Har du en bergvarmepumpe, har du det beste utgangspunktet for stabil og god varme i boligen din når det er kaldt. Men, visste du at du også har tilsvarende mulighet for kjøling av boligen din på sommertid?
Faktisk trenger du ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt for å senke temperaturen. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen.
Billigere enn man skulle tro
Daniel Kristensen i ABK, importøren av NIBE varmepumper i Norge, forklarer dette nærmere i en artikkel på tu.no. Her eksemplifiserer han hvordan henholdsvis en luft/luft-varmepumpe jobber for å kjøle ned boligen, kontra en bergvarmepumpe.
– Skal man kjøle et areal på 100 kvm, for eksempel en stor stue og et soverom, kan kjølebehovet være rundt 25 watt/kvm, forutsatt at man har en grei solskjerming. Tar man Oslo som eksempel, er det i snitt 470 timer i året med temperatur over 20 grader. Skal man fordele kjølebehovet over alle disse timene, som i så fall er veldig mye, blir årlig kjølebehov 1175 kWt, forklarer Kristensen.
De som har en varmepumpe basert på bergvarme, er i en enda bedre situasjon når de ønsker å kjøle ned boligen. De trenger ikke kjøre varmepumpa i det hele tatt. Det holder å kjøre sirkulasjonspumpa som flytter væske ned og opp av brønnen som ofte er rundt 200 meter dyp. I fjell er årstemperaturen jevn på noen plussgrader. Det er et overlegent varmereservoar om vinteren, da man slipper det store termiske løftet som luft-til-luft-varmepumper har, men det er overlegent i kjølesesongen også. Da kan man sirkulere «bergkulde» gjennom anlegget uten at pumpa går og det krever svært lite strøm.
– Tar vi utgangspunkt i det samme kjølebehovet som i eksemplet over med luft-til-luft-varmepumpe, så holder det med å holde en 60 watts sirkulasjonspumpe i gang i 470 timer og noen watt til å drive vifta i viftekonvektorene. Det blir et sted mellom 30 og 35 kWt over året og et tilsvarende antall kroner, sier Kristensen.
Viftekonvektorer og gulvrør sørger for god avkjøling
Viftekonvektorer er en god løsning som kan brukes til å både kjøle ned og varme opp boligen avhengig av behov. Disse er som regel gulvmonterte og inneholder en radiator med vifte som fordeler enten kald eller varm luft. Når den kjøler må den også være koblet til et avløp som gjør at kondensert luftfuktighet kan renne bort på en eller annen måte.
– Mange boliger som har montert et bergvarmeanlegg bruker de gamle radiatorene som de benyttet når man oljefyrte anlegget. De er dårlig egnet til kjøling og har ikke en måte å fjerne kondensvann på. Ofte er behovet størst på soverommet og det er enkelt å ettermontere en viftekonvektor, sier Kristensen.
Han forteller også at de ser på metoden de bruker i mange land i sørlige strøk. Her er det vanlig å benytte anlegg for vannbåren gulvvarme til å kjøle ned boliger. Når man sirkulerer vann på 18 grader i gulvet får man en effektiv kjøling.
– Vi ser at behovet for kjøling er blitt større i moderne tette og svært godt isolerte hus. De er fine om vinteren, men blir ofte for varme om sommeren og kjøles ikke ned like effektivt om natten. Slike hus er jo laget for å bruke lite energi, men om man tar i bruk de kjølemulighetene varmepumpene byr på så ryker ikke energiregnskapet av den grunn, sier Kristensen.
Energibrønnen vedlikeholdes best gjennom varming og kjøling
Det viser seg at kjøling av boligen også vil ha en svært positiv effekt på energibrønnen. Gjennom sommersesongen vil varmt vann sendes ned i energibrønnen for å kjøles ned. Denne prosessen vil avgi såpass med varme til berget rundt at man rett og slett varmer opp hullet. Dette er mulig fordi varmeledningsevnen til fjellet er lav og gjennom kjølesesongen blir berget rundt borehullet varmet opp. Man sender oppvarmet vann fra boligen ned i hullet for å avgi varmen til berget rundt. Det fungerer som en slags sparing til vintersesongen.
Det betyr at man kan starte fyringssesongen med enda høyere temperatur fra borehullet og det gjør at varmepumpa får høyere effektfaktor, noe som gir større besparelser.
Liten forskjell på bergtemperaturen i nord og sør
Rådgiver i Asplan Viak AS og Førsteamanuensis på Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU, dr.ing. Randi Kalskin Ramstad, sier i samme artikkel at det er liten forskjell i grunnvarmen rundt om i landet. – I Oslo-området vil et borehull på 200 meter ha en gjennomsnittemperatur over året på rundt 7 grader. På Finnmarksvidda er temperaturen bare noen grader lavere, så det er ikke så veldig store temperaturforskjeller langt nede i bakken på ulike steder i Norge. Hvis man bare bruker borehullet til å hente varme til en bergvarmepumpe, vil man over mange år senke gjennomsnittemperaturen en grad eller to. Eller mer, om det er snakk om store boliger med svømmebasseng og andre ting som bruker mye varme.
Benyttes brønnen til såkalt frikjøling i den varme årstiden, hvor bare kaldt vann fra brønnen sirkuleres uten av varmepumpen går, vil man kunne vedlikeholde den opprinnelige temperaturen i brønnen. Da reduseres ikke COP-faktoren over årene. Derfor kan det være direkte lønnsomt å kjøle på denne måten, avslutter Kalskin Ramstad.
