Stikkord: vinter

Årets første vinterdag – slik blir vinteren i år

I Norge var det lenge tradisjon å bruke primstav som kalender slik at man hadde full kontroll på de viktige merkedagene. Årets første vinterdag var 14.oktober og på denne dagen kunne du finne ut hvilken vinter du hadde i vente.

Primstaven var en lang og flat pinne i tre, formet som en stav. På den ene siden var alle de viktige hendelsene gjennom vinterhalvåret som varte fra 14.oktober til 13.april, og på den andre siden hadde man merkedager og oversikt over sommerhalvåret fra 14.april til 13.oktober. Primstaven ble brukt fra 1200-tallet og ut på 1800-tallet, den forsvant i stor grad etterhvert som den klassiske almanakken kom på markedet.

Slik leser du hvordan vinteren vil bli

Tradisjonen tro var 14.oktober en viktig dag med store forventninger for folk her til lands. Basert på hvordan været var denne denne dagen ble det sagt at man kunne lese seg til hvordan vinteren ville bli. Her er de fire vanligste værbildene man kunne lese seg til:

  • Godt vær i dag gir en bra vinter, og den første snøen lar vente på seg.
  • Kald vinterdag gir mye snø til vinteren.
  • Blir himmelen grønnaktig i dag, vil frosten snart komme.
  • Er vinterdagen varm og klar, med frost om natten, skal det komme regn før tre dager er gått.

Er du forberedt på vinteren?

Været har alltid fascinert folk og det er et hyppig samtaletema rundt spisebordet. Den dag i dag er folk flest fortsatt opptatt av om det blir en kald eller varm vinter, med mye snø og flott skiføre eller om det blir bare veier. De siste årene har man også fått kjenne vinteren på lommeboka ettersom strømprisene har skutt i været.

I fjor erfarte folk flest at rekordpriser på strøm med en økning i prisen på 52% fra året før. Med en av tidenes tørreste og varmeste sommere, både i Norge og Europa forøvrig, ble forutsetningene for vannkraftverkene endret og påførte forbrukerne ekstra store strømregninger.

Oppvarming av bolig og varmtvann står for nær 80% av energikostnadene til Ola Nordmann. Har man da et utdatert eller ineffektivt varmeanlegg vil man kjenne det ekstra godt når gradestokken kryper godt under frysepunktet. Av den grunn velger stadig flere nordmenn å sette inn en vannbåren varmepumpe i boligen sin, hvilket reduserer strømforbruket med 50-80%.

Vurderer du også å installere en varmepumpe?

[maxbutton id=”3″ ]

 

 

 

Strømprisene på sitt høyeste på 7 år

Dyreste strømprisene på 7 år

En kald vinter, er en dyr vinter. Derfor er det dårlig nytt at strømprisene har skutt i været. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi må sju år tilbake i tid for å finne like høye priser på elektrisitet.

Kald start på det nye året – strømprisene til værs

Det har vært en kald start på året i store deler av i landet, og enkelte steder på Østlandet har temperaturen vært nede i minus 20 grader de siste dagene. For de som hovedsakelig bruker strøm til oppvarming av bolig og varmtvann, merkes dette ekstra godt på kroppen/strømregningen.

Prisen på elektrisitet inkludert nettleie har økt med hele åtte prosent de siste tolv månedene. Vi må mange år tilbake for å komme tilbake på dette nivået, skriver Nettavisen. I følge SSB er nå strømprisene på sitt høyeste nivå siden januar 2011.

Oppvarming av hus og tappevann står for 80% av energikostnadene

Årsaken til at energikostnadene for en husholdning øker på vinterstid er at 60 % av forbruket går til oppvarming av boligen og 20 % til oppvarming av tappevann. De resterende 20 % står for alt annet elektrisk forbruk. Jo kaldere vinter, dyrere strøm, dårligere isolering og flere i husstanden som dusjer og bader daglig påvirker dermed utgiftene dine vesentlig.

Med en bergvarmepumpe, altså en varmepumpe som henter opp varme fra grunnfjellet, vil man ha tilgang på stabil varme hele tiden. Dypere enn 10 meter ned i grunnfjellet er temperaturen jevn omtrent hele året.

Hvor mye varme får du igjen for pengene?

Energiforbruket til boligen din styres av en rekke faktorer slik som boligens størrelse, energiforbruk, isoleringsgrad, bosted, strømavtale/strømpris, innkjøpspris på ved, type vedovn, type varmepumpe og eventuelle andre varmekilder.

Når det gjelder varmepumper er det laget en egen måleenhet slik at man kan sammenligne pumpe mot pumpe. Den heter Årsvarmefaktor, gjerne forkortet SCOP (Seasonal Coefficient of Performance), og angir forholdet mellom tilført energi i form av elektrisitet fra strømnettet og avgitt varmeenergi fra varmepumpen gjennom et helt år, hvor det er tatt hensyn til årets temperatursvingninger.

En høyere årsvarmefaktor betyr lavere strømforbruk og lavere strømregning. Eksempelvis har luft/vann-varmepumpen NIBE F2120 en SCOP-verdi på over 5 og bergvarmepumpen NIBE F1255 en SCOP på 5,5. Dette klassifiserer begge to til den høyeste energiklassen A+++. På varmepumper med høy SCOP-verdi vil du kunne også spare mer og den er mer miljøvennlig. Det er viktig å undersøke hvilken SCOP-verdi varmepumpen har før du kjøper den.

Sparer tusenvis av kroner på varmepumpe

I snitt sparer kundene våre mellom 20.000 – 30.000,- per år ved å installere i varmepumpe for vannbåren varme. Før installasjonen vil man få en beregning av både nåværende og fremtidige energikostnader, slik at man vet hva man vil forholde seg til. Avhengig av de ulike faktorene vil noen ligge både under og over dette snittet så klart. En av dem som kom godt over var Trond Lunde som sparte fantastiske 60.000,- per år ved å gå over til bergvarmepumpe. Når man ser hvor mye energi varmepumpen kan generere i forhold til forbruk så er faktisk en pengepresse et godt sammenligningsgrunnlag.