisslast er den varmen vi må ta i bruk for å dekke et ekstra behov for oppvarming. Dette behovet dukker som regel opp når vår kilde til primære oppvarming ikke lenger klarer å gi oss  varmen vi trenger. Et problem som særlig oppstår på vinterstid.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Vinteren nærmer seg med stormskritt, og behovet for oppvarming stiger. Selv om høsten enn så lenge har vært relativt varm for mange av oss, er det nok ikke lang tid til temperaturen igjen kryper under frysepunktet. Da vil mange ufrivillig måtte ty til spisslast, iblant også kalt spisslastvarme.

Spisslast og grunnlast

To begrep som gjerne dukker opp i sammenheng med oppvarming av boliger, er «spisslast» og «grunnlast». De færreste forstår kanskje med en gang hva dette er.

Mange hus eller boliger generelt klarer seg ikke bare med grunnlast. Ifølge en rapport fra Enova, er grunnlast den varmeeffekten du har i boligen, som skal klare å dekke så mye som mulig av en boligs årlige varmebehov. Denne grunnlasten bør varme opp boligen på en så lønnsom måte som mulig. Grunnlast, slik som en varmepumpe dekker som regel mellom 60% og 80% av en bygnings effektbehov (kWt), og de resterende prosentene dekkes av spisslast. Det er desidert flest «varme» dager i året hvor behovet for spisslast ikke er tilstede, hvilket betyr at en varmepumpe kan dekke så mye som 95% av oppvarmingsbehovet i boligen.

Hva som er den primære oppvarmingskilden i norske hjem varierer. Noen benytter kun strøm og/eller ved. Andre har enda ikke kvittet seg med oljefyren, mens stadig flere har gått over til varmepumper.

Spisslast er tilleggsvarme

Når grunnlasten, primæroppvarmingskilden, ikke lenger dekker alt oppvarmingsbehovet, blir vi altså nødt til å supplere med spisslast. Et eksempel på dette kan være å fyre med ved, eller ved å øke strømforbruket på oppvarming. Dette behovet for ekstra oppvarming, kommer gjerne på de kaldeste delene av året, når noen typer grunnlast ikke lenger klarer være like effektiv.

Et konkret eksempel på dette, er hvordan en luft-til-luft varmepumpe ikke lenger vil klare å skape varme på de kaldeste dagene, fordi den ikke lenger klarer å finne nok varmeenergi i uteluften. Fordi uteluften ikke har en stabil varmeenergi hele året, kalles luft ofte for en lavkvalitets varmekilde.Når dette skjer, blir man nødt til å dekke oppvarmingsbehovet på andre måter, slik som å fyre i peisen.

Desto mer spisslast, desto lavere besparing

Når man må supplere med spisslast, vil også den årlige besparelsen fra for eksempel en varmepumpe synke. Det er fordi den ikke vil fungere hele året, og man for eksempel må øke strømregningen. Det har også som konsekvens at et stort behov for spisslast, også betyr en betydelig mindre årlig innsparing. Likevel er dette en sannhet med modifikasjoner. I blant lønner det seg å benytte seg av spisslast, men hvordan varmepumpen dimensjoneres vil kunne variere fra forhandler til forhandler.

Derfor er ikke legionella et problem med varmepumpe

legionella smitter gjennom dråper og gjør deg syk

Legionella smitter gjennom vann eller fuktighet. De fleste har hørt om, og trolig frykter å bli smittet av sykdommen legionella. Selv om sjansen for å bli smittet er liten, kan det skje om ikke vannet vi benytter blir behandlet på riktig måte.
Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Legionella smitter ved innånding av fine vanndråper

Ifølge Folkehelseinstituttet, smitter legionella ved innånding av fine, svevende vanndråper kalt aerosoler, som er forurenset med legionellabakterier. Sykdommen er i verstefall dødelig, og det er rundt 40 tilfeller av legionellasmitte hvert år i Norge. Heldigvis er ikke dette en sykdom som smitter mellom mennesker.

I Norge er det vanligst å finne kilder til utbrudd ved kjøletårn, gassvaskeanlegg, i dusjer og i boblebad. Det er fordi disse anleggene gir legionellabakteriene gunstige vekstforhold. Selv om legionellabakterier også forekommer i vann eller andre fuktige miljøer ute, vil de i disse områdene forekomme i så små mengder at de ikke vil kunne bidra til sykdom. Derimot vil vannrør og andre fuktige innretninger gi gode vekstforhold for bakteriene.

Minimal risiko for legionella med varmt nok vann

Legionellabakteriene trives best i vann på mellom 20 og 50 grader, særlig om det er saktestrømmende eller stillestående slik det gjerne er i en varmtvannstank. Der blir vannet gjerne stående.

Et viktig grep for å unngå at bakteriene skal vokse, er derfor å sørge for at vann oppbevares varmt nok. Det er blant annet anbefalt at temperaturen i en varmtvannsbereder holder minst 70 grader, fordi legionellabakteriene da vil dø raskt. Likevel er det ikke nødvendig at vannet holder denne temperaturen til enhver tid.

Alle NIBE varmepumper har en legionellafunksjon

I en varmepumpe holdes vannet som regel ikke høyere enn 55, noe som jo er under den anbefalte grensen. Likevel er i utgangspunktet dette ikke et problem. Ved å jevnlig heve temperaturen til over 65 grader, vil man også ta knekken på bakteriene.

På blant annet NIBEs varmepumper, settes temperaturen opp hver fjortende dag, for å ta livet av og forebygge bakterievekst. Dette er et fabrikkinnstilt program med dokumentert effekt og som gir deg et bekymringsfritt forhold med tanke på vannkvaliteten.

Kjære oljefyreier, om 52 dager taper du 10 000 kr.

spar penger med Enovastøtte

På tross av at mange nå har skiftet fra oljefyr til et mer miljøvennlig alternativ, er det fremdeles mange tusen oljefyrer igjen. Nå er det bare 52 dager igjen til årsskiftet, noe som betyr at du som fremdeles planlegger å bytte ut oljefyren, bør sette opp farten. Enova har bestemt at pengestøtten til utfasing halveres i 2019.

Les også – vi ansetter rørleggere/montasjeledere!

Støtten senkes fra 20 000 kroner

Gjennom hele 2018 er støtten for å fjerne oljefyren doblet til 20 000 kroner. Det er fordi staten, gjennom Enova, har ønsket å motivere oljefyreiere til å komme  i gang med utfasingen av oljefyring. På den måten kan man kutte flere klimagasser så fort som mulig.

Enova har også tidligere senket eller fjernet støtte på klimatiltak. Det er fordi noen tiltak blir gjennomført, uten lenger å trenge drahjelp eller en økonomisk motivasjon. Et eksempel på dette er støtte til luft-luft-varmepumper, som har blitt så godt etablert at det ikke lenger trenger økonomisk støtte for å bli solgt.

I likhet med dette, vil man altså snart ikke lenger få en like stor støtte for å fjerne oljefyren. Forbudet som innføres fra 2020 vil sørge for at etterspørselen etter tjenesten vil forholde seg høy, på tross av mindre støtte fra Enova. I stedet vil man altså bare motta 10 000 kroner i støtte fra og med 2019.

Oljefyringsforbud fra januar 2020

Datoen for oljefyringsforbudet ble fastsatt tidligere i år av staten, og det ble bestemt at kommunene skal følge med og straffe de som bryter forbudet. I tillegg er det en annen økonomisk grunn til at man bør få fjernet tanken så fort som mulig. I Norge ligger tusenvis av nedgravde tanker og bidrar til en betydelig fare for oljelekkasjer. Jo lenger tanken ligger, desto større er faren for utslipp, og det vil være tankeierens ansvar å betale for ødeleggelsen.

Enova anbefaler derfor, at dersom du ønsker å fjerne oljetanken nå, og erstatte den med et mer miljøvennlig alternativ, lønner det seg å ta kontakt med en leverandør så snart som mulig. Slik kan du sikre deg den fulle støtten før utløpet av 2019.

Denne artikkelen er skrevet 9. november 2018. 

Ta kontakt med Energiverket for en gratis befaring og energivurdering av boligen din.